Alvorlige løgner/anklager fremsatt mange år tilbake, hva gjør man?

[bo1e]

Jeg fikk meg nylig et alvorlig sjokk i livet. Jeg ble fortalt at en ekskjæreste fra gamle dager i tiden etter at det ble slutt mellom oss anklaget meg for å ha gjort stygge ting mot henne mens vi var et par. Straffbare handlinger, som bruk av makt og uønskede seksuelle ting (jeg har ikke alle detaljer på når det skal ha skjedd eller om det er snakk om flere ganger). Dette er nå nærmere 25 år tilbake i tid. Og det er helt ubegripelig for meg at jeg ikke har hørt om det før nå. Hun har såvidt jeg forstår slitt psykisk i etterkant av bruddet vårt, og skylden for dette har hun lagt på meg og handlingene jeg skal ha gjort, men det er bare løgn. Det skjedde én voldelig hendelse mellom oss, og det var da jeg sa til henne at det var for vanskelig for meg å fortsette å være venner, i etterkant av bruddet. Da stakk hun meg i hånden til blods med en blyant. Forholdet vårt varte fra slutten av ungdomsskolen til begynnelsen av videregående, så vi var omtrent bare barn den gangen. Det var veldig intenst og når jeg ser tilbake på hele greien nå så skjønner jeg at det ikke var normalt det vi hadde. Det var ganske altoppslukende. Og hun var nok pådriveren, selv om jeg hadde det veldig bra sammen med henne i den tiden. I tiden etter at det ble slutt mellom oss og etter at jeg sa det var for vanskelig for meg å fortsette å være venner, så ble hun veldig stygg mot meg. Og hun fikk etterhvert nye venner som også var veldig stygg mot meg. Jeg antar hun i denne perioden begynte å fortelle folk disse falske anklagene. Mot slutten av videregående så flyttet hun og familien og hun byttet skole (til Bergen fra omegnskommune). Seinere flyttet hun igjen, da til Oslo. Nå for noen år siden flyttet hun tydeligvis tilbake til Bergen, og bor ikke så langt unna der jeg jobber. Så jeg ser henne innimellom rundt jobben. Jeg syns det var litt ubehagelig, fordi alt som har med henne å gjøre drar frem veldig vonde minner. Men dette var før jeg fikk vite hva hun faktisk har gjort mot meg. Nå er jeg redd for om hun fortsatt lyger om meg og prøver å ødelegge livet mitt. Sikkert kjempeparanoid men å få vite hva hun har fortalt folk om meg var rett og slett traumatisk. Jeg har ikke hatt det bra siden.

Etter at jeg ble opplyst om dette så har jeg prøvd å nøste litt opp i ting ved å spørre noen folk fra den gangen om de vet noe, og fortalt litt av min side av saken til et par av de som faktisk hadde hørt om det da det foregikk. Jeg trodde til å begynne med at det gjerne var veldig mange som hadde fått servert disse løgnene, og syns det var utrolig rart at jeg aldri hørte et pip om det. Men det må gjerne være litt begrenset hvem hun har fortalt det til og hun er nesten nødt til å ha bedt noen folk om å ikke ta det opp med meg. Det ble åpenbart ikke anmeldt til politiet og jeg ble aldri konfrontert av foreldrene hennes eller noe sånt.

Jeg er litt rådvill på hva jeg skal gjøre. Foreløpig jobber jeg for å få sjokket ut av kroppen og hodet. Men hva bør jeg gjøre videre? Om noe.

[The Avatar]

Kva er du ønsker å oppnå? Du kan velge mellom alt frå å ignorere heile saka, til å kreve å få ei unskuldning, til å framstille krav om at ho må straffast.

For meg så virker det ikkje som at disse løgnene har hatt særleg effekt på kva retning livet ditt har tatt, så i lys av dette så tenker eg at det nok er lite fornuftig å skulle blåse støvet av løgnene. Blir det eit offentleg etterspel så vil løgnene bli servert på ny, og sjølv om kontektsen er at det som blir sagt ikkje er sant så vil det være nye personar som då får høyre løgnene og som vil gjere seg sine eigne tankar rundt truverdigheita til anklagene.

Så når sjokket har fått lagt seg så trur eg nok det er best å berre ignorere dette, og prøve å holde avstand. Det er tydeleg at mykje av dette kan avskrivast med psykisk sjukdom, behov for oppmerksomheit og kanskje ei god dose med ungdoms dumskap. Om du skal foreta deg noko så vil du nødvendigvis måtte ha ein form for kontakt med henne, enten skriftleg via advokat eller ansikt til ansikt i eit konfliktråd eller rettssal, og det er kanskje meir opprivande for deg i dag enn å vite at nokon kan ha fått servert løgner og tenkt stygt om deg for over 20 år sidan?

