Finne ny kjæreste som 49-åring

[Lyckliga gatan]

Hei

Jeg er en 49 år gammel kvinne med vanlig utseende. Har vært skilt et par år, og savner en armkrok, og noen å snakke med. Føler jeg har mye å tilby en mann, er intelligent og etter sigende morsom å prate med, er flink til å lage mat, og glad i god sex. Men er dessverre litt overvektig,  og har et helt ordinært ansikt. Ikkeno oppsiktsvekkende stygt, men bare helt vanlig. Jeg har prøvd meg litt på diverse sjekkeapper, som visstnok skal være så enkelt for kvinner? Men jeg synes slett ikke det er enkelt. Virker som om menn i 50-årene slett ikke er interessert i å bli kjent og bygge opp noe som helst? Enten vil de kun treffes for sex, eller de er ikke interessert i å treffes i det hele tatt. Noen later som om de vil treffes, og vi prater i dagevis, og så forsvinner de fra jordens overflate uten et ord. Kjenner ikke helt igjen dette miljøet fra den gangen jeg var singel for mange år siden.  Jeg vil hevde at jeg er i stand til å føre en normalt interessant samtale. 

Er det håp for sånne som meg? Fins det menn i femtiårene som ønsker et forhold som er mer enn bare sex? 

Har toget dratt fra stasjonen hvis man ikke er stram som en trettiåring lenger? Ønsker ikke disse mannfolka en partner-in-crime som de kan stole på og bli riktig godt kjent med, eller er det kun hvis man ser ut som Salma Hayek dette er mulig? 

Hvor fins de, i så fall? Fins det en egen sjekkeapp for dem? 

[Kikert]

Det er problemer for både menn og kvinner på datingapper. Det som er resultatet er at det er lengre mellom hver seriøse kontakt enn man gjerne vil tro. Mye ræl å sile gjennom. Ja, det er håp for "sånne som deg", men det er ikke veldig hyggelig å navigere datingverdenen, spesiellt ikke via datingapper.

Anbefaler heller å prøve andre kanaler, som for eksempel gjennom en hobby eller fritidsaktivitet.

[Aetius]

Datingapper og -tjenester har alt å tjene på at du IKKE finner deg noen, slik at du er kunde så lenge som mulig.

Eneste jeg kan gi råd om er å oppsøke mijøer eller grupper som driver med ting du har interesse for. der kan du finne andre likesinnede, som du har noe til felles med, og som kanskje er i lignende situasjon.Jeg aner ikke hva det er for deg, men

Turistforeningen driver bl.a. med singelturer, det finnes klubber og foreninger for alt mulig rart, eller du kan melde deg som frivillig på festivaler av alle slag om det er mer din greie.

Øk kontaktflaten din, legg til rette for å treffe folk du har noe til felles med, og håp det beste.

[Skandinav]

50+ åringer flest:
Vi er late.
Vi orker ikke drama.
Når vi først er ute etter en ny emosjonell relasjon, må det være med så liten risiko og så lite strev som overhode mulig.
Listen over dealbreakers er lang og med svært lav terskel. Luktesansen har aldri vært sterkere.
Vi vil ikke ta hand om andres helseproblemer, vi har nok med våre egne.
Vi er ferdig med prins- og prinsessedrømmer. Vi kaster opp av tanken av å på nytt måtte kompromisse bort at vi egentlig mest liker å være i fred.
Vi vet nå at grasset er grønt der vi står, og egentlig er mest beige på andre siden.
Men joda, det finnes mest håp en gang når vi nærmer oss 60, noen ganger tidligere, fordi da gir vi mer faen. Vi synes kanskje det er litt spennende igjen med modne prinser og prinsesser.

Av og til barberer jeg det ene beinet mitt. Da føles det som jeg ligger ved siden av en annen. Det holder i massevis.

[Gjest MKII]

On 4/1/2023 at 6:35 PM, Lyckliga gatan said:

Føler jeg har mye å tilby en mann, er intelligent og etter sigende morsom å prate med, er flink til å lage mat, og glad i god sex. Men er dessverre litt overvektig,  og har et helt ordinært ansikt. Ikkeno oppsiktsvekkende stygt, men bare helt vanlig.

Jeg vil hevde at jeg er i stand til å føre en normalt interessant samtale. 

Er det håp for sånne som meg? Fins det menn i femtiårene som ønsker et forhold som er mer enn bare sex? 

Hvor fins de, i så fall? Fins det en egen sjekkeapp for dem? 

