For/imot-vurdering rundt anmeldelse av partnervold, og evt råd, tips, erfaringer fra å anmelde partnervold?

[Gaea]

Jeg har vært utsatt for vold i nære relasjoner (seksuell, fysisk samt psykisk vold) av min eks og vurderer anmeldelse. Det er først nå jeg føler meg stabil nok psykisk til å kunne ammelde, jeg har slitt med traumer og har hatt mer enn nok med traumebehandling og forsøke å ta tilbake livet mitt med å forsøke å komme meg inn i arbeidslivet igjen. Jobber nå 40% og er i siste fase av AAP-perioden , klarte før det aktuelle å jobbe 100%. Blir mest sannsynligvis gradert ufør, selv om jeg skal prøve mitt beste for å unngå dette og får tett oppfølging fra fastlegen.

Bistandsadvokaten har tatt kontakt meg igjen, og lurer på hva jeg tenker om veien videre. En ting er sikkert, jeg vil ta en veloverveid avgjørelse. 

Saken min er ikke foreldet enda og blir ikke det før om flere år ifølge bistandsadvokaten. Jeg har bevis og vitner på vold og draptrusler. Jeg har dokumentasjon på varige skader etter voldtekt og dokumentasjon på PTSD etter grundig utredning. 

Det er minst én annen kvinne som har blitt utsatt for voldtekt, saken hennes ble henlagt, min eks prøvde å presse meg til å vitne til fordel for han. 

Jeg var i situasjon inntil nylig hvor jeg endte opp på samme arbeidsplass som han som utsatte meg for vold, men dette løste heldigvis med at han fikk en stilling på et annet sykehus. Vi møttes heldigvis aldri på sykehuset, men jeg involverte sjefen min (uten å si navn) og fikk heldigvis god støtte og tilrettelegging derfra. 

Han som utsatte meg for vold er også helsepersonell, på grunnlag av dette ønsker også fastlegen min å melde ham til statsforvalter/helsetilsynet. Bistandsadvokaten mente det ikke var noe poeng i før en evt anmeldelse. Jeg trodde også at man meldte til statsforvalter/helsetilsynet hvis det var noe relatert til noe som skjedde som pasient, eksen min har aldri hatt noe behandlerrelasjon til meg..men både han og jeg er helsepersonell med autorisasjon begge to. 

Jeg er innstilt på saken blir henlagt, jeg tror nok at jeg tenker på en evt domfellelse og voldsoffererstatning som en bonus om det skjer.

Årsaken til jeg ønsker å anmelde er hovedsakelig for å plassere skylden der den hører hjemme, og vise tydelig at jeg ikke aksepterer det som er skjedd. Jeg blir ikke fornærmet om saken blir henlagt, selv om jeg selvfølgelig skulle ønske at det ender med dom.  Jeg vil også gjøre det enklere for evt fremtidige kvinner som blir utsatt for det samme som meg. Selv om saken min blir henlagt begynner det å bygge seg opp saker på en og samme person. Kanskje det fører til at en annen kvinne får gjennombrudd i sin sak, og kanskje det fører til gjenopptakelse en henlagte saker. 

Jeg tenker at jeg skal takle å bli spurt og skulle fortelle om volden til politiet, jeg hadde heldigvis god effekt av EMDR-behandling og klarer heldigvis å snakke om uten å få panikk, og dissosiere lengre. Men jeg noe hukommelsestap fortsatt, noe som kommer fram når jeg har diskutert saken med de som jeg da vil kalle inn som vitner. 

Det som holder meg tilbake fra å anmelde er at bistandsadvokaten opplyste meg om at eksen min da kan få tak i min bostedsadresse da dette fremkommer av journalnotatene som vil bli lagt fram som bevis. Jeg synes også at det er ubehagelig at han ikke har taushetsplikt om det han får vite gjennom saksinnsyn. 

Hevn er såklart også det som gjør at jeg er redd for å anmelde. Jeg har jo ikke lyst til å bli utsatt for mer vold og bli retraumatisert. Bistandsadvokaten sa det dummeste man kan gjøre når man er under etterforskning for partnervold er å gjøre noe mot en evt den som anmelder, det vil jo bare styrke min sak og svekke hans, og det i seg selv vil være beskyttende for meg. 

For/imot synspunkter vedrørende anmeldelse tas imot, og gode tips og erfaringer og råd vedrørende prosessen anmeldelse ved partnervold tas også imot med  takknemlighet.  Vil som sagt ta en veloverveid avgjørelse.

Endret 15. mars 2023 av Gaea

[Milhouse85]

Jeg tror at dersom du ikke prøver - altså anmelder. Vil du alltid angre på at du ikke forsøkte. Uansett utfall i saken.

Det å ta en slik kamp er tyngere enn det du gjerne forestiller deg. Det er helt forjævli tungt! For å si det rett ut. Nå har jeg ikke direkte erfaring selv med dette, men via jobb og privat - har jeg vært nært på. Så jeg vet hva en slik prosess gjør med et menneske. Så jeg tenker at det er helt avgjørende at du har et stort støtteaparat rundt deg. Et velfungerende nettverk med gode familie, venner og kolleger som støtter opp - 24/7. Ved behov. 

