Selge alt og starte på "nytt" med mindre materialistisk syn

[Gjest f9f66...cd9]

Noen her som har gjort lignende?

Min situasjon veldig forenklet:
har alltid hatt en "chip on my shoulder" mtp å ha ting, fra jeg var liten av var det ikke mye nytt, alle rundt meg fikk det de pekte på og hadde nye ting støtt og stadig.  I familien vår var det ikke sånn, fikk beskjed om at skulle jeg ha noe måtte jeg jobbe for det. Og det gjorde jeg. Begynte i 11-12 års alderen som postbud. Har jobbet siden.

Fikk jeg noe finansielle råd som en 12 åring som plutselig tjente 2-3k i mnd kanskje hadde fått i dag? Nei.  Eller jo, det eneste jeg fikk var.  Alt du gjør har konsekvenser, på godt og vondt.

Arvet 60k når jeg var 16 år, brukte alt på lett MC når alle kompisene mine fikk moped av foreldrene sine, jeg skulle ha det "beste". Så brukte mye oppsparte midler og arvepengene på dette.
Tapte 30k på den dealen da jeg gikk over til Bil.  Når jeg var 18 så arvet jeg enda 120k. Og endte opp med å bruke igjen alle sparepenger og arv på ny fancy bmw, alle rundt meg fikk biler av foreldre/besteforeldre som kostet 20-50k.  Igjen, behov for å ha det dyreste. 
Tapte en 100k på den bilen også.

Bilparken min har vært et endeløst tap, Kjøpte overraskende nok en økonomisk god bil når jeg ble lærling. Tapte dog litt på den, kjøpte meg ny leaf, tapte på den også. Kjøpte en Rav 4, tapte ikke mye her, men ville plutselig ha større bil, kjøpte en tesla X, og den er ned 150k på 6 mnd ( kjøpte brukt)  Så jah.. Det eneste.. Jeg skulle ønske er at bilstatusen min hadde blitt lagt i grus tidligere, men har alltid forsvart handlingene med at bil er tap uansett. 

Anyways.  Rent bomessig har jeg gjort greie nok valg, har jobbet meg og samboer opp fra leilighet til 2.4M til enebolig som nå er verdt 8M som er belånt med 3.8M.  Så har heldigvis gjort opp for meg der. Og har inntil nylig hatt et behov for å oppgradere igjen til noe "bedre og større"

MEN! Så kom det en liten åpenbaring her om dagen. Hvorfor gjør jeg som jeg gjør. Hvem prøver jeg å imponere? Og verste av alt..Hvorfor.. Hva gir det meg?

Jeg satt og tenkte lenge på dette, jeg har ingen nære venner, jeg har venner via min samboer, men det er i praksis hennes venner.
Samboeren min er nokså nøktern, hun bryr seg ikke, men blir med på mine "eventyr" uansett.

Så nå sitter jeg her og tenker.. Fuck it.. Skal jeg selge alt og bare starte på scratch ? ( Etter beste evne ) 

Kjøpe en leilighet med plass til meg, samboer, 2 småbarn og 1 hund?  Ja vi må nok ut med en god slump ettersom vi ikke vil bytte skole på barna og området er veldig barnevennlig.  Så det er ikke snakk om store greiene å nedskalere til, markedet tilsier at vi må ut med 6.5 - 7.5 for en leilighet med 3 soverom. Og det er fair. 

Selge alt og bare ha 1 bil, bli flinkere på å bruke sykkel/buss hvis det trengs.

Og bare se om det gir en bedre livskvalitet.

Nå sitter vi her liksom og er frustrerte over mye støv og rot i "stort" hus. ( er ikke så stort altså ) Og alt stress som kommer med å ha hus egentlig. Vi trodde jo genuint at dette var det vi ville ha for 5 år siden, men merker nå at det er veldig overvurdert.

Og jeg tror personlig vi kommer litt bedre ut av det fordi vi faktisk har prøvd å være super "status" og materialistiske utad, at vi nå endelig ser at det gir nada, utenom litt overfladisk skryt på sosiale sammenkomster som man fint lever uten spør du meg. 

" Oii så fint dere har pusset opp, herregud så handy du er, heldig hu fruen din"   " hehe takk takk" 
Liksom.. thats it. 

 

jaja klønete tråd, men liker å lufte tanker og høre fra andre.