Erstatning og/eller oppreising vil det nok ikkje være grunnlag for med mindre du kan vise til praktiske konsekvensar av løgnene, og kanskje vel så viktig så må du kunne bevise at det som har blitt sagt ikkje har vært sant.

 

Så om eg skal råde deg til noko så er det å holde lav profil og prøve å legge dette bak deg, og om det skulle kome nye løgner så får du heller gripe tak i det som er ferskvare.

[Thunderhead]

Hvis du har en fortrolig venn, ville jeg har snakket med vedkommende om det for å ha noen å dele det med. Eventuelt kan det være en idé å ta noen timer hos en psykolog for å sortere tankene litt. Hvis det aller meste ligge mange år tilbake i tid, ville jeg ikke ha konfrontert henne med det, men heller bearbeidet det i den hensikt å komme over det og la det ligge i fortiden.

[bo1e]

Jeg ble plaget ganske alvorlig de siste årene på videregående, så jeg sleit både med karaktersnitt som sank og med fravær. Og det har definitivt satt spor i selvbilde og i mental helse. På den tiden ante jeg ingenting om hvor grovt det hun holdt på med var, bare at hun hadde gjort det til sitt livs misjon å være så stygg som mulig mot meg. 

Jeg har ikke fått dette på tilstrekkelig avstand enda så det er vanskelig å svare helt på hva jeg ønsker å oppnå. Det som jeg nok tror er åpenbart er at jeg ønsker meg muligheten til å forsvare meg mot anklagene. Men jeg ønsker meg selvfølgelig å kunne gjøre det den gangen. Den muligheten får jeg aldri. Det enkleste er gjerne å skrive et innlegg på facebook og forklare situasjonen der. Det er egentlig noe jeg føler et sterkt behov for å gjøre, men jeg holder meg selv igjen litt fordi jeg fortsatt ikke er helt i vater. Og jeg vet ikke helt om jeg ser alle konsekvenser det kan ha. Jeg har ikke lyst å gjøre noe verre heller.

Og noe som vel er litt avgjørende er om hun fremsetter disse påstandene fortsatt. Jeg vet ikke om hun tror på disse tingene selv på grunn av psykisk sykdom, eller om hun gjorde det som hevn eller som straff og er selv klar over at det er løgn. Hvis hun fortsatt forteller dette til folk, bør jeg reagere da hvis jeg finner ut det?

Jeg har tatt det opp med noen venner, og de sier de ikke hørte om det den gangen og de ville aldri trodd på det et sekund om de hadde fått høre det. Så det hjalp mye å høre. Jeg har snakket med legen min fordi jeg sliter med søvn og matlyst og har tenkt å snakke med psykolog.

Endret 3. april 2023 av bo1e

[Herr Brun]

Det du trenger er nok terapi, ikke juridisk bistand. Det er høyst forståelig og ikke noe å skamme seg over eller noe, også det at du nå griper etter alle muligheter, men at det skal være godt for noe som helst å forfølge dette rettslig kan jeg ikke skjønne. 

[ozone]

Det mest åpenbare er jo å prate med denne eksen din... Kanskje hun er blitt voksen og beklager hele greia!
Det er langt fra uvanlig at folk pynter på sannheten etter et opprivende brudd for å få sympati og trøst hos venner. Noen "pynter" altfor mye...
Jeg hadde nok latt det ligge, og evt. tatt det opp med henne under fire øyne når/hvis det dukket opp en perfekt anledning! Men jeg hadde ikke forsøkt å konstruere en slik anledning selv.

[bo1e]

ozone skrev (1 time siden):

Kanskje hun er blitt voksen og beklager hele greia!

Jeg hadde nok latt det ligge, og evt. tatt det opp med henne under fire øyne når/hvis det dukket opp en perfekt anledning! Men jeg hadde ikke forsøkt å konstruere en slik anledning selv.

Jeg tenker litt at dersom hun hadde "blitt voksen" så hadde hun selv tatt initiativ til å trekke det tilbake. Det er sikkert litt begrenset hvor rasjonelt jeg klarer å se på dette akkurat nå, men det at hun tilsynelatende ikke har gått tilbake på dette gjør meg bekymret for at hun fortsatt lever på denne løgnen. De som fikk det fortalt den gangen tror tydeligvis fortsatt på det. Eller jeg har ikke vært i kontakt med så mange men jeg har ikke noen grunn til å tro at noen har fått vite sannheten fra henne.

Jeg håper litt at jeg klarer å la det ligge. Eller kanskje jeg skriver noe på facebook uten å gå i veldig detalj, og så hvis noen reagerer på det så kan jeg heller ta det videre med dem det eventuelt måtte være. Jeg har litt lyst å si til henne neste gang jeg ser henne at jeg håper dette gnager på henne helt til hun forteller sannheten. Men jeg er oppriktig lei meg for hennes del også for at hun ikke har hatt det bra, og vil henne egentlig ikke noe vondt. Jeg vil bare ha sannheten ut, eller ihvertfall at hun innrømmer at hun har løyet om meg. Jeg skal prøve å få det litt på avstand frem til jeg får snakket med psykolog over påsken, men det er tungt akkurat nå.

