Streik et tapsprosjekt?

[The Avatar]

Det er svært mange variabler å ta omsyn til.

For det fyrste så vil streikebidraget variere frå forbund til forbund.  Fellesforbundet som no er i streik har eit streikebidrag på 4162 kr i veka. For dei som har forsørgaransvar så er det eit tillegg, og for dei som har andre behov så kan ein søke forbundet om høgare streikebidrag.

Andre organisasjonar kan ha andre ordningar.
I offentleg sektor er det vanleg at streikebidraget tilsvarer nettolønna men utan variable tillegg. I privat sektor er det meir vanleg å fastesette eit likt kronebeløp til alle streikande.

Kor mykje ein direkte taper/tener på streiken kjem ann på kva lønn ein har frå før og kva kva den bestemte organisasjonen har valgt å betale ut i streikebidrag.
Størrelsen på streikebidraget er strategi det også. Jo lavare streikebidraget er jo lengre varer streikekassa men det kan gå utover streikeviljen og moralen om beløpet blir for lavt. Alternativt kan ein utbetale ein stort streikebidrag som dekker lønnstapet og vel så det, men då har ein ikkje økonomi til å ha veldig mange ute i streik over lang tid. Fordelen vil være at streikemoralen er på topp om det er direkte lønnsomt å være i streik.

 

Eg tok å googla litt utan å finne oppdaterte tal, men eg fant nokre tal på fastsette streikebidrag frå 2006 som då riktignok er nesten 20 år gamle tal men som likevel gir eit inntrykk av dei ulike strategiane som forbunda vel:

Utdaningsforbundet: Gj.snitt på 5300 kr i veka
Norsk sykepleierforbund: ca 4800 kr
NITO og Tekna: 6000 kr i veka
Fagforbundet: 4000 kr i veka
Fellesforbundet: 2000 kr i veka
Norsk journalistlag: 1750 kr i veka (pluss 250 kr per barn ein forsørger)

Sidan det er forbunda sjølv som fastsett streikebidraget for ulike yrkesgrupper og livssituasjonar så kan også streikebidraget endrast etterkvart som ein ser kva retning streiken går i. Blir det lite pengar i streikefondet så har dei fleste forbund opna for at det kan innførast ekstrakontigent for medlemmar som ikkje er i streik.

 

For det andre så kjem lønsomheita heilt ann på korleis ein reknar.
Rekneeksemplet på at ein kan oppnå 0,3 prosentpoeng meir i lønn ved å streike slik at tilbodet om 5,2% strekk seg til 5,5% er nok lite realistisk. Grunnen til at det blir streik og ikkje fleire lange forhandlingsrunder for å kome til einigheit er at avstanden mellom partane er for stor. Kva LO krevde i år er ikkje kjent, men med utgangspunkt i at kravet var auka kjøpekraft for alle, og den foreløpig anslåtte prisaukninga er på 4,9% så er det ikkje utenkleg at lønnskravet til LO såg omtrent slik ut:
-Kjøpekraftsaukning på minst 5% som sentralt tillegg til alle
-Pluss 1,4% som vart avtalt i fjor skulle utbetalast i år
-Og kanskje ein aksept på 1,9% (men sannsynlegvis meir) som til lønnsglidning for å dekke bedriftenes behov for å tilsette dyrare nytilsette, for å premiere kompetanseaukning, osv.
Dermed er det ikkje utenkeleg at LO har sett føre seg eit lønnsresultat i år på 8,3%, eller 3,1 prosentpoeng meir enn det som var siste tilbod. Denne forskjellen på 0,3% og 3,1% vil for ein arbeidar med 450 000 i årslønn utgjer forskjellen på om ein streikar for ei lønnsvekst i år på 23 400 kr eller 37 350 kr.

Og for det tredje så vil det å eventuelt ta eit lønnstap ved å streike i år kunne betale seg i dei komande lønnsforhandlingane ved at ein gjennom å vise streikevilje som også er dyrt for arbeidsgivar vil kunne oppleve at ved framtidige lønnsforhandlingar så får dei betre lønnstilbod slik at det ikkje blir streik.

