Usikkerhet i forbindelse boligkjøp (kjøpers angst)

[Gjest 47f06...e37]

Hei,

Jeg er oppvokst i et rekkehus med en sykepleier-alenemor, og er av natur å regne som noe økonomisk risiko-avers (Mors kjøleskap og lommebok var som regel tom 3 dager før lønn når jeg var barn). Min samboer er vokst opp med gifte foreldre i en enebolig med far jobbende som direktør i et oljeselskap og mor også i olje-sektoren. Med andre ord så er vår økonomiske bakgrunn veldig forskjellig.

Jeg og samboeren har vært på boligjakt siden Oktober 2021, og har gått jevnt på visninger i løpet av det siste året og 5 månedene. Vi har deltatt i en del budrunder, men ikke fått gjennomslag på noe før nå, ettersom jeg er en meget sta person, så har jeg nektet å gå noe særlig over det jeg mener er en fornuftig pris for det vi har bydd på (basert på kvadratmeter-pris, beliggenhet, oppussings behov etc). Derfor har vi frem til nå enten latt boliger gå, ettersom selger ikke ville ned i pris, eller meldt oss tidlig ut av budrunder jeg mener er for aggressive. Det har også vært en prosess for meg og samboeren å bli enige om kjøpesum, ettersom vår initielle holdninger til pris ikke har vært samkjørte, med meg som "konservativ" og henne som "så lenge banken sier ja, så er det ok".

Nå har vi fått aksept på et bud vi la inn på et rekkehus som hadde alle våre kriterier (god tilstandsrapport, 3 soverom, mer enn 120 kvadrat, garasje, vaskerom, 2stk WC, lite oppussings behov, ingen andre i budrunde, i samme bydel som samboers familie, totalpris under 5M). Budet endte på 100k under prisantydning, vi var de eneste som bydde, og i frykt for at det skulle arrangeres andre visninger så valgte vi å møte selger der, fremfor å prøve å presse enda hardere på pris. Overtakelsen er om 4 måneder, og samboer må nå selge nåværende leilighet.

Selve rekkehuset betaler vi totalt 4 730k for (tilsvarer kvadratmeterpris på 32 400 kr), noe som er mer enn hva vi har i egenkapital. Utover oppsparte midler som bankinnskudd så har jeg har en del oppsparte midler i en diversifisert portefølje (pensjon), som jeg ikke helt har bestemt meg for om jeg skal likvidere eller ikke. Om jeg ikke likviderer så havner vi på en gjeldsgrad på 56.75% med 2x brutto årsinntekt i lån. Om jeg likviderer havner vi (med dagens kurser) på en gjeldsgrad på 33% og x1.16 brutto årsinntekt. Jeg har mest lyst å la disse bli værende som privat pensjon-sparing.

Jeg er 30 år og hun er 29 år.

Etter vi fikk budet godkjent så har hjernen min jobbet kontinuerlig på høygir, og jeg klarer ikke å slappe av. Jeg plages med en kontinuerlig angst og usikkerhet rundt kjøpet. Jeg kan ikke vite 100% om dette var et lurt valg, eller om det var dumt valg, og ettersom det er snakk om så store summer (3.5 samlet årslønn!), så får jeg nå ikke sove om natten (I natt sov jeg 2 timer). Det er jo ikke akkurat umiddelbare positive fremtidsutsikter med tanke på global makroøkonomi, eller Norske konjukturprognoser. Det kan nevnes at jeg har en  sterk tro på at store deler av det Norske boligmarkedet er veldig overpriset, men for å si det sånn: jeg spekulerer ikke i oljeprisen når jeg fyller bensin på bilen. Jeg vet ikke helt hva jeg må gjøre for å få meg selv til å slappe av. Er det noen andre som også har opplevd en sterk følelse av usikkerhet og angst i etterkant av huskjøp, og i så tilfelle hva var tilnærmingen for å håndtere situasjonen?

 

Anonymous poster hash: 47f06...e37

[Chr1stian]

Istedenfor å bekymre deg for det du ser på som "store summer", kanskje du heller kan regne på hva det faktisk vil koste deg i måneden, og se det opp mot hvor fantastisk det blir å bo i ditt eget hus med god plass?

