Den hurtigst voksende pressgruppen=DE KRENKEDE

[Bastu]

On 6/17/2023 at 8:28 AM, knutinh said:

Jeg forstod at det ikke var meg spesifikt du henviste til, men siden du skrev så generelt om middelklassen så følte jeg for å respondere.

Jeg tror ikke at det trenger å være noen motsetning mellom å være «god» og å være hyklersk. De fleste av oss gjør vårt beste - enten vi er samfunnsvitere, har studert filmvitenskap eller kjører sykebil. Noen ganger greier vi å følge våre egne høye standarder, ofte ikke. Komplett selvinnsikt er det få forunt å ha, og om jeg pusher min agenda i ymse spørsmål fordi jeg vil menneskeheten godt eller fordi jeg personlig da kan få fordeler er jeg neppe i stand til å erkjenne selv.

Jeg tror at den høyt utdannede middelklassen har vokst og flyttet inn i byene. Der hvor de før ble mellomleder på malingsfabrikken så jobber de kanskje nå på et designkontor eller et offentlig kontor hvor de opplever en slags monokultur ved at mange av de rundt dem (på jobb og privat) har utdanning fra høyskole eller universitet. De er liberale, for foreldre og skole har fortalt dem at man skal være snill med homofile og pappa må bytte like mange bleier som mamma. Samtidig så har mange av dem en behagelig situasjon med fast lønn inn på konto hver mnd, de eier kanskje egen bolig som har steget i verdi og selv de som ikke har sterk økonomi er veldig synlige i samfunnet. Når panelet i «nytt på nytt» har en vittighet så spiller den i deres banehalvdel.

Kanskje blir man fort «økonomisk konservativ» i at man har det for bra til at man ønsker å rokke båten og risikere å miste mye. Samtidig anser man seg selv som «liberal» og vil gjøre noe godt. Ved å engasjere seg i samfunnsmoral så får vi anledning til å engasjere oss i spørsmål som «gjør verden bedre», men samtidig er langt nok unna oss selv til at det ikke betyr så mye for oss personlig? Huset ditt blir ikke mindre verdt, bydelen din blir ikke så mye påvirket, du må ikke betale mer skatt om du bruker fritiden din på å kjempe for/mot endringer i språket.

Industridød er kanskje ikke til å unngå. Når mer av verdien skapes i andre deler av økonomien så blir det færre jobber. Når arbeidere andre steder i verden er villig til å jobbe mer for mindre så skaper det press på hjemlige arbeidsplasser.

USA har en helt annen kultur for arbeidsforhold enn Norge (og Sverige).

Jeg tror at når rike land ikke satser på utdanning og omstilling så kan man få sånne «zombie-regioner» hvor alle piler peker nedover og folk er bitre over å ikke få samme velstand som de husker at foreldrene hadde.

-k

 

Godhet trenger neppe være hykleri, men min erfaring er at det finnes de som oppfatter seg selv som gode men som oppfører seg som religiøse fundamentalister. Dersom en mening oppleves som avvikende, er det fritt fram å forholde seg til voksenmobbing. Utstøting, hån, hat, alt er sanksjonert så lenge det er en del av en human liberalisme. Allerede er det en tenkefeil når du maler din "motstander" som en trussel som må ødelegges.

Så det var den nedlatende holdningen jeg ønsket å slå fast. Å opptre som en haug med dritt er uakseptabelt, men noen av middelklassen ser ut til å klare å komme unna med det takket være deres sosiale status. Det jeg skulle ønske er at folk ville være mer ydmyke og åpne for ideer som motsier ens virkelighetsoppfatning. Jo mer du lærer, jo mer innser du hvor lite du vet. Det gjelder definitivt meg.

Måtte google hva ''nytt på nytt'' hva for og tilsynelatende var det et programformat som ble avviklet av SVT rundt 2003. Så jeg kan egentlig ikke svare på hva det betyr, bortsett fra at noen kjendiser har kommentert den siste uken. Vil du ha morsom underholdning med allmenndannelse bør du se ''På Spåret''. Som var et program kalt Jorda rundt i Norge, men ble avviklet i 1999. Dessverre.

