Hun trenger tid / pause

[Gjest cc24b...d6d]

Hei! Jeg er 21 år og har vært sammen med kjæresten min (19, snart 20) i over 2 år. 

Vi har hatt litt opp og ned som alle vel har, men alt i alt et veldig solid og godt forhold og er veldig glade i hverandre. 

Det siste året har jeg begynt å jobbe fast da jeg er usikker på hva jeg vil gjøre med min fremtid, mens hun ville studere videre. Hun var usikker på det med å flytte til en annen by, men jeg passet på å støtte henne i dette og hjalp henne med flytting. Nesten pushet litt på det for at hun skulle gjøre det hun ville. Siden dette har vi stort sett hvert sammen annenhver helg og syns ting har vært veldig bra. 

Men, i det siste har hun ikke følt seg helt bra og sliter psykisk med at hun ikke har så lyst til ting, syns det er vanskelig å kombinere alt av jobb/skole/venner og meg på toppen av dette. Føler seg deprimert og vet ikke helt hva hun skal gjøre. 

Vi har tidligere vært igjennom mye og det har aldri vært aktuelt å slå opp eller ha en pause av den grunn, men nå plutselig sier hun at hun trenger litt tid. Hun vet ikke helt hvordan, men ønsker en slags pause ved at vi ikke snakker når hun er i Oslo, men at vi fremdeles kan være sammen i helger osv. Dette i påvente av at hun skal få hjelp (som jo fort kan ta tid). Hun vet derfor ikke konkret hvor lang tid det er snakk om naturligvis. 

Jeg klarer ikke helt å se hvordan dette skal funke og er helt ærlig helt knust. Det kan være at jeg overtenker dette fullt og helt og jeg vet jo at hun har en vanskelig tid. Men hvorfor er jeg problemet? Hvorfor kan jeg ikke prøve å hjelpe? 

Hva bør jeg gjøre her? Jeg har forsøkt "alt", men hun har bestemt seg plutselig for at hun tror dette er det hun trenger. Er det bare noe hun sier fordi hun egentlig vil være med andre, har hun funnet noen? Jeg får bare helt vondt av tanken her.... 

Jeg vil jo selvfølgelig være støttende i det hun føler og hjelpe henne med å bli bra, men jeg hadde jo håpet at jeg var en del av det... Hun mener at hun da ikke trenger å tenke på både meg og henne i hodet sitt, men får tid til seg selv... 

 

Hva tenker dere om det, og har dere forslag til hvordan jeg bør oppføre meg? 

Anonymous poster hash: cc24b...d6d

[Skjelvgråt]

Hun har enten mistet følelsene eller møtt en annen. 

[Gjest e8076...111]

Er det depresjon hun sliter med, kan det være en selvdestruktiv handling - type "jeg fortjener ingen ting, ingen bryr seg" - og man skyver alt fra seg. Der man helst vil bare være i sin egne lille boble. Dersom dette er tilfelle, må du gjøre det motsatte av dette. Være på grensen til ekstremt pågående og nesten "aggressiv" i omsorgen du gir. For eksempel finne på aktiviteter og lignende, der du ikke spør om hun har lyst å bli med... men bruker en litt annen taktikk, som type "nå gjør vi dette til helga.... for din skyld".

Det er helt klart et problem at du bor i en annen by - og at du bare ser henne annenhver helg. Det er ikke ofte. Spesielt ikke når dere er så unge som dere er. Da kan du ikke gi den omsorgen hun kanskje har behov for. Du blir derfor kanskje mer til bry enn noe annet. Så slik jeg ser det, har du to valg. Det er å gi henne avstand og "ro" til å takle ting selv, eller flytte tilbake og være der for henne når hun faktisk trenger deg. Du får selv avgjøre dette. Umulig å svare på hva som er det riktige. Kanskje er det også dette hun "egentlig" også forteller deg. At du må være her for meg, eller gjøre din greie - uten meg. At det er de valgene du har. 

Det er ikke rart du ikke blir klok på dette.... siden du bare er der "av og til". Telefonsamtaler, meldinger og lignende fungerer dårlig. 

Anonymous poster hash: e8076...111

[Gjest e8076...111]

Quakecry skrev (Akkurat nå):

Hun har enten mistet følelsene eller møtt en annen. 

Idiotisk usaklig innlegg uten noe som helst holdepunkt. Du har ikke lest tråden tipper jeg. 

