Rett til fri på Eid men ikke på norske høytider? Forskjell i jussen?

[Femtekolonne]

hmm, aldri hørt om den problemstillingen. På min jobb, som tusler og går tre-skift med unntak at to dager i året, så løser man det på den måten at de som vil jobbe helligdager som julaften får vakta med overtid. De som ikke vil får fri. Har aldri vært noe problem med en godt blandet arbeidsstokk. Muslimer, kristne, ateister fra begge religionene, familiefedre og single og folk fra 22 år til 65.år Det skal mye til at man ikke greier å stable ett lag på beina med frivillige på dager hvor mange vil ha fri, enten det er eid eller jul. 

[Inge Rognmo]

plankeby skrev (3 timer siden):

Tja. Hvordan da? Ingen trosretninger stiller krav om at man er veldig aktivt utøvende religiøs. Jeg er kristen og kirken brukes. 

Ingen har uansett rett til fri på noe som helt, utenom på id/eid. Der trumfer rettigheten arbeidsgivers behov. Eller har jeg misforstått?

Ja, du har misforstått. For det første sier naturligvis ikke trossamfunnsloven noe som helst om Id, du kan være medlem av det flyvende pizzamonster-menigheten om du vil (så lenge mange nok andre er det til at det regnes som offisielt trossamfunn), eller være Hindu/Buddhist/Sikh/Jøde (de jødiske røddagene sammenfaller vel i stor grad med de kristne...)/whatever, og fortsatt ha rett til selvvalgt fri (som arbeidsgiver kan kreve jobbes inn på to andre fridager, f.eks. på to kristne røddager når DU får fri uten å ha bedt om det) på hele to av et ubestemt antall av den religionens høytidsdager, mens som kristen har du rett til fri på 30 av 60 (etter den bestemmelsen Krikkert viste til i AML om ikke oftere enn annenhver, evt med gjennomsnittsberegning) kristne høytidsdager (inkludert den ukentlige røddagen). Eller, om vi trekker fra søndagene, du har rett til fri på 5 av 10 andre røddager. 30 eller 5, begge deler er bedre enn to i mitt hode...

Så kan du selvsagt mene at det er kjempeurettferdig at alle andre religiøse enn kristne kan bestemme selv når de to dagene (som altså må jobbes inn to andre dager som ellers ville vært fridager om arbeidsgiver krever det...) skal være, mens alle vi kristne må forholde oss til arbeidsgivers styringsrett, med det som evt. er avtalt i tariffavtale om gjennomsnittsberegning (er det ikke avtalt noe der, så kan du kreve fri andre juledag om du må jobbe første, eller omvendt, tilsvarende med de fire røddagene i påska; du har krav på fri annenhver av dem, eller gjennomsnittsberegning...), til å bestemme (etter ønsker fra deg og dine kolleger om hvem som vil jobbe når i jula/påska/hvilke søndager som passer dem best når turnusen settes opp) når dine 5 av 10 arbeidsfri røddager skal være, den meningen står du fritt til å ha.

[plankeby]

Inge Rognmo skrev (15 timer siden):

Ja, du har misforstått. For det første sier naturligvis ikke trossamfunnsloven noe som helst om Id, du kan være medlem av det flyvende pizzamonster-menigheten om du vil (så lenge mange nok andre er det til at det regnes som offisielt trossamfunn), eller være Hindu/Buddhist/Sikh/Jøde (de jødiske røddagene sammenfaller vel i stor grad med de kristne...)/whatever, og fortsatt ha rett til selvvalgt fri (som arbeidsgiver kan kreve jobbes inn på to andre fridager, f.eks. på to kristne røddager når DU får fri uten å ha bedt om det) på hele to av et ubestemt antall av den religionens høytidsdager, mens som kristen har du rett til fri på 30 av 60 (etter den bestemmelsen Krikkert viste til i AML om ikke oftere enn annenhver, evt med gjennomsnittsberegning) kristne høytidsdager (inkludert den ukentlige røddagen). Eller, om vi trekker fra søndagene, du har rett til fri på 5 av 10 andre røddager. 30 eller 5, begge deler er bedre enn to i mitt hode...

