Vann gjennom naboens kjeller

[OlaNordmann13]

Fra tidligere hadde eiendom B plikt til å levere vann til vår eiendom A. Da hadde eiendom B brønn og pumpen stod i kjelleren deres. I senere tid ble vi påkoblet kommunalt, men far til nåværende eier av eiendom B foreslo at vannet fremdeles kunne gå gjennom kjelleren deres. Dette var en muntlig avtale. 

 

I dag truer eier av eiendom B med å stenge vannet fordi vi på eiendom A ikke er interessert i å være med på å bygge ny vei til vår eiendom. Vi har felles vei med naboen, men de trenger å få flyttet den slik at ikke vannet renner inn i kjelleren deres. (veien ligger høyere enn kjelleren deres i dag, det er en gammel sementkjeller, som de vil innrede å ta i bruk).

 

Vi har sagt at vi kan betale den delen som gjelder å koble vårt vann direkte på det kommunale(er vi pliktig til det?), men vil samtidig kreve at de lager erstatningsvei av samme standard siden det er de som trenger å flytte veien. Vi er godt fornøyd med veien slik den er i dag. 

Vi har rett på vei, vann og avløp over deres eiendom ifølge skjøtet. 

 

Hva kan vi gjøre dersom han plutselig stenger vannet? Og hva har vi rett til når det kommer til veien. Kan vi kreve at de asfalterer en eventuell erstatningsvei? 

[Nepa]

OlaNordmann13 skrev (21 timer siden):

Hva kan vi gjøre dersom han plutselig stenger vannet?

Kan dere ikke alt nå forsøke å anmelde fordi han kommer med slike trusler? Eller gjøre naboen klar over at det er en trussel. 

Privat vei er ikke nødt til å asfalteres. Men det er ikke bare for naboen å bestemme at det skal være en ny vei og hvor den skal gå. Dette må han søke kommunen om, og det er sikkert lagt opp veier i grunnboka eller lignende. 

 

[krikkert]

Rettene til vei, vann, og avløp er servitutter som ikke forsvinner av seg selv. En servitutt forsvinner 1) ved avtale, 2) ved passivitet/mothevd, eller 3) ved avskiping etter servituttlova §§ 7 eller 17. 

Det å ha andre alternativer (man kan få vei via annen eiendom, man kan koble seg til kommunalt vann- og avløpsanlegg) er ikke i seg selv noe grunnlag for at en servitutt skal forsvinne. Skrur naboen av vannet vil naboen bryte servituttlova § 2, som bestemmer at eieren ikke må bruke sin eiendomsrett slik at det er til unødvendig skade eller ulempe for din rettighet til vei/vann/avløp. Brudd på dette utløser erstatningsansvar, men det er ofte mest praktisk å be tingretten om en midlertidig forføyning for å pålegge naboen å koble til vann igjen. 

Det er eieren av den eiendommen som skal kobles på kommunalt vann- og avløpssystem som skal betale kommunens gebyrer for dette, jf. vass- og avløpsanleggslova §§ 3 og 4. Men hvis en eiendom allerede har et OK vannsystem vil det ofte bli forhandlet frem en mellomløsning hvor både den som ønsker å legge ned brønnen og den som har vannrettigheten bidrar litt. Ved avskiping etter alternativ #3 over vil ofte rettighetshaver kunne kreve erstattet kostnadene for å skaffe seg ny tilgang til vann. 

For veier er det slik at servituttlova § 5 lar begge parter kreve flytting av veien. Vilkårene for å få gjennomslag for et flyttekrav er at 1) den som ønsker flytting bærer flyttekostnadene selv, og 2) at veien etter flytting er en minst like god løsning for den andre parten som den tidligere løsningen. Merk at det bare er flyttekostnadene dette gjelder - kostnader for vedlikehold og forbedringer følger de alminnelige reglene om fordeling etter bruk i veglova § 54.