Erstatningskrav mot det offentlige - erfaringer?

[Gjest 8dfa3...814]

Jeg finner særdeles lite vedrørende erstatningskrav mot det offentlige. Er det noen som har erfaringer, eller noen saker å vise til?

I all hovedsak er alle 3 krav oppfylt for erstatning i mitt tilfelle: økonomisk tap, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. 

Saken gjelder at en offentlig etat har stengt mitt firma i over et halvt år, og så har de blitt overprøvd og innrømmet feil. Denne nedstengningen har selvsagt ført til stort økonomisk tap, på grunn av løpende utgifter, samt ingen inntekter. 

Anonymous poster hash: 8dfa3...814

[The Avatar]

Erstatningskrav mot det offentlege er i utgangspunktet heilt likt som i andre erstatningskrav.

Største forskjellen er vurderinga på den rettslege vurderinga av saka, ein del offentlege etatar har heimel gjennom lov og forskrift til å gjere ting som ikkje nødvendigvis privatpersonar og private firma kan gjere.

Om eg oppfattar deg rett så er det her snakk om ein offentleg etat (type mattilsynet?) som har lagt ned vedtak om å stenge firmaet. I ettertid har det kome fram at dette var ei stenging som den statlege etaten ikkje hadde heimel til å gjennomføre, og då har du sjølvsagt ein rett til å krevje erstatning for det tapet som du urettmessig har blitt påført.

Kor lett det er å vinne fram med eit erstatningskrav kjem sjølvsagt heilt ann på kor klar saka er.
At det har blitt gjort feil i sakshandsaminga betyr ikkje nødvendigvis at etaten også tek på seg ansvaret, det kjem heilt ann på kva som har skjedd.

Om du googlar litt så finn du lett mange avisartiklar der f.eks. mattilsynet har betalt ut erstatning på bakgrunn av feil som har blitt gjort, alt frå avliving av feil dyr til det er stilt krav som mattilsynet ikkje hadde heimel til å kreve.

[Gjest 8dfa3...814]

The Avatar skrev (4 timer siden):

Erstatningskrav mot det offentlege er i utgangspunktet heilt likt som i andre erstatningskrav.

Største forskjellen er vurderinga på den rettslege vurderinga av saka, ein del offentlege etatar har heimel gjennom lov og forskrift til å gjere ting som ikkje nødvendigvis privatpersonar og private firma kan gjere.

Om eg oppfattar deg rett så er det her snakk om ein offentleg etat (type mattilsynet?) som har lagt ned vedtak om å stenge firmaet. I ettertid har det kome fram at dette var ei stenging som den statlege etaten ikkje hadde heimel til å gjennomføre, og då har du sjølvsagt ein rett til å krevje erstatning for det tapet som du urettmessig har blitt påført.

Kor lett det er å vinne fram med eit erstatningskrav kjem sjølvsagt heilt ann på kor klar saka er.
At det har blitt gjort feil i sakshandsaminga betyr ikkje nødvendigvis at etaten også tek på seg ansvaret, det kjem heilt ann på kva som har skjedd.

Om du googlar litt så finn du lett mange avisartiklar der f.eks. mattilsynet har betalt ut erstatning på bakgrunn av feil som har blitt gjort, alt frå avliving av feil dyr til det er stilt krav som mattilsynet ikkje hadde heimel til å kreve.

Takk.

Det er noe lignende som du skriver ovenfor ja. Et annet lignende eksempel kan være om skjenkekontrollen stenger øltappen når omsetningen 99% stammer fra ølsalg, og de i ettertid innrømmer de ikke hadde hjemmel til å stenge skjenkingen.

Som du skriver sistnevnte så har jeg en stund prøvd å finne lignende artikler, og er vanligvis flink til å finne fram slikt, men akkurat nå finner jeg tilnærmet ingen slike artikler, dommer og beslutninger. Har du noen søkeord til overnevnte?

Anonymous poster hash: 8dfa3...814

[Stigs_GTA_cousin]

Se Forvaltningsrett av Smith og Eckhoff, kap. 30 del V. Men hvis du faktisk har en god sak, bør du vel ta kontakt med en advokat.

[Gjest 8dfa3...814]

Stigs_GTA_cousin skrev (11 timer siden):

Se Forvaltningsrett av Smith og Eckhoff, kap. 30 del V. Men hvis du faktisk har en god sak, bør du vel ta kontakt med en advokat.

Jeg har selvsagt advokat på saken som selv mener vi har en god sak, og at han har nok å gjøre og ellers ikke brukt tid på dette. Dog må jeg bare smøre meg med tålmodighet og prøver finne ut av ting selv i mellomtiden.

 

Et annet interessant dilemma blir jo hvordan en slik erstatningssak vil funke dersom firmaet i mellomtiden blir insolvent og dermed konkurs på grunn av en saksbehandlingsfeil?

Anonymous poster hash: 8dfa3...814

[krikkert]

Erstatningskravet vil være en formuesgjenstand på foretakets hånd, slik at hvis kravet er prosedabelt og overstiger gjelden (alene eller sammen med annen formue) så vil ikke foretaket være insolvent, og kan da ikke slås konkurs. 

Hvis kravet er usikkert/lite prosedabelt, og foretaket blir slått konkurs, så vil erstatningskravet tilfalle konkursboet, som velger om det vil prioritere å drive inn kravet, basert på en kost/nytte-vurdering av om det vil komme kreditorene til gode. Boet kan også i visse tilfeller "gi bort" erstatningskravet eller overlate til f.eks. eierne å ta kostnadene ved inndrivelse mot at boet får en sum av eventuelt tilkjent beløp. 

[Gjest c58b3...b4f]

En bekjent saksøkte kommunen over kontraktsbrudd. Han hadde skriftlig tilsagn fra kommunen på «A» som kommunen gikk tilbake på under påskudd om at den kommunalt ansatte ikke hadde myndighet til å inngå slike avtaler på kommunens vegne.

Min bekjente tapte saken og måtte betale kommunens saksomkostninger. Hvis han hadde gjort det på nytt så ville han ha prøvd å tatt det i media heller enn i retten.

Anonymous poster hash: c58b3...b4f

[The Avatar]

Gjest c58b3...b4f skrev (9 minutter siden):

En bekjent saksøkte kommunen over kontraktsbrudd. Han hadde skriftlig tilsagn fra kommunen på «A» som kommunen gikk tilbake på under påskudd om at den kommunalt ansatte ikke hadde myndighet til å inngå slike avtaler på kommunens vegne.

Min bekjente tapte saken og måtte betale kommunens saksomkostninger. Hvis han hadde gjort det på nytt så ville han ha prøvd å tatt det i media heller enn i retten.

Anonymous poster hash: c58b3...b4f

Det er ikkje sikkert at utfallet hadde endra seg om ein gjekk til media.
Slike saker oppstår med ujamne mellomrom, det store spørsmålet er då ofte om den andre parten forstod eller måtte ha forstått at den lovnaden man fekk gjekk utover det som det er rimeleg å anta at kommunerepresentanten hadde myndigheit til å tilby.

I slike saker der kommunen er motbart så blir det ofte vist til at dei fleste forstår eller burde ha forstått at det er kommunestyret ved ordføraren som vanlegvis er avtalemotparten og ikkje sakshandsamaren som vanlegvis er den som legg fram saka for politisk handsaming.