Anonymous poster hash: f9f66...cd9

[Sampson]

Gjest f9f66...cd9 skrev (8 minutter siden):

Så nå sitter jeg her og tenker.. Fuck it.. Skal jeg selge alt og bare starte på scratch ? ( Etter beste evne ) 

 

Tja, ikke selg bare for å selge - da går du som nevnt med tap enda flere ganger. Kvitt deg med leasing og ting som er belånt utover bolig. Det går an å tenke og leve mer minimalistisk fra nå av - uten å måtte ha en "fresh start". 

[Deechon]

Det er vanskelig å gi gode råd på noe som egentlig er så subjektivt. Folk vil jo ha forskjellige ting til forskjellig tid.

 

 

Men jeg vil fraråde deg å ta forhastede konklusjoner. Prøv heller å bruk litt mindre penger på tull/evt selg bilen og kjøp en billigere en og sett av tid til å rydde huset ditt.

 

Hvis du over tid fortsatt føler at huset er "for mye" så kan du selge deg ned til f.eks en leilighet og ta det derfra.

[The Avatar]

Tenker også at ein litt meir forsiktig endring er mest fornuftig, kanskje særleg med tanke på at du har to små barn som du helst bør skåne for store og plutselege endringar.

Hadde eg vært i din situasjon så ville eg starta med ei "vår reingjering". Start med å rydde der du køyrer alt skrotet på dynga og alt du ikkje treng til gjenbruk.
Berre det å kvitte seg med "kjekt å ha" tinga vil nok gjere det vesentleg meir oversiktleg.

Når du har fått rydda unna så kan du ta ei ny vurdering på om du også vil kjøpe ny bustad, sidan du alt har kvitta deg med ein del ting vil du også ha betre oversikt på kor liten bustad du kan ha før det blir for lite. Sjølve flytteprosessen vil også være mykje enklare når du har mindre ting å flytte rundt på.

Å nedskalere bustaden bør være eit litt langsiktig prosjekt. Fordelen no når du har stort hus er at du har ein bra bustad og du har det derfor ikkje travelt. Du bør derfor bruke tida til å finne noko som er fornuftig både i dag og i framtida.
Om motivet er vel så mykje å gjere livet enklare blant anna med å sleppe vedlikeholdsarbeid så kan du også vurdere å bruke litt ekstra pengar på å investere i ei leilegheit som har såpass til standard at det også blir ein bra pensjonistbustad. Kanskje du skal sjå etter ei leilegheit som både har heis og lite vedlikeholdsbehov? Eller tenker du å bytte bustad igjen når barna blir voksne og flytter ut?

Tilsvarande med bil, fekk ikkje heilt taket på kva bil du har no men forstod det slik at du har ein Tesla X? Denne bilen har du alt tatt verditapet på, så det er det nok langt meir fornuftig at du venter til det er på tide å bytte ut bilen med å kjøpe ein enda mindre og billegare bil. Å skulle selge bilen berre for kjøpe ein ny av reint prinsipp medfører berre at du kaster vekk enda meir pengar på bil.

 

Og heilt på tampen; ikkje gå heilt over styr med å kaste alt for mykje. Sjølv om du har pengar i banken og kan kjøpe nye ting ved behov så er det fornuftig å ha eit vist "beredskapslager" for ting som du kan få behov for og som ikkje nødvendigvis er så lett å skaffe i full fart om behovet oppstår. Banalt eksempel men ikkje kast heile vintergarderoben berre fordi det går mot vår., Alle i familien treng ikkje 8 vinterjakker kvar, men alle må ha minst ei vinterjakke av ein kvalitet som er god nok til å vare minst ein vinter til.

[Gjest Slettet-FU1o5zai]

Gjest f9f66...cd9 skrev (14 timer siden):

Noen her som har gjort lignende?

Min situasjon veldig forenklet:
har alltid hatt en "chip on my shoulder" mtp å ha ting, fra jeg var liten av var det ikke mye nytt, alle rundt meg fikk det de pekte på og hadde nye ting støtt og stadig.  I familien vår var det ikke sånn, fikk beskjed om at skulle jeg ha noe måtte jeg jobbe for det. Og det gjorde jeg. Begynte i 11-12 års alderen som postbud. Har jobbet siden.

