Tror du det er mulig å dø innvendig?

[Gjest 6febe...81c]

Bakgrunn: flere personlighetsforstyrrelser (cluster a) Vært syk i 20 år. Lever isolert. Årevis med medisiner og terapi, men sluttet med begge deler grunnet manglende effekt. 

Jeg har nå nådd et punkt hvor jeg er aseksuell, null interesse av vennskap, karriere, hobbyer, og som middelaldrende fått mye fysiske plager. Har vært i full jobb i alle år, men nå er det som om tanken er tom. Batteriet er flatt. Vinden har forsvunnet og seilene henger rett ned. Jeg er ikke det man kaller suicidal, men jeg har hverken livsgnist eller noe spesielt ønske om å leve. Så jeg bare eksisterer. Bryr meg ikke om hvordan jeg kler meg så jeg bruker de samme klærne hver dag. Orker heller ikke se meg i speilet pga selv-hat. 

Selv føler jeg at hjertet mitt er dødt, eller at sjelen er død. Det høres teatralsk ut, men det er slik det er. Jeg døde på tidlig 2000 tallet, og har siden sakte men sikkert visnet hen. Akkurat som en plante. Først begynner grener å henge, så blir bladene brune og faller av litt om litt. Og nå etter flere år, er alle bladene borte og et tomt skall av en vekst står igjen.
 

Har vært sykemeldt en stund, og står kun opp for å gå på do eller gå på butikken når nødvendig. I dag våknet jeg klokken 08, og var sengeliggende til 19 tiden da jeg tok i mot mat på døra som jeg hadde bestilt. Orker ikke lage mat. Var ferdig med å spise 19.15 og har ligget i senga siden. Ligger som regel å hører på rolig musikk og ser i taket. Jeg er tilfreds med denne tilværelsen. Verden der ute er ikke et sted for meg.

Jeg er død innvendig.  
 

 

Anonymous poster hash: 6febe...81c

[knutinh]

Det kan vel høres ut som depresjon eller en reaksjon på det å komme midt i livet. Jeg ville ha prøvd å snakke med noen - familie, venner eller profesjonelle. Diskusjonsforum er bra for mye men jeg tror vi kommer litt til kort i den situasjonen du beskriver.

-k

[Gjest cea01...806]

Tror det er mulig. 

Jeg føler litt på det samme du beskriver, men jeg er ikke "helt der". Jeg er fortsatt i jobb, finner glede i enkelte ting - men det er gjerne meningsløse aktiviteter som ikke tilføyer meg noe produktivt (for eksempel PC-spill). Fungerer fint i sosialt samvær med kollegaer på arbeidsplassen, tror faktisk de opplever meg som veldig sosial. Enkelte kjenner meg dog, så de vet jeg er en "skjult introvert" (eller deprimert, for å si det sånn). 

Vet ikke jeg altså. Skulle ønske jeg kunne gi deg en klem. Jeg vet du er langt nede, men en medfølende og god klem fra noen som kan relatere litt til hvordan du har det, er nok noe som sikkert hadde varmet godt. Men det er ikke mulig dessverre, så det blir en over-nettet-klem. ❤️ 

Anonymous poster hash: cea01...806

[Gjest 6febe...81c]

3 minutes ago, Guest cea01...806 said:

Tror det er mulig. 

Jeg føler litt på det samme du beskriver, men jeg er ikke "helt der". Jeg er fortsatt i jobb, finner glede i enkelte ting - men det er gjerne meningsløse aktiviteter som ikke tilføyer meg noe produktivt (for eksempel PC-spill). Fungerer fint i sosialt samvær med kollegaer på arbeidsplassen, tror faktisk de opplever meg som veldig sosial. Enkelte kjenner meg dog, så de vet jeg er en "skjult introvert" (eller deprimert, for å si det sånn). 

Vet ikke jeg altså. Skulle ønske jeg kunne gi deg en klem. Jeg vet du er langt nede, men en medfølende og god klem fra noen som kan relatere litt til hvordan du har det, er nok noe som sikkert hadde varmet godt. Men det er ikke mulig dessverre, så det blir en over-nettet-klem. ❤️ 

Anonymous poster hash: cea01...806

Takk. Jeg hadde pc spill som hobby også, men nå har den gleden også forsvunnet.

 

 

6 minutes ago, knutinh said:

Det kan vel høres ut som depresjon eller en reaksjon på det å komme midt i livet. Jeg ville ha prøvd å snakke med noen - familie, venner eller profesjonelle. Diskusjonsforum er bra for mye men jeg tror vi kommer litt til kort i den situasjonen du beskriver.

-k

Nei. Jeg vet hva depresjon er. Jeg har årevis av erfaring med det å «snakke med noen» og det er ikke hva tråden handler om. Jeg lurer bare på om du mener det er mulig å dø innvendig eller ikke. 
 