Tidsrammen på å kjøre en slik sak kan være lang. Det er også grunn til å tro at det vil merkes på atferden din at du "gjør gjennom noe". Derfor tror jeg det er viktig å være åpen om dette til alle relasjoner. Også kolleger. Men; på en privat måte - og helst ikke så vedlig personlig. Folk vet ofte ikke hvordan de skal respondere på slikt, så da har mennesker for vane å trekke seg unna. Fordi man ikke vet hva man skal gjøre med slik informasjon. Så vær også obs på det.

Jeg tenker også at den fornærmede i saken, vil sannsynligvis få oppnevnt en forsvarer som har som jobb å "lete etter feil", noe som kan oppleves veldig urettferdig. Det å bli drillet i spørsmål om egen seksualitet i et åpent rom med vilt fremmede - det tviler jeg på er spesielt bra. Man bryter seg selv ned. 

Angående bostedsadresse. Kan du melde flytting til en kamerat, et familiemedlem eller lignende? Mens du bor på en annen plass? Hvis han virkelig går inn for å finne deg, så vil han nok det. Men da slitter du iallefalll risikoen for en impulsiv aggresjonsstyrt handling. Røde Kors har et tilbud som heter vitnestøtte. Fordelen er at dette er ei/en ukjent som ikke har et forhold til deg personlig. Det kan kanskje gjøre det lettere (eller det motsatte... alt etter hva slags type du er). 

Jeg hadde nok forsøkt! Selv om du får et helt elending utfall og saken ikke går noen vei.... så har du i alle fall forsøkt, og kan slå deg til ro med det. Uten at du prøver. Vil du aldri vite hvordan det utarter seg. Og sannsynligvis angre livet ut på det. 

Så tenker jeg følgende:
- Alfa omega med åpenhet rundt hva du skal gjennom.
- Ikke undervurder påkjenningen av en slik sak. Planlegg! Hva gjør jeg dersom jeg blir sykemeldt? Da er det kanskje greit å flytte inn hos noen du kjenner godt en periode (dersom du bor alene). Be om hjelp! Tørr å be om hjelp! Bruk nettverket ditt. 
- I jobb, vær forsiktig med hva du sier. Vær privat men ikke personlig - da det kan føre til at folk trekker seg unna.
- Ikke ha for høye forhåpninger. I slike saker står ofte trynefaktoren høyt, og min erfaring er at rettsvesenet ofte kvier seg til å dømfelle i slike saker. Politiet somler. Ting tar tid. Latterlig lang tid.
- Du må ha noen å snakke med før og etter hver gang det skjer noe i saken. Dersom du blir kalt inn til samtale. Snakk med noen om hvordan du har det før samtalen, og snakk om hvordan det var etter samtalen. 
- At denne personen jobber i helseomsorgen betyr vel at han har autorisasjon som helsearbeider? Dersom han får en sedlighetssak på seg - kan han risikere å miste denne. Ingenting hadde vært bedre enn det!
- En eventuelt erstatning til deg er også på sin plass, og vil tildels utjevne lønnsgapet med uførehet og arbeidsførhet.
- Endre bostedsadresse til en annen plass, helst innenfor samme kommune (så du ikke må forholde deg til et helt nytt byråkrati). Sørg for å ha hemmelig nummer og alle sosiale medier, alt av kanaler stengt og lukket! 
- Ta godt vare på deg selv i prosessen! Stell godt med deg selv. 

Jeg syns det er gigantisk tøft dersom du gjennomfører noe slikt. 

Min mor ble seksuelt misbrukt som barn av sin egen stefar. Alle i familien vet hvem han er. Etter 25-30 år angret hun på at hun ikke prøvde hardere for å få ham dømt. Han slapp dessverre unna! Han gikk fri - og er ennå fri. Den jævelen!

 

[Skandinav]

Siden det er i juss-delen du forfatter ditt spørsmål, antar jeg at det er juridiske for- og motargumenter du etterspør.

Jeg har ikke juridisk kompetanse utover helsejussen, således kan jeg bare ta utgangspunkt i det. Det er ikke tvil om at en person som i fredstid utøver vold utover selvforsvar, aldri burde jobbe med mennesker i helsevesenet eller i det offentlige for øvrig.
Det hadde vært svært samfunnsnyttig at denne personens vandelsattest blir "svertet" slik at han blir avskåret fra alle typer deltakelse- og ansettelsesforhold der vedkommende kan gjøre skade.

[Markiii]

Gaea skrev (11 timer siden):

Han som utsatte meg for vold er også helsepersonell, på grunnlag av dette ønsker også fastlegen min å melde ham til statsforvalter/helsetilsynet. Bistandsadvokaten mente det ikke var noe poeng i før en evt anmeldelse. Jeg trodde også at man meldte til statsforvalter/helsetilsynet hvis det var noe relatert til noe som skjedde som pasient, eksen min har aldri hatt noe behandlerrelasjon til meg..men både han og jeg er helsepersonell med autorisasjon begge to.

Jeg tenker det er viktig å sørge for at slike ikke jobber med mennesker, eller har en jobb der de har ansvar for/makt over andre.

Hvis du har gode bevis så er det også god mulighet for at saken blir tatt helt til retten. Og selv om saken eventuelt blir henlagt, så vil den alltid være der dersom han skulle gjøre noe mot andre i fremtiden.

