Hvilke kvaliteter som ikke omhandler utseendet verdsetter du i en kvinnelig partner?

[qualbeen]

BadCat skrev (På 22.2.2023 den 23.50):

Ja, det er først og fremst hvis man er ung. Snehvit på 17 år blir raskt til den onde dronningen på 19 år.

"Du er den beste jeg kunne ha hatt i livet mitt" og "vi skal alltid være sammen" kan brått snu til "du er det verste som har hendt meg" og "jeg vil aldri se deg igjen".

Enig. Men viktig å legge til en bitteliten detalj:

«Prinsen på 17 år blir raskt til den onde diktatoren på 19 år.»

Det er ikke kun den kvinnelige part som gjør det slutt. Noen menn har en langt større "break-streak" enn meg på å gjøre det slutt. Det krever to for å danse tango – og begge to kan når som helst finne på å avslutte dansen. 

Det er ekstremt mange innlegg her inne som er så sykt svart/hvitt i tankegangen. At samtlige brudd er 100% kvinnens feil? Videre er det alle kvinners feil dersom jeg ikke får meg et ligg? Vi menn har intent ansvar ... kun alle andre som skal fikse og ordne for oss!? Jeg forstår ikke denne tankegang.

Jeg er med på at bl.a. Tinder er en grusom plattform og at en del sikkert stiller for høye krav til en potensiell partner. Samtidig har vi fått bedre individuell økonomi, og kan fritt velge å leve i parforhold eller ei. Isteden for å være tvunget til det av økonomiske eller sosiale grunner.

I dag har vi svært mange single husholdninger. Mange menn er ufrivillig single, men søren meg er det ikke mange kvinner som er ufrivillige single også! Hvorfor? Kan ikke disse kvinner og menn finne hverandre, somehow? 😛 

• Hva er det eventuelt som gjør at vi menn ikke vil leve med disse kvinnene?
• Hva er det eventuelt som gjør at disse kvinnene ikke vil leve med oss menn?

 

Kanskje begge parter må gå litt i seg selv, og endre litt på egne holdninger? Går folk rundt og tenker at «eget kjønn er suverent», og videre at «det andre kjønn» eksiterer kun for å gi meg [(sex|penger|praktiske løsninger|barn) - stryk det som ikke passer]? Slike holdninger om egen suverenitet og at motsatt kjønn har lavere status, tviler jeg på at er særlig attraktivt for en potensiell partner...

En del «incel»-holdninger jeg har lest rundt om på nett, gir forståelse for at personen er singel. Her bør det jobbes med egne verdier, holdninger og synspunkter rundt ens medmennesker!

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

qualbeen skrev (7 timer siden):

 

Kanskje begge parter må gå litt i seg selv, og endre litt på egne holdninger? Går folk rundt og tenker at «eget kjønn er suverent», og videre at «det andre kjønn» eksiterer kun for å gi meg [(sex|penger|praktiske løsninger|barn) - stryk det som ikke passer]? Slike holdninger om egen suverenitet og at motsatt kjønn har lavere status, tviler jeg på at er særlig attraktivt for en potensiell partner...

En del «incel»-holdninger jeg har lest rundt om på nett, gir forståelse for at personen er singel. Her bør det jobbes med egne verdier, holdninger og synspunkter rundt ens medmennesker!

Helt enig.

Min påstand er at par som treffer hverandre litt opp i årene ofte er mer harmoniske. Da skal man ikke lenger på død og liv bevise noe eller realisere seg selv. Man har hatt noen opp og nedturer og vet hva man trives med. 

Problemet er at fertiliteten synker raskt …..

[knutinh]

qualbeen skrev (8 timer siden):

I dag har vi svært mange single husholdninger. Mange menn er ufrivillig single, men søren meg er det ikke mange kvinner som er ufrivillige single også! Hvorfor? Kan ikke disse kvinner og menn finne hverandre, somehow? 😛 

• Hva er det eventuelt som gjør at vi menn ikke vil leve med disse kvinnene?
• Hva er det eventuelt som gjør at disse kvinnene ikke vil leve med oss menn?

