Hvor er reallønnsveksten blitt av?

[OC-Freak]

Salvesen. skrev (Akkurat nå):

Ja det er helt sant, som offentlig feks.

Også mye innen logistikk og renhold og sikkert flere områder.

[Salvesen.]

OC-Freak skrev (4 minutter siden):

Også mye innen logistikk og renhold og sikkert flere områder.

Jepp, har selv jobbet innen el og it tariffen hvor en stort sett fikk det de forhandlet frem. 

Liker bedre å forhandle selv.

[kremt]

Norge raser på listene over lønnsutvikling. Ta med valuta i bildet også så blir det enda verre. Snart klarer de vel ikke å få polakker til å jobbe i dette landet engang.

Quote

Det plasserer Norge på 26. plass i lønnsvekst blant de 34 medlemslandene i handelssamarbeidet.

 

[Salvesen.]

kremt skrev (8 timer siden):

Norge raser på listene over lønnsutvikling. Ta med valuta i bildet også så blir det enda verre. Snart klarer de vel ikke å få polakker til å jobbe i dette landet engang.

 

Polen har hatt en god lønnsvekst for lavt betalte, så etter covid har nok ikke Norge vært så aktuelt som før.

[plattsumm]

anonym24663256 skrev (På 20.4.2023 den 8.27):

Mener du egentlig Frøya Kommune?  Fosen har ikke så mye virksomhet fra SalMar og er heller ikke en kommune, men en geografisk region (fosen-halvøya). Indre-fosen kommune eksisterer dog. 

Og hvis du mener Frøya, så ønsker jeg en kilde på at medianinnbyggeren har svak kjøpekraft, for alle tall jeg har sett tilsier det motsatte. Siste tall jeg så lå Frøya på 3. Høyeste medianinntekt i da sør-trøndelag, og boomen i området har fortsatt og folk tjener ofte 100.000-200.000 mer enn de ville gjort lengre inn i landet da arbeidstaker har sterke forhandlingskort.

 

Det som trekker ned medianen er ikke øst europeerne du viser til, som ofte tjener 500.000-700.000 i helt vanlige industrijobber. Er nok heller at snitt pensjon er lav grunnet flere hjemmeboende mødre og fiskere med lite opptjening i folketrygd blant de som nå er pensjonister og som hadde en yrkeskarriere før oppdrettsnæringen ga full boom med selskaper som Frøy ASA, Bewi, Måsøval, SalMar som alle har hovedkontor på Frøya og er børsnotert. I tillegg til mange utenfor børs.   

 

Samt at det kan påvirkes av sesongarbeidere hvis de inngår i beregningen. Det vet jeg ikke om de gjør, men det er noen slike.

Ja stemmer, mener selvfølgelig Frøya (jeg blander de to).

[Jarmo]

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ikke-rart-at-det-ikke-blir-noen-reallonnsvekst/o/5-95-1050923?fbclid=IwAR09o7ziXhfk37Pqd0lmbH-8ylUhGE6hNAhgVsJXvSsc_IfUpdlK4iGtXCs

[scuderia]

On 2/28/2023 at 12:25 PM, trikola said:

Selvfølgelig er det bare en passende brille man må ta på seg for å tro at det er sant.

https://www.worldatlas.com/gdp/the-richest-countries-in-the-world.html

Lista er baser på bnp, altså stat og privatøkonomi samlet. Når man da vet at staten har økt fra rundt 40% til 60% av bnp i Norge så er svaret enkelt. Staten har tatt alt. Bare å se på den enorme økningen i statsbudsjettene over årene så forstår man hvor rikdommen har forsvunnet.

[lada1]

On 4/20/2023 at 11:29 AM, qualbeen said:

Hvordan klarer du å ha negative boutgifter? 

 

Dersom du regner inn boligens prisvekst, så er jo ikke dette penger du får på bok. Og med mindre du har mulighet til å selge deg ut av markedet uten å måtte kjøpe/leie noe annet tilsvarende i samme marked, så er det ei heller noe særlig grunn til å juble over økte boligpriser. De fleste kjøper seg opp i kvalitet, og er egentlig bedre tjent med lavest mulig boligprisvekst. 