Så kan du selvsagt mene at det er kjempeurettferdig at alle andre religiøse enn kristne kan bestemme selv når de to dagene (som altså må jobbes inn to andre dager som ellers ville vært fridager om arbeidsgiver krever det...) skal være, mens alle vi kristne må forholde oss til arbeidsgivers styringsrett, med det som evt. er avtalt i tariffavtale om gjennomsnittsberegning (er det ikke avtalt noe der, så kan du kreve fri andre juledag om du må jobbe første, eller omvendt, tilsvarende med de fire røddagene i påska; du har krav på fri annenhver av dem, eller gjennomsnittsberegning...), til å bestemme (etter ønsker fra deg og dine kolleger om hvem som vil jobbe når i jula/påska/hvilke søndager som passer dem best når turnusen settes opp) når dine 5 av 10 arbeidsfri røddager skal være, den meningen står du fritt til å ha.

 

I min kommune har man ingen påvirkning på turnus rundt jul, påske osv. Da bruker arbeidsgiver sin styringsrett til de i turnus, at ingen kan få fri under noen omstendighet. Dermed har man aldri mulighet til å ha fri en påske (langhelg) eller jul (tre dager) noen gang så lenge man ikke finner seg annen jobb. Ingen har rett til fri, men det hadde vært en flott gest at en ansatt kunne få oppleve fri EN påske eller jul i løpet av 20 år. Her er nok private mer romslig. 

Som sagt litt avsporing.

Nå kommer man nok ikke så mye videre i temaet.

Takker for noen svært gode innlegg her. Svært få berøres nok særlig av at muslimer har rett på fri på Eid. Men på enkelt steder med pleie er det nå høy andel muslimer og arbeidsgiver kan få større utfordring.

Uansett vil nok lovverket tilpasses den religiøse- og samfunnsutviklingen. Sykehuset i Afghanistan er jo ikke tomt av ansatte på Eid 😊

Endret 22. april 2023 av plankeby

[krikkert]

Man trenger ikke være medlem av et annet tros- eller livssynssamfunn. Det er tilstrekkelig at man som person "har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene". Men det må altså være en religiøs høytidsdag. 

En arbeidsgiver som ikke tar individuelle hensyn ved utøvelsen av styringsretten i anledning fastleggelsen av turnus har et problematisk forhold til arbeidsmiljøloven (arbeidstakernes rett til integritet og verdighet, aml. § 4-3; arbeidstakers rett til ikke å utsettes for uheldige psykiske belastninger, aml. § 10-2). 

[plankeby]

Femtekolonne skrev (På 21.4.2023 den 16.47):

hmm, aldri hørt om den problemstillingen. På min jobb, som tusler og går tre-skift med unntak at to dager i året, så løser man det på den måten at de som vil jobbe helligdager som julaften får vakta med overtid. De som ikke vil får fri. Har aldri vært noe problem med en godt blandet arbeidsstokk. Muslimer, kristne, ateister fra begge religionene, familiefedre og single og folk fra 22 år til 65.år Det skal mye til at man ikke greier å stable ett lag på beina med frivillige på dager hvor mange vil ha fri, enten det er eid eller jul. 

Helt enig, men ikke alle arbeidsgivere tenker slik. Min arbeidsgiver viser til (uten å vise til forklaring og hvilke regler) at ingen har lov til å lage slik ordning som i eksempelet her. Jeg har vist til at å gi litt romslighet likt det over vil gi så mye tilbake i arbeidsmiljø. Da fikk jeg en skarp advarsel om at ingen har noen rett til å ønske fri selvvalgt i påske, sommer og jul. 

Er eksempelet du viser til i kommunalt ansatte? I min kommune har de ansatte ingen mulighet til noen uttak av feriedager i påsken og hele julen (inkludert romjulen). Heller ingenting å si på når man ønsker å ta ut sommerferie. Dette gjør også at arbeidsmoralen hos mange ansatte er mer redusert og gjennomtrekk av ansatte høy.

Men, man skal være takknemlig for at man har en jobb. 

Sporer av litt igjen. Som nevnt var det en undring over at en religiøs dag i året (eid) er i en særstilling på krav om fri den dagen. 

Endret 23. april 2023 av plankeby

[qualbeen]

plankeby skrev (På 23.4.2023 den 13.36):

Som nevnt var det en undring over at en religiøs dag i året (eid) er i en særstilling på krav om fri den dagen. 

De aller fleste har fri i helger og alle høytider. For folk flest er det ikke noe problem at en minoritet bytter ut to av disse dagene med to selvvalgte dager. Men det kommer selvfølgelig an på hva man jobber med. 