[Salvesen.]

qualbeen skrev (2 timer siden):

Jeg synes det er uredelig av deg å legge jukse-tallet på 5.2 til grunn.

 

Oversatt: 

Etterslep på 1,4 prosent stammer fra i fjor. Dette ble allerede avtalt den gang, og kan ikke draes med inn i årets lønnsoppgjør! Burde vært holdt utenfor! 

Glidning: Ikke noe alle får. Absolutt ikke. Blir opp til bedriften det. Såå .. i praksis et tillegg de færreste vil motta, med unntak av eventuelle svært viktige nøkkelpersoner med konkrete jobbtilbud hos konkurrenten, etc. 

Til slutt: sentral tillegg. Endelig noe NHO ønsker alle skal få. Yay! Beløpet? Hele 1,9%! 

 

Tar vi sentralt tillegg og legger til hva som ble avtalt i fjor, så får 1,9 + 1,4 = 3,3%. 

Folk flest er opptatt av kjøpekraft, og at denne ikke blir svekket. Når inflasjonen er på over 6%, så hjelper det særdeles lite å få lønnstillegg på ~3-4%. Det tror jeg de fleste forstår. Dette ønsker vi ikke. Når vi i tillegg vet at bedriftene går så det griner, og at de helt uproblematisk kunne øke lederlønninger med 10%, ja ... da blir det fort streik da!

Fullt forståelig!

 

PS: Dersom inflasjonen var en engangs-dupp, så kunne vi sikkert ha klart lavere kjøpekraft midlertidig. Men vi har hatt lønnsnedgang 12 år på rad nå! Inntektene holder ikke tritt med utgiftene! Det er selvfølgelig ikke NHO sin skyld at alle utgifter øker, men det er nå en gang slik at de trykker så hardt de kan på lønns-bremsene. Derfor streik!

Dersom regjeringen hadde vist handlingskraft for et par år siden, og innført makspris på energi, også for bedrifter, så ville kostnadsbildet vært helt annerledes. Da hadde både privatperson og bedrifter hatt langt lavere utgifter, som igjen hadde holdt forbruket og inflasjonen – og igjen rentene(!) – nede. Men … det ble ikke vist handlingskraft. Tvert imot: handlingslammelse på sitt beste var alt jeg så. (Dessverre tror jeg ingen annen regjering hadde gjort noe annerledes. Ble ikke dette bestilt og godkjent av Erna-regjeringen, sånn egentlig?)

 

Det var ikke jeg som kom med tallene, det var TS. 

[BadCat]

Kan vi ikke legge ned all produksjon, utkjøring og handel i Norge, så kan alle kjøre til Sverige i stedet?

[Jarmo]

qualbeen skrev (8 timer siden):

Ble ikke dette bestilt og godkjent av Erna-regjeringen, sånn egentlig?

Og hvem har styrt i de siste årene, med fullmakt til å forandre tidenes gang? Vedums kalkulator ga oss ca. 16K mer kjøpekraft i 2022 osv..

[Zeph]

Jarmo skrev (20 minutter siden):

Og hvem har styrt i de siste årene, med fullmakt til å forandre tidenes gang? Vedums kalkulator ga oss ca. 16K mer kjøpekraft i 2022 osv..

Kalkulatoren til Vedum trur eg han brukar opp-ned.

[sedsberg]

50 minutes ago, Zeph said:

Kalkulatoren til Vedum trur eg han brukar opp-ned.

Det er bare tull! Det er allerede godt kjent at han bruker denne:

Spoiler

 

[Musefella]

Lo lederen firer på krava allerde

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/her-snur-lo-lederen/79057488

 

Kanskje det blir enda ett år med minusoppgjør for denne dama?

https://www.nrk.no/norge/resepsjonist-connie_-_-har-bare-fatt-litt-over-en-krone-i-lokale-lonnstillegg-siden-2016-1.16378395

 

Men vi er så konforme, så det ordner seg nok.