Hørt om folk som bor i to-tre boliger? Ikke noe problem å redusere til to 🙂. Flytte til billigere sted er, som du sier, også en opsjon.

Kjenner forøvrig til en lærer som hadde et par års engasjement et sted sørpå og kjøpte seg leilighet der i stedet for å leie. Så solgte han etterpå med over en halv mill i fortjeneste 🙂

2 +2 = 4

Null-sum spill der det gjelder å komme heldig ut.

Endret 27. april 2023 av lada1

[knutinh]

scuderia skrev (På 25.4.2023 den 21.34):

Lista er baser på bnp, altså stat og privatøkonomi samlet. Når man da vet at staten har økt fra rundt 40% til 60% av bnp i Norge så er svaret enkelt. Staten har tatt alt. Bare å se på den enorme økningen i statsbudsjettene over årene så forstår man hvor rikdommen har forsvunnet.

Min «velstand» er vel i stor grad summen av privat og offentlig økonomi? Uten offentlige veier, sykehus og skoler så ville jeg ha måttet betale private for lignende tjenester (med mer eller mindre kost:nytte).

-k

[scuderia]

1 hour ago, knutinh said:

Min «velstand» er vel i stor grad summen av privat og offentlig økonomi? Uten offentlige veier, sykehus og skoler så ville jeg ha måttet betale private for lignende tjenester (med mer eller mindre kost:nytte).

-k

Hadde vi ikke offentlige veier, sykehus og skoler når staten lå på 40% av BNP? Har ikke andre land i europa (40% er ca snittet) offentlige veier, sykehus og skoler?

Det er ingen her som mener at vi ikke skal ha disse tjenestene men når det offentlige eser ut som det har i landet vårt så må man stille spørsmål om disse pengene blir brukt fornuftig uten og alltid komme rekende med "sykehus og skoler". Resultatet ser vi nå hvor Norge blir mindre og mindre attraktivt å investere i og alle "nye" prosjekter er sterkt subsidierte (aka taps prosjekter) heiet fram av evneveike politikere.

Ikke rart at de med mulighet rømmer landet

[knutinh]

scuderia skrev (31 minutter siden):

Hadde vi ikke offentlige veier, sykehus og skoler når staten lå på 40% av BNP? Har ikke andre land i europa (40% er ca snittet) offentlige veier, sykehus og skoler?

Det er ingen her som mener at vi ikke skal ha disse tjenestene men når det offentlige eser ut som det har i landet vårt så må man stille spørsmål om disse pengene blir brukt fornuftig uten og alltid komme rekende med "sykehus og skoler". Resultatet ser vi nå hvor Norge blir mindre og mindre attraktivt å investere i og alle "nye" prosjekter er sterkt subsidierte (aka taps prosjekter) heiet fram av evneveike politikere.

Ikke rart at de med mulighet rømmer landet

Erna puttet vel betydelig penger inn i vei og annen transport etter mange år med sulteforing? De pengene må jo komme fra et sted.

Det er god grunn til å kritisere sløsing og inkompetent pengebruk av det offentlige. Jeg tror at det et grunn til å tro at Norge har bedre offentlige tjenester enn veldig mange andre land, og bedre offentlige tjenester enn Norge hadde for 30 eller 60 år siden. Vi betaler selv for gildet så om det er «verdt det» eller kostnads-effektivt kan alltids diskuteres.

-k

[scuderia]

1 hour ago, knutinh said:

Erna puttet vel betydelig penger inn i vei og annen transport etter mange år med sulteforing? De pengene må jo komme fra et sted.

Det er god grunn til å kritisere sløsing og inkompetent pengebruk av det offentlige. Jeg tror at det et grunn til å tro at Norge har bedre offentlige tjenester enn veldig mange andre land, og bedre offentlige tjenester enn Norge hadde for 30 eller 60 år siden. Vi betaler selv for gildet så om det er «verdt det» eller kostnads-effektivt kan alltids diskuteres.

-k

De pengene kommer fra bilister som tar større og større del av kostnadene direkte.