Det høres ut som om dere har gjort et veloverveid og godt kjøp. Kan ikke forestille meg at det er noe annet enn en oppgradering fra hvordan du bor nå, selv om du ikke har nevnt noe om det i posten din. Gjeldsgraden du forespeiler er også lav, spesielt hvis det er første kjøp. Med denne graden bør du kunne få markedets beste boliglån-rente, som vel nå er rundt 4%?

Endret 25. februar 2023 av Chr1stian

[Baranladion]

Din/deres første boligkjøp? Gratulerer isåfall! Utifra det du skriver, så vil jeg påstå at det bare er å senke skuldrene, det her har dere veldig god kontroll på. En gjeldsgrad på 56,75 er vel en veldig god start også, så jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor det skal være bekymringen for økonomien slik det er nå? 

Så kan jeg forstå bekymringen rundt boligmarkedet og verdenssituasjonen slik den er nå, men hvis planen er å skape seg et rede hvor man skal bo lenge, så tenker jeg at bekymring rundt evt prisfall ikke er verdt å tenke så mye på, boligprisene har vært oppadgående, så det er naturlig med en liten nedgang, men det kommer med all sannsynlighet til å gå opp igjen, når man tenker noen år frem i tid. 

Så kan man være uheldig, at rentene stiger mye, men det er så mange aspekter av privatøkonomien man kan justere på for å tilpasse seg økende renteinnbetalinger. 

Skulle alt gå til helvete, og noe ala det som skjedde på 90 tallet skje, så spretter man tilbake fra det og. 

Skjønner at du er bekymret, men prøv heller å tenke på hva dere skal gjøre med leiligheten, møblering, maling og hvordan hjem dere ønsker å skape, så får man heller tankene over på noe positiv kontra negativt. 

[barfoo]

For det første er de i ein luksussituasjon! 56% gjeldsgrad og 3.5 årslønner? Det er ein grunn til at staten innførte krav til 15% eigenkapital og maks fem årslønner. De er jo for faen i motsatt ende av skalaen!

Med mindre de har andre dyre uvanar er faktisk dette veldig uproblematisk...

[Marzo]

Du spør om det var et lurt eller dumt valg å kjøpe hus som du har brukt 1,5år på å planlegge. Det vil jeg si er definitivt lurt! 
Det virker også som du frykter hele investeringen som fortapt. Det må du ikke. 
Huset deres kan på en dårlig dag bli verdt 4 millioner, men det kan på en god dag like gjerne være verdt 5 millioner. 

[Leatherass]

Det er ingenting med dette slik du beskriver det som er i nærheten av å være "risiko" for deg eller din samboer. 
Om dere begge mister jobben og havner på dagpenger, så vil dere (grovt regnet) være under 4x årsinntekt i lån, med en bolig som har under 60% belåningsgrad.

Dere vil mao være langt mindre belånt enn snittet, og ha sparepenger i din portefølje (usikker på samboers situasjon) - slik at det skal være enormt lav risiko for både deg, samboer og banken her.

Den angsten du har er det nok mye større sannsynlig at skal påvirke samboerskapet enn økonomien. 
Har selv flere utfordringer, så det er ikke sagt dømmende, men rent praktisk så er det større sjanse for at noe går galt pga den enn økonomien, så ville heller lagt energi i å få hjelp/behandling for angst (finnes fantastisk mye god behandling ute i helse Norge)

[dundersalt123]

Gratulerer med nytt hus!

Helt naturlig å kjenne litt på nerver etter kjøp. Ikke fordi man har gjort noe dumt, men fordi det tross alt er en stor investering. Jeg tenker det bare er tegn på at du er en ansvarlig person.

Basert på det du skriver er jeg helt sikker på at du trygt kan senke skuldrene og puste lettet ut. Såpass lav belåningsgrad og atpåtil med penger i bakhånd er få forunt, spesielt om det er deres første bolig. Så snart dere får overtatt huset og flyttet inn tror jeg dette går seg til ganske så raskt.

Helt naturlig å føle litt på det etter kjøp av sin første bolig. Jeg gjorde også det litt når vi kjøpte vårt første hus. (selv endte vi med å betale ca 4,5 og er nå på ca 70% belåningsgrad.)

