Min Borderline gutt

[Formfull]

Han er meget spesiell,men kjærligheten til han er overveldene stor selv etter å ha vært ilag lenge nå.Jeg er "Rar" sier han å jeg er enig men han får meg slik,men når han får sine "Hick ups" gjør det vondt i hjertet mitt.Trodde seriøst det skulle bli slutt nellom oss,men dette har skjedd før,men vi klarer dette å reparere hver gang.Denne gangen var det att jeg skulle møte ei venninde å han trodde jeg ikke viille komme tilbake etterpå.

Noen ganger føler jeg att jeg er mora hans fordi en som er over 30 bør jo kunne det å det,men ikke han.Å med hans "Hick ups" blir han så kald å virker så ufølsom,men må ærlig innrømme jeg tar mere på han enn han på meg,men uansett jeg nyter å ta på han å se på han,ja jeg drukner i øynene hans å elsker smilet hans,stemmen og latteren.Jeg er Gal etter han.Skulle sårt ønske han var det etter meg å,men nei det kan jeg ikke kreve.

Jeg kan ikke si til hverken familie og venner han har "Borderline" for da stempler dem han fra googlinga,men han har det mildt å ærlig talt dette er ikke ett ofte problem,men når det skjer er han bare for seg selv å ikke tar kontakt.Å jeg NEKTER å gi slipp på han,for min kjærlighet er altfor sterk.Når vi har det skikkelig fint ilag kaller jeg meg selv lykkelig å det er følelse jeg sjeldent å aldri har opplevd.Han gjør ting ingen andre gutter ville gjort å det har vært mine drømmer så lenge,så selv om livet er tøft til tider så føler jeg uansett det er værdt det.

Noen andre som føler det slik?