Anonymous poster hash: e8076...111

[TwoFace]

Noe av det første som skjer hos noen som har depresjon, er at man på en måte pusher venner og nære vekk. Det handler om dårlig samvittighet og å slippe å forholde seg til andre enn seg selv. Mitt råd er å la henne være, men vær der når hun tar kontakt. Å gjøre noe når man har depresjon eller angst krever enormt mye, og da må man spare på krefter her og der. Positivt at hun vil være med deg i helgene selv om hun ikke vil snakke mens hun er i Oslo(hva enn du mener med dette). Dette krever mye styrke fra hennes side, så det er tydelig at hun vil være med deg. Dette har nok INGENTING med deg å gjøre, så bare slapp av og vær der for henne, og ikke press på noen som helst måte. Ikke kom med råd, krav, eller noe slikt. Det trigger bare "jeg får ikke til noen ting, jeg er mislykket, hva er vitsen"-ting. 

 

Jeg ville sagt til henne: Ta deg den tiden du trenger, men vit at jeg er her for deg, samme hva. 

[Gjest cc24b...d6d]

Gjest cc24b...d6d skrev (7 minutter siden):

Hei! Jeg er 21 år og har vært sammen med kjæresten min (19, snart 20) i over 2 år. 

Vi har hatt litt opp og ned som alle vel har, men alt i alt et veldig solid og godt forhold og er veldig glade i hverandre. 

Det siste året har jeg begynt å jobbe fast da jeg er usikker på hva jeg vil gjøre med min fremtid, mens hun ville studere videre. Hun var usikker på det med å flytte til en annen by, men jeg passet på å støtte henne i dette og hjalp henne med flytting. Nesten pushet litt på det for at hun skulle gjøre det hun ville. Siden dette har vi stort sett hvert sammen annenhver helg og syns ting har vært veldig bra. 

Men, i det siste har hun ikke følt seg helt bra og sliter psykisk med at hun ikke har så lyst til ting, syns det er vanskelig å kombinere alt av jobb/skole/venner og meg på toppen av dette. Føler seg deprimert og vet ikke helt hva hun skal gjøre. 

Vi har tidligere vært igjennom mye og det har aldri vært aktuelt å slå opp eller ha en pause av den grunn, men nå plutselig sier hun at hun trenger litt tid. Hun vet ikke helt hvordan, men ønsker en slags pause ved at vi ikke snakker når hun er i Oslo, men at vi fremdeles kan være sammen i helger osv. Dette i påvente av at hun skal få hjelp (som jo fort kan ta tid). Hun vet derfor ikke konkret hvor lang tid det er snakk om naturligvis. 

Jeg klarer ikke helt å se hvordan dette skal funke og er helt ærlig helt knust. Det kan være at jeg overtenker dette fullt og helt og jeg vet jo at hun har en vanskelig tid. Men hvorfor er jeg problemet? Hvorfor kan jeg ikke prøve å hjelpe? 

Hva bør jeg gjøre her? Jeg har forsøkt "alt", men hun har bestemt seg plutselig for at hun tror dette er det hun trenger. Er det bare noe hun sier fordi hun egentlig vil være med andre, har hun funnet noen? Jeg får bare helt vondt av tanken her.... 

Jeg vil jo selvfølgelig være støttende i det hun føler og hjelpe henne med å bli bra, men jeg hadde jo håpet at jeg var en del av det... Hun mener at hun da ikke trenger å tenke på både meg og henne i hodet sitt, men får tid til seg selv... 

 

Hva tenker dere om det, og har dere forslag til hvordan jeg bør oppføre meg? 

Anonymous poster hash: cc24b...d6d

TS 

 

Takk for raske svar. 

------

Det kan også være verdt å nevne at jeg per dd. bor hjemme hos mine foreldre og at hun lenge har hatt lyst til å flytte sammen. Jeg har tenkt på fremtiden og penger og at det er lurt å spare til at vi kan ha det fint senere ved å kjøpe feks. i stedet for å leie, men angrer jo på dette nå... 

Hun hadde tidligere ropt ja til å flytte sammen, men når jeg nå har innsett feilen min og foreslo dette som en løsning for henne - så er hun nå blitt fornøyd med å bo i Oslo og vennene sine der. Og det skjønner jeg jo... 

Det er derfor ikke et alternativ, med mindre jeg flytter til Oslo... Jeg har jobb 1 time unna og det er derfor vanskelig for meg å plutselig flytte også. 