Igjen, denne tanken om at vi er så bra. Nei, Norge har ikke bedre offentlige tjenester enn andre land. Dette er bare en fullstendig udokumentert påstand. Ja, vi har fantastiske trygde og syke ordninger som dessverre har en ganske stor nedside men de er ikke i nærheten av å forklare hvorfor det offentlige har est ut så j de siste 15 årene. Men kom gjerne med eksempler på hva vi får for å ha dobbelt så stor offentlig sektor enn andre sammenlignbare land. 

[knutinh]

scuderia skrev (På 27.4.2023 den 12.13):

De pengene kommer fra bilister som tar større og større del av kostnadene direkte.

Igjen, denne tanken om at vi er så bra. Nei, Norge har ikke bedre offentlige tjenester enn andre land. Dette er bare en fullstendig udokumentert påstand. Ja, vi har fantastiske trygde og syke ordninger som dessverre har en ganske stor nedside men de er ikke i nærheten av å forklare hvorfor det offentlige har est ut så j de siste 15 årene. Men kom gjerne med eksempler på hva vi får for å ha dobbelt så stor offentlig sektor enn andre sammenlignbare land. 

Hva bruker staten penger på? Pensjon, sosiale ytelser, helse og utdanning utgjør en stor andel. Men også "næringsøkonomiske forhold" som primært består av "transport".

https://www.ssb.no/offentlig-sektor/faktaside/slik-brukes-skattepengene

Norge ble i 2022 kårt til verdens beste land for pensjonister:

"Rapporten undersøker flere ting innen fire områder. Det er helse, økonomisk trygghet, livskvalitet og materiell velstand. Norge er inne på topp ti på alle disse områdene. Når de settes sammen, er Norge helt på topp."

https://www.klartale.no/norge/2022/11/28/norge-er-verdens-beste-land-for-pensjonister/

Norge ble i 2021 kåret til "verdens beste helsevesen". 

"Studien har tatt for seg fem forskjellige kriterier; tilgang, behandling, effektivitet, rettferdighet og resultater."

https://www.nrk.no/urix/norge-topper-karing-over-verdens-beste-helsevesener-1.15606033

Norge er typisk et stykke ned på lista over de beste skolesystemene. Der har vi noe å lære av Finland.

 

Merk at når jeg googler etter "sammenligning mellom forskjellige lands helsevesen" så er det en viss bias i at Norske artikler tenderer til å snakke om slike undersøkelser hvis Norge gjør det veldig bra (eller veldig dårlig). Jeg påstår ikke at rangeringene vist til over er ufarget, men de gir en viss indiksjon på at det står ganske bra til?

Endret 28. april 2023 av knutinh

[kremt]

7 minutes ago, knutinh said:

Norge ble i 2021 kåret til "verdens beste helsevesen".

"Norge kåret Norge til verdens beste land å bo i"

Hva er nytt. Samme regla om og om igjen.

[knutinh]

kremt skrev (19 minutter siden):

"Norge kåret Norge til verdens beste land å bo i"

Hva er nytt. Samme regla om og om igjen.

Jeg svarte på "Men kom gjerne med eksempler på hva vi får for å ha dobbelt så stor offentlig sektor enn andre sammenlignbare land."

Hvis Norge på mange måter er verdens beste land å bo i så er det vel nærliggende å knytte det til måten vi har organisert samfunnet på, deriblant offentlig sektor?

Fra miljøet rundt meg har jeg fått innspill på at det er betydelig mer komfortabelt å få barn i Norge enn mange land som bekjente kommer fra. Norsk byråkrati oppfattes også av noen som løsningsorientert, digitalisert og effektivt. Noe som betyr at det må finnes noen utrolig dårlige byråkriter der ute.

Norge er tydeligvis ikke verdens beste land å ha stor formue i - siden så mange flytter til Sveits. Jeg tror også at om du er en ener i ditt fagfelt, så er det større muligheter til god lønn i f.eks. USA. Hvis du er vaskedame - som min mor - så tror jeg at Norge er verdens beste land. (Mange) Norske renholdere kan eie eget hus, kjøre bil til jobb og ha campingvogn eller dra til syden på ferie. Jeg tror ikke at det er normen i verden forøvrig.