Forøvrig vil jeg tipse det om å beholde sparepengene, i alle fall i første omgang. Dere vil uansett ha en lav belåningsgrad og lånet vil være håndterbart. Med litt penger i bakhånd har dere også gode kort på hånden om det skulle skje noe uforutsett enten med boligen eller jobb-/ livssituasjonen.

Endret 26. februar 2023 av dundersalt123

[Gjest 47f06...e37]

Hei,

Takk til dere som har tatt dere tid til å svare.

Chr1stian skrev (21 timer siden):

Istedenfor å bekymre deg for det du ser på som "store summer", kanskje du heller kan regne på hva det faktisk vil koste deg i måneden, og se det opp mot hvor fantastisk det blir å bo i ditt eget hus med god plass?

Det høres ut som om dere har gjort et veloverveid og godt kjøp. Kan ikke forestille meg at det er noe annet enn en oppgradering fra hvordan du bor nå, selv om du ikke har nevnt noe om det i posten din. Gjeldsgraden du forespeiler er også lav, spesielt hvis det er første kjøp. Med denne graden bør du kunne få markedets beste boliglån-rente, som vel nå er rundt 4%?

Jeg skrev ikke noe om hvordan standaren er der vi bor nå, men vi flytter fra en 71 kvadrats by-leilighet til en 146 kvadrats lengre fra bykjernen og nærmere familie, så det blir en oppgradering. Vi ønsker jo å få barn om ikke så alt for lenge, og det vil bli litt trangt der vi bor nå med 2 barn. Standaren er relativt lik mtp på hvor moderne det er.

Vi kommer til å gå opp i månedlige utgifter (og tar høyere renterisiko). Vi betaler nå 10 642 kr per måned i løpende utgifter (eksklusive strøm) og kommer til å måtte betale 13 447 kr per måned i løpende utgifter (eksklusive strøm, vi har utbetalt samlet ca 75 000 kr per måned, så sånn sett så har vi det per nå relativt romslig. 

Jeg har ikke diskutert så mye rundt hvilket lån vi bør ta, men jeg har sett vi kan få serielån med 10 år fastrente på 4.11%, som virker fornuftig. Om løpetiden er 15 så kan vi da ha 2/3 av lånet på fastrente og de siste 5 årene på flytende når lånet er mindre.

Men overtakelsen er først i Juli, så mye kan jo skje innen den tid.

_______________________________________________________________

 

Baranladion skrev (21 timer siden):

Din/deres første boligkjøp? Gratulerer isåfall! Utifra det du skriver, så vil jeg påstå at det bare er å senke skuldrene, det her har dere veldig god kontroll på. En gjeldsgrad på 56,75 er vel en veldig god start også, så jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor det skal være bekymringen for økonomien slik det er nå? 

Så kan jeg forstå bekymringen rundt boligmarkedet og verdenssituasjonen slik den er nå, men hvis planen er å skape seg et rede hvor man skal bo lenge, så tenker jeg at bekymring rundt evt prisfall ikke er verdt å tenke så mye på, boligprisene har vært oppadgående, så det er naturlig med en liten nedgang, men det kommer med all sannsynlighet til å gå opp igjen, når man tenker noen år frem i tid. 

Så kan man være uheldig, at rentene stiger mye, men det er så mange aspekter av privatøkonomien man kan justere på for å tilpasse seg økende renteinnbetalinger. 

Skulle alt gå til helvete, og noe ala det som skjedde på 90 tallet skje, så spretter man tilbake fra det og. 

Skjønner at du er bekymret, men prøv heller å tenke på hva dere skal gjøre med leiligheten, møblering, maling og hvordan hjem dere ønsker å skape, så får man heller tankene over på noe positiv kontra negativt. 

Takk, det er sant, primærbolig er forbruk så fremtidige priser bør ikke ha noe å si med mindre vi blir å flytte ut av byen, men vi har jo ingen planer om det. Det er et godt tips å heller fokusere på hva man ønsker å gjøre med den nye plasen. Det er nok en god måte å skifte fokus over på noe som er positivt (Nå kan jeg endelig få plass til et eget lille musikk-rom f.eks, og min samboeren slipper å ha symaskinen sin på spisebordet).