"litt overvektig" er relativt og individuellt, men ikke noe  av det virker umiddelbart avskrekkende for min del i alle fall. Så det finnes sikkert andre også...

[nacario]

Lyckliga gatan skrev (På 1.4.2023 den 18.35):

Hei

Jeg er en 49 år gammel kvinne med vanlig utseende. Har vært skilt et par år, og savner en armkrok, og noen å snakke med. Føler jeg har mye å tilby en mann, er intelligent og etter sigende morsom å prate med, er flink til å lage mat, og glad i god sex. Men er dessverre litt overvektig,  og har et helt ordinært ansikt. Ikkeno oppsiktsvekkende stygt, men bare helt vanlig. Jeg har prøvd meg litt på diverse sjekkeapper, som visstnok skal være så enkelt for kvinner? Men jeg synes slett ikke det er enkelt. Virker som om menn i 50-årene slett ikke er interessert i å bli kjent og bygge opp noe som helst? Enten vil de kun treffes for sex, eller de er ikke interessert i å treffes i det hele tatt. Noen later som om de vil treffes, og vi prater i dagevis, og så forsvinner de fra jordens overflate uten et ord. Kjenner ikke helt igjen dette miljøet fra den gangen jeg var singel for mange år siden.  Jeg vil hevde at jeg er i stand til å føre en normalt interessant samtale. 

Er det håp for sånne som meg? Fins det menn i femtiårene som ønsker et forhold som er mer enn bare sex? 

Har toget dratt fra stasjonen hvis man ikke er stram som en trettiåring lenger? Ønsker ikke disse mannfolka en partner-in-crime som de kan stole på og bli riktig godt kjent med, eller er det kun hvis man ser ut som Salma Hayek dette er mulig? 

Hvor fins de, i så fall? Fins det en egen sjekkeapp for dem? 

Har du interesse eller mulighet for å gå ned i vekt vil du få napp. Alle uansett alder kan klare dette, og de med normal/slank kropp søker oftest de som har lik kropp. Tøffe ord, men er hvertfall en sannhet fra en som har vanlig kropp. Ikke ment som kritikk.

[fokkeslasken]

Enig med @Skandinav over her. De er i solid mindretall de menn som er single i den alderen og fortsatt vil ha en partner. Det har sjelden noe med kvinnen i seg selv å gjøre, men de mennene har funnet ut at det å blande en person til inn i livet sjelden fører med seg mer positivt enn negativt. Man har kommet langt i livet og man har bygget seg opp og har i all hovedsak ting på stell i en eller annen form. Blande en kvinne inn i dette er vanskelig å se hvordan skulle forbedre situasjonen. Til det er sjansen for drama, kjefting og tap av økonomi og fritid alt for høy.

Så høy er sjansen at det er mer snakk om at dette er noe man bare må godta for å ha en partner, og mange har kommet til den oppvåknelsen at det ikke er verdt det.

Men det er klart at det kan jo finnes noen diamanter i kullsekken, men det var dette med sjansespillet igjen da.

[Lyckliga gatan]

fokkeslasken skrev (4 timer siden):

Enig med @Skandinav over her. De er i solid mindretall de menn som er single i den alderen og fortsatt vil ha en partner. Det har sjelden noe med kvinnen i seg selv å gjøre, men de mennene har funnet ut at det å blande en person til inn i livet sjelden fører med seg mer positivt enn negativt. Man har kommet langt i livet og man har bygget seg opp og har i all hovedsak ting på stell i en eller annen form. Blande en kvinne inn i dette er vanskelig å se hvordan skulle forbedre situasjonen. Til det er sjansen for drama, kjefting og tap av økonomi og fritid alt for høy.

Så høy er sjansen at det er mer snakk om at dette er noe man bare må godta for å ha en partner, og mange har kommet til den oppvåknelsen at det ikke er verdt det.

Men det er klart at det kan jo finnes noen diamanter i kullsekken, men det var dette med sjansespillet igjen da.

Hm, sier du det, altså.. Men er det ikke kjedelig å være alene hele tiden? 

Er det bare tilfeldige eventyr som gjelder?  

 

[Baranladion]

Lyckliga gatan skrev (1 minutt siden):

Hm, sier du det, altså.. Men er det ikke kjedelig å være alene hele tiden? 

Er det bare tilfeldige eventyr som gjelder?  

 

Ikke nødvendigvis bare tilfeldige eventyr, men sannsynligvis et ønske om mer "frihet". Altså, det å fullstendig etablere seg på nytt i den alderen er ikke like nødvendig og ønskelig, da man har god økonomi, og kanskje er lei av å bo oppå andre, når unga har flytta ut og man endelig er kvitt den slitsomme eksen 😅

 

[Gjest b84f3...1f3]

Det er sikkert mulig, men jeg har litt lite tro på slike sjekke apper.

