Er det bare å gi opp dating? Hvordan kan jeg lykkes?

[ITtraktor]

Sjørøver skrev (1 time siden):

Kanskje det er noe en bare må ta til takke med , gitt situasjonen? Alternativet kan fort bli å vente ett tiår til.

Det er uansett liten vits å fortsette denne diskusjonen så lenge OP ikke kommer tilbake med mer informasjon.

Bare å slutte og kommentere det! 

[Gjest 0ed16...851]

Nå er jeg dame og litt eldre enn deg, så det spørs hvor mye innsikt og råd jeg kan tilby deg. Men, altså: 

- Jeg angrer på at jeg ikke reiste utenlands da jeg var i den alderen da jeg skulle finne en livspartner og kanskje stifte familie. Jeg har alltid ment at jeg passer best sammen med en nordmann, men der tok jeg feil. Har du vurdert å finne noen fra et annet land eller en annen kultur? Jeg tror fast og fullt på at man kan være helt usynlig (til og med uattraktiv) i Norge, men ettertraktet i andre land. Jeg har i allefall den opplevelsen selv. 

- Nordmenn har en destruktiv kultur for dating og forhold. Dere vet; fødselstallene stuper, folk går fra hverandre, de får unger her og der og antallet single øker. Mange voksne mennesker er sterkt relasjonsskader og fungerer ikke i nære relasjon over lang tid. Slett tinder og andre apper, det er her slike "ødelagte" mennesker samler seg. De "normale" på slike apper er dritlei dårlig utvalg, dermed blir det enda vanskeligere for slike som deg å nå frem. Det trenger altså ikke være deg det er noe galt med når du opplever at kvinner er svært kresne og vanskelige. 

- Pga punktet ovenfor er det dessverre mange "isdronninger" rundt omkring som ikke verdsetter mannlig oppmerksomhet og interesse, fordi det bare betyr trøbbel og fare for å bli såret, i tillegg til bortkastet tid. I min vennekrets, for hva det er verdt, er vi flere slike som rett og slett ikke ser poenget med å involverer oss med menn. Noen har vært slik siden tidlig 20årene. 

Så konklusjonen min må nesten være at du 1. revurderer hvilke damer du er interessert i og 2. prøver lykken i utlandet. Det er ikke sikkert du trenger å dra utenfor Europa. 

Ønsker deg lykke til! Jeg er selv sånn som ikke mestrer dating og planlegger nå for et liv alene. Helt tragisk men sånn har det altså blitt. 

Anonymous poster hash: 0ed16...851

[Mais]

Det at du skriver denne tråden tyder på at du stresser mer enn du burde. Slapp mer av og ta det som det kommer, ikke vær for på og intens.

Slik jeg ser det så har datingkulturen endret seg ganske drastisk de siste årene i forhold til f.eks. mellom 1950-2000, man har mange flere options, en ny person er et sveip eller DM unna. Livet har mer å by på enn tidligere. For mange valg gjør det også vanskeligere å velge. Kjønnrollene er også i stor endring og det kan ta mer tid å finne den rette dynamikken, men fordelen nå er at man sannsynligvis kan bli mer happy når det først klaffer, f.eks. om man er en litt feminin mann eller litt maskulin dame, og man kan være seg selv i større grad enn å måtte passe inn i de strenge kjønnsrollene, og være noen man ikke vil være resten av livet. Dessverre er det kanskje en disconnect mellom realiteten og forventningene både innenfra og utenfra når realiteten endres mye. Men mange opplever også mer aksept for alternative livsstiler eller å vente lenger med en konvensjonell livsstil.

