Hvilke kvaliteter som ikke omhandler utseendet verdsetter du i en kvinnelig partner?

[Gjest 1a346...e3d]

Jeg er en kvinne som sliter veldig med selvbildet og selvtilliten. Ønsket om partner er stort, men jeg føler selv jeg kommer til kort når det kommer til utseendet. Det jeg gjør for å ta vare på meg selv er at jeg er opptatt av hudpleie, jeg unngår sol, jeg trener regelmessig og har et greit kosthold.

Siden jeg har vært uheldig med utseendet, må jeg kompensere på et vis. Personligheten min er dessverre preget av usikkerheten min og jeg sliter litt med å vite hvem jeg er, og om jeg sier og gjør ting for å bli likt eller om jeg faktisk liker den jeg er. Jeg undrer også på om utseendet er like viktig for alle menn, og om det er noen der ute som ikke vil skjemmes eller være flau over at deres utkårede ikke er det man vil kalle ansiktspen. Det hadde også vært fint om tips til hvordan jeg kan takle usikkerhet og sjalusi i et eventuelt forhold som følge av denne problematikken. Jeg aksepterer at andre er penere enn meg og at en partner vil ha andre enn meg, men er det urealistisk for meg å kreve et monogamt forhold? Bør jeg for eksempel akseptere et åpent forhold der han kan ligge med andre og hygge seg, men at jeg er den som gir han det han trenger emosjonelt? Har personlig ingen interesse av å ligge med andre og ønsker bare noen å være glad i og som er glad i meg også. 

Så for å kanskje booste min egen selvtillit litt, lurer jeg på hva dere verdsetter i en kvinne som ikke handler om utseende? Kanskje jeg har noe av det. Det hadde vært fint å høre å så tilfelle. Med vennlig hilsen kvinne på 31 år. 

Anonymous poster hash: 1a346...e3d

[Milhouse85]

Det er en klisje å si det: "Det ytre selger, men det indre teller". Utseendet gir deg oppmerksomheten, som igjen blir "søknaden" din utad i markedet. Hvordan du er født, spiller lite rolle. Men livsstilen du har former utsendte ditt, som gjør at du derav med årene vil se mindre sunn ut. Det virker lite tiltalene på oss mennesker. Har du en normal sunnhet. Da snakker vi "normal" livsstil. Så har ikke utseendet ditt så veldig mye å si, selv med noen kilo for mye og andre skavanker. Det betyr lite. Man kan endre på vaner i hverdagen, som vil gjøre deg mer attraktiv i den forstand at du ser og fremstår mer sunn ut. Hvordan du er født; spiller liten rolle. 

Så om du ønsker å booste din egen selvtillit som du sier - så er det bare å hive seg ut i ukomfortable settinger for å eksponere deg selv for det du selv mener er ubehagelig. Jeg tror ikke utsendte ditt er så ille som du selv skriver den er. Men; veier ganske mye - handler det som nevnt om livsstil fremfor noe annet. Det kan du jo endre på. Som igjen vil gi deg økt selvtillit. Klær, hår og sminke hjelper også mange damer til å føle seg litt ekstra attraktive. Hvis du "gjemmer" bort kroppen din i store hettegenseren og lignende, så kan det jo være en start å løsne litt på snippen. 

Jeg er en mann på 37. Det er så utrolig mange damer som er usikre på egen kropp og seg selv. Personlig er det en absolutt turn-off for min del, og gjør at jeg har lyst å snu 180 grader med en gang. Ved å være såpass usikker at det påvirker hverdagen, hele deg, hva du kan gjøre - og ikke minst - det faktum at du sannsynligvis vil overtenke alle mikroskopiske "feil" du ser i forholdet ditt, OM du skulle finne deg en partner. Der partneren din må danse på tå rundt deg og din personlighet, samt følge din emosjonelle syklus. 

Så for å oppsummere: Har du en normal gjennomsnittlig livsstil er det ikke utsendte som stopper deg, det er usikkerheten ved at du TROR du er ugress og ikke den blomsten du sannsynligvis er. Er det livsstilen; så start med kostholdsendringer

Det med andre kvaliteter ut over utsendte som er det du faktisk spør om. Det er individuelt fra person til person. Mitt inntrykk er at utsendte betyr mindre og mindre jo eldre du blir. Du har allerede passert 30. Så da bør man begynne å bli tryggere på seg selv og egen kropp. Når det gjelder andre kvaliteter er jeg 100% sikker på at du har nok av egenskaper og personlige kvaliteter som en mann ser etter. Uansett hva du måtte være for en slags person. 