Sitat

Det som holder meg tilbake fra å anmelde er at bistandsadvokaten opplyste meg om at eksen min da kan få tak i min bostedsadresse da dette fremkommer av journalnotatene som vil bli lagt fram som bevis. Jeg synes også at det er ubehagelig at han ikke har taushetsplikt om det han får vite gjennom saksinnsyn. 

Jeg har ikke detaljert innsikt i dette, men jeg vil da tro at det er mulig å kun legge frem de konkrete journalnotatene som er relevante? I tillegg finnes det muligheter til å pålegge forsvarsadvokat taushetsplikt, det vil si at kun forsvarer får se enkelte dokumenter, og han får ikke vise dem til sin klient.

Sitat

 

Hevn er såklart også det som gjør at jeg er redd for å anmelde. Jeg har jo ikke lyst til å bli utsatt for mer vold og bli retraumatisert. Bistandsadvokaten sa det dummeste man kan gjøre når man er under etterforskning for partnervold er å gjøre noe mot en evt den som anmelder, det vil jo bare styrke min sak og svekke hans, og det i seg selv vil være beskyttende for meg. 

 

Det finnes jo sikkerhetstiltak, som for eksempel voldsalarm, besøksforbud eller annet. Hvis han får besøksforbud og bryter dette så vil det være svært lite forelaktig for ham selv. Videre, vil det kunne gi grunnlag for andre tiltak direkte rettet mot ham, som for eksempel fengsling eller omvendt voldsalarm der han må flytte et annet sted og må gå med fotlenke som sørger for at han ikke kommer i nærheten av deg.

Sitat

For/imot synspunkter vedrørende anmeldelse tas imot, og gode tips og erfaringer og råd vedrørende prosessen anmeldelse ved partnervold tas også imot med  takknemlighet.  Vil som sagt ta en veloverveid avgjørelse.

Du kan ta kontakt med Støttesenteret for kriminalitetsutsatte. Litt avhengig av hvor du bor i landet, kan det også finnes egne avdelinger i politiet som jobber med sikkerheten til de som er involvert i familievoldssaker.

[Markiii]

Milhouse85 skrev (10 timer siden):

Angående bostedsadresse. Kan du melde flytting til en kamerat, et familiemedlem eller lignende? Mens du bor på en annen plass?

Det er ulovlig. Adressen i folkeregisteret skal gjenspeile der man faktisk bor i det daglige.

Det bør uansett være unødvendig. Det finnes andre sikkerhetstiltak som kan settes inn og som vil ha en bedre effekt.

[Gaea]

Skandinav skrev (5 timer siden):

Siden det er i juss-delen du forfatter ditt spørsmål, antar jeg at det er juridiske for- og motargumenter du etterspør.

Jeg har ikke juridisk kompetanse utover helsejussen, således kan jeg bare ta utgangspunkt i det. Det er ikke tvil om at en person som i fredstid utøver vold utover selvforsvar, aldri burde jobbe med mennesker i helsevesenet eller i det offentlige for øvrig.
Det hadde vært svært samfunnsnyttig at denne personens vandelsattest blir "svertet" slik at han blir avskåret fra alle typer deltakelse- og ansettelsesforhold der vedkommende kan gjøre skade.

Takk for innspill. I utgangspunktet juridiske for- og motargumenter jeg etterspør, men jeg tar også imot andre argumenter og som ikke nødvendigvis er juss, f.eks. argumententer knyttet til helse. Bistandsadvokaten sa at det var viktig å ta juridiske valg basert hva som er gagner ens helse, for noen er hensiktmessig for deres helse å anmelde, for andre blir det ikke det da en slik prosess gjør dem sykere. 

I en tidligere fase, tror jeg at en anmeldelse, og det å skulle grave opp i traumene rundt forholdet ville vært for psykisk belastende nok i seg selv. Jeg føler jeg er mer robust nå og jeg takler å snakke om det i og med at det stort sett er bearbeidet hos meg , men jeg vet ikke hvordan jeg vil håndtere nye trusler og evt mer vold, hvis vi skal tenke worst-case-scenario. Om jeg bare kunne forutse hvordan jeg vil håndtere evt utfall, så hadde det jo vært lettere å vite hva. Jeg har taklet å jobbe på samme arbeidssted som min eks, taklet som i å klare å gjennomføre arbeidsdagen og late som ingenting, men samtidig har det jo medført mye migrene, muskelspenninger, søvnvansker og gitt meg uro frem til jeg fikk vite at han fikk ny jobb et annet sted. 

Jeg er enig i at en person som utøver vold ikke har noe å gjøre med å jobbe med mennesker, også når volden skjer privat sammenheng. Samtidig har inntrykk av at han ikke ikke har utsatt pasienter for noe, selv om det har vært noen kommentarer fra ham som var litt bekymringsverdige. At han tente på å gjøre vaginale undersøkelser av pasienter. Heldigvis ikke gynekologi han har spesialisert seg innen, "hell i uhell" holder han på med den spesialiseringen hvor man har mindre direkte pasientkontakt, samt jobber aldri alene men i team med andre profesjoner og kollegaer. Jeg hadde hatt lavere terskel for å anmelde hvis han valgt å spesialisere seg innen gynekologi eller han hadde hatt en type jobb hvor han var alene med pasienter, spesielt med tanke på avvergingsplikt og slikt.