Jeg elsker henne så høyt, og har jo nå innsett at jeg burde vært mer på. 

 

Tidligere 

Anonymous poster hash: cc24b...d6d

[Skjelvgråt]

7 minutes ago, Guest e8076...111 said:

Idiotisk usaklig innlegg uten noe som helst holdepunkt. Du har ikke lest tråden tipper jeg. 

Anonymous poster hash: e8076...111

Jo. Pause er bare et litt finere ord for å gjøre det slutt. 

[TwoFace]

Quakecry skrev (9 minutter siden):

Hun har enten mistet følelsene eller møtt en annen. 

Stikk å lek i en annen tråd. Voksne folk som prater her. 

[Gjest e8076...111]

Gjest cc24b...d6d skrev (12 minutter siden):

TS 

 

Takk for raske svar. 

------

Det kan også være verdt å nevne at jeg per dd. bor hjemme hos mine foreldre og at hun lenge har hatt lyst til å flytte sammen. Jeg har tenkt på fremtiden og penger og at det er lurt å spare til at vi kan ha det fint senere ved å kjøpe feks. i stedet for å leie, men angrer jo på dette nå... 

Hun hadde tidligere ropt ja til å flytte sammen, men når jeg nå har innsett feilen min og foreslo dette som en løsning for henne - så er hun nå blitt fornøyd med å bo i Oslo og vennene sine der. Og det skjønner jeg jo... 

Det er derfor ikke et alternativ, med mindre jeg flytter til Oslo... Jeg har jobb 1 time unna og det er derfor vanskelig for meg å plutselig flytte også. 

Jeg elsker henne så høyt, og har jo nå innsett at jeg burde vært mer på. 

 

Tidligere 

Anonymous poster hash: cc24b...d6d

1 time er ikke mye..... I en periode, kan du fint ofre 2 timer i reisevei frem og tilbake - slik at du ser henne daglig. Du trenger ikke engang spørre om "lov" først. Hvis det skal planlegges i forkant, kan det plage henne psykisk i form av forventninger tanker og usikkerhet rundt deg. Dersom du bare er i Oslo, og sender en melding "nå er jeg her <3". Så betyr det mer enn du aner. Kanskje du møter stengt dør av og til. Men allikevel..... Ut mot våren er det lettere å komme seg ut. Du skal se hun friskner litt til i løpet av våren/sommeren. 

Av og til må man ofre litt for kjærligheten. Det handler om en likevekt i hva man ofrer. Men siden hun nå er syk (jeg kaller det syk) - er det du som må gi avkall på mer i en periode. Slik fungerer forhold. En annen gang i livet er det du som trenger litt ekstra støtte. Så det jevner seg ut i det lange løp. Men dere er ennå unge. Dette er også en erfaring du vil ta med deg i livet. Så det er vanskeligere å gjøre de rette tingene nå. Når man blir eldre, er det lettere å se det større perspektive på ting.... selv om det betyr lite nå.

Anonymous poster hash: e8076...111

[Gjest 27a7c...439]

Huff da

Anonymous poster hash: 27a7c...439

[Skjelvgråt]

26 minutes ago, TwoFace said:

Stikk å lek i en annen tråd. Voksne folk som prater her. 

Var da veldig så hissig. Det TS forteller insuinerer ikke er sunt gjensidig forhold. 

[Elgen-Hansi]

Hva du bør gjøre kommer jo veldig an på situasjonen, og på henne. Hva er den egentlige grunnen til at hun trenger tid for seg selv?

Folk i tråden her mener forskjellige ting om hva som er best om hun er deprimert, og det er uansett ikke noe fasitsvar her. Men om hun ikke er deprimert, men først og fremst bare trenger space, så er det absolutt verste du kan gjøre å bare presse på. Derfor tenker jeg at du har best sjans for å lykkes ved å rett og slett holde avstand, og se an situasjonen. Vis kjærlighet, men ikke vær pushy eller intens.

Og ikke la sjalusi bli en faktor. Er hun utro er det uansett ikke noe du får gjort med det, men mistenker du henne for å være det når hun ikke er det, kan det veldig lett ødelegge forholdet!

[Elgen-Hansi]

Quakecry skrev (4 minutter siden):

Var da veldig så hissig. Det TS forteller insuinerer ikke er sunt gjensidig forhold. 