-k

Endret 28. april 2023 av knutinh

[Cascada81]

scuderia skrev (På 27.4.2023 den 10.12):

Hadde vi ikke offentlige veier, sykehus og skoler når staten lå på 40% av BNP? Har ikke andre land i europa (40% er ca snittet) offentlige veier, sykehus og skoler?

Det er ingen her som mener at vi ikke skal ha disse tjenestene men når det offentlige eser ut som det har i landet vårt så må man stille spørsmål om disse pengene blir brukt fornuftig uten og alltid komme rekende med "sykehus og skoler". Resultatet ser vi nå hvor Norge blir mindre og mindre attraktivt å investere i og alle "nye" prosjekter er sterkt subsidierte (aka taps prosjekter) heiet fram av evneveike politikere.

Ikke rart at de med mulighet rømmer landet

Det er ikke skoler og sykehus i seg selv som er problemet her, men økende byråkrati og administrasjon, samt noe på drift. Skal ta med noen eksempler her:

Offentlige (statlige og kommunale enheter/foretak) må få muligheten til å sortere bort søkere med problematisk historikk i forhold til sykefravær og samarbeidsproblemer. Per nå er papirkvalifikasjoner førende. Intensjonen, forhindre korrupsjon og kameraderi, er bra, og disse må det slås steinhardt ned på, men det vanvittig høye sykefraværet i det offentlige er ikke bærekraftig, og det mangler vilje og evne til å gjøre noe med det. Utbrenthetkortet dras litt for ofte og litt for langt, og man har enkelte steder endt om med en kultur hvor man sykemelder seg for at man i praksis er sliten eller ønsker mer fri, gjerne uten at verv og fritidsaktiviteter nedprioriteres.

Innen utdanning har det dukket opp en skog av direktørstillinger, og lønnsfest i sykehusadministrasjon har lenge vært omtalt i media, med rette. Det er jo ikke skoler eller sykehus i seg selv som er problemet. Dette er jo noe alle ønsker, og de fleste er nøytrale eller positive til at det offentlige drifter disse.

Innen helse har det vært fokus på at sykepleiere gjør jobben hjelpepleiere tidligere gjorde. Det er ikke sykepleierne sin feil, selv om nok profesjonsforbundene som organiserer sykepleiere gjerne har en egeninteresse i at så mye som mulig gjøres av sykepleiere.

De store innsparingsmulighetene ligger nok i blant annet landets rådhus, samt i kutt av konsulentbruk. Det er ganske utrolig at personer i administrative stillinger i kommunene får/har adgang til midler for å bruke kommunikasjonsrådgivere for å snakke for seg, og det ned til kommuner med ganske middelmådig størrelse. Jeg tipper det er strenge rekvisisjonskrav for uttak/kjøp av varer for de som jobber mot sluttbrukerne i de samme kommunene.

Jeg må kaste en brannfakkel her også: Er utrolig mange "tulle"-jobber. Hvor er debatten om hvor stort språkrådet skal være? De er noe utsatt, fordi de er synlige utad, så er helt sikkert mindre synlige supperåd rundt om. Vi må også få en dreining av landbruket fra subsidiert til konkurrenter i et internasjonalt marked. Selvbergingsargumentet holder ikke, og Norge er i praksis selvforsynt gjennom sjømat. Det er heller ikke slik at norsk landbruk er uavhengig av import av innsatsmidler. Kan vi importere soya fra Brasil i en krigssituasjon, kan vi helt sikkert også importere biff derfra. Absolutt selvberging driver man med i Nord-Korea. Vi burde vite bedre her.

[knutinh]

Cascada81 skrev (24 minutter siden):

Vi må også få en dreining av landbruket fra subsidiert til konkurrenter i et internasjonalt marked. Selvbergingsargumentet holder ikke, og Norge er i praksis selvforsynt gjennom sjømat. Det er heller ikke slik at norsk landbruk er uavhengig av import av innsatsmidler. Kan vi importere soya fra Brasil i en krigssituasjon, kan vi helt sikkert også importere biff derfra. Absolutt selvberging driver man med i Nord-Korea. Vi burde vite bedre her.