Endret 18. mars 2023 av Mais

[Chienne de base]

Gjest 4a8cd...3ca skrev (På 9.3.2023 den 14.17):

Hei. Jeg er en mann på 31 år. Har vært singel i mange år, det eneste forholdet jeg har vært i var 2 år i midten av tyveårene i et giftig forhold hvor vi var sammen litt, slo opp litt, var sammen litt, slo opp litt... Siden slutten av tenårene så har jeg håpet å møte ei bra jente å date. Jeg har vært på date med en del jenter, men stort sett blir jeg avvist etter 1-2 dates. Iblant varer det noen måneder, men de får aldri følelser for meg og finner heller feil med meg og avslutter.

Akkurat nå er jeg svært nedfor da ene jenta jeg har datet avsluttet med meg i går kveld. Vi hadde holdt på noen måneder, og ting var jo ikke alltid helt på topp, men jeg følte vi var i ferd med å komme over en form for kneik og at ting ville være lettere fremover. Tilliten var i ferd med å komme på plass. Hun derimot, mente jeg virket usikker hele veien men trodde at det skulle gå over etterhvert, og så plutselig innså hun at hun måtte avslutte etter jeg gjorde noen smågreier som hun stusset over. Jeg har ikke følt meg spesielt usikker, men vært ganske spørrende og søkende overfor hva hun mener om ulike ting. Det føles som hun har vært litt selvopptatt og vært mer opptatt av å snakke om sin egen familie og egne venner enn å forsøke å bli kjent med meg og hva jeg tenker om ting og tang.

Jeg skjønner ikke hvordan man skal lykkes i datingen i dag. Jeg er over snittet høy, høyt utdannet, veltrent (om enn ikke med svære muskler), har venner som syns jeg er en fet person og tjener godt. Dating derimot, det funker aldri. Jeg lure sånn på hva jeg gjør feil.

Det første tenker jeg er at jeg ikke er voldsomt kjekk. Forsøker å kle meg pent og ta vare på meg selv, men er ikke alltid like lett å se bra ut. Det andre jeg tenker er at jeg er annerledes enn mange andre menn i dag. Jeg er mer følsom, i tillegg til at jeg kanskje er mer spørrende. Jeg har mye følelser, fokuserer kanskje for mye på hva jenta føler og er interessert i å forstå henne, i tillegg til at jeg stiller mange spørsmål om henne for å forsøke å forstå hva som foregår inni hodet hennes, ting som har skjedd i livet hennes, forstå ting hun bryr seg om. For meg er det vanlig at i starten så vet man lite om personen og vil vite mest mulig, men det virker som en del jenter ikke er enig der. Ikke slik at jeg spør og maser hele tiden, men at jeg ikke nøler med å stille spørsmål om "hvorfor tenker du det?" hvis hun sier noe jeg ikke umiddelbart forstår. Jeg hadde digget om ei jente gjorde lignende tilbake, da vi kunne fått svært mange gode samtaler. Jeg tror jeg fort kan virke for intens, på eller som at jeg planlegger langt frem i tid allerede fra start. Jeg aner ikke hvordan jeg kan slutte å gi dette inntrykket.

Jeg vet ikke jeg. Jeg har vært på utallige dates oppigjennom åra. De siste åra har jeg kanskje hatt mer suksess med de jeg har møtt, men jeg er jaggu begynt å bli gammel og det å møte ei bra dame er ikke lett. Og damene er så ekstremt kresne. Først må man gjennom nåløyet å komme seg på date, så må man gjennom nåløyet å ville date mer enn 2-3-4 ganger, og så må man gjennom nåløyet at jenta skal føle at "alt er riktig" etter x antall måneder.

Jeg føler meg snytt for alle opplevelsene folk har hatt i forhold i tjueåra, og som at jeg har gått glipp av noe stort i mange mange år. Jeg begynner egentlig mest å tro at jeg er en av de uheldige som ikke finner noen, og om jeg finner noen så er det kanskje noen som innser at jeg er en stabil fyr med mye penger som kan gi dem det familielivet de ønsker. Jeg ønsker ikke å bli valgt for å være familiefar, men for at jentene skal synes jeg er spennende.