Fikk jeg noe finansielle råd som en 12 åring som plutselig tjente 2-3k i mnd kanskje hadde fått i dag? Nei.  Eller jo, det eneste jeg fikk var.  Alt du gjør har konsekvenser, på godt og vondt.

Arvet 60k når jeg var 16 år, brukte alt på lett MC når alle kompisene mine fikk moped av foreldrene sine, jeg skulle ha det "beste". Så brukte mye oppsparte midler og arvepengene på dette.
Tapte 30k på den dealen da jeg gikk over til Bil.  Når jeg var 18 så arvet jeg enda 120k. Og endte opp med å bruke igjen alle sparepenger og arv på ny fancy bmw, alle rundt meg fikk biler av foreldre/besteforeldre som kostet 20-50k.  Igjen, behov for å ha det dyreste. 
Tapte en 100k på den bilen også.

Bilparken min har vært et endeløst tap, Kjøpte overraskende nok en økonomisk god bil når jeg ble lærling. Tapte dog litt på den, kjøpte meg ny leaf, tapte på den også. Kjøpte en Rav 4, tapte ikke mye her, men ville plutselig ha større bil, kjøpte en tesla X, og den er ned 150k på 6 mnd ( kjøpte brukt)  Så jah.. Det eneste.. Jeg skulle ønske er at bilstatusen min hadde blitt lagt i grus tidligere, men har alltid forsvart handlingene med at bil er tap uansett. 

Anyways.  Rent bomessig har jeg gjort greie nok valg, har jobbet meg og samboer opp fra leilighet til 2.4M til enebolig som nå er verdt 8M som er belånt med 3.8M.  Så har heldigvis gjort opp for meg der. Og har inntil nylig hatt et behov for å oppgradere igjen til noe "bedre og større"

MEN! Så kom det en liten åpenbaring her om dagen. Hvorfor gjør jeg som jeg gjør. Hvem prøver jeg å imponere? Og verste av alt..Hvorfor.. Hva gir det meg?

Jeg satt og tenkte lenge på dette, jeg har ingen nære venner, jeg har venner via min samboer, men det er i praksis hennes venner.
Samboeren min er nokså nøktern, hun bryr seg ikke, men blir med på mine "eventyr" uansett.

Så nå sitter jeg her og tenker.. Fuck it.. Skal jeg selge alt og bare starte på scratch ? ( Etter beste evne ) 

Kjøpe en leilighet med plass til meg, samboer, 2 småbarn og 1 hund?  Ja vi må nok ut med en god slump ettersom vi ikke vil bytte skole på barna og området er veldig barnevennlig.  Så det er ikke snakk om store greiene å nedskalere til, markedet tilsier at vi må ut med 6.5 - 7.5 for en leilighet med 3 soverom. Og det er fair. 

Selge alt og bare ha 1 bil, bli flinkere på å bruke sykkel/buss hvis det trengs.

Og bare se om det gir en bedre livskvalitet.

Nå sitter vi her liksom og er frustrerte over mye støv og rot i "stort" hus. ( er ikke så stort altså ) Og alt stress som kommer med å ha hus egentlig. Vi trodde jo genuint at dette var det vi ville ha for 5 år siden, men merker nå at det er veldig overvurdert.

Og jeg tror personlig vi kommer litt bedre ut av det fordi vi faktisk har prøvd å være super "status" og materialistiske utad, at vi nå endelig ser at det gir nada, utenom litt overfladisk skryt på sosiale sammenkomster som man fint lever uten spør du meg. 

" Oii så fint dere har pusset opp, herregud så handy du er, heldig hu fruen din"   " hehe takk takk" 
Liksom.. thats it. 

 

jaja klønete tråd, men liker å lufte tanker og høre fra andre.

Anonymous poster hash: f9f66...cd9

Jeg skjønner deg, har vært på samme "sted" (kall det for det) 🙂 Følg magefølelsen din; den tar imponerende lite feil 🙏❤

[Gjest Slettet-FU1o5zai]

Youwon'tknow skrev (Akkurat nå):

Jeg skjønner deg, har vært på samme "sted" (kall det for det) 🙂 Følg magefølelsen din; den tar imponerende lite feil 🙏❤

Og å HA ting og å eie noe er ikke alltid det som gjør man lykkelig 🙂 Prøver å lære sønnen min dette, men ser at det er andre krefter i sving, så man får kjørt seg litt, ja.. 🙈😅