 

Milhouse85 skrev (15 timer siden):

Jeg tror at dersom du ikke prøver - altså anmelder. Vil du alltid angre på at du ikke forsøkte. Uansett utfall i saken.

Det å ta en slik kamp er tyngere enn det du gjerne forestiller deg. Det er helt forjævli tungt! For å si det rett ut. Nå har jeg ikke direkte erfaring selv med dette, men via jobb og privat - har jeg vært nært på. Så jeg vet hva en slik prosess gjør med et menneske. Så jeg tenker at det er helt avgjørende at du har et stort støtteaparat rundt deg. Et velfungerende nettverk med gode familie, venner og kolleger som støtter opp - 24/7. Ved behov. 

Tidsrammen på å kjøre en slik sak kan være lang. Det er også grunn til å tro at det vil merkes på atferden din at du "gjør gjennom noe". Derfor tror jeg det er viktig å være åpen om dette til alle relasjoner. Også kolleger. Men; på en privat måte - og helst ikke så vedlig personlig. Folk vet ofte ikke hvordan de skal respondere på slikt, så da har mennesker for vane å trekke seg unna. Fordi man ikke vet hva man skal gjøre med slik informasjon. Så vær også obs på det.

Jeg tenker også at den fornærmede i saken, vil sannsynligvis få oppnevnt en forsvarer som har som jobb å "lete etter feil", noe som kan oppleves veldig urettferdig. Det å bli drillet i spørsmål om egen seksualitet i et åpent rom med vilt fremmede - det tviler jeg på er spesielt bra. Man bryter seg selv ned. 

Angående bostedsadresse. Kan du melde flytting til en kamerat, et familiemedlem eller lignende? Mens du bor på en annen plass? Hvis han virkelig går inn for å finne deg, så vil han nok det. Men da slitter du iallefalll risikoen for en impulsiv aggresjonsstyrt handling. Røde Kors har et tilbud som heter vitnestøtte. Fordelen er at dette er ei/en ukjent som ikke har et forhold til deg personlig. Det kan kanskje gjøre det lettere (eller det motsatte... alt etter hva slags type du er). 

Jeg hadde nok forsøkt! Selv om du får et helt elending utfall og saken ikke går noen vei.... så har du i alle fall forsøkt, og kan slå deg til ro med det. Uten at du prøver. Vil du aldri vite hvordan det utarter seg. Og sannsynligvis angre livet ut på det. 

Så tenker jeg følgende:
- Alfa omega med åpenhet rundt hva du skal gjennom.
- Ikke undervurder påkjenningen av en slik sak. Planlegg! Hva gjør jeg dersom jeg blir sykemeldt? Da er det kanskje greit å flytte inn hos noen du kjenner godt en periode (dersom du bor alene). Be om hjelp! Tørr å be om hjelp! Bruk nettverket ditt. 
- I jobb, vær forsiktig med hva du sier. Vær privat men ikke personlig - da det kan føre til at folk trekker seg unna.
- Ikke ha for høye forhåpninger. I slike saker står ofte trynefaktoren høyt, og min erfaring er at rettsvesenet ofte kvier seg til å dømfelle i slike saker. Politiet somler. Ting tar tid. Latterlig lang tid.
- Du må ha noen å snakke med før og etter hver gang det skjer noe i saken. Dersom du blir kalt inn til samtale. Snakk med noen om hvordan du har det før samtalen, og snakk om hvordan det var etter samtalen. 
- At denne personen jobber i helseomsorgen betyr vel at han har autorisasjon som helsearbeider? Dersom han får en sedlighetssak på seg - kan han risikere å miste denne. Ingenting hadde vært bedre enn det!
- En eventuelt erstatning til deg er også på sin plass, og vil tildels utjevne lønnsgapet med uførehet og arbeidsførhet.
- Endre bostedsadresse til en annen plass, helst innenfor samme kommune (så du ikke må forholde deg til et helt nytt byråkrati). Sørg for å ha hemmelig nummer og alle sosiale medier, alt av kanaler stengt og lukket! 
- Ta godt vare på deg selv i prosessen! Stell godt med deg selv. 

Jeg syns det er gigantisk tøft dersom du gjennomfører noe slikt. 

Min mor ble seksuelt misbrukt som barn av sin egen stefar. Alle i familien vet hvem han er. Etter 25-30 år angret hun på at hun ikke prøvde hardere for å få ham dømt. Han slapp dessverre unna! Han gikk fri - og er ennå fri. Den jævelen!

 

Jeg er veldig forsiktig med hva jeg har sagt på jobb. Min sjef vet om situasjonen (kun vagt forklart, men hun forstår). Ellers later jeg som ingenting på jobb. 

De nærmeste rundt meg privat vet, men jeg er ellers en privat person som verner om privatlivet mitt. Bor ikke alene. 

Jeg har ikke særlig høye forhåpninger, så hvis jeg velger å gjøre noe her, så er det hovedsakelig for å forsøke å avverge at det skjer noe mer med andre kvinner og evt pasienter, men også prinsipielt for å plassere skylden der den hører hjemme og at jeg i det minste kan si til meg selv at jeg har forsøkt, og at jeg har gjort mitt. 