 

 

Anonymous poster hash: 6febe...81c

[Gavekort]

Vil ikke si du er død. Man kan grave et temmelig dypt hull med dårlig mental helse, men straks du begynner å klatre oppover så får du tilbake mer av livet ditt. Du må jobbe for å få livet ditt tilbake, og det er ikke gjort på en dag.

[bo1e]

Å være død er noe som er noenlunde greit definert. Selv om det av og til justeres på. Og så er det noe som heter hjernedød. Du er ingen av delene. Det du beskriver høres ut som noe som havner i depresjonskategorien. Mangel på mening og tiltak og glede er symptomer du finner der. Og så er det noe som heter apati og noe som heter katatonisk, som kanskje er det du mener med død innvendig. Det er psykiske forstyrrelser/lidelser. Eller regnes som det ihvertfall. Finner man ikke tilværelsen givende så er man sjuk, no ifs ands or buts 😆

Endret 10. mars 2023 av bo1e

[Gjest 404f5...bdf]

Blokker fordommene og vær åpen for hva naturen kan tilby å hjelpe deg med:

 

https://www.highexistence.com/dear-mom-and-dad-i-cured-my-depression-but-you-might-not-like-how-i-did-it/

Anonymous poster hash: 404f5...bdf

[ak2010]

Ville vurdert mikrodosering av sopp eller lsd her, virker ikke som du har noe å tape.  Les og undersøk om det først, og skal du ta en normal dose gjør det med bra musikk og ryddet hjem eller i naturen. 

[Gjest 404f5...bdf]

ak2010 skrev (13 minutter siden):

Ville vurdert mikrodosering av sopp eller lsd her, virker ikke som du har noe å tape.  Les og undersøk om det først, og skal du ta en normal dose gjør det med bra musikk og ryddet hjem eller i naturen. 

Anonymous poster hash: 404f5...bdf

[Gjest 6febe...81c]

Det hadde vært interessant. Men jeg har ikke venner eller nettverk. Og jeg kan ikke trylle frem slike ting. 

Anonymous poster hash: 6febe...81c

[Karltorbj]

ak2010 skrev (21 minutter siden):

 ryddet hjem. 

Ikke for aa undervurdere problemet. hoeres kanskje lit naivt ut.

Men skal du, i det hele tatt, uansett hvordan du vil angripe denne depresjonen. ha noen sjanse til aa snu den onde sirkelen.

Da maa du starte med aa rydde hjemmet ditt. 

Endret 10. mars 2023 av Karltorbj

[Nepa]

Ikke ukjent at en kan flate ut når "livets vår" er forbi. Men det anbefales å leve på minnene. 

"Det går ingen veier tilbake til den tid som har svunnet hen. Men tanker, minner eier du". 

Jeg mistet en katt, og fikk beskjed om å leve på de gode minnene. Ja, ja. 

[Gjest 404f5...bdf]

Gjest 6febe...81c skrev (4 minutter siden):

Det hadde vært interessant. Men jeg har ikke venner eller nettverk. Og jeg kan ikke trylle frem slike ting. 

Anonymous poster hash: 6febe...81c

Den som søker finner 😉

Dediker litt tid til research og du finner svar.
Naturen har det du trenger

Anonymous poster hash: 404f5...bdf

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Hva med å reise til en/flere plasser som er helt hinsides til forskjell fra der du bor.

Jobb, tjen penger og samtidig planlegger og spare du til en reise over fjellene i sør-amerika og opplever all den kulturen dette har å by på. Mat, drikke, kultur.

Gir deg et nytt perspektiv på alt, og kanskje du møter noen på turen du vil dele mer med.

Eller, kanskje i planleggingen finner du noen med samme behov du kan dele dette med?

En restart har vi alle behov for, og en restart med en oppgradering av bios er heller ikke dumt.

[Skandinav]

Ja, det er fullt mulig å dø innvendig. Det er derimot en ganske sjelden tilstand hos personer under 60 år.

Oppsummert er det slik at all stimuli fra fødselen av, påvirker hvordan hjernen rent fysiologisk utformer seg. Med stimuli mener man alt mellom sanseinntrykk og fysisk påvirkning. Skadelig stimuli = skadelig resultat, og omvendt.
Skadelig stimuli kan være veldig mye, og er også veldig individuelt. Noen ting er universelt skadelige for hjernens utvikling mot et normalt fungerende menneske, f. eks, medfødte hjerneskader som autismelidelser og schizofreni, kjemikalier som rusmidler og gifter, mange former for svekket omsorg.