 

 

 

 

[BadCat]

Når jeg ser handlingene og uttalelsene til disse LO-dinosaurene tenker jeg at det er utdaterte mennesker som gjør som de alltid har gjort fordi de ikke kan noe tidsriktig.

[Musefella]

Norge hadde vært et bedre sted uten denne ultra privilegerte hippigenerasjonen, bare synd at de allerede har fullstendig rasert landet og hjernevasket hundretusenvis.

De hadde alt og etterlater seg ingenting.

[BadCat]

Folk blir dressert til å gjøre samfunnsnyttige jobber. Når disse ikke dekker levekostnadene uten å lage styr og leven i et forsøk på å holde tritt kan det vanskelig beskrives som noe annet enn et moderne slaveri. Slaver som jobber for egen risiko og regning.

Bønder på TV som klager på at melka selges for mindre enn den koster å produsere. Det er ikke akkurat nyheter at bonde er et lavtstående yrke. Det har vært kjent i flere hundre år. Det er ikke tilfeldig at bonden er den laveste brikken på et sjakkbrett.

Quote

På 1800-tallet var et flertall sysselsatt i landbruket. I tillegg til de 40 prosent som oppga å være bonde ved 1865-tellingen, kommer mange husmenn, gårdsarbeidere og tjenerskap som her er gruppert som ufaglærte.

Man kan bla litt i gamle bøker og legge sammen 2+2. Årsak og sammenheng er ikke veldig komplisert.

Det tar to-tre år å skifte beite, men hvis man føler at man ikke blir verdsatt er det et alternativ å fortsette? Hvorfor valgte man det løpet i utgangspunktet?

Innsatsen som kreves for å bli mer verdt og få bedre betalt er ikke lineær, den er eksponentiell. Det forklarer yrkesvalget til mange. Men det er likevel en smule beleilig å velge et yrke slik at man makser potensialet sitt før fylte 30 år og får en livsfilosofi som tilsier at man skal streike for noen sårt trengte kroner og øre. Så skal man stå på stedet hvil de neste 30? Det er ikke gitt for alle å ha skyhøye ambisjoner og tiltro til egne ferdigheter, men mange satser alt for lavt. Det verste er de som prøver å få mer penger ved å jobbe to dårlig betalte jobber. Det kommer kanskje et lite løft i starten, men så blir man raskt sliten og ødelagt. Fattig og rik har alle 24 timer i døgnet. Forskjellen er filosofien og anvendelse av tiden. Det er vanskelig å lykkes med å jobbe hardere med noe som er lite effektivt i utgangspunktet. Å gjøre noe man vet ikke er verdsatt og så streike for bedre lønn kan neppe beskrives som å velge den beste strategien. At folk fremdeles gjør det er hinsides all fornuft. At folk betaler 1,5% av brutto lønn for å få være med på galskapen er enda vanskeligere å forstå.


Rød = lineær, blå = kubisk og grønn er eksponentiell.

Simple yrkesvalg er enklere og mer forutsigbare, men de tar deg ikke like langt. De første 5-10 årene ligger man gjerne foran i lønn også fordi man kommer raskere i gang med å få betalt, men alle dager etter det er et tapsprosjekt. Et vanlig arbeidsløp er ca 40 år. Hvis man har valgt et arbeid som er like dårlig betalt hele veien har man valgt sin sti. I ytterste konsekvens kan man ha valgt et yrke som ikke eksisterer 40 år senere. Overflødige mennesker som havner i NAV-systemet står ikke høyt i kurs. Så blir det en kamp med AAP før de eventuelt finner ut at vedkommende er "kaputt". Systemet er egentlig ment for folk folk som opplever sykdom eller skade, men det er en tendens at folk ender opp der.

Quote

I løpet av 4. kvartal økte antallet med 2 000 personer. 4 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år mottok AAP ved utgangen av desember 2022. Antall personer som mottok AAP økte gjennom hele 2022

Quote

NAV: Antall AAP-mottakere med psykiske lidelser øker

Etter årets første kvartal er det 3.700 flere personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). «Slapphet og tretthet» samt «psykiske lidelser» øker mest.