Ja, han er helsepersonell med autorisasjon. Fastlegen min er kjempekeen på å forsøke å ta ifra han autorisasjonen, han har jo sett hvor skadet jeg har vært. Jeg føler nesten jeg at jeg må holde igjen fastlegen min og bare be han om ikke gjøre noe uten min godkjennelse, fordi jeg er redd for at det kan sette meg i fare at han blir for ivrig her. Dessuten sitter det så langt inne for meg å ødelegge for eksen min, selv om han har ødelagt så mye for meg. Kjenner på ambivalens - jeg vil at han skal bli straffet og få konsekvenser, og avverge, men samtidig er det terskel for meg fordi jeg er en samvittighetsfull person og jeg synes også litt synd på ham. Det er jo noe avvikende og stakkarslig med personer som gjør slik som han, og barndommen hans var vanskelig. 

Erstatning mente bistandsadvokaten var blitt enda vanskeligere nå enn før å få igjennom, hun beskrev det som trangt nåløye og at det har skjedd endringer som gjør at det er enda vanskeligere å få det igjennom voldsoffererstatning . Politiet virket mer optimistiske rundt det da jeg snakket med den ene politimannen som har vært involvert i saken, men jeg tror bistandsadvokaten er den mest realistiske her. 

Bistandsadvokaten sier at valget er opp til meg, men jeg føler at hun kommuniserer til meg at jeg burde la være når hun fokuserer så mye på de negative aspektene. Politiet, som har sett draptruslene, har vært veldig tydelige i at de anbefaler meg å anmelde, så jeg blir veldig forvirret. Burde jeg sjekket med en annen bistandsadvokat for å en en second opinion?  

Jeg har noen å prate med i forkant og etterkant etter hver prosess, vet jeg. Og tørr å be om hjelp, har tett oppfølging fra fastlegen. 

Synes det er tragisk om jeg må utvise mer forsiktighet dersom jeg anmelder, det vil jo innskrenke friheten min.

[:utakt]

Gaea skrev (17 timer siden):

Bistandsadvokaten sa det dummeste man kan gjøre når man er under etterforskning for partnervold er å gjøre noe mot en evt den som anmelder, det vil jo bare styrke min sak og svekke hans, og det i seg selv vil være beskyttende for meg. 

Jeg tenker advokaten din har helt rett her. Hva skulle eksen din oppnå med å komme på døra di og lage bråk etter at du har anmeldt han? Da har du bare enda mer å legge til i anmeldelsen. Man kan jo selvfølgelig aldri vite 100 %, men jeg tror ikke du trenger å være redd for å få besøk. Selv om jeg jo skjønner at du er redd for han etter alt du har vært gjennom. Som @Markiii er inne på, besøksforbud for ham? Trygghetsalarm for deg? 

Gaea skrev (1 time siden):

(..) det har vært noen kommentarer fra ham som var litt bekymringsverdige. At han tente på å gjøre vaginale undersøkelser av pasienter.

Passer definitivt ikke i et omsorgsyrke. Så kan du bagatellisere det med "jobber mest i team" og "har mindre pasientkontakt" ... det er akkurat nå. Ting kan forandre seg. Plutselig har han "sjansen" igjen.

Jeg tror du kommer til å anmelde etter hvert. Få denne karen vekk fra samfunnet og ut av sykehuset. Heier på deg! 

[Gaea]

Markiii skrev (11 timer siden):

Jeg tenker det er viktig å sørge for at slike ikke jobber med mennesker, eller har en jobb der de har ansvar for/makt over andre.

Hvis du har gode bevis så er det også god mulighet for at saken blir tatt helt til retten. Og selv om saken eventuelt blir henlagt, så vil den alltid være der dersom han skulle gjøre noe mot andre i fremtiden.

Jeg har ikke detaljert innsikt i dette, men jeg vil da tro at det er mulig å kun legge frem de konkrete journalnotatene som er relevante? I tillegg finnes det muligheter til å pålegge forsvarsadvokat taushetsplikt, det vil si at kun forsvarer får se enkelte dokumenter, og han får ikke vise dem til sin klient.

Det finnes jo sikkerhetstiltak, som for eksempel voldsalarm, besøksforbud eller annet. Hvis han får besøksforbud og bryter dette så vil det være svært lite forelaktig for ham selv. Videre, vil det kunne gi grunnlag for andre tiltak direkte rettet mot ham, som for eksempel fengsling eller omvendt voldsalarm der han må flytte et annet sted og må gå med fotlenke som sørger for at han ikke kommer i nærheten av deg.

Du kan ta kontakt med Støttesenteret for kriminalitetsutsatte. Litt avhengig av hvor du bor i landet, kan det også finnes egne avdelinger i politiet som jobber med sikkerheten til de som er involvert i familievoldssaker.

Takk for tips om støttesenteret for kriminalutsatte. Jeg bor i hovedstaden, så da er det vel rimelig å anta at det finnes egne avdelinger i politiet som jobber med sikkerheten til oss som er involvert i familievoldssak.  

Kan det være risiko for at forsvarsadvokaten kan ønske innsyn i hele min journal, og at han gi eksen min saksinnsyn i denne? Hva må til for å pålegge forsvarsadvokat taushetsplikt? 

