Rett til fri på Eid men ikke på norske høytider? Forskjell i jussen?

[plankeby]

Det undrer meg at man har rett til fri på Eid, men ingen rett til fri på norske høytider, som f.eks. julaften/julen.

Ble nysgjerrig på hva som gjør at jussen havnet der, at det er slik skjelvet på rettigheter til fri opp mot hvilen religion man tilhører.

Eller har ikke muslimer rett til fri på Eid?

På norsk høytid som julen har man jo redusert rett til å få fri, kontra andre dager. 

Endret 21. april 2023 av plankeby

[Tuftnaldo]

Det er slik det er. Når folk er totalt kontrollert av en Tell A Vision også kalt TV. Mvh

[nVIDIAsucks]

Det er forskjell på rett til fri og rett til fri med lønn. Eid gir det første. 

[HW1]

plankeby skrev (30 minutter siden):

Det undrer meg at man har rett til fri på Eid, men ingen rett til fri på norske høytider, som f.eks. julaften/julen.

Ble nysgjerrig på hva som gjør at jussen havnet der, at det er slik skjelvet på rettigheter til fri opp mot hvilen religion man tilhører.

Eller har ikke muslimer rett til fri på Eid?

På norsk høytid som julen har man jo redusert rett til å få fri, kontra andre dager. 

Du tenker på trossamfunsloven §18

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-04-24-31/KAPITTEL_4#§18

Nå er vel i utgangspunktet alle kristne helligdager allerede fridager i Norge. så dette er dager alle har krav på fri på. 

 

[BIGG]

plankeby skrev (56 minutter siden):

Det undrer meg at man har rett til fri på Eid, men ingen rett til fri på norske høytider, som f.eks. julaften/julen.

Julaften er ikke høytid før klokka 17.

 

[zorry]

plankeby skrev (40 minutter siden):

Det undrer meg at man har rett til fri på Eid, men ingen rett til fri på norske høytider, som f.eks. julaften/julen.

Ble nysgjerrig på hva som gjør at jussen havnet der, at det er slik skjelvet på rettigheter til fri opp mot hvilen religion man tilhører.

Eller har ikke muslimer rett til fri på Eid?

På norsk høytid som julen har man jo redusert rett til å få fri, kontra andre dager. 

Her tøver du, man har like stor rett på fri på de vanlige helligdagene som muslimer har i.f.m. eid. For noen yrker der noen må ha vakt betales det helligdagstillegg. Sist gang dette var aktuelt for meg var helligdagstillegget på 133%, men det er veldig mange år siden. 

Forøvrig er 1. juledag, 2. juledag, skjærtorsdag, langfredag, 1. påskedag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. pinsedag og 2. pinsedag er norske fridager knyttet til kristendommen. I tillegg kommer 1. nyttårsdag og 17. mai. Dette er 11 dager man normalt har rett på fri uten trekk i lønn hvis de faller på en dag man normalt skulle ha jobbet. På juleaften, nyttårsaften og påskeaften er det også helt vanlig at halve dagen er fri. Men noen må som nevnt over holde hjulene i gang og derfor må noen også jobbe de dagene. 

Om muslimer da kan ta fri 1 dag uten lønn bør være innafor...

BIGG skrev (Akkurat nå):

Julaften er ikke høytid før klokka 17.

 

Da jeg jobbet juleaftener i ungdommen fikk vi en halv dag med helligdagstillegg så der var igrunnen helligdagen i gang ca kl 12:00.

[plankeby]

zorry skrev (2 timer siden):

Her tøver du, man har like stor rett på fri på de vanlige helligdagene som muslimer har i.f.m. eid. For noen yrker der noen må ha vakt betales det helligdagstillegg. Sist gang dette var aktuelt for meg var helligdagstillegget på 133%, men det er veldig mange år siden. 

 

Tøver, jeg er i jusstråden av en grunn, sa da setter jeg pris på kilde. Det praktiseres ikke slikt i noen av de største kommunene i Norge. Hva kan man vise til om rett til fri på f.eks. Jul? Det kan vel kalles vår største høytid? Eller går påsken over?

Det ramses opp norske fridager, men det betyr ikke at man har rett til fri. Mange jobber går sin gang uavhengig av røde dager. I en komme gis det ikke fri på bevegelige helligdager. Altså at man ikke har noen rett til å be om fri på bevegelige helligdager. Derfor min undring om at f.eks. muslimer har rett på fri. Det blir stor kontrast. 

Som sagt undrer meg opphavet til denne kontrasten. 