Selv har jeg ingenting i mot språkendringer, det skjer som regel gradvis og naturlig. Men jeg reagerer når du prøver å tvinge et nytt språk på grupper. Som oftest er det bare en billig måte å vise hvilken sosial gruppe du tilhører. Hvis man virkelig ønsker å jobbe for et mer rettferdig samfunn, bør middelklassen bosette seg i utsatte områder og sende barna sine til den lokale skolen. Men det vil aldri skje.

Industridød trenger ikke nødvendigvis å skje. At arbeidsplasser forsvinner er ikke naturens kraft slik det fremstilles. Staten kan fastslå at bedrifter som ansetter barnearbeidere, vanligvis fra andre kontinenter med minstelønn, ikke trenger å ha tilgang til det lokale markedet. Personlig synes jeg at forbrukersamfunnet vårt har gått litt for langt. Men det er kanskje lett for meg å si ettersom jeg synes shopping er dødelig kjedelig.

BNP er en dårlig målestokk for å måle et lands velferd. Se på Ekvatorial-Guinea, Afrikas rikeste land. Likevel har det landet kontinentets høyeste spedbarnsdødelighet og korteste levealder. Presidenten prioriterer kjøp av luksusyachter der han kan feste med Hollywood-kjendiser. Det som holder mange land med rike naturressurser tilbake er i utgangspunktet alltid korrupsjon.

At jeg ofte refererer til USA har å gjøre med hvor mye som skrives om det landet og delvis fordi våre politikere jevnlig og stadig henter inspirasjon derfra. I fjor sommer var det en abortdebatt her i Sverige. Det ble sagt at retten til abort var truet. Påstanden er noe av det dummeste jeg har hørt. Det er ingen sak som alle de åtte partiene er like rørende enige om som retten til abort. Jeg har aldri hørt eller lest om noen som hevder det motsatte.

Et annet eksempel er hvordan opposisjonsleder Magdalena Andersson nylig reiste til USA for å få veiledning fra lobbyister i Washington. Da hun kom tilbake begynte hun å snakke om at vårt lands «sjel» sto på spill. Hun har begynt å kalle den nåværende regjeringen et ''regime'' (likt det som finnes i Nord-Korea, Russland og Botswana). At hun ville være en garantist for demokrati rimer spesielt dårlig når det kom frem at hun ansatte svart vaskehjelp fra Nicaragua.

De svenske sosialdemokraterna er verdens mest suksessrike sosialdemokratiske parti. Det er trist å se hva de har utviklet seg til.

[Atib Azzad]

On 6/15/2023 at 10:13 PM, Bastu said:

Jeg er definitivt enig i at postmodernisme har blitt et veldig uklart konsept. Så, for å oppsummere det litt, sikter jeg hovedsakelig til tankearven etterlatt av Michel Foucault, verdens mest siterte figur innen samfunnsvitenskap de siste 30 årene. I tillegg til sin innflytelse på nyliberalismen, la han også grunnlaget for det mange i dag ser på som postmoderne filosofi. Disse tankene kom til full utvikling etter at han hadde tatt LSD og deltatt på S&M-klubber i San Francisco på slutten av 70-tallet.

Et sted der inne begynte hans kritikk av maktstrukturer å ta form, da han hevdet at kunnskap er noe av en kimær som kan skjule maktkravene til ulike grupper. Målet var å frigjøre det menneskelige selv fra en moraliserende velferdsstat og dens tendens til å påtvinge oss ulike begrensende identiteter. Ved å se innover ville individet åpnes for ulike måter å leve på og tenkemåter.

I seg selv trenger ikke postmodernismen være et problem. Blind tro på autoritet er aldri bra og det er positivt om folk kan ha en kritisk holdning til det som skjer i omgivelsene. Men det betyr også at sannheten aldri er nøytral, men hva du anser som sant avhenger av hvem du er og ditt perspektiv. Dette fører igjen inn i relativisme, at alt kan være sant, og videre inn i nihilisme, at ingenting er sant.