Anonymous poster hash: b84f3...1f3

[ITtraktor]

Skandinav skrev (På 3.4.2023 den 23.29):

Av og til barberer jeg det ene beinet mitt. Da føles det som jeg ligger ved siden av en annen. Det holder i massevis.

Årets kommentar! 

[tigerdyr]

On 4/1/2023 at 6:35 PM, Lyckliga gatan said:

Har toget dratt fra stasjonen hvis man ikke er stram som en trettiåring lenger?

Som en "slutten av 40"-årene enslig kar, tror jeg ikke mange av oss er så opptatte av slike banaliteter lenger.  Vi ønsker egentlig bare å få leve et ukomplisert, komfortabelt og drama-fritt liv, og jeg tror mange av oss sitter med erfaringer som gjør at det ikke lenger frister å ha en kvinne i huset 24/7.  

[fokkeslasken]

Lyckliga gatan skrev (47 minutter siden):

Hm, sier du det, altså.. Men er det ikke kjedelig å være alene hele tiden? 

Vel... Man får ikke mer tiltakslyst eller flere hobbyer av å bo sammen med noen, så dersom man kjeder seg alene kjeder man seg også sammen med noen. Ofte vil man nok se at det er vanskeligere å ikke kjede seg sammen med noen enn alene for da må man tross alt finne på noe som passer to personer i stedet for bare en. Det er vel ikke for ingenting at TV er verdens største hobby, for makan til lavthengende frukt når det er snakk om å gjøre noe sammen skal man vel lete lenge etter. Selv stortrives jeg med å ikke trenge spørre noen om det er greit at jeg går på trening eller om jeg kan jobbe litt overtid i dag. -og barna klarer seg selv et par-tre timer til jeg kommer hjem igjen.

Derimot vil nok mange føle at de blir ensomme når de er alene, og det er jo noe annet. Noen blir jo så ensomme at de tar til takke med hva som helst for ikke å være alene. Jeg har slike venner selv. De er alltid misfornøyde men sier også at de er fullt klar over at det blir verre alene. Slik er det for folk som blir fort ensomme eller trenger noen som mal for sitt eget liv. Løsningen de rer ofte å fylle livet sitt med meningsfulle gjøremål og interesser. Få har dette dessverre.
De som har klart seg noen år alene uten at ensomheten har dominert vil ha klart det fordi de har andre ting i livet sitt som gjør det verdifullt og da blir prospektet av å legge en person til i det allerede fullverdige livet som tross alt fungerer bra slik det gjør noe mer negativt enn positivt.

Lyckliga gatan skrev (47 minutter siden):

Er det bare tilfeldige eventyr som gjelder? 

Jeg vil vel si at det ikke har noe som helst å gjøre med tilfeldige eventyr. Det har å gjøre med å ha fått livet sitt på stell. Tilfeldige eventyr har ingen innvirkning på dette på noen som helst måte. Noen har slike tilfeldige greier, andre har ikke.  Det er en greie noen gjør og noen ikke gjør på linje med alle andre hobbyer. Derimot finnes det de som benytter slike tilfeldige eventyr som substitutt for ekte mellommenneskelige forbindelser fordi de ikke har noe annet, og da kommer nok fortapelsen kjapt i forskjellige former.

Måten du spør dette på virker ganske kategorisk som om man enten må ha en fast partner eller så må man jo feie over noe tilfeldig jevnlig. Jeg tror nok du vil finne at det ikke er fullt så enkelt og at det er mange flere varianter man går for når man har vokst fra de verste tenåringshormonene.

Du har kanskje sett den gamle serien "Married... With Children". Peggy Bundy sa det ganske fint i en episode når hun skulle fortelle hvordan manipulere mannen sin:
"You see, when you first get married, you can withhold sex. But then they get to like that... So you have to put a little spin on the ball."

Her treffer hun spikeren ganske godt på hodet.

[fokkeslasken]

tigerdyr skrev (Akkurat nå):

Som en "slutten av 40"-årene enslig kar, tror jeg ikke mange av oss er så opptatte av slike banaliteter lenger.  Vi ønsker egentlig bare å få leve et ukomplisert, komfortabelt og drama-fritt liv, og jeg tror mange av oss sitter med erfaringer som gjør at det ikke lenger frister å ha en kvinne i huset 24/7.  