Quote

PUBLISERT Fredag 14. april 2023 - 10:29

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte sier en pressemelding at økningen i AAP-mottakere har vært betydelig i 1. kvartal.

– Sykefraværet var svært høyt på denne tiden i fjor, og dette kan bidra til at flere mottar AAP, særlig blant dem som nå har vært sykmeldt i ett år, sier Holte.

Ved utgangen av mars var det 143.124 AAP-mottakere. Det utgjør 4,1 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år.

https://www.dagensmedisin.no/nav-antall-aap-mottakere-med-psykiske-lidelser-oker/560002

Endret 20. april 2023 av BadCat

[BadCat]

2 hours ago, Musefella said:

Norge hadde vært et bedre sted uten denne ultra privilegerte hippigenerasjonen, bare synd at de allerede har fullstendig rasert landet og hjernevasket hundretusenvis.

De hadde alt og etterlater seg ingenting.

Utgangspunktet var at man for 50-60 år siden fikk kjøpt seg ei leilighet sentralt beliggende for ei årslønn. Nå må man ha titalls årslønner i tillegg til at boarealet krymper. Når man hører prat om å bygge leiligheter under 35 kvadratmeter vet man at galskapen har kommet langt.  Normen har pleid å forby leiligheter under 35 kvm og krevd at majoriteten av leiligheter er over 50 kvm.

Hvis hensikten med disse organisasjonene er å bevare kjøpekraft for arbeidere kan man ikke påstå at det har vært vellykket. LO bygger luftslott mens kjøpekrafta renner ut i sanden.

Endret 20. april 2023 av BadCat

[Sosialist57]

The Very End skrev (På 19.4.2023 den 14.25):

Er våre arbeidslivgoder (som har vært resultat av store konflikter ) å anse som en dårlig konsekvens? Streik er dramatisk og disruptivt, men, noen ganger nødvendig når dialog feiler. 

Det er noen ganger nødvendig men det beste er når begge parter klarer å komme frem til en løsning. Og denne avtalen er også dårlig da inflasjonen vil komme klar over de 5.2% .  Det er når stat og arbeidstagere og arbeidsgiver går sammen om å utvikle samfunnet at folk kan forvente  mest ut av lønnsoppgjørene. Levekår avgjøres jo av mange faktorer. 

[Saltkorn]

Dette oppgjøret er allerede tapt i inflasjon neste kvartal om prisene fortsetter slik det har til nå.

Vi importerer det meste av varene vi kjøper, valutaen er eur,usd og gbp

Euro koster 16.3% mer nå enn april 2022

USD koster 21.8% mer nå enn april 2022

GBP koster 14.2% mer nå enn april 2022

 

I tillegg are VAT 25% på toppen, noen kr ekstra her og for import.

[BadCat]

Jeg får for det meste betalt i USD. Hvis ikke tror jeg ikke at jeg hadde orket å stå opp om morgenen. Får man betalt i NOK blir det omtrent som å få halv lønn. Det er 11-12 år siden en dollar stod i 5,X kr og man kunne kjøpe det hjertet måtte begjære. Det er ikke fullt så greit i dag når en dollar står i 10,63 NOK.

 

[qualbeen]

BadCat skrev (På 21.4.2023 den 16.10):

Jeg får for det meste betalt i USD. Hvis ikke tror jeg ikke at jeg hadde orket å stå opp om morgenen. Får man betalt i NOK blir det omtrent som å få halv lønn. Det er 11-12 år siden en dollar stod i 5,X kr og man kunne kjøpe det hjertet måtte begjære. Det er ikke fullt så greit i dag når en dollar står i 10,63 NOK.

 

Nuvel - å sammenligne mot ~5 NOK er et dårlig utgangspunkt. Kronen var latterlig sterk den gang. Det ga virkelig ikke mening, og det var ingen som var overrasket da markedet etterhvert fikk korrigert seg. 