Endret 20. april 2023 av plankeby

[plankeby]

HW1 skrev (2 timer siden):

Du tenker på trossamfunsloven §18

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-04-24-31/KAPITTEL_4#§18

Nå er vel i utgangspunktet alle kristne helligdager allerede fridager i Norge. så dette er dager alle har krav på fri på. 

 

Unnskyld men dette er grov misforståelse. Få har krav på fri på røde dager. Hvor står det? 

Beklager dobbeltpost. 

Endret 20. april 2023 av plankeby

[tommyb]

Julaften er bare ikke en røddag.

Endret 20. april 2023 av tommyb

[krikkert]

Helligdagsfredloven bestemmer at følgende dager er helligdager, se loven § 2: 

 - Alle søndager
 - Nyttårsdag (1. januar)
 - Skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, annen påskedag
 - Kristi Himmelfartsdag
 - Første pinsedag, annen pinsedag
 - Første juledag, annen juledag

På disse dagene er det ikke tillatt å "holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner" (§ 4) og "faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere [skal] holde stengt" (§ 5). Det skal være arbeidsfri fra kl. 18:00 dagen før en søndag eller helgedag og til kl. 22:00 dagen før neste virkedag. På jul-, påske-, og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 15:00. Arbeid på søndager eller helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (arbeidsmiljøloven § 10-10 første og annet ledd). 

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at en arbeidstaker kan arbeide på søndager og helligdager mot tilsvarende fri på andre dager som er religiøse helge- og høytidsdager i henhold til arbeidstakers religion (arbeidsmiljøloven § 10-10 femte ledd). 

Personer som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene (som de aller, aller fleste har krav på fri på, aml § 10-10) har i tillegg til adgangen til avtale nevnt over rett til å kreve to selvvalgte dager fri i forbindelse med høytider etter sin religion, se trossamfunnsloven § 18. 

[plankeby]

tommyb skrev (13 minutter siden):

Julaften er bare ikke en røddag.

Nei, en riktig påminnelse. Si 1. Juledag da, som eksempel. 

Som arbeidstaker har ikke jeg rett til fri noen av de bevegelige helligdagene. Det er i min kommune da slik at ingen gis fri de dagene. 

Jeg unner muslimer fridag, er nysgjerrig på det juridiske. En gruppe har rett til og annen gruppe ikke har rett til.

Det vises til over her: Arbeid på søndager eller helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (arbeidsmiljøloven § 10-10 første og annet ledd). 

Svært mange jobber fordi arbeidets art er nødvendig. De har ingen rettigheter til å be om fri på de bevegelige røde dagene. Men muslimer har rett på fri på sin høytidsdag.

En mer likhet kunne være at alle religioner har krav på uttak av en fridag, på en ønsket dato?

Endret 20. april 2023 av plankeby

[tommyb]

5 minutes ago, plankeby said:

Som arbeidstaker har ikke jeg rett til fri noen av de bevegelige helligdagene. Det er i min komme da slik at ingen gis fri de dagene.

Da høres det ut som du er underlagt unntaket i denne:

9 minutes ago, krikkert said:

Arbeid på søndager eller helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig (arbeidsmiljøloven § 10-10 første og annet ledd). 

Når jeg tenker meg om er det litt rart at arbeidet i kiosker o.l. er av en sånn art at det er nødvendig.

[plankeby]

tommyb skrev (17 minutter siden):

Da høres det ut som du er underlagt unntaket i denne:

Når jeg tenker meg om er det litt rart at arbeidet i kiosker o.l. er av en sånn art at det er nødvendig.

Ja. Jeg regnet med det falt naturlig i startinnlegg. Hadde vært ekstremt usaklig og usmakelig om jeg hadde rett på fri alle de bevegelige dagene og derfor lurer på hvorfor muslimer har rett til fri en egen ekstra dag. Veldig trist om noen skulle ha tolket startinnlegget slikt. 

De fleste innen helse og sosial er i dette unntaket. Kiosker og annet vet jeg ikke nok om.

Endret 20. april 2023 av plankeby
Ser at jeg bommet på å vise til julaften som eksempel..

[tommyb]

Jeg antar at dersom man havner i et slik unntak er det tariffavtaler og arbeidsavtaler som trår inn. Altså at du gjennom tariff og ansettelse har bedre beskyttelse/kompensasjon for helligdagsarbeid enn det arbeidsmiljøloven gir.

Edit: jeg har ikke noe kompetanse her. Eneste grunnen til at  jeg sa noe er at jeg så julaften som eksempel der det nok burde vært 1. juledag, ja.