Men det går ikke. Makt krever legitimering og sosial økonomi krever kunnskap. For tunge makthavere i for eksempel finanslivet er fakta og reell kunnskap viktigere enn noen gang, for uten dem kan de ikke ta beslutninger som gjør at de kan opprettholde og utvide sin makt og rikdom. Slipper du den mynten kan du også argumentere for at det ikke er mulig å motvirke denne utviklingen uten kunnskap å forholde seg til. Så på det punktet må jeg si meg enig i det Noam Chomsky sa; ""Financial Times is the only paper that tells the truth".

Går vi tilbake til Foucault, avviste han kunnskapsbegrepet, for i stedet å veve sammen postmodernisme med amoralsk-nyliberalisme, som jeg mener la grunnlaget for at venstresiden forlot velferdsstaten og dens gamle velgerbase innenfor arbeiderklassen, til fordel for markedseksperimenter og ulike identitetsbaserte politiske bevegelser. Dette undergravde igjen venstresidens legitimitet og åpnet døren for høyrepopulisme.

Så jeg tror jeg nå har samlet mange spredte ideer jeg har båret rundt på og koordinert en ganske sammenhengende tekst angående postmodernisme. Alt for ofte ender dens temadiskusjoner i store ordsalater, der den enkeltes opplevde følelse er en sannhet som andre må forholde seg til. Dette har en tendens til å være veldig ødeleggende når det brukes på skolen, men det gjør også demokratisk samtale vanskelig når alle individer må ha helt forskjellige utgangspunkt uten noen rammer å forholde seg til.

-

Jeg tror jeg forstår hvor du kommer fra, du mener at en ureflektert behandling, i f.eks. klasserommet, kan føre til psykisk lidelse hos den du kommuniserer med? I slike tilfeller bør det gamle ordtaket, behandle andre som du ønsker å bli behandlet, gjelde. Sosial kommunikasjon, med alt det innebærer, har en tendens til å spre seg i gruppen. Dersom en lærer eller elev oppfører seg dårlig, eller i verste fall mobbing, bør det foreligge en klar handlingsplan for å håndtere situasjonen.

Tilsynelatende har Finland innført et anti-mobbeprogram kalt KIVA, som i utgangspunktet er et slags psykologikurs for alle grunnskoleelever. I motsetning til de postmoderne anti-mobbingsteknikkene som Sverige forholder seg til, har Finland redusert mobbing med 20 % på alle skoler som har implementert programmet. Evidensbasert forskning gir vanligvis bedre resultater enn postmoderne flukepedagogikk. Da jeg gikk på ungdomstrinnet hadde vi et anti-mobbeprogram der vi spilte spill (som vi var alt for gamle til) med hverandre og snakket om følelsene våre foran klassen. Alle elevene syntes det hele var veldig ydmykende, og når prosjektet ble evaluert, fant man ut at mobbingen økte på mange skoler. Stol aldri på en svensk pedagog.

Når det kommer til klasseaspektet, akkurat som med alle grupper, bør du vite at det er store variasjoner. Nettopp i dette tilfellet kom jeg til å tenke på hvordan opptak til fine amerikanske universiteter fungerer. De siste årene har det blitt innført en stadig større kvote for svarte og lationoer i USA. Det betyr at det er færre plasser igjen, så det blir mer og mer konkurranse om å komme inn på karakterene alene. Så for å skille klinten fra hveten har de innført krav om å skrive et essay om sosial rettferdighet. I praksis betyr dette at østasiater (som som gruppe er veldig flinke i matematikk) som vanligvis kommer fra fattige bakgrunner blir sortert ut mens den hvite overklassen, som kan argumentere for ''rettferdighet'' har en stor opptaksfordel. Matematikk er et klart og tydelig språk som kan forstås av alle med tilstrekkelig opplæring. Men hva et essay om sosial rettferdighet bør inneholde er vanligvis innhyllet i uklarhet og har en tendens til å skifte fra år til år. Postmodernisme kan være en dominansteknikk, eller i det minste et våpen for å utkonkurrere andre.