Jeg har bestemt at jeg skal til psykolog og snakke om disse tankene jeg sliter med, men jeg vet ikke hva annet jeg bør gjøre. Har dere noen tips å gi til en som er i ferd med å gi opp?

Anonymous poster hash: 4a8cd...3ca

Som du selv skriver; "Jeg ønsker ikke å bli valgt for å være familiefar, men for at jentene skal synes jeg er spennende".

Innlegget ditt er langt og du grubler mye. Men det som kanskje skiller seg mest ut, for min del, er at du har en innstilling om at du skal bli valgt? 

Er ikke du også en som velger aktivt i dette scenarioet? Og hvorfor er det viktig for deg å være spennende for andre mennesker?

Ser at det er andre her som har skrevet om at du får litt enkle råd i form av å spille kostbar og avventende, men at problemet nok stikker dypere. 

Mitt råd til deg er at du innreder ditt eget liv etter dine egne ønsker og behov. Bruk tid på å finne ut av hva som får deg til å trives i din egen tilværelse. Det kan hende en psykolog kan hjelpe deg på vei, men du må gjøre jobben selv. Kanskje skal du røske ut noen traumer for å bli kjent med deg selv som voksen.

Det er aldri for sent å finne kjærligheten, men dersom du er opptatt av det konvensjonelle A4 livet, så blir lekeplassen din litt mer innskrenket jo eldre du blir. 

 

[nacario]

Gjest 4a8cd...3ca skrev (På 9.3.2023 den 15.35):

Jeg tror det jeg sitter igjen med fra dette er at jeg ikke skal vise den kosete siden min før jeg er minst et halvt år inni datingen og vi er blitt kjærester, helst et år inni. Og selv da holde tilbake. Det er jo rett og slett trist å ikke kunne være seg selv, men ønsket om et godt og sunt forhold er sterkt, så da må det vel være slik.

@Milhouse85 har du noen forslag til hvordan vise tøffe sider? De fjellturene vi har vært på så har jeg typisk bært mye greier for henne, hugget ved for oss, ordner bål etc men å være "tøff" i hverdagen det vet jeg ikke hvordan jeg er.

Anonymous poster hash: 4a8cd...3ca

Det hørtes slitsomt ut å måtte holde sånn tilbake. Tenker det er veldig forskj hvor fort dama bli trygg på kosing, noen gjør det på andre, noen etter non uker.. er man en god mann så er det bare å være seg selv tenker jeg.

[Gjest 4a8cd...3ca]

On 3/9/2023 at 4:28 PM, Guest 7a23b...7e6 said:

Jeg er en ganske uattraktiv mann, uproposjonalt ansikt, dårlig skjeggvekst, dårlig hud, arr, etc.
Likevel opplever jeg at kvinner finner meg tiltrekkende, basert på tilbakemeldinger tror jeg det kommer av at jeg kan si spennende ting, oppleves som interessant.
Og det tror jeg er en ting mange menn som er frustrerte over deres opplevde posisjon i en slags hierarkisk modell kanskje undervurderer, at de kanskje er litt kjedelige, til tross for at alt er på stell med økonomi og utseende.
Litt overdrevet ville jeg påstått at jeg foretrekker smerte over kjedsomhet, og det tror jeg mange gjør, hvis noen er kjedelig, spiller det nesten ingen rolle hvem de er eller hva de har.
Det som er heldig er jo at man ikke trenger å være kjedelig, det er bare å ikke stagnere i ens meninger eller påfyll av nye idéer.

Anonymous poster hash: 7a23b...7e6

Hva legger du i å være kjedelig? Jeg syns det er mange kjedelige der ute, og da er det stort sett i form av at de ikke har noen egne interesser/hobbyer. Mistenker dog at mange jenter tenker man er kjedelig om man ikke har de "riktige" interessene.

On 3/9/2023 at 3:47 PM, Milhouse85 said:

Ta like mye som du gir. Enkelt og greit. Forvent like mye av henne, som det hun forventer av deg. Ikke på alle områder selvfølgelig. Men det er viktig med likevekt i et forhold.

