Legge seg flat, nekte eller ikke kommentere?

[SheldonC]

Skal ha møte med sjefen om en tvist på arbeidsplassen. Sjefen holder til ett godt stykke unna og har ikke opplevd denne tvisten selv, og det han vet har han fått høre fra andre ansatte. Tvisten har eskalert og det har blitt dårlig stemning fra begge parter. Men i det møtet, er det best å legge seg flat for min skyldige del av tvisten, nekte for det eller ikke kommentere noe på det? Tvisten er vel dessverre såpass at begge parter hvert fall kan forvente en advarsel om kortene blir lagt frem… men i og med sjefen har fått vite dette av noen andre ansatte, hvor sterkt stiller han da? Og da dette bare er noe han har fått høre, vil det da være dumt å legge seg flat og innrømme? 

[N-4K0]

Jeg aner ikke hva det kan dreie seg om, men hvis du selv (som den ene parten) har delvis skyld i denne tvisten, ville jeg lagt meg flat og beklaget for min del av problemet, selvsagt uten å ta på meg all skyld.

Jeg tror neppe det er noen god idé å nekte for å ha gjort noe galt når andre ansatte vet om tvisten og sjefen kjenner til den fra noen av dem. Selv om sjefen ikke vet spesifikt hva det dreier seg om, kommer det ikke noe godt ut av å nekte for din innblanding/del av skylda.
Uansett hva som skjer og hva som kan skje, avhengig av alvorlighetsgrad, har du alt å tjene på å legge deg flat for den delen av tvisten som er din feil og ingenting å tjene på å lyve/nekte for noe, ei heller å ikke kommentere siden andre vet om saken.

Er det snakk om noe som evt. kan føre til anmeldelse og som kan gå veldig negativt utover deg, motparten eller begge? Jeg får ikke inntrykk av det og det er heller ikke noe jeg har noe med, men mitt råd er å gå inn i møtet med åpenhet og ærlighet.

Det er kanskje en god idé å spørre sjefen hva hen har blitt fortalt, siden du kan rette opp i evt. misforståelser, men jeg anbefaler uansett å være åpen og ærlig. For hvis du "nekter for det" eller er uærlig kan det slå tilbake på deg på et tidspunkt.

[The Avatar]

SheldonC skrev (17 timer siden):

Skal ha møte med sjefen om en tvist på arbeidsplassen. Sjefen holder til ett godt stykke unna og har ikke opplevd denne tvisten selv, og det han vet har han fått høre fra andre ansatte. Tvisten har eskalert og det har blitt dårlig stemning fra begge parter. Men i det møtet, er det best å legge seg flat for min skyldige del av tvisten, nekte for det eller ikke kommentere noe på det? Tvisten er vel dessverre såpass at begge parter hvert fall kan forvente en advarsel om kortene blir lagt frem… men i og med sjefen har fått vite dette av noen andre ansatte, hvor sterkt stiller han da? Og da dette bare er noe han har fått høre, vil det da være dumt å legge seg flat og innrømme? 

Det kjem heilt ann på kva tvisten gjeld, kva du har gjort eller ikkje gjort, og kva som er dei moglege konsekvensane.
Formelt sett så er ikkje ein advarsel ein konsekvens i seg sjølv, dette er ein uformelt reaksjon som arbeidsgivar kan velje å bruke for å dokumentere uønska oppførsel/hending. Oftast så tenker ein på advarslar som noko som arbeidsgivar brukar for å dokumentere saklege oppseiingsgrunn om det blir mange advarslar, men samtidig kan arbeidsigvar også gå rett til oppseiing utan å kome med advarsel om ei oppseiing elles er sakleg begrunna.
Det er heller ingen formelle reglar for kor lenge advarselen kan ligge i personalmappa, men GDPR regelverket krev at det skal gjerast ei konkret vurdering på kor lenge det er nødvendig og lagre personopplysningar. Ofte ser ein i denne samanhengen til det offentlege som døme, for statstilsette så er det eige regelverk som tilseier at advarslar (ordensstraff) ikkje kan lagrast i meir enn 5 år.

 

Sidan denne tvisten er stor og alvorleg nok til at du har blitt pålagt å reise "eit godt stykke" for å ha møte med ein overordna sjef (på eit hovudkontor?), så er ikkje dette ei heilt triviell sak.

Kven andre skal delta på møtet? Reknar med det ikkje er berre du som skal ha ein privat prat med storesjefen? Her bør du nok ha med deg ein tillitsvaldrepresentant til dette møtet, om ikkje anna som moralsk støtte og som ein person kan føre referat og hjelpe deg å huske kva som vart diskutert. Eit anna formål er at ved å ha med deg ein representant så kan det være med på å roe ned situasjonen slik at ingen av partane seier ting som dei kjem til å angre på etterpå, og skulle det være sjefen som blir usakleg mot deg så har du då eit vitne som vil være til din gunst om det skulle bli ei arbeidsrettssak ut av dette.

 

Om du skal legge alle korta på bordet eller blånekte kjem heilt ann på situasjonen og kva sjefen veit om situasjonen frå før. ER du heilt uskuldig så skal du sjølvsagt ikkje kome med ei falsk innrøming på noko som du ikkje har gjort. Samtidig så er det veldig dumt å nekte for noko som sjefen alt veit at du har gjort, då er det betre å være ærleg for å prøve å redde siste resten av tillit og respekt frå sjefen.

Du bør alt no tenkje på kva du gjer om det blir snakk om alvorlege konsekvensar. Det kan være at sjefen ønsker å seie deg opp for å få ro på arbeidsplassen. Men det er ikkje sikkert det du har gjort er konkret og alvorleg nok til at sjefen kan bruke det som sakleg grunnlag for oppseiinga, då kan det være at du får ulike "tilbod" som beskjed om at du må levere ei oppseiing (kanskje til og med med eit tilbod etterbetaling om du sjølv velger å slutte i jobben), at du blir omplassert til ei anna avdeling, at du blir satt til andre arbeidsoppgåver, osv.

Kor sterke "bevis" sjefen treng for å gå til oppseiing blir ei vurderingssak. Men om du skulle bli sagt opp med dette som grunnlag så skal du også få informasjon om din rett til å reise søksmål. Kjem ei oppseiingssak opp til arbeidsretten så er det vanleg sannsynlegheitsovervekt som blir gjeldande, altså at det er meir sannsynleg for at det har skjedd enn at det ikkje har skjedd.