Mitt beste råd? Kom deg på naken-spa! Ja, det er et seriøst råd. Da får du virkelig eksponert deg selv. Så forstår du fort at kropp er topp - nesten uansett hvordan man ser ut. På naken-spa ser du mye "rart" skal jeg love deg. Eller nudiststrender og den slags. Folk ser ikke ut som et Instagram-filter. Det ser du kanskje også på "Naked Attraction" - der du finner alt fra tyttebærpupper til hengepupper og et mangfold av størrelser, fasonger og farger.... og det er jo det som er deilig med oss mennesker. At vi ser så ulike ut. Tenk om alle var helt like, etter hva som er kroppsidealet i den kulturen og tiden man tilfeldigvis befinner seg i. Det hadde vært kjedelig det. 

[Mag ne]

Gjest 1a346...e3d skrev (1 time siden):

Jeg er en kvinne som sliter veldig med selvbildet og selvtilliten. Ønsket om partner er stort, men jeg føler selv jeg kommer til kort når det kommer til utseendet. Det jeg gjør for å ta vare på meg selv er at jeg er opptatt av hudpleie, jeg unngår sol, jeg trener regelmessig og har et greit kosthold.

Siden jeg har vært uheldig med utseendet, må jeg kompensere på et vis. Personligheten min er dessverre preget av usikkerheten min og jeg sliter litt med å vite hvem jeg er, og om jeg sier og gjør ting for å bli likt eller om jeg faktisk liker den jeg er. Jeg undrer også på om utseendet er like viktig for alle menn, og om det er noen der ute som ikke vil skjemmes eller være flau over at deres utkårede ikke er det man vil kalle ansiktspen. Det hadde også vært fint om tips til hvordan jeg kan takle usikkerhet og sjalusi i et eventuelt forhold som følge av denne problematikken. Jeg aksepterer at andre er penere enn meg og at en partner vil ha andre enn meg, men er det urealistisk for meg å kreve et monogamt forhold? Bør jeg for eksempel akseptere et åpent forhold der han kan ligge med andre og hygge seg, men at jeg er den som gir han det han trenger emosjonelt? Har personlig ingen interesse av å ligge med andre og ønsker bare noen å være glad i og som er glad i meg også. 

Så for å kanskje booste min egen selvtillit litt, lurer jeg på hva dere verdsetter i en kvinne som ikke handler om utseende? Kanskje jeg har noe av det. Det hadde vært fint å høre å så tilfelle. Med vennlig hilsen kvinne på 31 år. 

Anonymous poster hash: 1a346...e3d

Jeg tror du vet selv hva som er positive egenskaper hos en potensiell partner, og vi er mange som har utseende et stykke ned på lista.

Ikke sammenlign ditt eget ekte ytre med andres falske/utvalgte/retusjerte ytre sånn som du ser i sosiale medier.

"Bør jeg for eksempel akseptere et åpent forhold der han kan ligge med andre og hygge seg, men at jeg er den som gir han det han trenger emosjonelt?"

?? tja, hvis du misliker å bli respektert.

Endret 19. februar 2023 av Mag ne

[nightowl]

For førstegangsinntrykk og eventuelt bli-kjent-fasen teller utstråling mer enn utseendet, IMHO. Det hjelper lite å være dritfin, hvis man samtidig virker å være en muggost .. Da skygger folk unna automatisk.

Viser man i stedet frem sitt gode humør og har et bredt (ekte) smil, er dette veldig tiltrekkende, nesten uansett hvor støgg man måtte mene at man er. Og etter utstråling kommer en god humoristisk sans som nr. 2. Så ja, det indre teller mer enn det ytre, man må bare klare å vise det frem.

Hvilke kvaliteter man bør ha hvis man skal inngå i et forhold, er vel langt på veg de samme som gjør deg til et godt menneske ?

Endret 19. februar 2023 av nightowl
leif

[Gjest 1a346...e3d]

Milhouse85 skrev (4 timer siden):

Det er en klisje å si det: "Det ytre selger, men det indre teller". Utseendet gir deg oppmerksomheten, som igjen blir "søknaden" din utad i markedet. Hvordan du er født, spiller lite rolle. Men livsstilen du har former utsendte ditt, som gjør at du derav med årene vil se mindre sunn ut. Det virker lite tiltalene på oss mennesker. Har du en normal sunnhet. Da snakker vi "normal" livsstil. Så har ikke utseendet ditt så veldig mye å si, selv med noen kilo for mye og andre skavanker. Det betyr lite. Man kan endre på vaner i hverdagen, som vil gjøre deg mer attraktiv i den forstand at du ser og fremstår mer sunn ut. Hvordan du er født; spiller liten rolle. 