Selvforsyningsgraden («hvor mye av det vi spiser er lagd i Norge») er lav. 40-50%.

Dekningsgraden («hvor mange prosent av kaloriene befolkningen trenger lages i Norge») er langt høyere. 90%.

En joker her er avhengigheten av (utenlandsk) for, gjødsel, traktorer, diesel etc. Hvis vi drar dette langt nok så må vi lage _alt_ i Norge ala Nord-korea. Det er vanskelig å tenke seg.

Hvis målet er å fortsette å spise like mye avocado som i dag så er det kjørt. Hvis vi godtar å legge om til sild, potet og havre og slippe sultedøden så er det ikke så innmari galt.

Hvis vi får en gradvis oppbygning til en krise over år så vil man nok ha en viss mulighet til å skalere opp produksjonen (kjøpe villagris, plante rips i hagen, dyrke potet på golfbanen, rydde skog til åker…). Hvis det skjer over natta (som Covid til en viss grad gjorde) så er det verre - da må man nok ha kriselager sentralt eller hos den enkelte.

-k

Endret 6. mai 2023 av knutinh

[knutinh]

Cascada81 skrev (26 minutter siden):

Jeg må kaste en brannfakkel her også: Er utrolig mange "tulle"-jobber. Hvor er debatten om hvor stort språkrådet skal være? De er noe utsatt, fordi de er synlige utad, så er helt sikkert mindre synlige supperåd rundt om.

39 ansatte pr 2022.

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Språkrådet
 

Jeg synes ikke at 39 ansatte høres så horribelt ut. Språk er kultur og nasjonsbygging. Kunnskap er makt. Norge har en høyt utdannet og rik befolkning, vi trenger ikke at 80% av befolkningen drar en plog for å unngå å sulte.

Man kan alltids diskutere hvor stor andel av overskuddet som skal sendes til staten for å drive ting som språkrådet, kontra beholdes av private for å bruke på konsertbesøk eller ny design-sofa.

Offentlig sektor er vel i stor grad finansiert av mellomklassen. Mens de rike er få (og kreative med skatt), og de fattige nyter godt av omfordelingspolitikk, så er Norsk middelklasse tallrik og tungt beskattet sammenlignet med mange andre land?

-k

[Bastu]

On 5/6/2023 at 6:56 AM, Cascada81 said:

Det er ikke skoler og sykehus i seg selv som er problemet her, men økende byråkrati og administrasjon, samt noe på drift. Skal ta med noen eksempler her:

Offentlige (statlige og kommunale enheter/foretak) må få muligheten til å sortere bort søkere med problematisk historikk i forhold til sykefravær og samarbeidsproblemer. Per nå er papirkvalifikasjoner førende. Intensjonen, forhindre korrupsjon og kameraderi, er bra, og disse må det slås steinhardt ned på, men det vanvittig høye sykefraværet i det offentlige er ikke bærekraftig, og det mangler vilje og evne til å gjøre noe med det. Utbrenthetkortet dras litt for ofte og litt for langt, og man har enkelte steder endt om med en kultur hvor man sykemelder seg for at man i praksis er sliten eller ønsker mer fri, gjerne uten at verv og fritidsaktiviteter nedprioriteres.

Innen utdanning har det dukket opp en skog av direktørstillinger, og lønnsfest i sykehusadministrasjon har lenge vært omtalt i media, med rette. Det er jo ikke skoler eller sykehus i seg selv som er problemet. Dette er jo noe alle ønsker, og de fleste er nøytrale eller positive til at det offentlige drifter disse.

Innen helse har det vært fokus på at sykepleiere gjør jobben hjelpepleiere tidligere gjorde. Det er ikke sykepleierne sin feil, selv om nok profesjonsforbundene som organiserer sykepleiere gjerne har en egeninteresse i at så mye som mulig gjøres av sykepleiere.

