Gå til innhold

Storstreik fra i dag, blir det verre enn antatt?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
kremt skrev (25 minutter siden):

187.94 x 1.07 = 201.09. Jeg tror en av oss har feil.

Ja. En har så avgjort feil. 

Ny utregning viser at organisert uten fagbrev og 10 år erfaring i hotell går fra 187,94 til 198,44. Som er ~5,6%. Fortsatt bra, men ikke like bra som over 7. Har dem ikke lokal forhandlingsrett, får dem ytterligere en krone og lander garantert på ~6,1%

 

Endret av Nedward
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Nedward skrev (3 timer siden):

Ny utregning viser at organisert uten fagbrev og 10 år erfaring i hotell går fra 187,94 til 198,44.

vet ikke hva du baserer tallene dine på, men stemmer ikke med det jeg ser her

(dette er/var riksavtalen april 2022 og til nå)

https://www.fellesforbundet.no/globalassets/lonn-og-tariffsaker/tariffavtaler/bilagveileder/riksavtalens-satser-2022.pdf

nå kan de plusse på ytterligere drøye 20.000 og (tillegg) satsene for kveld- og helg øker muligens suksessivt.

Lenke til kommentar

Syntes det var et elendig lønnkrav man fekk igjennom!

Har burde man ha streiket til NHO la seg paddeflat og innrømma at man burde få real lønnsvekst som man ikke har hatt de siste 10åra!  Alt under 3-5% real lønnvekst de siste 10 åra er en skam! Satt kjempe klar til å gå ut i streik, men 4 dager var visst nok for forbanna LO....



- og nei, jeg har ikke andre forbund å velge mellom, det ene eg kunne tenkt meg, har ikkje forhandlingsrett enda.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Det er mange små bedrifter som sliter i Norge, blant annet pga strømprisene. Å stadig kreve til seg mer vil svekke norsk konkurranseevne ytterligere og det vil gjøre det lettere for de aller største selskapene som kan takle økte kostnader, da de kan grabbe til seg økte markedsandeler i sin konkurranse mot de små.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (11 minutter siden):

Det er mange små bedrifter som sliter i Norge, blant annet pga strømprisene. Å stadig kreve til seg mer vil svekke norsk konkurranseevne ytterligere og det vil gjøre det lettere for de aller største selskapene som kan takle økte kostnader, da de kan grabbe til seg økte markedsandeler i sin konkurranse mot de små.

Lurer på hvor mye problemer som hadde vært unngått, dersom intern prising ikke ble bestemt av NordPool?! 
 

Inter tvunget økt forbruk for privatperson, ikke økte kostnader for næringsliv, langt lavere inflasjon, ikke samme grunnlag for renteheving, ikke fullt så mye (velbegrunnet) syt og klag over tapt kjøpekraft, +++

Men noen har tjent godt på dette da. For eksempel de som selger strøm (den norske stat), samt de som har fått tilgang på rimeligere energi enn de normalt hadde (utlandet, men bare periodevis).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7QKwQIfm

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt skjønner dette.

Høyere reallønn gir høyere personalkostnader, høyere personalkostnader gir lavere bunnlinje, lavere bunnlinje gjør at bedriften må øke inntekter, økte inntekter i bedriften gir økte priser på produkter/tjenester, økte priser på produkter/tjenester gir lavere reallønn - og slik vil det fortsette i all evighet?

 

Lenke til kommentar
Bugle skrev (6 minutter siden):

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt skjønner dette.

Høyere reallønn gir høyere personalkostnader, høyere personalkostnader gir lavere bunnlinje, lavere bunnlinje gjør at bedriften må øke inntekter, økte inntekter i bedriften gir økte priser på produkter/tjenester, økte priser på produkter/tjenester gir lavere reallønn - og slik vil det fortsette i all evighet?

 

Forsåvidt — med mindre man kan kutte kostnader på annet vis enn å øke salgspris. 

F.eks mer effektiv produksjon? Redusere fordyrende mellomledd? Eller å bare flagge ut til et land med lavere lønninger? 

Å bli belønnet med 3-4 ganger så høy energipris som før, er hvertfall ikke rett medisin ... (Bedrifter flest får vel ikke strømstøtte? Eller?)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7QKwQIfm
qualbeen skrev (4 minutter siden):

Forsåvidt — med mindre man kan kutte kostnader på annet vis enn å øke salgspris. 

F.eks mer effektiv produksjon? Redusere fordyrende mellomledd? Eller å bare flagge ut til et land med lavere lønninger? 

Å bli belønnet med 3-4 ganger så høy energipris som før, er hvertfall ikke rett medisin ... (Bedrifter flest får vel ikke strømstøtte? Eller?)

Arbeidstakere har ganske mye rettigheter i Norge - som er bra på de fleste områder.

Men vi må kunne se oss i speilet og innse at arbeidsgiver skal ha lønnsomhet tilsvarende at eiere kan leve romslig for strevet.