Kanskje begge parter må gå litt i seg selv, og endre litt på egne holdninger? Går folk rundt og tenker at «eget kjønn er suverent», og videre at «det andre kjønn» eksiterer kun for å gi meg [(sex|penger|praktiske løsninger|barn) - stryk det som ikke passer]? Slike holdninger om egen suverenitet og at motsatt kjønn har lavere status, tviler jeg på at er særlig attraktivt for en potensiell partner...

En del «incel»-holdninger jeg har lest rundt om på nett, gir forståelse for at personen er singel. Her bør det jobbes med egne verdier, holdninger og synspunkter rundt ens medmennesker!

Det er opplagt korrekt av hvis menn er ufrivillig single og kvinner er ufrivillig single, så finnes noe av forklaringen i "skjæringspunktet" mellom menn og kvinner. At man er singel og gjerne skulle ha møtt drømme-mannen/kvinnen er ikke så rart, men at man ikke greier å akseptere noen som samtidig greier å akseptere deg er kanskje litt rart. Jeg mener å huske at vi begynte å sende lapper med slike sonderinger i 5. klasse?

En mulighet er at apper og nettsider og SoMe har overtatt noe av den funksjonen som fysisk samkvem har hatt. At folk rett og slett får mer ut av TikTok enn av å drikke kaffe med en venn, og (i forlengelsen av det) at de får utløp for romantiske behov ved å se på urealistiske glamorøse hendelser på skjerm, og tilsvarende for mer kroppslige behov.

Evt (litt i samme gate) at vi har en forvrengt forventning av hvordan kjærlighet skal være - fra tv og skjerm, og når virkeligheten aldri i greier å matche fantasien på noen konsistent måte så blir vi bitre eller søkende.

Eller så er det sånn (som mange har sagt før) at muligheten til å sitte å vurdere nye partnere hjemme i sin egen sofa helt uforpliktende også mens du er i et forhold blir så vanedannende og gir så mye boost/nysgjerrighets-kick at vi ikke greier å forplikte oss. Det blir litt som det å leie leilighet i storby: uansett hvor bra du har det så er det bare et springbrett til neste varp.

 

Mye har vært sagt om ufriheten som tidligere generasjoner opplevde. Kvinner som havnet "i uløkka" måtte kanskje gifte seg med en eller annen som hadde økonomi og villighet til å forsørge kvinne og barn. Menn hadde antagelig på en lignende måte et press om å gifte seg med en kvinne man hadde besvangret. Både menn og kvinner følte kanskje på et press til å gifte seg med en som foreldre eller øvrighet likte, evt gifte seg for å knytte strategiske bånd mellom familier. Men kanskje var det også noe positivt ved tidligere tiders kultur. Når vi opphøyer selvrealisering og bevaring av kroppens ungdommelighet til de høyeste mål i livet så går vi også glipp av noe. Det å forplikte seg til et annet menneske, det å være der for noen andre også når de er sårbar eller syk.

-k

Endret 24. februar 2023 av knutinh

[RRhoads]

Hvis jeg skulle gått ut på sjekkemarkedet nå, ville jeg prøvd å finne noen jeg er kompatibel med. Går egentlig veldig lite på utseendet, men vil ha noen som ser noenlunde normal ut.

Humor er viktig, hun må være morsom, og like min humor. Hun kan ikke være være langt fra meg politisk. Intelligens er viktig. Seksuell kompabilitet er også viktig.

[Gjest df5b1...f91]

Ay caramba her var det mye tekst fra andre.  Selvfølgelig for de projiserer sine egne følelser og erfaringer over på deg TS

 

i mange tilfeller er det alt som skal til, i andre saker ikke..  Om du får noe ut av det er det bra, men mest sannsynlig får du bare foret i deg noe som du allerede vet.

Jeg ville startet med å gå til en psykolog, gir det noe så er det bra, gir det deg ingenting har du prøvd det.

i den prosessen har du nok fått høre et par tips og triks som kan hjelpe deg, og det burde man jo absolutt prøve i en lengre periode.

 

Det bunner jo ned i at du må lære deg å gi faen i hva andre tenker om akkurat utseende. 