I svært grove trekk kan vi forklare det slik at; under de første 2/3 deler av livet, er hjernen i kontinuerlig fysiologisk endring. Ikke i den forstand at hjernen vokser, men heller degraderes. For å kompensere for dette, finner hjernen stadig nye løsninger for å opprettholde en fungerende aktivitet, der målet er overlevelse i det miljøet vi oppholder oss i. Vi blir flinke på det vi trener på, eller rettere sagt, hjernen finner raskere løsninger på å løse oppgaver vi utfører ofte.
På den måten kan vi si at hjernen egentlig er ganske "dum", fordi det også tar resurser fra andre plasser som kan være nødvendig for overlevelse i andre miljøer. Det er mest tydelige er at mennesker flest ikke har mulighet for å utvikle flere ferdigheter samtidig, spesielt der både høyre og venstre hjernehalve skal jobbe samtidig.

Den siste tredjedel av livet, er de fysiologiske endringene i hjernen mye langsommere. I noen tilfeller nesten helt fraværende. Innenfor medisinen blir det veldig tydelig. F. eks kan man se svært store fremskritt i rehabilitering hos unge mennesker med betraktlige hjerneskader, kontra mye mindre eller ingen fremskritt hos eldre med samme tap.
På et punkt i livet er vanskelig å finne et stimuli som gir hjernen grunn til å finne nye veier. Det handler ikke om viljestyrke, men om rent fysiologiske funksjoner. Nervers evne til å produsere og ta opp serotonin og dopamin, er radikalt svekket.
I tillegg til dette kan hjernen være så skadet av negativ stimuli at det er nærmest uopprettelig og umulig å rehabilitere.

Ja, derfor kan det være mulig å være innvendig død.
Ja, derfor kan det være mulig å oppleve følelsen av innvendig død.

Spørsmålet er da om du er en av de med en uopprettelig tilstand?
Siden det er helt på det klare at serotonin og dopamin er den eneste sanne gleden. Hvordan kan du få dine nerver til begynne med produksjon og opptak av slike substanser?

Endret 11. mars 2023 av Skandinav
Korrigering for å bedre belyse budskapet

[Markiii]

Gjest 6febe...81c skrev (12 timer siden):

Nei. Jeg vet hva depresjon er. Jeg har årevis av erfaring med det å «snakke med noen» og det er ikke hva tråden handler om. Jeg lurer bare på om du mener det er mulig å dø innvendig eller ikke.

Har du hatt depresjon tidligere? Hatt diagnose?

[Markiii]

Skandinav skrev (9 minutter siden):

Ja, det er fullt mulig å dø innvendig. Det er derimot en ganske sjelden tilstand hos personer under 60 år.

Hva kalles denne tilstanden, og har du noen kilder?

[Skandinav]

Markiii skrev (7 minutter siden):

Hva kalles denne tilstanden, og har du noen kilder?

Tilstanden kalles "Internus mors".

Kilde: https://www.gyldendal.no/faglitteratur/medisin/laereboeker/klinisk-biokjemi-og-fysiologi/p-10025114-no/

[Markiii]

Skandinav skrev (15 minutter siden):

Tilstanden kalles "Internus mors".

Kilde: https://www.gyldendal.no/faglitteratur/medisin/laereboeker/klinisk-biokjemi-og-fysiologi/p-10025114-no/

Hvorfor er uttrykket "internus mors" nesten helt ukjent for Google?

Står det om det i denne boken? Og hvis det gjør det, hvorfor står det tilsynelatende kun om det i denne boken og ikke i faglitteratur tilgjengelig på nettet?

[Skandinav]

Markiii skrev (1 minutt siden):

Hvorfor er uttrykket "internus mors" nesten helt ukjent for Google?

Står det om det i denne boken? Og hvis det gjør det, hvorfor står det tilsynelatende kun om det i denne boken og ikke i faglitteratur tilgjengelig på nettet?

Beklager, jeg burde umiddelbart ha forstått at slik humor ikke var passende. "Internus mors" er latin for "innvendig død", altså ikke en diagnose i ICD-10


Jeg trodde dessverre at det var helt åpenbart for alle at TS med sitt spørsmål ikke mente bokstavelig død, men mente tilstanden av å føle seg emosjonelt død. Hittil har alle andre deltakere i tråden også forstått det slik, og kommentert det tilsvarende.

Når jeg svarer på det med "Ja, derfor kan det være mulig å være innvendig død", er det med forventning om at TS forstår at jeg ikke mener faktiske døde organer (f.eks hjernedød) der resten av kroppen fremdeles lever. 

Men når du da åpenbart ikke forstår hva jeg mener, må jeg legge meg helt flat for det faktum at ikke alle deltakere på diskusjon.no har kompetansen til å forstå spissfindig kommunikasjon. Jeg burde i stedet ha skrevet:

Ja, derfor kan det være mulig å oppleve følelsen av innvendig død.