Personlig hadde jeg ikke giddet å starte en virksomhet med 20 ansatte, med den risiko, ansvar og innsats det krever.

De sinnsyke strømprisene kombinert med arbeidstakers sterke rettigheter gjør at det blir mye risiko, ansvar og innsats for arbeidsgiver.

Mer effektiv produksjon, fjerne unødig ledd og energiøkonomisering er gode tiltak.

Så må man sørge for at man ikke kun konkurrerer på pris, men også kvalitet eller kvantitet basert på kundens behov.

Lenke til kommentar
42 minutes ago, qualbeen said:

Å bli belønnet med 3-4 ganger så høy energipris som før, er hvertfall ikke rett medisin ... (Bedrifter flest får vel ikke strømstøtte? Eller?)

De kan få støtte til diverse ENØK-tiltak under visse omstendigheter, men tror ikke de får direkte støtte som privatpersoner nei. Vi holder på med diverse tiltak på jobb ifbm. dette.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Bugle skrev (1 time siden):

Men vi må kunne se oss i speilet og innse at arbeidsgiver skal ha lønnsomhet tilsvarende at eiere kan leve romslig for strevet.

Er i prinsippet enig med deg. 😊

Ironisk nok har det ikke vært vrient å gi ledelse ~10% lønnsøkning de siste år – samtidig som de på gulvet har blir avspist med reallønnsnedgang.

Såklart, når sjefen klarer å holde lønnen  lavere enn generell prisøkning, kan jo det bety gode vilkår for bedriften, og ergo plass til bonus og lønnsforhøyelse til toppledelse. Allikevel ... År etter år har folk flest altså fått lavere kjøpeevne. Det samme kan ikke sies om ledelse. Gapet har økt. De rike drar (kraftig) i fra.

Så samtidig som bedriften må få rom og plass til å overleve, viser statestikken at de (generelt sett) lever i beste velgående.

En og annen bedrift vil alltids gå dukken, men skjer det hyppigere i dag, kontra tidligere tider? Videre: Er det de nye lønnskostnadene som gjør at økonomien kollapser?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Jarmo skrev (6 timer siden):

Svært interessant! Takk for link. 
Noen sitater fra artikkelen:

Sitat

Høye strømpriser, økte skattebyrder og fortsatt rentekostnader til staten i etterkant av Covid-19, har ført mange i knestående, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

 

Sitat

Økte strømkostnader er uten tvil en stor utfordring for mange bedrifter, men utgjør trolig bare toppen av isfjellet. Serveringsbransjen mistet store inntekter under nedstengingen julen for 1,5 år siden, og mange måtte be om utsatt betaling av skatt og mva. Dette førte til ekstrakostnader samlet på flere hundre millioner kroner i forsinkelsesrenter som flere selskaper fortsatt sliter med å betale, forteller adm.dir. i Regnskap Norge

 

Sitat

Statsbudsjettet for 2023 er utfordrende for næringslivet. Økningen av arbeidsgiveravgiften med 5 % over 750 000 kroner uavhengig av virksomhetens lønnsomhet, er en av de nye økonomiske og administrative kostnadene næringslivet er blitt påført. I tillegg har skattekostnadene økt betraktelig gjennom økt formues- og utbytteskatt.

 

Sitat

Mer enn noensinne er det viktig å redusere administrative byrder og ikke påføre næringslivet nye kostbare rapporteringsoppgaver.

 

Sitat

Regnskap Norge har flere ganger påpekt at økningen i antallet konkurser ikke alene skyldes strømprisene, men også må ses i sammenheng med regjeringens skatteskjerpelser og rentekrav.

Regnskap Norge støtter regjeringens ambisjon om å redusere administrative byrder for næringslivet med 11 milliarder kroner.

 

Jeg kjenner ikke til foreningen «Regnskap Norge», og kan ikke huske sist de var ute i media. Allikevel er det lett å si seg enig med det de poengterer. Og jeg tar absolutt tallene de serverer for god fisk. Har ingen grunn til å mistro de fra å servere uriktige tall. 

Utover inntektsfall under Covid, poengteres det at utgiftene har økt gjennom strømpriser, skatter og avgifter. Disse tre momentene går igjen gjennom hele artikkelen, uten at jeg ser at lønnskrav nevnes en eneste gang. Skal man legge denne artikkelen til grunn, så er det svært lav bekymring for at lønnskravene skal føre til konkurser. Videre blir hverken kommende, eller passerte streiker nevnt med et ord. 

Trist å se at konkurstallet er på vei opp. Oppløftene at bransjen selv ikke setter likshetstegn med lønnskrav. Trolig er det mer å gå på vedr. lønnskrav. Vi har ikke nådd smerteterskelen ennå. (Uten at det nødvendigvis er korrekt å alltid plassere sine krav på en smerteterskel. Det ønsker jeg ikke å formene så mye rundt. Det kan noen andre gjøre. Bare konstaterer at lønn alene ikke ser ut til å gi noe som helst utslag på konkursbølgen, jeg.)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...