Problemet er at du kommer med veldig bombastiske utsagn, uten å vite spesielt mye om menneskene eller situasjonen. Du tolker mellom linjene hva du tror situasjonen er, også konkluderer du at sånn er det, dermed basta. Det tilfører lite til tråden...

Med det sagt kan det absolutt hende at du har rett! Men det vet vi ikke, noen av oss...

[Milhouse85]

Elgen-Hansi skrev (10 minutter siden):

Problemet er at du kommer med veldig bombastiske utsagn, uten å vite spesielt mye om menneskene eller situasjonen. Du tolker mellom linjene hva du tror situasjonen er, også konkluderer du at sånn er det, dermed basta. Det tilfører lite til tråden...

Med det sagt kan det absolutt hende at du har rett! Men det vet vi ikke, noen av oss...

Det er for så vidt greit med utsagn som "ikke passer inn" - så lenge man argumentere for hvorfor man tror og tenker det. Men som du sier, å komme med et bombastisk utsagn, der man i tillegg bruker en ordlyd som "har" - som om det er fakta. Det blir for dumt. 

Ingen her inne kjenner til historien. Det er lite TS klarer å fortelle med få ord om dette. Dessuten er dette kun TS sin historie. Det er med andre ord utrolig vanskelig å gi et realistisk svar på hva som er korrekt å gjøre. Fordi det er opp til TS å vurdere. 

Men det er lov å tenke sammen. Det er det vi gjør nå. Da blir utsagn som "Hun har funnet en annen." Meningsløst å slenge ut. 

TwoFace skrev (47 minutter siden):

Stikk å lek i en annen tråd. Voksne folk som prater her. 

Enig!

Det er alltid irritert meg at folk slenger ut ting som "hun/han/hen er utro, h* har mistet følelser for deg, h* har funnet en annen". Det finnes ikke hold i noe som helst av slike idiotiske uttalelser. 

TS er i en kjip situasjon. Slike utspill hjelper ingen - og spesielt ikke TS. Er man voksen bør man forstå det selv.

[Gjest cc24b...d6d]

TS

-----

Igjen, tusen takk for mange innspill. Det er faktisk veldig godt å kunne snakke ut om det og fint med gode tanker og innspill. 

 

Jeg er nå i gang med alle tanker og vurderer alle muligheter. På nåværende tidspunkt føler jeg meg villig til alt hahah. Problemet er jo som dere nevner at jeg vil ikke være for pågående, og heller ikke for lite på... 

Hun har nå funnet seg en vennegjeng for første gang og jeg unner henne dette så høyt. Men, så kommer jo sjalusien fort inn. De var ute her om dagen, jeg visste ikke noe om det (på grunn av "pausen"), men jeg ser jo at hun plutselig er langt hjemmefra, er aktiv på snapchat, men svarer ikke meg... Det er også gutter i denne vennegjengen. 

Jeg stoler på henne og vet hun ikke er en som plutselig hiver seg over andre, med det føles allikevel vondt. Så det må jeg prøve å legge fra meg. 

Sitter og ser på muligheten for å bli flyttet innad i jobben eller søke meg til et annet sted i Oslo og ser på ulike løsninger. Tenkte å nevne dette for henne og at jeg er klar for egentlig hva som helst. 

Problemet igjen her vil vel kanskje være om jeg da "pusher meg på", selv om det kanskje er noe hun egentlig vil - men som ikke passer henne akkurat nå? Det er så vanskelig dette her... 

Ekstra vanskelig er det jo når hun selv ikke vet hva som funker og ikke funker, og hvordan ting skal bedre seg for hennes del. Jeg har og slitt psykisk og kjenner meg jo godt igjen i dette. 

 

Kunne ikke alt bare vært enkelt og greit? 🙂

 

Anonymous poster hash: cc24b...d6d

[Skandinav]

Jeg foreslår at du lar henne være et voksent selvstendig menneske som må ta ansvar for sine valg og konsekvensene det medfører.
Vi snakker vel neppe om en person med alvorlig lammende depresjon, hun er derved beslutningskompetent uten de store formildende omstendighetene.
Len deg tilbake en periode å se hvilken vei høna sparker. Bruk tiden til å trene opp ryggraden din. 