Attpåtil må du sikkert senke standarden din.  Menn er enkle og overfladiske, men noen få ikke er det. Dette er som oftest mer menn som er lenger ned på "skalaen" de også.  Men de har bare skjønt det fra tidlig av at de ikke har en sjanse og akseptert det.  Og det må nok du også.

Du sier du bare vil ha noen som elsker deg, jeg tro du innerst inne mener du fortjener mer.. Noe du sikkert gjør, men verden er som den er fordi vi lar den være som den er.

Utseende = Verdi

Intelligens og alt annet som burde bety noe = ingen bryr seg ( Les ingen som i veldig få )

 

Lykke til, vi må alle starte et sted.

 

Anonymous poster hash: df5b1...f91

[Tobeass]

Kort forfalt: humor og intelligens er 2 ting som er høyt opp på min liste. 

[Gjest d782e...6d0]

Gjest df5b1...f91 skrev (1 time siden):

Ay caramba her var det mye tekst fra andre.  Selvfølgelig for de projiserer sine egne følelser og erfaringer over på deg TS

 

i mange tilfeller er det alt som skal til, i andre saker ikke..  Om du får noe ut av det er det bra, men mest sannsynlig får du bare foret i deg noe som du allerede vet.

Jeg ville startet med å gå til en psykolog, gir det noe så er det bra, gir det deg ingenting har du prøvd det.

i den prosessen har du nok fått høre et par tips og triks som kan hjelpe deg, og det burde man jo absolutt prøve i en lengre periode.

 

Det bunner jo ned i at du må lære deg å gi faen i hva andre tenker om akkurat utseende. 

Attpåtil må du sikkert senke standarden din.  Menn er enkle og overfladiske, men noen få ikke er det. Dette er som oftest mer menn som er lenger ned på "skalaen" de også.  Men de har bare skjønt det fra tidlig av at de ikke har en sjanse og akseptert det.  Og det må nok du også.

Du sier du bare vil ha noen som elsker deg, jeg tro du innerst inne mener du fortjener mer.. Noe du sikkert gjør, men verden er som den er fordi vi lar den være som den er.

Utseende = Verdi

Intelligens og alt annet som burde bety noe = ingen bryr seg ( Les ingen som i veldig få )

 

Lykke til, vi må alle starte et sted.

 

Anonymous poster hash: df5b1...f91

Dette svaret har jeg tenkt en del på nå de siste timene. Jeg skal velge å plukke ut de tingene jeg mener er konstruktivt for meg og mitt liv. Og det er: 

Lære meg å gi faen i hva andre tenker om akkurat utseende. Det gjør jeg jo egentlig allerede, men jeg observerer jo og ser at jeg ikke passer innad den malen om hva skjønnhet er. Men jeg har vel aldri gjort noe for å faktisk forandre på dette heller, fordi jeg har egentlig vært greit fornøyd med den jeg er. Og det er løgn om jeg sier at noen ikke har likt meg for den jeg er, for det har jeg faktisk opplevd, jeg bare glemmer det i blant, for det er en stund siden. Jeg ser at jeg har gode personlige kvaliteter som er attraktivt som partner, som eksempelvis lojalitet, omsorg og seksuell lekenhet. Men jeg mangler selvtilliten til å komme meg ut og by på meg selv, mest fordi det "kjøttmarkedet" jeg ser der ute, ikke virker særlig givende å begi seg ut i. 

Resten av det du skriver... Du projiserer også dine følelser og tanker over på meg. Jeg leser et svar fra en mann (eller en kvinne?) som er i samme situasjon som meg selv, som strever med selvtilliten og kanskje ikke har det så bra. Kanskje du har vært ute i datingmarkedet og ikke mestret det, kanskje du jakter sex og ikke har fått deg et ligg slik som kompisene (eller venninnene?) dine har. Lykke til til deg også, det ordner seg nok.

Jeg har konkludert med at jeg ikke orker å stresse så forferdelig mye rundt dette lenger.  Skjer det så skjer det, møter jeg noen som viser interesse for meg vil jeg absolutt gi det en sjanse. Det ordner seg. 

Anonymous poster hash: d782e...6d0