Helt enig når det kommer til lidelsen. Det er mer eller mindre et faktum at mange barn som blir slått har en tendens til å bli voldsutøvere selv som voksne. Å forskjønne og løfte traumer til en dyd oppmuntrer folk til ikke å bearbeide problemene sine og gå videre med livet. Du har bare ett liv, det bør du ta vare på.

Kommunikasjon er viktig når det kommer til menneskelige relasjoner. På samme måte som et individ har et ansvar for å oppføre seg anstendig overfor mennesker i sitt miljø, må du også forstå at folk kan uttrykke seg klønete eller uforsiktig overfor deg. Det betyr ikke at personen vil deg ille og du må ha rom for å vise overbærenhet for andres oppførsel, i hvert fall i rimelig grad.

Altså, takk for en lengre utgreining om postmodernistisk historie og refleksjoner rundt postmodernisme rent generelt, men det jeg lurte på var på hvilken måte du synes min uthevede tekst fra Amy Agarwal var betenkelig på en postmoderne måte.
Selvsagt sier ikke ordene man bruker alt om en person, men det er jo likevel med på å informere lytteren i en eller annen grad.

Jeg håper du beklager at jeg ikke går inn i resten av teksten din, jeg er enig i noe, uenig i andre ting, men det er så store temaer at jeg ikke kan love bort tiden som kreves for å gå inn på det, jeg synes ikke det er verdens mest urimelige beklagelse da alt kommer assosiativt litt inn ut av det blå, jeg har delvis svart gjort mine synspunkt rundt inntaksprosessen ved Harvard kjent i en annen tråd, og i mer eller mindre grad har jeg devis besvart flere aspekter ved teksten din bakover i denne tråden.

[Bastu]

On 6/18/2023 at 2:34 PM, Atib Azzad said:

Altså, takk for en lengre utgreining om postmodernistisk historie og refleksjoner rundt postmodernisme rent generelt, men det jeg lurte på var på hvilken måte du synes min uthevede tekst fra Amy Agarwal var betenkelig på en postmoderne måte.
Selvsagt sier ikke ordene man bruker alt om en person, men det er jo likevel med på å informere lytteren i en eller annen grad.

Jeg håper du beklager at jeg ikke går inn i resten av teksten din, jeg er enig i noe, uenig i andre ting, men det er så store temaer at jeg ikke kan love bort tiden som kreves for å gå inn på det, jeg synes ikke det er verdens mest urimelige beklagelse da alt kommer assosiativt litt inn ut av det blå, jeg har delvis svart gjort mine synspunkt rundt inntaksprosessen ved Harvard kjent i en annen tråd, og i mer eller mindre grad har jeg devis besvart flere aspekter ved teksten din bakover i denne tråden.

Da jeg leste gjennom Amy Agarwals tekst, var det stort fokus på ord som former virkeligheten. I praksis betyr det at man bør være ekstra forsiktig når man snakker om kjønn og rase. Det er her jeg mener selve kjernen i postmodernismen ligger. Samfunnet oppfordres til å bruke tid og penger på å endre språkbruk, noe som i praksis betyr at ressurser må hentes fra andre steder.

Men minoriteter er sjelden en homogen gruppe. Så når du oppfordrer folk til å begynne å bruke nye ord som Latinx i stedet for Latinos, er det mange i den gruppen som ikke ønsker å være en del av dette nye språket. Så verken flertallet eller deler av minoriteten er tatt i betraktning. Jeg kan legge til meg selv at jeg ville blitt fornærmet hvis helsevesenet begynte å kalle meg livmorbærer.

I tillegg er spørsmål om rase og kjønn sterkt politisert. Vanligvis er det en øvre middelklassefalanks innenfor venstresiden som kjemper mest for et nytt språk. Rent praktisk og økonomisk er denne gruppen sjelden interessert i å forbedre minoritetenes livssituasjon. Så den billigste og enkleste måten å vise din ideologiske tilhørighet er ved å gjøre folk rundt deg redde for å åpne munnen. Hva om et tidligere nøytralt ord har blitt verdiladet? Hvis du ikke vil skrive under på disse nye ordene, er det en risiko for at du mister både venner og jobb.