Jeg hører det dere alle sier så langt, det er godt argument for at han ikke skal skade andre. 

 

:utakt skrev (5 timer siden):

Jeg tenker advokaten din har helt rett her. Hva skulle eksen din oppnå med å komme på døra di og lage bråk etter at du har anmeldt han? Da har du bare enda mer å legge til i anmeldelsen. Man kan jo selvfølgelig aldri vite 100 %, men jeg tror ikke du trenger å være redd for å få besøk. Selv om jeg jo skjønner at du er redd for han etter alt du har vært gjennom. Som @Markiii er inne på, besøksforbud for ham? Trygghetsalarm for deg? 

Passer definitivt ikke i et omsorgsyrke. Så kan du bagatellisere det med "jobber mest i team" og "har mindre pasientkontakt" ... det er akkurat nå. Ting kan forandre seg. Plutselig har han "sjansen" igjen.

Jeg tror du kommer til å anmelde etter hvert. Få denne karen vekk fra samfunnet og ut av sykehuset. Heier på deg! 

Jeg anser det som lite sannsynlig at han skifter arbeidsplass og spesialisering, i og med at han fått en litt prestisjefylt, og fast stilling, mye nærmere der han bor. 

Ikke spørsmål til deg, mer retorisk spørsmål til meg selv: Vil jeg ha et liv bestående av jeg må bruke trygghetsalarm og må passe meg for ham og innskrenke min egen frihet? 

[Markiii]

Gaea skrev (På 16.3.2023 den 19.16):

Takk for tips om støttesenteret for kriminalutsatte. Jeg bor i hovedstaden, så da er det vel rimelig å anta at det finnes egne avdelinger i politiet som jobber med sikkerheten til oss som er involvert i familievoldssak.

Ja, det skal finnes i Oslo.

Sitat

Kan det være risiko for at forsvarsadvokaten kan ønske innsyn i hele min journal, og at han gi eksen min saksinnsyn i denne? Hva må til for å pålegge forsvarsadvokat taushetsplikt? 

Forsvarer kan vel kun kreve innsyn i det som er en del av straffesaken, men her er du nok inne på ting som jurister må ta stilling til. Jeg er usikker på om man må legge inn komplett journal, eller om det er mulig å kunne utlevere relevante utdrag.

Sitat

Ikke spørsmål til deg, mer retorisk spørsmål til meg selv: Vil jeg ha et liv bestående av jeg må bruke trygghetsalarm og må passe meg for ham og innskrenke min egen frihet?

Dette var nok mer vanlig før, men nå er det økt fokus på at den voldsutsatte skal slippe å måtte tilpasse seg.

Man velger heller å flytte voldsutøver, og det skal ikke nødvendigvis mye til:

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/mann-domt-til-omvendt-voldsalarm-etter-trusler-pa-facebook-1.15735168

Så hvis du anmelder og han begynner å oppsøke deg og plage deg, så vil et besøksforbud og påfølgende brudd kunne få store konsekvenser for ham. Han kan bli den som går rundt med alarmen.

[Gaea]

Markiii skrev (På 18.3.2023 den 0.14):

Jeg er usikker på om man må legge inn komplett journal, eller om det er mulig å kunne utlevere relevante utdrag.

Noen jurister her inne, som vet dette? Eller noen som anmeldt før og kjenner til prosedyrene?

En ting er at jeg synes det er ekkelt nok at han skal få saksinnsyn i de relevante dokumentene (selv om jeg forstår hvorfor), men hele journalen min, det er jeg enda mindre komfortabel med. Jeg vil jo helst at det som ikke er relevant for saken, er mellom fastlegen og meg kun, og ikke at det skal være tilgjengelig for en person som har gjort meg vondt.

[Milhouse85]

Gaea skrev (5 timer siden):

Noen jurister her inne, som vet dette? Eller noen som anmeldt før og kjenner til prosedyrene?

En ting er at jeg synes det er ekkelt nok at han skal få saksinnsyn i de relevante dokumentene (selv om jeg forstår hvorfor), men hele journalen min, det er jeg enda mindre komfortabel med. Jeg vil jo helst at det som ikke er relevant for saken, er mellom fastlegen og meg kun, og ikke at det skal være tilgjengelig for en person som har gjort meg vondt.

Kanskje ikke helt relevant, men tenker det er verd å nevne allikevel. 

Men jeg søkte om erstatning hos NPE og fikk derfor tilgang til absolutt alt av journalutskrifter hos absolutt alle aktører. Totalt 529 sider. Jeg ble mildt sagt overrasket over omfanget - som var langt større enn jeg trodde. Kanskje det mest spesielle, var å lese gjennom telefonreferat fra pårørerende rundt meg, om meg, som tilsynelatende var gitt konfedensielt til behandlere/helsepersonell. Det gjorde inntrykk. Jeg har en ganske stor psyke, selv om det ikke alltid har vært sånn - så jeg tåler mye. Men det; var ekstremt tungt å lese og bearbeide. 