_________________________________________________________________________

barfoo skrev (20 timer siden):

For det første er de i ein luksussituasjon! 56% gjeldsgrad og 3.5 årslønner? Det er ein grunn til at staten innførte krav til 15% eigenkapital og maks fem årslønner. De er jo for faen i motsatt ende av skalaen!

Med mindre de har andre dyre uvanar er faktisk dette veldig uproblematisk...

Det er litt betryggende å høre, det kan være jeg kommer fra en unormalt konservativ familie siden jeg kommer til å bli eneste i egen familie som har boliglån, eller noe som helst lån for den saks skyld (min bror kjøpte kontant og begge foreldre ble kvitt boliglånet for mange år siden). 

________________________________________________________________________

Marzo skrev (20 timer siden):

Du spør om det var et lurt eller dumt valg å kjøpe hus som du har brukt 1,5år på å planlegge. Det vil jeg si er definitivt lurt! 
Det virker også som du frykter hele investeringen som fortapt. Det må du ikke. 
Huset deres kan på en dårlig dag bli verdt 4 millioner, men det kan på en god dag like gjerne være verdt 5 millioner. 

Takk, det er det jeg prøver å si til meg selv også. Denne kjøpsprossessen har jo pågått i veldig lang tid, og vi har jo endt opp med noe vi er sikre på har alle de tingene vi ser etter.

______________________________________________________________________

Leatherass skrev (20 timer siden):

Det er ingenting med dette slik du beskriver det som er i nærheten av å være "risiko" for deg eller din samboer. 
Om dere begge mister jobben og havner på dagpenger, så vil dere (grovt regnet) være under 4x årsinntekt i lån, med en bolig som har under 60% belåningsgrad.

Dere vil mao være langt mindre belånt enn snittet, og ha sparepenger i din portefølje (usikker på samboers situasjon) - slik at det skal være enormt lav risiko for både deg, samboer og banken her.

Den angsten du har er det nok mye større sannsynlig at skal påvirke samboerskapet enn økonomien. 
Har selv flere utfordringer, så det er ikke sagt dømmende, men rent praktisk så er det større sjanse for at noe går galt pga den enn økonomien, så ville heller lagt energi i å få hjelp/behandling for angst (finnes fantastisk mye god behandling ute i helse Norge)

Om jeg skal være hobby psykolog på meg selv så tror jeg at noe av tankesettet mitt kan forklares med at jeg var i en alvorlig traume-ulykke for mange år siden (Nå er jeg frisk, fullført utdanning og i 105% stilling), og da fikk jeg aldri den hjelpen jeg hadde krav på av NAV, derfor ble jeg helt avhengig av at min far ga meg "gratis månedslønn" i 12 måneder for å ha råd til mat utover sykehuskantinen og betale regninger (den tiden jeg var innlagt på sykehus og rehabilitering).

Det kan være som du sier et angst problem som ligger her fortsatt i hjernen min som jeg burde jobbet med fremmover, men selv har jeg alltid sett på meg selv som "jeg er ikke pessimistisk men bare realistisk". Det kan være noe i det. Min far og min bestemor er/var en del plaget av angst når jeg tenker over det.

Når jeg sammenlikner oss med de rundt oss så ser jeg at vi er veldig forsiktig, men så har jeg også tenkt at vi kan jo ikke vite hvordan alle rundt oss får finansiert så dyre hus, biler, ferier etc, de kan jo ha arvet mye penger f.eks.

________________________________________________________________________________

dundersalt123 skrev (1 time siden):

Gratulerer med nytt hus!

Helt naturlig å kjenne litt på nerver etter kjøp. Ikke fordi man har gjort noe dumt, men fordi det tross alt er en stor investering. Jeg tenker det bare er tegn på at du er en ansvarlig person.

Basert på det du skriver er jeg helt sikker på at du trygt kan senke skuldrene og puste lettet ut. Såpass lav belåningsgrad og atpåtil med penger i bakhånd er få forunt, spesielt om det er deres første bolig. Så snart dere får overtatt huset og flyttet inn tror jeg dette går seg til ganske så raskt.

Helt naturlig å føle litt på det etter kjøp av sin første bolig. Jeg gjorde også det litt når vi kjøpte vårt første hus. (selv endte vi med å betale ca 4,5 og er nå på ca 70% belåningsgrad.)