 

 

[Atib Azzad]

20 hours ago, Bastu said:

Da jeg leste gjennom Amy Agarwals tekst, var det stort fokus på ord som former virkeligheten. I praksis betyr det at man bør være ekstra forsiktig når man snakker om kjønn og rase. Det er her jeg mener selve kjernen i postmodernismen ligger. Samfunnet oppfordres til å bruke tid og penger på å endre språkbruk, noe som i praksis betyr at ressurser må hentes fra andre steder.

Men minoriteter er sjelden en homogen gruppe. Så når du oppfordrer folk til å begynne å bruke nye ord som Latinx i stedet for Latinos, er det mange i den gruppen som ikke ønsker å være en del av dette nye språket. Så verken flertallet eller deler av minoriteten er tatt i betraktning. Jeg kan legge til meg selv at jeg ville blitt fornærmet hvis helsevesenet begynte å kalle meg livmorbærer.

I tillegg er spørsmål om rase og kjønn sterkt politisert. Vanligvis er det en øvre middelklassefalanks innenfor venstresiden som kjemper mest for et nytt språk. Rent praktisk og økonomisk er denne gruppen sjelden interessert i å forbedre minoritetenes livssituasjon. Så den billigste og enkleste måten å vise din ideologiske tilhørighet er ved å gjøre folk rundt deg redde for å åpne munnen. Hva om et tidligere nøytralt ord har blitt verdiladet? Hvis du ikke vil skrive under på disse nye ordene, er det en risiko for at du mister både venner og jobb.

Det var kanskje ikke deg, men da noen kom med et lignende forslag tidligere i tråden gjorde jeg det klart at jeg ikke synes ord er viktigere enn handling, dersom man gjemmer seg bak ord bare for å kosmetisk fremstå på en eller annen måte, og ikke ønsker å hjelpe utover denne overfladiskheten, så får det falle på den urimeligheten som er passende.
Dersom man endrer terminologien fra vaskedame til renholdsarbeider uten å forbedre noen av arbeidsforholdene, så er det selvsagt ikke optimalt, samtidig som ordet vaskedame åpenbart er antikvert.

Jeg tror ikke det har noe for seg å være for/mot oppdatering, eller tilegg i språket, man får se på tilfellene det gjelder og vurdere det inviduelt, det finnes ingen generelle regler, da årsakene til endring kan være så mangt.
Latinx er et ord, såvidt jeg forstår; Som har vokst ut av et behov for å beskrive seg som sør-Amerikaner uten å måtte plassere seg innenfor den strengt diktomiske genus-formen i spansk. Et slags hen, for å være unøyaktig.
At folk reagerer på kjønnsnøytrale ord er vel ingenting nytt, uten at det dermed betyr at det ikke er nyttig for noen.

Resten av disse generaliseringene om middelklassen og venstresiden kan jeg ikke kommentere på.
 

[Bastu]

On 6/23/2023 at 12:33 PM, Atib Azzad said:

Det var kanskje ikke deg, men da noen kom med et lignende forslag tidligere i tråden gjorde jeg det klart at jeg ikke synes ord er viktigere enn handling, dersom man gjemmer seg bak ord bare for å kosmetisk fremstå på en eller annen måte, og ikke ønsker å hjelpe utover denne overfladiskheten, så får det falle på den urimeligheten som er passende.
Dersom man endrer terminologien fra vaskedame til renholdsarbeider uten å forbedre noen av arbeidsforholdene, så er det selvsagt ikke optimalt, samtidig som ordet vaskedame åpenbart er antikvert.

Jeg tror ikke det har noe for seg å være for/mot oppdatering, eller tilegg i språket, man får se på tilfellene det gjelder og vurdere det inviduelt, det finnes ingen generelle regler, da årsakene til endring kan være så mangt.
Latinx er et ord, såvidt jeg forstår; Som har vokst ut av et behov for å beskrive seg som sør-Amerikaner uten å måtte plassere seg innenfor den strengt diktomiske genus-formen i spansk. Et slags hen, for å være unøyaktig.
At folk reagerer på kjønnsnøytrale ord er vel ingenting nytt, uten at det dermed betyr at det ikke er nyttig for noen.