Endret 20. april 2023 av tommyb

[plankeby]

tommyb skrev (10 minutter siden):

Jeg antar at dersom man havner i et slik unntak er det tariffavtaler og arbeidsavtaler som trår inn. Altså at du gjennom tariff og ansettelse har bedre beskyttelse/kompensasjon for helligdagsarbeid enn det arbeidsmiljøloven gir.

Edit: jeg har ikke noe kompetanse her. Eneste grunnen til at  jeg sa noe er at jeg så julaften som eksempel der det nok burde vært 1. juledag, ja.

Jeg kan ikke nok om lovverket. Ja man får jo "rød dag lønn", men ingen mulighet til å søke fri. Det er skillet mellom rett til fri som undrer meg. 

Forøvrig har en ikke rett på fri i hverken påske eller juleperioden i min jobb. Så man kan ikke søke seg fri på vanlige dager i romjulen eller påskeuka. Akkurat det har jeg bedt om redegjørelse for...

Skillet mellom eid og kristne religiøse dager er dermed stort på retten til å få fri.

Forstår det slik at retten til fri, betyr rett til å få fri. At arbeidstaker ikke kan nekte å gi fri på eid 

Endret 20. april 2023 av plankeby

[krikkert]

Arbeidsgiver kan ikke nekte en muslimsk arbeidstaker fri på id al-fitr med mindre arbeidstakeren allerede har benyttet to andre religiøse høytidsdager som fridager. Arbeidsgiver kan imidlertid kreve at arbeidstakeren arbeider inn de fridagene han eller hun krever å få, slik at retten til å ta fri blir mest mulig nøytral for arbeidsgiver. Arbeidstaker må da arbeide like mange timer i løpet av et år, men kan kreve at disse timene legges til andre dager enn de nevnte høytidsdagene. 

Loven har andre ordninger for å verne de kristne helligdagene, blant annet arbeidsmiljøloven § 10-8 fjerde ledd som bestemmer at en arbeidstaker som har blitt pålagt å arbeide en søndag eller helligdag har rett til fri den neste søndagen/helligdagen (det kan avtales en gjennomsnittsløsning hvor man i snitt har krav på fri annenhver søndag/helligdag, da skal minst hver fjerde uke inneholde en fridag som er søndag/helligdag). 

Det er 60 kristne helligdager i løpet av et år (10 dager hvis man ser bort fra vanlige søndager), og av disse er det kun 4 som har stor nok religiøs betydning til å tilsvare de to islamske høytidene id al-fitr og id al-adha (påskedagen, Jesu død; Kristi Himmelfartsdag, selvforklarende; pinsedagen, åpenbaringen av den Hellige Ånd; juledagen, Jesu fødsel). Arbeidsmiljøloven gir krav på fri 30 av dem (minst). Personer som ikke tilhører et kristen trossamfunn får lov til å kreve fri 2 dager, som de må jobbe inn igjen.

Hvis jeg hadde hatt noen som helst tro på at du faktisk var engasjert nok i kristen tro til å bekymre deg for religiøs forskjellsbehandling hadde jeg skrevet noe om mulighetene for å argumentere om det og vinne frem mot arbeidsgiver. Men jeg mistenker at denne tråden handler mest om å klage over at noen andre får noe du ikke får, og ikke om dine egne religiøse behov for fri på kristne høytidsdager. 

[plankeby]

krikkert skrev (1 time siden):

Arbeidsgiver kan imidlertid kreve at arbeidstakeren arbeider inn de fridagene han eller hun krever å få, slik at retten til å ta fri blir mest mulig nøytral for arbeidsgiver. Arbeidstaker må da arbeide like mange timer i løpet av et år, men kan kreve at disse timene legges til andre dager enn de nevnte høytidsdagene. 

Loven har andre ordninger for å verne de kristne helligdagene, blant annet arbeidsmiljøloven § 10-8 fjerde ledd som bestemmer at en arbeidstaker som har blitt pålagt å arbeide en søndag eller helligdag har rett til fri den neste søndagen/helligdagen (det kan avtales en gjennomsnittsløsning hvor man i snitt har krav på fri annenhver søndag/helligdag, da skal minst hver fjerde uke inneholde en fridag som er søndag/helligdag). 

Det er 60 kristne helligdager i løpet av et år (10 dager hvis man ser bort fra vanlige søndager), og av disse er det kun 4 som har stor nok religiøs betydning til å tilsvare de to islamske høytidene id al-fitr og id al-adha (påskedagen, Jesu død; Kristi Himmelfartsdag, selvforklarende; pinsedagen, åpenbaringen av den Hellige Ånd; juledagen, Jesu fødsel). Arbeidsmiljøloven gir krav på fri 30 av dem (minst). Personer som ikke tilhører et kristen trossamfunn får lov til å kreve fri 2 dager, som de må jobbe inn igjen.