Det sagt, betyr det ikke at dagens endring ikke merkes. For all del! Det gjør den. Men å drømme om kurs mot 5-tallet, er nok mest en drøm. Det kan kanskje skje i et kortere intervall, men over tid er det forventer at dollar koster vesentlig mer enn 5 kroner. 

Rundt 10-kroner for en dollar er historisk sett helt normalt. Ikke noe å heve øyenbrynene for akkurat — sett i en større sammenheng. 

[BadCat]

17 minutes ago, qualbeen said:

Nuvel - å sammenligne mot ~5 NOK er et dårlig utgangspunkt. Kronen var latterlig sterk den gang. Det ga virkelig ikke mening, og det var ingen som var overrasket da markedet etterhvert fikk korrigert seg. 

Det sagt, betyr det ikke at dagens endring ikke merkes. For all del! Det gjør den. Men å drømme om kurs mot 5-tallet, er nok mest en drøm. Det kan kanskje skje i et kortere intervall, men over tid er det forventer at dollar koster vesentlig mer enn 5 kroner. 

Rundt 10-kroner for en dollar er historisk sett helt normalt. Ikke noe å heve øyenbrynene for akkurat — sett i en større sammenheng. 

Siste 32 år er det kun 1999, 2000 og 2001 som hadde en spike i dollarkursen før det gikk helt i grøfta en gang etter 2013/14. Det behøver ikke være på 5 tallet. 6 til 8,5 kr hadde ført til mye bedre kjøpekraft. Sikkert greit for norske bedrifter som skal eksportere "lavteknologiske" produkter at krona er svak men for nordmannen som skal kjøpe importvarer for sine surt oppsparte kroner svir det godt i pungen. Det hadde gagnet meg hvis dollarkursen ble både 12, 15 eller 18 kroner så suppegjøkene må gjerne få svekke krona ytterligere.

[qualbeen]

BadCat skrev (5 timer siden):

Siste 32 år er det kun 1999, 2000 og 2001 som hadde en spike i dollarkursen før det gikk helt i grøfta en gang etter 2013/14. Det behøver ikke være på 5 tallet. 6 til 8,5 kr hadde ført til mye bedre kjøpekraft. Sikkert greit for norske bedrifter som skal eksportere "lavteknologiske" produkter at krona er svak men for nordmannen som skal kjøpe importvarer for sine surt oppsparte kroner svir det godt i pungen. Det hadde gagnet meg hvis dollarkursen ble både 12, 15 eller 18 kroner så suppegjøkene må gjerne få svekke krona ytterligere.

Enig; et sted mellom 6 og 9, hadde vært å foretrekke. 😊

[Salvesen.]

Noen som ble tatt ut i streik og har regnet på hvor lenge det går før dere er i null?

[Gjest 08777...8f9]

Salvesen. skrev (2 minutter siden):

Noen som ble tatt ut i streik og har regnet på hvor lenge det går før dere er i null?

4 dager i streik betyr vel at de som streiket ikke oppnår 4000 kr engang. Men de har gjort det i solidaritet til at historien har gjort et oppløft for dem som er organisert. Men samtidig også får dem som ikke er organisert. 

Anonymous poster hash: 08777...8f9

[Salvesen.]

Gjest 08777...8f9 skrev (11 minutter siden):

4 dager i streik betyr vel at de som streiket ikke oppnår 4000 kr engang. Men de har gjort det i solidaritet til at historien har gjort et oppløft for dem som er organisert. Men samtidig også får dem som ikke er organisert. 

Anonymous poster hash: 08777...8f9

Normalt sett får en vell 70% av lønnen netto, for meg ville det utgjort 80ish % av vanlig lønn. Om jeg kun fikk 7.5 kroner fremover hadde det tatt mange timer å gjøre opp for det tapte.

 

Edit: ca 2 mnd for å ta igjen de 4 dagene.

Endret 23. april 2023 av Salvesen.