Derfor det er antydninger til noe lignende som den tiltalte vil få tilgang til - så kan denne informasjonen være "gull verd", i et forsøk på å bryte deg yterligere ned - i et forsøk på hevn/manipulering fra den tiltalte. Det er selvfølgelig et verst tenkelig senario. Men dette er uansett konfedensielle ting som må behandles med omhu, jeg skulle tro dette også gjalt i en straffesak. 

Det høres ut som du har et godt forhold til din fastlege, @Gaea - det er bra! 

Så syns jeg det er rørende at du først å fremst ser på dette som en solidarisk kamp, der den det gjelder - med sin autorisasjon utgjør en stor risiko for mange kvinner (og kanskje også menn..). Du fremstår veldig reflektert med god innsikt i omfanget av en slik prosess. Noe jeg ikke har sett så ofte i lignende saker jeg har vært innvolvert gjennom via egen jobb. 

Jeg tenker også at det er viktig å ikke bli for "forsiktig". Ser det er nevnt både trygghetsalarm og besøksforbud her. Dersom vedkommende lykkes i å påvirke din hverdag, selv bare når det gjelder engslighet for å gå ut på kvelden, eller hva du nå enn måtte ønske å gjøre. Kan man fort bli litt paranoid fordi man forteller seg selv at noe kan skje. Så hodet er innstilt på dette, og går derfor inn i et slags "ventemodus" - der forsiktighet kan utvikle seg til generell engslighet, som igjen trigger til angst. 

 

[Gaea]

Milhouse85 skrev (3 minutter siden):

Kanskje ikke helt relevant, men tenker det er verd å nevne allikevel. 

Men jeg søkte om erstatning hos NPE og fikk derfor tilgang til absolutt alt av journalutskrifter hos absolutt alle aktører. Totalt 529 sider. Jeg ble mildt sagt overrasket over omfanget - som var langt større enn jeg trodde. Kanskje det mest spesielle, var å lese gjennom telefonreferat fra pårørerende rundt meg, om meg, som tilsynelatende var gitt konfedensielt til behandlere/helsepersonell. Det gjorde inntrykk. Jeg har en ganske stor psyke, selv om det ikke alltid har vært sånn - så jeg tåler mye. Men det; var ekstremt tungt å lese og bearbeide. 

Derfor det er antydninger til noe lignende som den tiltalte vil få tilgang til - så kan denne informasjonen være "gull verd", i et forsøk på å bryte deg yterligere ned - i et forsøk på hevn/manipulering fra den tiltalte. Det er selvfølgelig et verst tenkelig senario. Men dette er uansett konfedensielle ting som må behandles med omhu, jeg skulle tro dette også gjalt i en straffesak. 

Det høres ut som du har et godt forhold til din fastlege, @Gaea - det er bra! 

Så syns jeg det er rørende at du først å fremst ser på dette som en solidarisk kamp, der den det gjelder - med sin autorisasjon utgjør en stor risiko for mange kvinner (og kanskje også menn..). Du fremstår veldig reflektert med god innsikt i omfanget av en slik prosess. Noe jeg ikke har sett så ofte i lignende saker jeg har vært innvolvert gjennom via egen jobb. 

Jeg tenker også at det er viktig å ikke bli for "forsiktig". Ser det er nevnt både trygghetsalarm og besøksforbud her. Dersom vedkommende lykkes i å påvirke din hverdag, selv bare når det gjelder engslighet for å gå ut på kvelden, eller hva du nå enn måtte ønske å gjøre. Kan man fort bli litt paranoid fordi man forteller seg selv at noe kan skje. Så hodet er innstilt på dette, og går derfor inn i et slags "ventemodus" - der forsiktighet kan utvikle seg til generell engslighet, som igjen trigger til angst. 

 

Veldig godt forhold til min fastlege, ja. 

Ja, jeg har reflektert  mye rundt det å ikke bli for forsiktig, engstelig og paranoid, pratet med både psykologspesialisten og fastlegen om det. Jeg har brukt flere år på å slutte å være paranoid ovenfor "hvem som helst" (en av truslene hans var at han skulle sende noen for å drepe meg og voldta meg så hardt at jeg mistet barnet i magen min , så jeg var ikke bare redd for ham spesifikt, men også fremmede mennesker). Nå har jeg klart å innstille hodet mitt på at folk flest vil meg godt, og jeg vet hvor invalidiserende forsiktighet og paranoiditet kan være så det er veldig viktig at jeg ikke blir forsiktig. Og blir jeg det av å anmelde? Det koker vel egentlig litt ned til at jeg gjerne skulle forutsett framtiden, egentlig, og hvordan jeg selv reagerer på å være i en sånn prosess..

Tror jeg trenger fakta først på hva forsvarer og eksen min får tilgang til, så venter til jeg hører noen som vet, evt er det kanskje noe jeg kan spørre de på støttesenteret om. 

Kjenner meg litt dratt mellom "alle andre" og bistandsadvokaten. Føler at sistnevnte prøver å fortelle meg at jeg ikke burde anmelde, mens alle andre oppfordrer meg.

[Star Fox]

Gaea skrev (På 19.3.2023 den 10.36):

Noen jurister her inne, som vet dette? Eller noen som anmeldt før og kjenner til prosedyrene?