[Gjest a358e...bf0]

Det er kanskje aller mest ryddig å ta kontakt med denne eksen, komme til bunns i hvor disse anklagene stammer fra?
Kanskje klarer dere å finne en større enighet om tiden deres sammen, og evt. lære av det?
Det er ikke uvanlig at man opplever forhold så ulikt at den ene føler seg løyet om når den andre forteller opplevelser fra forholdet.
Hvis dere faktisk klarer å snakke ut om det, vil du jo oppnå å antagelig ta problemet ved roten også.

Anonymous poster hash: a358e...bf0

[Espen Hugaas Andersen]

16 minutes ago, bo1e said:

Jeg tenker litt at dersom hun hadde "blitt voksen" så hadde hun selv tatt initiativ til å trekke det tilbake.

Det er en urealistisk tanke. Folk tar ikke å retter opp i feil som ligger flere tiår bak i tid. De tenker mer "Wow, der var jeg en tosk. Det må jeg aldri gjøre igjen." og så fortsetter de med livet sitt.

16 minutes ago, bo1e said:

Jeg håper litt at jeg klarer å la det ligge. Eller kanskje jeg skriver noe på facebook uten å gå i veldig detalj, og så hvis noen reagerer på det så kan jeg heller ta det videre med dem det eventuelt måtte være.

Hvis du skulle skrive noe om det, så ville jeg ikke nevnt navn, i hvert fall. Kanskje sagt noe sånt som "Jeg har nylig blitt oppmerksom på at en tidligere kjæreste (fra mange år siden) i etterkant av bruddet løy om at jeg skulle ha gjort forferdelige ting i forholdet. Jeg vet ikke helt nøyaktig hva alle påstandene har gått ut på og jeg vet ikke nøyaktig hvem som har hørt påstandene, men om det skulle være noen som har hørt disse påstandene så ville jeg bare understreke at dette er ting jeg aldri ville ha gjort."

[The Avatar]

bo1e skrev (9 minutter siden):

Jeg håper litt at jeg klarer å la det ligge. Eller kanskje jeg skriver noe på facebook uten å gå i veldig detalj, og så hvis noen reagerer på det så kan jeg heller ta det videre med dem det eventuelt måtte være. Jeg har litt lyst å si til henne neste gang jeg ser henne at jeg håper dette gnager på henne helt til hun forteller sannheten. 

Reint strategisk så trur eg det er ein tabbe av deg å skrive på Facebook eller liknande. Ein ting er at du riper opp i gamle ting som mange ikkje ein gong har vist om, og gir ein påminner til dei som har vist om det og gløymt det, men det opner deg også opp for at du sjølv kan bli anklaga av henne om å spre løgner og med påfølgande konflikt der Facebook-innlegget blir brukt som bevis medan du ikkje har tilsvarande bevis for dei opprinnelege løgnene.

Eg er også bekymra for du gir grunnlag for at du kan bli fordømt på nytt av offentlegheita. Sjølv om dette er lenge sidan så har også haldningane i samfunnet endra seg, så det som før var straffbare seksuelle ting kan med dagens auger reknast som regelrett voldtekt. Så eg meinar heilt bestemt at du bør prøve å nemne dette for så få personar som mogleg samtidig som du sjølv jobber med å bearbeide dette.

Eg synes også at du bør være forsiktig med å konfrontere henne, særleg når dette kan være ting som ho ikkje lenger tenker på før du eventuelt minner henne på det. Du kan nok godt helse på henne om du møter på henne på gata, akkurat slik som det er vanleg med eit kleint lite anerkjennande nikk eller litt småprat når ein møter ein gamal ekskjæreste. Men eg ville definitivt ikkje tatt opp temaet i håp om ei unskulding, i alle fall ikkje før du har oppnådd ein meir vennskapleg kontakt med henne. Det er mykje større fare for at ho kjem til å gå i forsvarsmodus om du konfronterer henne med gamalt slagg, særleg fordi det har gått så lang tid så er det også godt mogleg at ho har lurt seg sjølv til å tru på løgnene. Disse løgnene som ho har fortalt om deg tidlegare har heilt sikkert tent ein funksjon for henne reint personleg, og har kanskje fungert som ei unskuldning for ting ho har gjort og sagt medan ho var i psykisk ubalanse. Så då kan det være at ho ikkje lenger tenker på dette som løgner men som ei sannheit som ho har overbevist seg sjølv om og som ho ikkje tørr å gi slepp på utan å også måtte bearbeide det ho har av gamle traumer.
Så her tenker eg at det er all mulig grunn til å være ytterst forsiktig.
Aldri vekk ein sovande bjørn om du ikkje er førebudd på å ta din livs kamp.

