Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×
Presidentvalget i USA 2024 ×

hva vil banken gjøre hvis partner død etter at man kjøper bolig?


Gjest cb44d...5e2

Anbefalte innlegg

Gjest cb44d...5e2

La oss forestille oss denne scanarioen:

En kjøper bolig med sin partner. Det blir tatt opp lån som skal nedbetales i løpet av 20 år men etter 10 år dør partneren. Hva vil banken gjøre?

Anonymous poster hash: cb44d...5e2

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest cb44d...5e2 skrev (17 minutter siden):

La oss forestille oss denne scanarioen:

En kjøper bolig med sin partner. Det blir tatt opp lån som skal nedbetales i løpet av 20 år men etter 10 år dør partneren. Hva vil banken gjøre?

Anonymous poster hash: cb44d...5e2

Skilsmisser, død og lignende er situasjoner hvor bankene ofte bruker unntaksreglene fra ordinære lånekrav som f.eks. 5x inntekt. De vil nok derfor sjeldent foreta seg noe spesifikt annet enn å fjerne partneren som medlåntaker. De er ikke tjent i å tvangsselge noe bolig dersom gjelden ikke misligholdes. Tvert i mot vil de nok heller være behjelpelige motsatt vei med å utvide nedbetalingstiden eller lignende for at man skal kunne klare å betjene lånet. Spesielt dersom man har betalt ned såpass mye som i ditt eksempel så er det lav risiko for at banken taper penger på et eventuelt tvangssalg, så da vil de heller at alt fortsetter som normalt.

Endret av Nimrad
  • Liker 1
Lenke til kommentar
onkel_jon skrev (1 minutt siden):

Blir nok at andre parten som er igjen må betale mer, klarer man ikke det så blir nok boligen tvangsolgt etterhvert.

Men tipper banken er løse i starten men tipper de skrur igjen skruen etterhvert og man må betale mer.

Mer? Hva mener du med mer? Mer enn opprinnelig? Det skjer neppe. Banken har null interesse av alt styret det er med å tvangsselge noe. Tvert i mot tror jeg de heller vil tilby å betale mindre. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kriteriene for innvilgelse gjelder nettopp for innvilgelse. Forhold som oppstår etter lånet er utbetalt gir ikke banken grunnlag til å gjøre noe som helst.

Dersom den nye situasjonen igjen fører til faktisk mislighold kan banken gjøre noe. De fleste vil nok som gjenlevende lånetaker selge boligen selv før det skjer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
MailMan13 skrev (8 minutter siden):

Kriteriene for innvilgelse gjelder nettopp for innvilgelse. Forhold som oppstår etter lånet er utbetalt gir ikke banken grunnlag til å gjøre noe som helst.

 

Men vil det ikke bli en ny prosess når man overtar lånet fra noen andre? Hvertfall gjøres jo det ved skilsmisse siden man kjøper ut motparten, men vet ikke helt hvordan det blir ved dødsfall.

Lenke til kommentar

Men her vil det vel bli opprettet et dødsbo og gjennomført et skifte?

Hvordan det da forholder seg med eiendom og gjeld, det må vel da bli en sak mellom dødsboet, gjenlevende eier og banken? 

Hvis det dreier seg om en "partner" så kan man vel ikke sitte i uskiftet bo(?!).

Etter arveoppgjøret, der "partnerens" arvinger har fått sitt, så kan man vel begynne å se på hvordan man kan få til en ny finansiering eller om skiftet i forbindelse med dødsboet vil medføre at boligen må selges.

Hvis halve lånet er nedbetalt så vil vel avdødes arvinger ha krav på et arveoppgjør og en utbetaling som er i samsvar med dette.

Hvis det dreiede seg om en "ektefelle" og ikke en "partner" så kunne vel gjenlevende ut i fra visse forutsetninger sitte i uskiftet bo, og så overta ansvaret for hele lånet.  

Edit: Mulig at jeg tar litt feil og at man ikke lengere behøver å være gift for å sitte i uskiftet bo:

https://fonus.no/planlegge-begravelse/hva-er-reglene-for-arv-og-skifte/

En problemstilling som det må klares opp i er det jo uansett.

Endret av arne22
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Som andre også har kommentert, for banken sin del så er det ikkje så viktig kven som betalar for lånet berre det blir betalt. Med berre ein lånetakar er risikoen for misleghald av bustadlånet mykje høgare men sidan banken har sikkerheit i bustaden så er banken sikra ved at dei kan kreve tvangssalg for å få igjen pengane sine.

I praksis så vil det i ein slik situasjon bli vanskeleg å betene lånet om ein ikkje har livsforsikring. Oftast vil den som blir sittande igjen åleine med heile lånet innsjå dette sjølv og frivillig selg bustaden for å finne ein billegare bustad, dette blir ofte spesielt krevande dersom ein har barn.
Kor håplaust det er å skulle betene lånet åleine kjem ann på kor god økonomi du har og kor mykje av lånet som er nedbetalt, og kva nedbetalingsplan du har. Har dykk hatt serielån slik at dykk har betalt faste avdrag med rentene på toppen så har dykk etter 10 år fått redusert ein del av lånekostnadane. Har du valgt annuitetslån der dykk har betalt mindre i avdrag for å ha like store månedlege utgifter totaltsett så blir det langt tøffare å betene lånet åleine sidan du må klare å betale den same summen på berre ei inntekt.