En slik tur du beskriver, passer for et barn. Hva om ei dame hadde gjort noe lignende ovenfor deg? Hvordan hadde du følt på det? Det er ikke slik at damer er små prinsesser som skal dilles og dulles med. 

Du er sannsynligvis fysisk sterkere. Så du bør bære litt mer vekt en henne. Ellers, bør oppgavene fordeles nokså likt. Hvis ikke frarøver du bare integriteten til vedkommende. Dessuten mister du mye selv også. Det å fordele arbeidsoppgaver og gjøre ting sammen - skaper jo hele turopplevelsen.

Var ganske litt flåsete av meg å skrive "tøff" - som innlegget over av anonym sier... "mindre jentete".

Det eksemplet med at jeg ordna med bål, ved etc så tok hun seg av mer av mat, drikke, snacks osv, så det var noe mer samarbeid enn hva jeg kanskje ga inntrykk av. Tenker dog at jeg bør være flinkere til å delegere oppgaver som jeg ønsker at dama tar seg av neste gang jeg møter noen jeg liker.

Og forøvrig hadde jeg digget om ei jente en kveld vartet meg opp, for eksempel ved at hun ordnet middag eller bål og virkelig gikk inn for å gjøre kvelden min til en fin opplevelse. Jeg liker jo å både gi og ta på slikt, men virker som om jenter ikke er like gira på å gi der.

On 3/9/2023 at 7:47 PM, Guest dfa2e...ac1 said:

Søk etter damer rundt 40 med barn. De verdsetter sånne som deg. 

Anonymous poster hash: dfa2e...ac1

Hvilket inntrykk sitter du med når du sier "sånne som deg"?

On 3/9/2023 at 9:23 PM, Elgen-Hansi said:

Det er jo litt komisk da, sett fra utsiden, at du er så opptatt av rasisme, men samtidig omtaler du "damer" som om alle er prikk like. Du liker stereotyper så lenge ingen bruker de mot deg?

Til trådstarter vil jeg først og fremst si; kom deg vekk fra Tinder!

Å fremstå som klengete/needy er en uting både mellom venner og i forhold. Du sier du har mange gode vennskap. Da er du vel kanskje ikke needy rundt vennene dine? Kanskje reflektere litt på forskjellen, og justere deretter. Men dette er ikke lett, for prøver du for hardt å "ikke være deg selv", så kan det også ende med å sende litt rare signaler. Lave skuldre er viktig, og tør du ikke være deg selv blir det vanskelig.

Jeg opplever at jeg ofte er den som tar mest initiativ i vennegjengen, men det har kanskje noe med at jeg er en av få single og har mer fritid enn andre. Jeg vil ikke beskrive dette som needy. Er noen ytterst få venner jeg kan snakke om vanskelige ting med, og jeg vil jo gjerne at dama jeg dater skal være en av de, men jeg innser at jeg kanskje heller bør behandle fremtidig date som en av de vennene som virkelig ikke liker å snakke om ting som vanskelige opplevelser fra tidligere, med mindre hun gir eksplisitt uttrykk for at hun vil høre. Og selv da må jeg være forsiktig, for det er ofte sprikende hva jenter tror/sier de liker og hva de faktisk har lyst på (som andre i tråden også har nevnt).

On 3/9/2023 at 9:35 PM, Sjørøver said:

Hvorfor det?

 

Ja, det er det liten tvil om. Veldig mange er alt for kresne, og derfor ser vi at flere og flere er enslige og barnløse.

 

Du høres veldig overfladisk ut.

Hvor treffer du folk du går på date med? Hvordan er den typiske daten du går på, hvordan utvikler forholdet seg?

Takk for gode spørsmål.