Dette.

Som mange menn sier de vil ha fra en partner - de vil ha en partner som gir ro, fred og komfort. Drama, diskusjoner om gardinfarger, "ser jeg feit ut i denne kjolen" og alt slik pjatt er kun med på å forhøye stressnivået og de som har oppdaget at de kan få et liv uten dette stresset velger heller det i bytte med å ikke ha sex så ofte.

Men dersom en kvinne som bringer fred i stedet for stress er tilgjengelig vil nok de fleste velge henne. Selv har jeg aldri møtt en slik.

[Lyckliga gatan]

fokkeslasken skrev (11 minutter siden):

Vel... Man får ikke mer tiltakslyst eller flere hobbyer av å bo sammen med noen, så dersom man kjeder seg alene kjeder man seg også sammen med noen. Ofte vil man nok se at det er vanskeligere å ikke kjede seg sammen med noen enn alene for da må man tross alt finne på noe som passer to personer i stedet for bare en. Det er vel ikke for ingenting at TV er verdens største hobby, for makan til lavthengende frukt når det er snakk om å gjøre noe sammen skal man vel lete lenge etter. Selv stortrives jeg med å ikke trenge spørre noen om det er greit at jeg går på trening eller om jeg kan jobbe litt overtid i dag. -og barna klarer seg selv et par-tre timer til jeg kommer hjem igjen.

Derimot vil nok mange føle at de blir ensomme når de er alene, og det er jo noe annet. Noen blir jo så ensomme at de tar til takke med hva som helst for ikke å være alene. Jeg har slike venner selv. De er alltid misfornøyde men sier også at de er fullt klar over at det blir verre alene. Slik er det for folk som blir fort ensomme eller trenger noen som mal for sitt eget liv. Løsningen de rer ofte å fylle livet sitt med meningsfulle gjøremål og interesser. Få har dette dessverre.
De som har klart seg noen år alene uten at ensomheten har dominert vil ha klart det fordi de har andre ting i livet sitt som gjør det verdifullt og da blir prospektet av å legge en person til i det allerede fullverdige livet som tross alt fungerer bra slik det gjør noe mer negativt enn positivt.

Jeg vil vel si at det ikke har noe som helst å gjøre med tilfeldige eventyr. Det har å gjøre med å ha fått livet sitt på stell. Tilfeldige eventyr har ingen innvirkning på dette på noen som helst måte. Noen har slike tilfeldige greier, andre har ikke.  Det er en greie noen gjør og noen ikke gjør på linje med alle andre hobbyer. Derimot finnes det de som benytter slike tilfeldige eventyr som substitutt for ekte mellommenneskelige forbindelser fordi de ikke har noe annet, og da kommer nok fortapelsen kjapt i forskjellige former.

Måten du spør dette på virker ganske kategorisk som om man enten må ha en fast partner eller så må man jo feie over noe tilfeldig jevnlig. Jeg tror nok du vil finne at det ikke er fullt så enkelt og at det er mange flere varianter man går for når man har vokst fra de verste tenåringshormonene.

Du har kanskje sett den gamle serien "Married... With Children". Peggy Bundy sa det ganske fint i en episode når hun skulle fortelle hvordan manipulere mannen sin:
"You see, when you first get married, you can withhold sex. But then they get to like that... So you have to put a little spin on the ball."

Her treffer hun spikeren ganske godt på hodet.

Takk for utfyllende og informative svar! Du har rett i at jeg nok spurte ganske kategorisk, formulerte det litt feil. Jeg er ikke nødvendigvis opptatt av at man MÅ bo sammen, men at det i hvert fall kan være litt "definert" da, hvis du forstår 🙂 Selvfølgelig forutsatt at man tilfører hverandre noe positivt! Kavete småbarnsforeldreliv er jo jeg også ferdig med.

Fikk bare inntrykk på diverse steder at bare det å fortelle hva man HETER var altfor skummelt! Alt skulle være så hemmelig, atte.  

[skaftetryne32]

Lyckliga gatan skrev (På 1.4.2023 den 18.35):

Har toget dratt fra stasjonen hvis man ikke er stram som en trettiåring lenger? Ønsker ikke disse mannfolka en partner-in-crime som de kan stole på og bli riktig godt kjent med, eller er det kun hvis man ser ut som Salma Hayek dette er mulig? 

Det er nok mange menn nå som i likestillingens navn svarer kvinner med den samme mynten som de samme kvinner pissa på og kasta vekk for 10 år siden, kvinner har hatt kriterier i årevis, nå er det mange menn som har bestemt seg for at de også skal ha kriterier.

