Hvordan fortrenge uønskede tanker/drømmer?

[Gjest e61e0...b07]

Noen som har tips til hvordan man gjør det? 

Jeg lider av blandet personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil og unnvikende.... som dere sikkert skjønner, en uheldig cocktail) og lever dermed nærmest isolert, sett bort ifra at jeg jobber og har kontakt med familien min. Av mange ulike grunner er vennskap og forhold ikke noe for meg, det fungerer ikke da jeg har ekstremt mange plager psykisk. Behandling gir dessverre ikke "ønsket resultat", det blir aldri bedre. Nå skal det sies at jeg er greit fornøyd med livet jeg lever slik det er nå, men i perioder går jeg gjennom et sterkt savn etter nærhet, vennskap, kjæreste og slike ting. 

Jeg trenger råd rundt hvordan jeg skal takle disse periodene. Jeg har en slik periode nå. Det har resultert i at jeg spiller PC-spill i 10 timer daglig når jeg har fri og PC-spilling rett etter jobb. Altså, jeg lever ikke i den virkelige verden, jeg flykter fullstendig. Dette gjør da at jeg neglisjerer alt av hverdagslige oppgaver og meg selv fordi jeg tenker "det er ikke noen vits". På det verste kan jeg gå flere dager uten å pusse tennene og dusje (med unntak av om jeg skal på jobb, da gjør jeg det). Det blir en destruktiv drittsirkel der jeg gråter meg i søvn og ikke takler leve i "virkeligheten". Noe jeg har forsøkt er å vende hatet utover i stedet for innover. I stedet for å hele tiden tenke at alt er galt med meg, tenker jeg det er noe galt med andre. Dette får meg ikke til å føle meg bra og jeg liker ikke å tenke sånn, men samtidig hjelper det faktisk litt..... Tenker at jaja, alle er slemme og drittsekker så jeg går ikke glipp av noe. 

Finnes det noe jeg kan gjøre for at dette blir lettere? For eksempel meditasjon? Har lite erfaring med det, men har prøvd det, og syntes det var fryktelig tungt. Tenker kanskje å prøve igjen. Prøver også å akseptere at dette er livet mitt. PC-spill, jobb og "meningsløse" aktiviteter og sysler. Men det var jo ikke helt sånn jeg tenkte at livet skulle bli. Jeg aksepterer det mer nå enn tidligere, men faen altså disse periodene er skikkelig vonde å stå i. 

Anonymous poster hash: e61e0...b07

[Gjest 7c0f5...b5f]

Jeg var i samme båt mtp uønskede tanker, og har fortsatt samme livsstil som deg og flere personlighetsforstyrrelser. Hvis du prøver å blokkere eller fortrenge tankene vil de bare bli sterkere. Anerkjenn at de er der, aksepter at de er der, og gå videre. Det kan også hjelpe betydelig å snakke om disse tankene med noen. Troll sprekker i sola. 

Anonymous poster hash: 7c0f5...b5f

[Gjest e61e0...b07]

Gjest 7c0f5...b5f skrev (6 minutter siden):

Jeg var i samme båt mtp uønskede tanker, og har fortsatt samme livsstil som deg og flere personlighetsforstyrrelser. Hvis du prøver å blokkere eller fortrenge tankene vil de bare bli sterkere. Anerkjenn at de er der, aksepter at de er der, og gå videre. Det kan også hjelpe betydelig å snakke om disse tankene med noen. Troll sprekker i sola. 

Anonymous poster hash: 7c0f5...b5f

Men hvem snakker jeg med? Jeg stoler ikke på noen og tør ikke snakke med noen som kjenner meg om dette. Psykolog og terapi er det ingen hjelp i føler jeg. 

Anonymous poster hash: e61e0...b07

[Gaea]

Jeg har PTSD, det som har fungert mot uønskede drømmer/mareritt var EMDR. Jeg gikk fra å våkne flere ganger hver natt av å ha mareritt om å bli kvelt, holdt fast, og voldtatt av eksen til ingen å ha ingen slike mareritt. Drømmene mine har faktisk endret litt karakter fra å være den samme gjentakende marerittet til å bli litt mer "løsningsorientert" drøm for jeg kun drømmer om den kun delen hvor jeg søker hjelp på voldtektsmottaket, jeg klarer å sparke ifra og forhindre voldtekt, og drømmer mer "forsonende" drømmer om eksen. 