Det første: jeg ønsker å forstå hva hun føler fordi jeg vil hun skal ha det bra. Jeg tenker dating er en usikker situasjon og vil redusere usikkerheten hennes så hun skal slippe å stresse så voldsomt. Dess mer jeg tenker på dette spørsmålet dess mer tenker jeg at det er fordi jeg selv er usikker i dating, og jeg ønsker kanskje at hun skal betrygge meg på tilsvarende måte. Usikker om dette stemmer. Veldig godt spørsmål, og som jeg må tenke mer på. Kanskje er det denne usikkerheten som er med på å skremme dem bort.

Og bra du anerkjenner at damene er kresne.

Jeg nevner disse overfladiske sidene ved meg selv da jeg ofte har tenkt at det er det ytre som holder meg tilbake. Jeg har aldri vært kjekk og har lite hell på online dating, men har de siste årene fått flere og flere komplimenter på at jeg er kjekk, da spesielt av jenter jeg har møtt på tur eller på byen. Dessverre så kan det virke ut som at det er noe av det indre det skorter på også, da flere (de to siste) kvalitetsjentene begge avsluttet etter noen måneder og når de følte jeg ble feil for dem.

Typisk møter jeg jenter på Tinder, men også via byen en sjelden gang. Vanlig forløp er å gå tur/ta en kaffe/øl de første 2 datene, så hjemmedate hos meg 3. date. Deretter er det mer uforutsigbart, men blir mye møtes på kvelden og lage mat sammen, spille brettspill og denslags. Har fått tips om å dra de med på helgeturer, og det gjør jeg gjerne, men erfaringsmessig er det få som har tid til det og slikt må planlegges måneder i forveien. Etter kanskje 1.5 - 2mnd med å treffes 2-3 ganger i uken så begynner vi gjerne å snakke om å møte venner (helt casual, uten forpliktelser), kanskje forsøke å planlegge en telttur eller hotellovernatting et sted noen uker/måneder frem i tid. Pleier forsåvidt også å si etter første gang vi ligger at jeg ikke ønsker å date noen som ligger med andre, så er det opp til henne om hun vil fortsette å date.

I de to siste tilfellene så tok det slutt idet vi begynte å snakke om å møte venner. Ingen av de følte jeg ville passe inn i vennegjengen. Jeg kan forstå at det er viktig for dem, men å ikke gi meg en sjanse til å møte dem engang? Det syns jeg er skikkelig dårlig gjort, men kanskje er det noen røffe kanter ved meg som gjør at de ikke føler jeg vil passe inn blant urbane jenter i slutten av tyveårene. Erfarer også at de to siste jeg datet og falt for har hatt svært rike sosiale liv med familie og venner de møter flere ganger for dagen, ringes hele tiden etc. Lurer på om jeg kompenserer for noe der, da jeg har et noe mer fattig sosialt liv.

 

Prøvde å komme meg vekk fra PC de siste ukene for å ikke bli oppslukt av internett. Svarer på resten senere.

Anonymous poster hash: 4a8cd...3ca

[Gjest 4a8cd...3ca]

Og for de som lurer så har jeg begynt å gå til psykolog. Håper det finnes et lys i enden av tunellen hvor jeg kan føle på mer tilfredshet enn jeg gjør nå, og har gjort under de siste års datingperioder.

Anonymous poster hash: 4a8cd...3ca

[Sjørøver]

Gjest 4a8cd...3ca skrev (6 timer siden):

Jeg tenker dating er en usikker situasjon og vil redusere usikkerheten hennes så hun skal slippe å stresse så voldsomt

Usikkerheten er litt av det som gjør det spennende, eller? 

 

Gjest 4a8cd...3ca skrev (7 timer siden):

Vanlig forløp er å gå tur/ta en kaffe/øl de første 2 datene, så hjemmedate hos meg 3. date.

 

Gjest 4a8cd...3ca skrev (7 timer siden):

de to siste tilfellene så tok det slutt idet vi begynte å snakke om å møte venner.

Det høres for meg ut som du tar det for høytidelig. Detaljstyrer.