[ITtraktor]

skaftetryne32 skrev (5 minutter siden):

Det er nok mange menn nå som i likestillingens navn svarer kvinner med den samme mynten som de samme kvinner pissa på og kasta vekk for 10 år siden, kvinner har hatt kriterier i årevis, nå er det mange menn som har bestemt seg for at de også skal ha kriterier.

Nettopp. Og menn blir gjerne mer attraktive med åra, i motsetning til kvinner. 

Endret 5. april 2023 av ITtraktor

[fokkeslasken]

Lyckliga gatan skrev (3 minutter siden):

Takk for utfyllende og informative svar! Du har rett i at jeg nok spurte ganske kategorisk, formulerte det litt feil. Jeg er ikke nødvendigvis opptatt av at man MÅ bo sammen, men at det i hvert fall kan være litt "definert" da, hvis du forstår 🙂 Selvfølgelig forutsatt at man tilfører hverandre noe positivt! Kavete småbarnsforeldreliv er jo jeg også ferdig med.

Fikk bare inntrykk på diverse steder at bare det å fortelle hva man HETER var altfor skummelt! Alt skulle være så hemmelig, atte.  

Jo, jeg må innrømme at jeg ikke har mye erfaring med sjekkeapper, men jeg har også hørt at kvinner ofte vil møte på de som bare vil ha seg litt og dermed deler de jo også absolutt minst mulig. Disse er det jo da bare å styre unna om man vil ha noe mer. Folk som vil ha en forbindelse deler jo selvfølgelig av seg selv.

De jeg selv har møtt gjennom sjekkeapp har nesten alltid vært villige til å fortelle om seg selv og nysgjerrige på ting om meg, men nå er nok opplevelsen av slikt for menn og kvinner to helt forskjellige verdner. Av de rare tingene jeg selv har opplevd er å matche med kvinner som aldri svarer. Kjemperart, syntes jeg. Det har stort sett vært enten intet svar etter match eller så skravler de masse. Lite imellom der som jeg har møtt.

[Theo343]

1 hour ago, Lyckliga gatan said:

Takk for utfyllende og informative svar! Du har rett i at jeg nok spurte ganske kategorisk, formulerte det litt feil. Jeg er ikke nødvendigvis opptatt av at man MÅ bo sammen, men at det i hvert fall kan være litt "definert" da, hvis du forstår 🙂 Selvfølgelig forutsatt at man tilfører hverandre noe positivt! Kavete småbarnsforeldreliv er jo jeg også ferdig med.

Fikk bare inntrykk på diverse steder at bare det å fortelle hva man HETER var altfor skummelt! Alt skulle være så hemmelig, atte.  

En kamerat av meg er i denne situasjonen nå og han har prøvd et par ganger. Det han synes er slitsomt er når han kommer fra jobb og bare vil slappe av litt på sofaen med en god film på TV så blir det ofte buet ut. "Kan vi ikke møtes i kveld da?", "Skal vi gå ut og ta et glass vin og spise noe?".

Han hadde dog bedre hell med ei dame han kun traff i helgene. De hadde et ganske så avslappet og fint helg og ferie type forhold. Besøkte hverandre i helgene, dro på ferier sammen osv. Men på jobbdagene var det null mas og alltid forståelse om man var sliten etter jobb. Samt om man trengte noen dager fri helt for seg selv. De var begge glad i å lage god mat og dele en god film hjemme så det var aldri mas om at man alltid måtte ut i helgene. Men de likte å komme litt hjemmefra også selvsagt.

En nabodame rundt 50 gjorde et par forsøk og jeg ble kjent med et par av mannfolka. Det som gjorde at det ble slutt et par ganger der var at de ikke fikk lov å sitte å slappe av når de var på besøk. Ting skulle gjøres og "huset skulle males" osv. Og av og til hørte man ting som  "Nå har du sitti der siden du kom hit i går kveld!".

Men det er mulig,  men ikke alle ønsker mer å gjøre, mas og kjas i fra 50 og videre.

Endret 5. april 2023 av Theo343

[kremt]

24 minutes ago, Theo343 said:

Ting skulle gjøres og "huset skulle males" osv.

En beryktet dame i nabolaget her var ganske smart. En fyr som var der 2-3 år skiftet kjøkkenent hennes, så ble han kastet ut. Inn kom en ny, han skiftet badet og ble kastet ut når det var ferdig. Han tredje skiftet taket, men der hørte jeg ikke hvordan det gikk til slutt, mulig han fikk bli værende.