Videre er det ikke tilfelle at 100% får innvilget søknad om fri på id. Kanskje det er slik i akkurat ditt team. Men ikke nødvendigvis alle andre steder. 

Se for deg et pleiehjem hvor samtlige ansatte har muslimsk tro. Her må nødvendigvis noen trekke det korte strået, og (motvillig?) møte opp på jobb. Akkurat slik et pleiehjem med 100% kristne har opplevd hver jul og påske.

I et mer blandet arbeidsmiljø, er det heldigvis rom for tilpasning. Derfor er det slettes ikke uvanlig å se folk fra andre religioner/skikker ta på seg ekstra mange vakter i jul og påske.

Så registrerer jeg at du på ingen måte ønsker å vise samme raushet andre veien. Du ønsker ikke en ekstra vakt på id. Greit nok. Det står du fritt til å mene. Men prøv å legg litt bedre merke til hvordan fremmede kulturer oppfører seg. Stort sett er de svært samarbeidsvillige, og stort sett har de små problemer med å trå til på merkedager som er viktig for oss. 

Dersom din arbeidsgiver ikke muliggjør noe som helst tilpasning, men bare turer på etter et fast skjema, så er jo det trist. Slik bør det ikke være. Heldigvis er det ei heller slik overalt ellers. Hold ører oppe, snakk med folk som kjenner til konkurrende bedrifter, og vennligst vurder seriøst om du ønsker å beholde dagens jobb. Hvis ikke: søk, søk og søk. Nå kan du jo tilogmed få chat-gpt til å skrive hele søknaden for deg ... 😛 (Bare pass på at det ikke er oppført regelrett løgn der. Den har det med å overdrive litt kraftig!)

[Femtekolonne]

On 4/23/2023 at 1:36 PM, plankeby said:

Helt enig, men ikke alle arbeidsgivere tenker slik. Min arbeidsgiver viser til (uten å vise til forklaring og hvilke regler) at ingen har lov til å lage slik ordning som i eksempelet her. Jeg har vist til at å gi litt romslighet likt det over vil gi så mye tilbake i arbeidsmiljø. Da fikk jeg en skarp advarsel om at ingen har noen rett til å ønske fri selvvalgt i påske, sommer og jul. 

Er eksempelet du viser til i kommunalt ansatte? I min kommune har de ansatte ingen mulighet til noen uttak av feriedager i påsken og hele julen (inkludert romjulen). Heller ingenting å si på når man ønsker å ta ut sommerferie. Dette gjør også at arbeidsmoralen hos mange ansatte er mer redusert og gjennomtrekk av ansatte høy.

Men, man skal være takknemlig for at man har en jobb. 

Sporer av litt igjen. Som nevnt var det en undring over at en religiøs dag i året (eid) er i en særstilling på krav om fri den dagen. 

Nei, jobber ikke i kommunen. Vurderte å ta jobb i kommunen nå nettop, men ferie var ett av ankepunktene. Der jeg jobber blir vi oppfordret til å ta ferie utenom fellesferien. Vi har også feriepuljer noe som er ett problem om man har skolebarn og som meg, en kone med feriepulje i tillegg. Vi har i utgangspunktet bare ferie sammen hvert 3e år, men jeg får byttet pulje nettop fordi de unge og gamle drar utenom fellesferien. Ellers på året står vi fritt til å ta enkeltdager og ferie når vi vil. Når jeg startet der ble det oppfordret til å ikke ta ferie, men det fikk utfordringene med at man brått hadde 12-15 ukers ferie til gode. Nå kjører vi lovlig opplegg hvor all ferie skal avvikles i løpet av året. Når er underordnet, men vi får ikke mer enn 3 uker ferie i sommerferien. En del tar alle 5 ukene på høst eller vår sammenhengende. Vi er kanskje i en særstillig da vi ikke kan ha vikarer. Det tar for lang tid med opplæring til at det er effektivt på kort sikt. Vi er dermed bemannet opp bra og løser sykdom og ferier internt med overtid eller bytte av vakter internt. Når jeg spurte kommunen om overtid så var det blankt nei. De jobbet ikke overtid, ikke helligdager og ferie var låst. Det hørtes litt lite fleksibelt ut, men sikkert kostnadseffektivt og en lett jobb for den som er leder.

Endret 29. april 2023 av Femtekolonne