En ting er at jeg synes det er ekkelt nok at han skal få saksinnsyn i de relevante dokumentene (selv om jeg forstår hvorfor), men hele journalen min, det er jeg enda mindre komfortabel med. Jeg vil jo helst at det som ikke er relevant for saken, er mellom fastlegen og meg kun, og ikke at det skal være tilgjengelig for en person som har gjort meg vondt.

Det vanlige er at du gir helsevesenet fritak fra sin taushetsplikt - så henter politiet ut journalene selv. Alt som er relevant for saken vil kunne hentes ut.

Forsvarers eventuelle taushetsplikt overfor sin klient gjelder bare under etterforskningen. Når tiltale er tatt ut, eller saken er henlagt, vil mistenkte ha full innsynsrett. Innsyn gjennomføres  som regel ved gjennomlesning på nærmeste politihus.

[Gaea]

Star Fox skrev (4 timer siden):

Det vanlige er at du gir helsevesenet fritak fra sin taushetsplikt - så henter politiet ut journalene selv. Alt som er relevant for saken vil kunne hentes ut.

Så da går politiet gjennom hele min journal, altså? Men viser kun de dokumentene som er relevante for saken til de som skal ha innsyn?

[krikkert]

Nei, mistenkte vil med veldig få unntak kunne få innsyn i rubbel og bit. Men mistenkte vil kunne nektes å få kopier (derav "gjennomlesning på nærmeste politihus"). 

[Gaea]

Så han får altså tilgang til hele min journal? Eller mener du alle relevante saksdokumenter kun? 

Jeg er jævlig lite keen på at han skal lese om spontanaborten min f.eks, det har jo ingen relevans for saken og andre ting som jeg helst vil skal være mellom fastlegen og meg og evt andre fagpersoner som har behandlet meg. Det er ikke det at jeg noe å skjule, jeg bare føler at det blir veldig ugreit at han skal ha tilgang til det som er urelevant, når han har gjort meg så vondt. Synes det er vanskelig nok å akseptere at han skal tilgang til bostedsadressen min, det får meg til å føle på at min trygghet er nedprioritert her. Som fornærmet part virker det som at man har få fordeler med å anmelde.

[Star Fox]

Han får innsynsrett i alle dokumenter som er relevante for straffesaken. Hvilke journalinnslag som er relevante i akkurat din sak er vanskelig for oss å svare på. Det er ikke vanlig at hele den medisinske historikken legges på sak med mindre det anses relevant. 

Grunnen til at fornærmede ikke skal sende inn journal mv. selv, er at dette strider mot objektivitetsprinsippet i politiet. Det tar seg ikke bra ut dersom fornærmede kan selektere dokumenter som taler ens egen sak, og velge bort dokumenter som taler mot ens sak.

 

Endret 21. mars 2023 av Star Fox

[Gaea]

Star Fox skrev (24 minutter siden):

Han får innsynsrett i alle dokumenter som er relevante for straffesaken. Hvilke journalinnslag som er relevante i akkurat din sak er vanskelig for oss å svare på. Det er ikke vanlig at hele den medisinske historikken legges på sak med mindre det anses relevant. 

Grunnen til at fornærmede ikke skal sende inn journal mv. selv, er at dette strider mot objektivitetsprinsippet i politiet. Det tar seg ikke bra ut dersom fornærmede kan selektere dokumenter som taler ens egen sak, og velge bort dokumenter som taler mot ens sak.

 

Skjønner, og det gir mening. 

[Gaea]

Oppdatering:

Jeg har, etter lang betenkningstid, bestemt meg for å anmelde. Jeg velger å anmelde for å signalisere at jeg ikke aksepterer det som har blitt gjort mot meg, og for å vite at jeg gjort mitt. Eventuelle positive utfall (domfellelse, at det evt beskytter andre kvinner) tar jeg som en bonus. 

Det er to ting jeg forøvrig først ønsker å få gjort først før anmeldelse, den ene er å lage en plan sammen med fastlegen, hva gjør helt konkret hvis jeg opplever psykiske plager underveis i prosessen, og hva slags ting jeg skal fokusere på for å holde meg mest mulig robust i helsen i prosessen. Jeg vil ha muligheten til å kunne få legetime ved behov, så i og med at legekontoret holder stengt i hele juli, vil jeg vurdere å vente til august med å anmelde for å ikke risikere å stå uten hjelp i 4 uker pga sommerferie hvis saken er i gang. Det har ingen praktisk betydning om jeg venter til august pga saken verken er kjempeferskt og saken er ikke foreldet og blir ikke det før om en god stund. På en annen side kunne det vært fint å bare komme i gang nå som jeg har bestemt meg. 

Den andre tingen er å lese gjennom journal sånn at jeg vet hva jeg samtykker til mtp journaluthenting. Jeg føler på et behov for å vite først hva som har blitt journalført før voldsutøver og hans advokat får innsyn.

Jeg fikk forresten svar fra bistandsadvokaten at jeg kan begrense perioder jeg gir politiet fritak til å innhente journal. Dvs. alt som skjedde før det aktuelle blir ikke hentet ut. Jeg kan bare ikke velge ut dokumenter ut selv innenfor en perioden jeg selv har godkjent fra, men det er jo fair. 

[Markiii]

Så bra at du tok dette valget. Ut ifra det du har beskrevet så er det nok riktig valg. Du får ha masse lykke til.