Resten av disse generaliseringene om middelklassen og venstresiden kan jeg ikke kommentere på.
 

Ord forandrer seg hele tiden. Hvis jeg skulle bla i en svensk bok fra slutten av 1800-tallet, ville jeg funnet ut at språket minner mer om dagens norsk enn moderne svensk. Noen språkendringer sitter fast og beholdes for neste generasjon, andre er det ikke.

Men jeg føler litt frustrasjon over hvor raskt en liten og innflytelsesrik gruppe mennesker vil diktere hvordan andre skal snakke. Ord bør utvikles organisk, ikke med pekere.

I teksten skrevet av Amy Agarwal inviterer hun leseren til å bruke det hun skriver som grunnlag for å videreutdanne ulike organisasjoner. Det har blitt en hel bransje som du kan tjene mye penger på. Si at en bedrift som ikke bruker kjønnsnøytrale ord er forkastelig, og det tar nok ikke lang tid før jobber som kjønnsstrateger, kommunikatører og innovasjonsdirektører blir besatt.

Hvis en privat bedrift ønsker å bruke ressurser på dette, er det deres sak. Men ingen bør bli overrasket om man motsetter seg disse ideologiske forelesningene i statlige forvaltninger og i skolen. Det bør være nok å si at; behandle folk slik du ønsker å bli behandlet. Hvis du nå kommer over noen som uttrykker seg idiotisk eller klønete, må du se det som en mulighet til å kommunisere med mennesker som er annerledes enn deg selv.

Så hvis det offentlige helsevesenet nå skal begynne å kalle meg livmorbærer i stedet for kvinne, bør det være en bred folkelig støtte for å rettferdiggjøre ordskiftet. Men det gjør det ikke. I stedet lytter de til aktivistorganisasjoner som RFSL, som har denne forventningen om at de kan utdanne folket. Dette vil på sikt tære på demokratiet (som betyr folkestyre), dersom staten har den oppfatningen at flertallet av befolkningen må læres opp i hvordan de skal oppføre seg.

Nå tror jeg ikke det er så mye mer å legge til i denne tråden da jeg tror jeg har sagt det jeg ville si. Jeg håper at jeg til en viss grad har forstått hvor jeg kommer fra, at det handler mindre om selve ordet endring og mer om hvordan det implementeres og hvilke resultater det vil bli. Ha en flott dag!

[Aiven]

Snublet over denne karen her om dagen og synes han har et veldig fornuftig syn på det meste innafor woke og LGBTQ+ (eller hva det heter om dagen). Det synet er jo da, kort oppsummert, at woke og pride har gått for langt. Han er homo sjøl, så han liksom frikort til å si det. Han er dessverre amerikansk høyreside, men ingen er perfekt.
 

 

[Zepticon]

En lang tråd der folk klager, syter og er krenket over at andre folk klager, syter og er krenket.

Selvinsikten grenser stadig mot null.

[Casey]

ozone skrev (På 13.6.2023 den 14.20):

I riktig gamle dager hadde man noe som kaltes "Hekseprosesser".
Da var det ikke så nøye med hva man faktisk hadde gjort, men at man skilte seg litt ut fra det flertallet mente, og ikke la seg flat umiddelbart når man fikk en henvendelse fra dette flertallet om å bli som dem.
Den gang ble man brent på bål eller kastet på dypt vann, hvis man fremdeles sto på sitt.
I dag blir man brent levende på nåtidens vis: Hengt ut på sosiale media, fremstilt som avviker og boikottet.

På samme måte som i middelalderen er man nødt å ikke bare si at man mener det samme som de Woke, men gjøre det de sier du skal gjøre:
Pride er sikkert helt i orden for Thon hotellene, men hvorfor må de også henge opp regnbueflagg for å unngå å bli "tatt" av Wokerne?