Jeg synes Quakecry får litt for mye tyn her. Han oppsummerer egentlig bare det mest statistisk sannsynlige som er i ferd med å skje her. Apropå det, så er det faktisk lagt til rette for nettopp det vi kan kalle en statistisk klassiker:

Et ungt par uten motstandsdyktig fortid der den ene parten flytter til storby for å studere. Det fødes en slags enighet om hver fjortende dags romanse som mer ligner pulevennsaktivitet enn et romantisk forhold. Jenta svinger seg i storbylivet å begynner å se hva verden har å tilby. På ene siden felles det tårer som antakelig kommer av at hun innser at hun vil smake storbyens honning, men i skammen spiller hun jeg-vet-ikke-hva-jeg-vil-kortet. Bondegutten jobber hardt videre for å spare opp til diamantringen. Hva kan egentlig gå galt?
 

[Mag ne]

Noen er redde for å være direkte og fornærme den andre, vil heller la forholdet dø ut over tid. 

Sitat

 er aktiv på snapchat, men svarer ikke meg... 

Det sier vel det meste.

Men at en utdannet dame kommer tilbake til ungdomskjæresten som valgte rett ut i jobb på plassen de var ifra, ja det skjer sikkert iblant det også... hva vet jeg.

At dette kan fikses vet å flytte etter, er ikke sannsynlig, ut ifra min kyniske statistikk. Sårri

 

[OJ Doe]

Uten å foregripe begivenhetene er det mest sannsynlig at din kjæreste synes det er trist, men hun er på vei ut av forholdet. Det begynner gjerne med "pauser", men sakens kjerne er at dere lever to forskjellige liv, og det er ikke noe et forhold kan bygges på. Det er helt sikkert en prosess for henne også, men det er ofte utfallet. 

Du må nesten velge - er du villig til å gjøre innsatsen? Det er mye innsats, og hun har kommet til at hun ikke vil gjøre den. Det er kanskje mulig, men du kan ikke gjøre det bare for henne. Det må være for deg selv. Storbyen byr på muligheter både i jobb og privatliv. Å studere er en opplevelse det også hvis du er villig til å delta. Spørsmålet du stiller er hva som skjer med forholdet deres, men svaret er kanskje at du må finne ut hva du vil med livet ditt. Så kan du anta noe om hva hun vil, og se om det kan passe sammen. 

 

[Gjest b02ce...468]

TS

---

Dere har rett. Hun har ikke sagt noe til meg enda, men jeg har fått bekreftet fra venninnen hennes at hun er nå med en annen gutt. Hun mener bestemt selv at det er en venninne og sier dette fremdeles til meg. Hun fornekter sannheten, og jeg har enda ikke konfrontert henne. Jeg forsøker å spille og se hvor langt hun faktisk lar løgnen gå. 

 

Takk for alle svar og hjelp i tankene mine. Her er hun visst så ute og kjører at det var som mange trodde. 

 

Ha en fin kveld. 

Anonymous poster hash: b02ce...468

[Gjest Slettet-7QKwQIfm]

Gjest b02ce...468 skrev (27 minutter siden):

TS

---

Dere har rett. Hun har ikke sagt noe til meg enda, men jeg har fått bekreftet fra venninnen hennes at hun er nå med en annen gutt. Hun mener bestemt selv at det er en venninne og sier dette fremdeles til meg. Hun fornekter sannheten, og jeg har enda ikke konfrontert henne. Jeg forsøker å spille og se hvor langt hun faktisk lar løgnen gå. 

 

Takk for alle svar og hjelp i tankene mine. Her er hun visst så ute og kjører at det var som mange trodde. 

 

Ha en fin kveld. 

Anonymous poster hash: b02ce...468

Se positivt på det! 

I det store og hele handler dette ikke om deg, men om hun - som bruker masse tid frem og tilbake med følelser, pause, etc. for å holde på deg samtidig som hun prøver noe nytt.

Tenk deg dramaet om dere hadde kjøpt hus, hadde barn og andre forpliktelser! Det kjøre slipper du nå!

Bare BRA at hun viser sitt sanne ansikt allerede nå, kjempefordel for deg.

Jævla synd for den fyren hun treffer nå, som må streve videre med hennes psykiske lidelser, og i tillegg må hele tiden være redd om hun løper videre.

Du høres ut som en fornuftig ung mann. Jobb og tjener penger.

Ta vare på kropp og helse, og du vil finne ei ung dame, på din alder, med dine verdier! 🥰

 

Endret 3. mars 2023 av Slettet-7QKwQIfm