Hvis jeg hadde hatt noen som helst tro på at du faktisk var engasjert nok i kristen tro til å bekymre deg for religiøs forskjellsbehandling hadde jeg skrevet noe om mulighetene for å argumentere om det og vinne frem mot arbeidsgiver. Men jeg mistenker at denne tråden handler mest om å klage over at noen andre får noe du ikke får, og ikke om dine egne religiøse behov for fri på kristne høytidsdager. 

Takk for et meget godt innlegg. En ting var vel synsing? 

Personer som ikke tilhører et kristen trossamfunn får lov til å kreve fri 2 dager, som de må jobbe inn igjen.

Det over har jeg aldri sett i praksis i kommune. Alle får etter røde dager uavhengig av tro... 

Dette er ikke noen stor agenda, men en undring over jussen i dette. Vi er jo opptatt av likhet i Norge. Hvor dyp den religiøse troen er, blir nok litt utenfor. Alle som er muslimer er ikke opptatt av å måtte ha fri på Eid eller er aktive i noen moské. Akkurat som alle kristne ikke må ha fri på høytidsdagen i påska eller er fast i kirken. 

Hvis vi tar de 4 dagene som nevnes så kan man måtte jobbe alle de dagene. Ja det betyr at man får fri på en annen dag som arbeidsgiver bestemmer (da at man får fri en søndag). Dette er jo likt for alle uansett trosretninger eller ikke troende. 

Forskjellen er at man ikke har krav på fri noen av de store kristne dagene, men har krav på den muslimske dagen.

Arbeidsgiver kan ikke nekte en muslimsk arbeidstaker fri på id al-fitr med mindre arbeidstakeren allerede har benyttet to andre religiøse høytidsdager som fridager.

Hvis det er slik så blir det jo mer likestilt. Betyr dette de andre religiøse fridagene opp mot røde dager?

I praksis får man en ekstra fridag som muslim. Greit nok.

Det er kontrasten mellom at det kun er sykdom som gir rett til fravær noen av de 4 store kristne dagene vs rett til fri på en muslimsk dag. 

Jeg repeterer her og ordlegger meg kanskje rotete. Poenget:

Rett på fri en av de store kristne dagene, så hadde det vært 100% likestilt! 

Endret 21. april 2023 av plankeby

[HW1]

plankeby skrev (1 time siden):

Takk for et meget godt innlegg. En ting var vel synsing? 

Personer som ikke tilhører et kristen trossamfunn får lov til å kreve fri 2 dager, som de må jobbe inn igjen.

Det over har jeg aldri sett i praksis i kommune. Alle får etter røde dager uavhengig av tro... 

Dette er ikke noen stor agenda, men en undring over jussen i dette. Vi er jo opptatt av likhet i Norge. Hvor dyp den religiøse troen er, blir nok litt utenfor. Alle som er muslimer er ikke opptatt av å måtte ha fri på Eid eller er aktive i noen moské. Akkurat som alle kristne ikke må ha fri på høytidsdagen i påska eller er fast i kirken. 

Hvis vi tar de 4 dagene som nevnes så kan man måtte jobbe alle de dagene. Ja det betyr at man får fri på en annen dag som arbeidsgiver bestemmer (da at man får fri en søndag). Dette er jo likt for alle uansett trosretninger eller ikke troende. 

Forskjellen er at man ikke har krav på fri noen av de store kristne dagene, men har krav på den muslimske dagen.

Arbeidsgiver kan ikke nekte en muslimsk arbeidstaker fri på id al-fitr med mindre arbeidstakeren allerede har benyttet to andre religiøse høytidsdager som fridager.

Hvis det er slik så blir det jo mer likestilt. Betyr dette de andre religiøse fridagene opp mot røde dager?

I praksis får man en ekstra fridag som muslim. Greit nok.

Det er kontrasten mellom at det kun er sykdom som gir rett til fravær noen av de 4 store kristne dagene vs rett til fri på en muslimsk dag. 

Jeg repeterer her.. 

Rett på fri en av de store kristne dagene, så hadde det vært 100% likestilt! 

Sånn jeg forstår det så har du en jobb som krever at noen alltid er på jobb, f.eks hjelpepleier. 

Flertallet i Norge har kristen kultur/tradisjon, veldig mange ønsker fri på sentrale røde dager f.eks i påsken, ikke egentlig av religiøse grunner men pga av at ting skal fungere med familie/feire/besøk.