Kjernen i Woke er vel at alle skal få lov å leve og mene hva og hvordan de vil! Men Wokerne lar jo ikke dem som mener noe annet enn dem selv være i fred. Akkurat som i gamle dager...

Nå tyr du til dønn uærlig stråmannstaktikk. Det er de de konservative som ønsker å straffe alt de ikke liker. Definisjon på woke: Alt fascister ikke liker.

[ozone]

Casey skrev (22 minutter siden):

Nå tyr du til dønn uærlig stråmannstaktikk. Det er de de konservative som ønsker å straffe alt de ikke liker. Definisjon på woke: Alt fascister ikke liker.

Nei, ingen stråmannsargumentasjon her. I dette tilfellet var det bare en metafor. Kanskje ikke den aller beste, men det var det jeg kom på i farten.
Har du forresten en kilde på denne definisjonen på Woke? Eller er den din?

[Casey]

ozone skrev (59 minutter siden):

Nei, ingen stråmannsargumentasjon her. I dette tilfellet var det bare en metafor. Kanskje ikke den aller beste, men det var det jeg kom på i farten.
Har du forresten en kilde på denne definisjonen på Woke? Eller er den din?

Det er den enste definisjonen jeg finner som passer på det jeg observerer.

[Aiven]

Casey skrev (5 minutter siden):

Det er den enste definisjonen jeg finner som passer på det jeg observerer.

Aiven skrev (På 6.5.2023 den 22.50):

Woke er, selv om det brukes litt ulikt, et godt begrep om et politisk fenomen på venstresiden i USA som ikke fører tradisjonell venstrepolitikk. Sistnevnte har fokus på utjamning av ressursene i samfunnet, nordisk sosialdemokrati, etc. I stedet har Woke et totalfokus på grupper som har blitt, eller blir, undertrykt av noen. Dette fokuset er så ensidig og enøyd at det synes å bortprioritere alle andre tradisjonelle venstreverdier. Dessverre er dette et standpunkt som i realiteten sjelden utretter noe som helst, spesielt ikke ettersom mange i bevegelsen nærer et så sterkt hat mot "undertrykkerne" at det i praksis gjør dialog umulig. Men dialog mellom ulike grupper er helt nødvendig for at et samfunn skal fungere godt.

Personlig mener jeg at denne gruppen antakelig er overfinansiert fordi eliten i USA har innsett at de ikke truer ressursene deres, eller systemet som prioriterer de rikes interesser. Det som i alle fall er sikkert er at man har arbeidet systematisk for å gjøre livet vanskelig for alle sosialister og sosialdemokrater. Evolusjonsbiologisk betraktet har woke-ideologien klart å befolke sinnene til den befolkningen som lener mot venstresiden, fordi andre venstre-ideologier har blitt systematisk luket ut. De latterliggjøres i mediene konsekvent og kommer det en sterk nok leder bruker de hardere lut (i verste fall utradering av organismen med aksellerert bly).
 

På den andre politiske siden har man så de som går i tilsvarende sinnatog av moralske grunner. Å splitte USAs arbeiderklasse på denne måten over moralske spørsmål er helt perfekt, siden ingen av sidene jobber for å gjøre noe med USAs ressursfordeling, som er det eliten bryr seg om.

En litt ironisk segway er at mange bruker ordet "kulturmarxisme" om Woke. Men Marx var materialist, han var opptatt av ressursfordelingen i samfunnet. Woke er overhodet ikke det, materialistene i USA er eliten

Nå håper jeg ikke noen tar mitt innlegg til inntekt for at jeg mener at trakassering av grupper, rasisme etc. ikke er viktig, så langt der ifra. Men Woke vier seg for mye til hat og sinne, noe klokere hoder som har jobbet med undertrykte, eksempelvis Augusto Boal, advarer mot. Hans filosofi fokuserer i stedet på hvordan å skape dialog og forsoning mellom de undertrykte og undertrykkerne.

Endel i gruppen som blir omtalt som Woke gjør en god jobb i sine nærmiljøer med faktisk hand-on arbeid med vanskeligstilte. Men etter min erfaring er fleste mer prat enn handling – mer hatt enn kuer som de sier i Texas.