Forøvrig vil jeg tipse det om å beholde sparepengene, i alle fall i første omgang. Dere vil uansett ha en lav belåningsgrad og lånet vil være håndterbart. Med litt penger i bakhånd har dere også gode kort på hånden om det skulle skje noe uforutsett enten med boligen eller jobb-/ livssituasjonen.

Takk, det er også ganske betryggende å høre. Det er vell sikkert naturlig at dette er en alder der man bare må akseptere at det vil være noe økonomisk risiko.

Det er det jeg også tenker. Jeg vil ikke gå glipp av den rentes-rente effekt som står å jobber i porteføljen min. Men jeg er forberett på at dette er et valg man må ta nå, for om renten går veldig høyt i de neste 10 årene så vil det være et dårlig tidspunkt å flytte penger ut derifra på. Jeg tenker også det er viktig å ha en ekstremt god grunn for å gå imot sine initielle planer, og min plan med porteføljen er jo pensjon.  

Anonymous poster hash: 47f06...e37

[Neonex]

Tenker du får prøve å skille angsten litt fra økonomien i dette tilfellet og heller behandle den. Det økonomiske er trygt. Ville med så lave utgifter latt være å binde rente i 10 år på 4%. Tror den skal opp på 5.x-tallet ila året, men så tror jeg vi ser rentetopp på en liten stund fremover. Føler også utgiftene er såpass lave av totalinntekt at jeg mener dere har råd til å gamble (jeg har fastpris på strømmen og vet hvor utrolig quality-of-life det kan være å slippe å forholde seg til spot og når man bruker strøm, men tenker dere har råd til å gamble på at renten ikke blir voldsomt mye høyere på lang sikt, fremfor å bli "fanget" i 10 år, hvis vi skulle få noe som ligner på corona-renter igjen).

Om dere får totallån på 13k på 2 inntekter, så kan dere bare ta livet med ro. Jeg har økonomisk stålkontroll og har boliglånskostnader på 18,5k i mnd og sover meget godt om natten. Jobber som lærer; 30,5k netto pr mnd, sitter på enebolig alene. Så dere klarer dere fint med halvparten av kostnaden og 2 stk å fordele det på.

[Leatherass]

Synes du høres veldig fornuftig ut TS, både på det økonomiske og når det kommer til livet ellers.

Denne angsten som kanskje blir litt åpenbar for oss, siden innlegget sannsynligvis er det mest økonomisk fornuftige innlegget her på flere år og samtidig så er du nervøs, trenger jo ikke å være noe som preget livet ditt ellers, så legg ikke for mye vekt i de tilbakemeldingene du får på det.

Fortsatt å vær økonomisk fornuftig, for er det en ting som er klart, så er det at vi selv i Norge vil være mer og mer avhengig av selvhjelp når vi blir eldre. 

[Gufi]

Jeg vet ikke helt hva du er redd for, men vil først si gratulerer med egen bolig 🙂 Det er både gleder og bekymringer ved å eie egen bolig, men så lenge dere slipper å bekymre dere for renteøkninger, osv., så kan dere senke skuldrene en del. 

Selv hadde jeg stor angst for å pådra meg stor gjeld fordi jeg delvis er vokst opp med mor som eneforsørger og litt trang økonomi. Det gjorde at jeg satt lenge på gjerdet før jeg heiv meg ut i det, men jeg var veldig bevisst på at jeg skulle ha penger igjen til sparing hver måned så jeg alltid har penger i bakhånd.

Jeg har 58% gjeldsgrad, ingen forbrukslån, e.l. og legger av 4000-5000 kr. til sparing hver måned (spare/bufferkonto til 3.14% rente, ingen bindingstid,gebyrer, uttaksbegrensning, osv.).

Jeg tror du vil oppdage at det er fint å bo i eget hus. Mer frihet hvis du vil gjøre noe med boligen etter hvert (ikke stress med det).  Når dere har flytta inn, så kan du gå inn på mine sider på skatteetaten.no og legge inn opplysninger om lån, lønn,osv. og få ned skatteprosenten 🙂 

Ikke minst, får dere lyst på dyr så er det fritt frem det også, i tillegg til barn, osv. 

Lykke til med innflyttinga til sommeren 🙂