Metakognitiv terapi kan kanskje være noe for deg, TS. Det ligger litt i samme gate som gjesten over meg her skriver. Observere tankene, akseptere at de er der, og la tankene gå uten at man fortsetter å gruble på dem er hovedkjernen i metakognitiv terapi.

[Gjest 7c0f5...b5f]

17 minutes ago, Guest e61e0...b07 said:

Men hvem snakker jeg med? Jeg stoler ikke på noen og tør ikke snakke med noen som kjenner meg om dette. Psykolog og terapi er det ingen hjelp i føler jeg. 

Anonymous poster hash: e61e0...b07

Kjemi er viktig når det kommer til psykologi. Selv klarte jeg ikke prate med menn, men det løsnet da jeg fikk en kvinnelig terapeut. 

Anonymous poster hash: 7c0f5...b5f

[Chienne de base]

Gjest e61e0...b07 skrev (På 10.3.2023 den 20.02):

Noen som har tips til hvordan man gjør det? 

Jeg lider av blandet personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil og unnvikende.... som dere sikkert skjønner, en uheldig cocktail) og lever dermed nærmest isolert, sett bort ifra at jeg jobber og har kontakt med familien min. Av mange ulike grunner er vennskap og forhold ikke noe for meg, det fungerer ikke da jeg har ekstremt mange plager psykisk. Behandling gir dessverre ikke "ønsket resultat", det blir aldri bedre. Nå skal det sies at jeg er greit fornøyd med livet jeg lever slik det er nå, men i perioder går jeg gjennom et sterkt savn etter nærhet, vennskap, kjæreste og slike ting. 

Jeg trenger råd rundt hvordan jeg skal takle disse periodene. Jeg har en slik periode nå. Det har resultert i at jeg spiller PC-spill i 10 timer daglig når jeg har fri og PC-spilling rett etter jobb. Altså, jeg lever ikke i den virkelige verden, jeg flykter fullstendig. Dette gjør da at jeg neglisjerer alt av hverdagslige oppgaver og meg selv fordi jeg tenker "det er ikke noen vits". På det verste kan jeg gå flere dager uten å pusse tennene og dusje (med unntak av om jeg skal på jobb, da gjør jeg det). Det blir en destruktiv drittsirkel der jeg gråter meg i søvn og ikke takler leve i "virkeligheten". Noe jeg har forsøkt er å vende hatet utover i stedet for innover. I stedet for å hele tiden tenke at alt er galt med meg, tenker jeg det er noe galt med andre. Dette får meg ikke til å føle meg bra og jeg liker ikke å tenke sånn, men samtidig hjelper det faktisk litt..... Tenker at jaja, alle er slemme og drittsekker så jeg går ikke glipp av noe. 

Finnes det noe jeg kan gjøre for at dette blir lettere? For eksempel meditasjon? Har lite erfaring med det, men har prøvd det, og syntes det var fryktelig tungt. Tenker kanskje å prøve igjen. Prøver også å akseptere at dette er livet mitt. PC-spill, jobb og "meningsløse" aktiviteter og sysler. Men det var jo ikke helt sånn jeg tenkte at livet skulle bli. Jeg aksepterer det mer nå enn tidligere, men faen altså disse periodene er skikkelig vonde å stå i. 

Anonymous poster hash: e61e0...b07

Det høres fryktelig tungt ut, slik som du beskriver det. Likevel virker det som om du har en slags grunnleggende aksept for livssituasjonen din.

Det er fint at du er åpen for å gjøre noe forsøk på å bedre livet, slik som meditasjon som du skriver. Ja, det kan være ganske vanskelig å sitte stille i meditasjon, når en allerede har etablert et ugreit tankemønster.

Du har fått flere gode råd her, og jeg har lyst til å foreslå oppmerksomhetstrening. Det kan betraktes som en "aktiv" form for meditasjon. I stedet for å "bare være", så skal du aktivt legge merke til f. eks lyder rundt deg. Dette er vel innenfor kognitiv/ meta-kognitiv behandlingsform. Også mye brukt av personer med ADHD og angstproblematikk. 

Her er en link til slik guidet oppmerksomhetstrening (bruk hodetelefoner, ellers kan det være vanskelig å henge med).

Etterhvert, dersom du skulle bli skikkelig god på dette, kan du ta i bruk omgivelsene dine, fremfor å bruke lydfil 🙂