Banken kan være behjelpeleg med å gi utvida nedbetalingsplan eller gi deg avdragsfriheit i ei periode til du kanskje finn ein ny partnar som kan trå inn i bustadlånet, dei fleste har likevel tatt opp lån som ligg heilt mot smertegrensa av kva dei har rekna med å kunne betale så då blir det i praksis vanskeleg å behalde huset på berre ei inntekt.

Lenke til kommentar

Etter 10 år er den viktigste rammen her. Etter ti år vil store deler av lånet være nedbetalt. For enkelhets skyld kan vi si halvparten. Hvis vi ignorerer prisstigning og inflasjon og ser at det skyldneren står igjen med er omtrent det som banken vurderte hen kunne betjene i utgangspunktet. 

Tar man så med prisstigning og inflasjon, vil jeg tro det er innenfor hva banken på det tidspunktet kan akseptere å låne til en enkelt lånetaker med så god sikkerhet: verdien av boligen vil være >200% av lånesummen. 

Det blir feil å si at det er vanskelig å betjene lånet alene, selv om det ville være dobbelt så mye som før. Man må sammenligne med alternativ kostnad. Etter ti år vil sammenlignbar pris for en beboer ha gått opp betydelig. Å gå fra bolig man har eid i ti år og f.eks. over i leiemarked, vil sannsynligvis være vesentlig dyrere enn denne doblingen. 

I tillegg kan lånetakeren velge å skalere ned, kjøpe noe rimeligere som er mer innenfor hva personen er komfortabel med i utgifter. Da kan man kanskje bo enda billigere sammenlignet med noen som er på vei inn i leiebolig på samme tidspunkt.  

Endret av tommyb
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det kan vel ikke være helt uten betydning for banken hvem som eier boligen. Det ser ut som at man hele tiden forutsetter at den gjenlevende skal sitte i uskiftet bo. Her er en litt mer oppdatert oversikt over regelverket for å sitte i uskiftet bo. Hvis det kommer inn en eller flere nye eiere som følge av skifte og arveoppgjør, så må jo banken forholde seg til det.

https://www.ovgj.no/aktuelt/hva-betyr-det-a-sitte-i-et-uskiftet-bo-og-er-det-noen-begrensninger-knyttet-til-det/

Hvis eiendomsretten til halvparten av boligen har gått over på andre, så hjelper det jo lite å betale på hele lånet. 

Hvis forutsetningene for å sitte i uskiftet bo er tilstede, da kan man overta hele lånet, og opptre som om man eide hele boligen. (Selv om eierskapet på et vis er "midlertidig" og fram til endelig skifte.)

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Ved dødsfall så må boet gjøres opp og da må lån innfris. Banker vil være svært behjelpelig i slike situasjoner og vil bruke unntakskvoten der det er mulig/forsvarlig. Men hvis feks avdøde stod for 80% av betjeningen av lånet så vil det nok være best for alle parter å gå for et styrt salg. Nytt av ny finansavtalelov er av bankene har en avslagsplikt hvis banken mener at låntaker ikke har mulighet til å betjene lånet - så hvis banken allikevel velger å gi lånet så kan banken bli tvungen til å lempe (deler av) lånet hvis det skulle bli mislighold. Derfor vil nok bankene framover være litt mer konservativ enn før.

Lenke til kommentar
Quote

Å sitte i uskiftet bo er en rettighet den gjenlevende parten har når ektefellen dør. Rent formelt trenger den gjenlevende part bare å fylle ut en attest fra tingretten om at arveoppgjøret skal utsettes til han eller hun er død.

(...)

Dersom det er særkullsbarn inne i bildet, stiller saken seg derimot annerledes. Hadde den avdøde særkullsbarn, så kan de hindre at den gjenlevende part, som altså ikke er særkullsbarnas forelder, får bli sittende i uskiftet bo.

Dette sier Huseierne.no om uskiftet bo. https://www.huseierne.no/nyheter/dette-betyr-det-a-sitte-i-uskiftet-bo/?gclid=CjwKCAiA3pugBhAwEiwAWFzwdSS0zNsXBElj_WKvt-sW4Qyc4EahC4dcd_h80-yJRn-_DOy8keSZVhoCP-cQAvD_BwE

Men jeg mener fortsatt at en viktig parameter i original post er at lånet på dette tidspunktet allerede er betjent i halve løpetiden. Samtidig som markedsverdien av boligen har økt, har gjelden sunket med kanskje 50%. Dersom markedsverdien har doblet seg snakker vi om at gjeldsandelen er 25% (på et hus med 100% lån i utgangspunktet) og det ville da ha blitt et lån med svært god dekning. (Grovt forenklede tall, men viser utviklingen.)

Det ville vært noe helt annet om dette skjedde ett år inn i eierskapet.

Endret av tommyb
Lenke til kommentar
On 3/7/2023 at 10:12 AM, tommyb said:

gjeldsandelen er 25%

Da har jo arvingene krav på denne verdistigningen, hvis det skjer et skifte.

For gjenlevende så vil det da være behov for et ekstra lånopptak for å betale arvingene ut i forhold til verdistigning og den nedbetaling av lånet som har skjedd i regi av avdøde.

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Teknisk sett er det da ikke banken som setter dette i gang, så ikke en del av opprinnelig problemstilling. Men ja, hvis man ikke kvalifiserer til å sitte i uskiftet bo (- hvis særkullsbarn ikke samtykker til uskiftet bo -) vil fordeling av arv av boligen være relevant. 

Endret av tommyb
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...