De store innsparingsmulighetene ligger nok i blant annet landets rådhus, samt i kutt av konsulentbruk. Det er ganske utrolig at personer i administrative stillinger i kommunene får/har adgang til midler for å bruke kommunikasjonsrådgivere for å snakke for seg, og det ned til kommuner med ganske middelmådig størrelse. Jeg tipper det er strenge rekvisisjonskrav for uttak/kjøp av varer for de som jobber mot sluttbrukerne i de samme kommunene.

Jeg må kaste en brannfakkel her også: Er utrolig mange "tulle"-jobber. Hvor er debatten om hvor stort språkrådet skal være? De er noe utsatt, fordi de er synlige utad, så er helt sikkert mindre synlige supperåd rundt om. Vi må også få en dreining av landbruket fra subsidiert til konkurrenter i et internasjonalt marked. Selvbergingsargumentet holder ikke, og Norge er i praksis selvforsynt gjennom sjømat. Det er heller ikke slik at norsk landbruk er uavhengig av import av innsatsmidler. Kan vi importere soya fra Brasil i en krigssituasjon, kan vi helt sikkert også importere biff derfra. Absolutt selvberging driver man med i Nord-Korea. Vi burde vite bedre her.

Jeg tror navnet på den økende byråkratiseringen du skriver om heter ''New Public Management''. Tanken er å anvende modeller og reformer fra næringslivet i offentlig sektor. Selv om tanken var å øke effektiviteten, har resultatet vært det stikk motsatte.

Hvis jeg skal ta helsevesenet som eksempel. NPT forsøker å måle kvantitet i stedet for kvalitet (antall pasientbesøk, behandlingsdager per diagnose, andel «fornøyde kunder» og andel etanol i helsestasjonens biler). Dette står i direkte motsetning til profesjonens idé om profesjonalitet. Det fører også til forferdelige mengder papirarbeid og oppfordrer ansatte til å ta uetiske og irrasjonelle valg. Hele systemet blir lett å manipulere i en uønsket retning. Hvis det er manipulasjon, synes løsningen alltid å være flere kontroller, flere oppfølginger og flere reviderte myndigheter.

Det er flere andre offentlige etater som er rammet. Sverige har for eksempel et enormt dyrt politi, til tross for at andelen politifolk er lav og lønningene deres har stagnert i tjue år. Det som sluker budsjettet er administrasjonen og alle dens kommunikatører. Så hvis en reporter prøver å snakke med en politimann, blir de i stedet henvist til en kommunikator som er ansatt for å levere et pyntet bilde av autoriteten. Det vil være svært vanskelig å gjennomføre en uavhengig gjennomgang.

Da irriterer jeg meg også over språket som mangaementkulturen mater. Jeg så nylig en intern film fra Skolverket i Sverige der en generaldirektør, pressesekretær, leder for «drifts- og innovasjonsutvikling» og en fjerde ansatt som var både innovasjonsleder og forretningsutvikler satt og snakket om «veien videre». Det var som om de snakket et annet språk.

"Vi vet ganske godt hva vi trenger, og så er det veien dit", "Hva slags tilstand skal vi være i? Fordi vi bruker disse begrepene om situasjon og ønskelige tilstander.» ''Bak tillatelsene og de ønskelige stedene ligger En plan'' ''Alle bør være med på denne reisen, 100 prosent'' "Et IT-miljø som vi kan bygge fremtiden på. Slik at vi bedre kan levere til målgruppen."

At hver fjerde svenske 15-åring klassifiseres som funksjonelle analfabeter, er en katastrofe og kan neppe løses med mer byråkrati og slagord. Legg til de økende truslene og volden mot lærere, mangelen på lærere og diffuse kunnskapsmål, og utdanningssystemet har blitt et stort rot.

Men spørsmålet er om det i det hele tatt kan gjøres noe med det. Mange av dem som er en del av dette byråkratiet kan ha universitetsutdanning, men ikke for et yrke det er etterspørsel etter. Ville de være forberedt på å ta en ekte jobb med lavere lønn og ubehagelig arbeidstid? Den nye bourgeoisie-klassen er vanskelig å stoppe.