Alle viktige kristne dager i Norge er allerede offentlige fridager, noe som betyr at de eneste som er på jobb disse dagene er de som har jobber som det er nødvendig at gjøres på disse dagene.

Alle som tar en jobb som innebærer skiftarbeid vet at noen år så må de jobbe i påsken eller i jula. 

Hvis majoriteten av befolkningen skulle kunnet gitt 100% krav på fri i f.eks påsken så kunne en del arbeidsgivere fått store problemer, det er derfor umulig å gi rett til fri for 100%

De fleste arbeidsgivere har ikke bare ansatte som er muslimer, eller en annen minoritetsreligion, så det er ett lite problem at disse arbeidstakerne to dager i året kan kreve at arbeidsgiver tilrettelegger/flytter skift. 

Sånn jeg leser trossamfunnsloven § 18 så er det ingen grunn til at du som kristen ikke kan bruke denne regelen, problemet er at regelen kan ikke brukes hvis dagen allerede er en rød dag. og i Norge så er så å si alle viktige kristne dager allerede røde dager, men hvis du f.eks tenker på Allehelgensdag eller Mikkelsmess som en religiøs høytidsdag så kunne du bedt om fri disse dagene.  (merk dette avsnittet er kun basert på at jeg har lest §18 direkte, jeg har aldri fått opplæring i hvordan §18 skal forståes, så det kan hende at det jeg skriver her er feil)

Endret 21. april 2023 av HW1

[krikkert]

Formålet med fri på helligdager, spesifikt, er religiøs. Det er derfor absolutt relevant å trekke inn graden av religiøsitet: kun en troende/praktiserende kristen har saklig grunn til å gjøre et poeng ut av at han/hun ikke får fri på de fire store kristne helligdagene i kontrast til ikke-kristne og deres rettigheter etter trossamfunnsloven. 

I hvilken grad arbeidsgiver benytter seg av sin rett til å kreve at tiden innarbeides igjen er opp til arbeidsgiver, men arbeidsgiver må behandle arbeidstakerne likt uavhengig av religiøs tilhørighet (likestillings- og diskrimineringsloven § 6). Hvis man "i praksis" får en ekstra fridag som muslim, så er det fordi arbeidsgiver velger å legge opp linjen slik. 

Nei, forskjellen er ikke at "man" ikke har krav på fri noen av de store kristne dagene. Den dominerende majoriteten av norske arbeidstakere har krav på fri disse dagene, fordi de er helligdager, og norsk lov bygger på at arbeid på helligdager i utgangspunktet er forbudt.

SSBs arbeidstidsstatistikk viser at cirka 10 % av alle arbeidstakere jobber regelmessig på søndager og helligdager, og i tillegg jobber cirka 15 % av alle arbeidstakere søndager av og til / uregelmessig. Av disse 10 % er det langt fra alle som jobber for en arbeidsgiver som ikke vil ta noen religiøse hensyn til individuelle behov for fri i turnus o.l. For godt over 90 % av den norske arbeidsstokken vil altså risikoen for å jobbe på en (kristen) helligdag som vedkommende har et religiøst fundert behov for fri på, være tilnærmet lik null. 

Så den hypotetiske personen som rammes av dette problemet er en søndagsarbeider (<10 %) som er religiøs type kristen og kirkegjenger (mellom 2 og 10 %), og som har en arbeidsgiver som ikke vil tilrettelegge for vedkommendes religion. 

Dette er et oppkonstruert problem. 

[plankeby]

krikkert skrev (2 timer siden):

Dette er et oppkonstruert problem. 

Tja. Hvordan da? Ingen trosretninger stiller krav om at man er veldig aktivt utøvende religiøs. Jeg er kristen og kirken brukes. 

Ingen har uansett rett til fri på noe som helt, utenom på id/eid. Der trumfer rettigheten arbeidsgivers behov. Eller har jeg misforstått?

Dette er ikke om lønn, at det må tas igjen osv. 

For meg er det stor forskjell på å ikke ha mulighet til fri (rett til å søke) kontra rettighet til å få fri. At dette rammer under 100.000 ansatte (såpass mange jobber vel til sammen på helse i Norge, løs påstand) er vel ikke noe argument... 

Nå er i og for seg hva man tror på ikke tema. Men at lovverket har et så kraftig skille på ingen rettighet og full rettighet her. Fullt mulig noen lokale ledere tør å utvise kjønn her, men i visse kommuner ser man kun på jussen.

Dette er kun en undring, er ikke verdensproblemer vi løser her 😊

Endret 21. april 2023 av plankeby