[Hansien]

Høres ut som den klassiske BBCS, Bitch Be Crazy Syndrom. 

Det faktumet at det gikk 25 år før noen plagde deg med dette tyder nok på at folk flest har tatt dette med en klype salt. Og de som har genuint trodde på henne og ikke sjekket opp med deg for å høre din side er nok folk du kanskje ikke trenger å ha i livet alikevell. 

 

Jeg støtter forslaget til Herr Brun om at du oppsøker en psykolog og lufter dette til. Tror det vil være bedre i det lange løp for deg enn andre ting du har luftet i tråden. 

[bo1e]

Espen Hugaas Andersen skrev (45 minutter siden):

Det er en urealistisk tanke. Folk tar ikke å retter opp i feil som ligger flere tiår bak i tid. De tenker mer "Wow, der var jeg en tosk. Det må jeg aldri gjøre igjen." og så fortsetter de med livet sitt.

Hvis du skulle skrive noe om det, så ville jeg ikke nevnt navn, i hvert fall. Kanskje sagt noe sånt som "Jeg har nylig blitt oppmerksom på at en tidligere kjæreste (fra mange år siden) i etterkant av bruddet løy om at jeg skulle ha gjort forferdelige ting i forholdet. Jeg vet ikke helt nøyaktig hva alle påstandene har gått ut på og jeg vet ikke nøyaktig hvem som har hørt påstandene, men om det skulle være noen som har hørt disse påstandene så ville jeg bare understreke at dette er ting jeg aldri ville ha gjort."

Det er det du skriver her jeg har tenkt også. Ikke være så veldig direkte, men de som kjenner til det vil forstå. Vi får se etterhvert..

Disse enkeltpåstandene er så grove at dette ikke er noe som kan ha blitt opplevd forskjellig. Og uten å ha noe av dette ordrett fra kilden så er beskrivelsene jeg har fått noe som helt sikkert hadde kvalifisert som voldtekt etter loven. Det er mye som skurrer med hele greien, men for det første så er vold og det som verre er noe jeg aldri ville funnet på. Ikke er jeg voldelig eller har noe temperament, heller stikk motsatt, ikke var det sånn at det var mangel på intimitet i forholdet så det skulle være behov for tvang. Og som med det meste i forholdet vi hadde så var det hun som tok initiativet. De som var tettest rundt oss da så nok dette også, men de hun har fortalt dette til seinere var nok ikke så tett på. I tillegg til de som ikke kjente oss eller henne i det hele tatt før etterpå.

[bo1e]

Hansien skrev (22 minutter siden):

Det faktumet at det gikk 25 år før noen plagde deg med dette tyder nok på at folk flest har tatt dette med en klype salt. Og de som har genuint trodde på henne og ikke sjekket opp med deg for å høre din side er nok folk du kanskje ikke trenger å ha i livet alikevell. 

Han som tok det opp med meg gjorde såvidt jeg vet ikke for å plage heller. Det ble nevnt i forbindelse med snakk om noe annet. Og jeg ble selvfølgelig helt sjokkert. Det var ikke anledning til å ta hele historien der og da, men jeg skrev det ned og lot han lese det i etterkant og han ga meg en slags beklagelse for at han aldri hadde sagt noe tidligere. Og jeg fikk inntrykk av at han innså at den ene siden her ikke nødvendigvis var hele sannheten.

Men jeg tenker jo også (eller prøver ihvertfall) at de fleste av de som har blitt fortalt dette og aldri har sagt noe ikke er noen som har noen betydning for meg. Uvissheten om omfanget og om det pågår fortsatt er vond likevel.

[nightowl]

Man må velge sine kamper med omhu. Og denne kampen bør man la være å velge.

Det er ingen oppside ved å konfrontere tidligere eks, eller å fortelle om det (for å "forsvare" seg) på Facebook. Eksen har tydeligvis latt det ligge, ellers ville man hørt fra politi og andre for årevis siden. Å røske opp i dette idag, hvor alle kan få vite alt om alle via sosiale medier, vil være en kjempetabbe.

Kvinner blir lettere trodd enn menn, når det gjelder hvem som gjorde hva mot den andre. Og det TS ble utsatt for på videregående, kan fort bli småtteri mot det han risikerer å måtte oppleve idag, om han velger å kjøre på.

Let it go. 🙂

[bo1e]

Det er trist å lese men det kan godt hende risikoen for å gjøre det verre er tilstede ja. Kanskje det dukker opp en situasjon en gang der jeg får noen svar uten at jeg pusher det mer selv. Prøver å la det ligge for øyeblikket ihvertfall.

[BadCat]