Så om du ønsker å booste din egen selvtillit som du sier - så er det bare å hive seg ut i ukomfortable settinger for å eksponere deg selv for det du selv mener er ubehagelig. Jeg tror ikke utsendte ditt er så ille som du selv skriver den er. Men; veier ganske mye - handler det som nevnt om livsstil fremfor noe annet. Det kan du jo endre på. Som igjen vil gi deg økt selvtillit. Klær, hår og sminke hjelper også mange damer til å føle seg litt ekstra attraktive. Hvis du "gjemmer" bort kroppen din i store hettegenseren og lignende, så kan det jo være en start å løsne litt på snippen. 

Jeg er en mann på 37. Det er så utrolig mange damer som er usikre på egen kropp og seg selv. Personlig er det en absolutt turn-off for min del, og gjør at jeg har lyst å snu 180 grader med en gang. Ved å være såpass usikker at det påvirker hverdagen, hele deg, hva du kan gjøre - og ikke minst - det faktum at du sannsynligvis vil overtenke alle mikroskopiske "feil" du ser i forholdet ditt, OM du skulle finne deg en partner. Der partneren din må danse på tå rundt deg og din personlighet, samt følge din emosjonelle syklus. 

Så for å oppsummere: Har du en normal gjennomsnittlig livsstil er det ikke utsendte som stopper deg, det er usikkerheten ved at du TROR du er ugress og ikke den blomsten du sannsynligvis er. Er det livsstilen; så start med kostholdsendringer

Det med andre kvaliteter ut over utsendte som er det du faktisk spør om. Det er individuelt fra person til person. Mitt inntrykk er at utsendte betyr mindre og mindre jo eldre du blir. Du har allerede passert 30. Så da bør man begynne å bli tryggere på seg selv og egen kropp. Når det gjelder andre kvaliteter er jeg 100% sikker på at du har nok av egenskaper og personlige kvaliteter som en mann ser etter. Uansett hva du måtte være for en slags person. 

Mitt beste råd? Kom deg på naken-spa! Ja, det er et seriøst råd. Da får du virkelig eksponert deg selv. Så forstår du fort at kropp er topp - nesten uansett hvordan man ser ut. På naken-spa ser du mye "rart" skal jeg love deg. Eller nudiststrender og den slags. Folk ser ikke ut som et Instagram-filter. Det ser du kanskje også på "Naked Attraction" - der du finner alt fra tyttebærpupper til hengepupper og et mangfold av størrelser, fasonger og farger.... og det er jo det som er deilig med oss mennesker. At vi ser så ulike ut. Tenk om alle var helt like, etter hva som er kroppsidealet i den kulturen og tiden man tilfeldigvis befinner seg i. Det hadde vært kjedelig det. 

Jeg vet jeg burde være tryggere på meg selv. I utgangspunktet føler jeg en slags ro ved hvem jeg er og hvordan jeg ser ut, det er ikke slik at jeg sliter med et intenst selvforakt slik som jeg gjorde for flere år siden, men den dårlige selvfølelsen er der likevel. Det bunner vel mest i at jeg er redd for å ikke være bra nok og jeg fokuserer mer på mine svakheter fremfor styrker. Har en følelse av at svakhetene mine overgår styrkene. Hvilken styrke topper et vakkert utseende, for eksempel? At man er lojal og omsorgsfull? Kanskje... Det er vel alt etter mannen sikkert, hva han ønsker. At jeg ikke er aktuell for de som bryr seg veldig om utseendet, er ikke noe jeg tar tungt altså. Det er forhåpentligvis noen der ute som vil like meg, iallfall litt. 

Naken-spa hørtes kjempe skummelt ut. Jeg er ikke fremmed for hvordan andre ser ut altså, men jeg sammenligner meg kanskje for mye med de som er helt perfekte. 

Mag ne skrev (3 timer siden):

Jeg tror du vet selv hva som er positive egenskaper hos en potensiell partner, og vi er mange som har utseende et stykke ned på lista.

Ikke sammenlign ditt eget ekte ytre med andres falske/utvalgte/retusjerte ytre sånn som du ser i sosiale medier.

"Bør jeg for eksempel akseptere et åpent forhold der han kan ligge med andre og hygge seg, men at jeg er den som gir han det han trenger emosjonelt?"

?? tja, hvis du misliker å bli respektert.

Jeg ønsker selvsagt respekt. 

nightowl skrev (2 timer siden):

For førstegangsinntrykk og eventuelt bli-kjent-fasen teller utstråling mer enn utseendet, IMHO. Det hjelper lite å være dritfin, hvis man samtidig virker å være en muggost .. Da skygger folk unna automatisk.

Viser man i stedet frem sitt gode humør og har et bredt (ekte) smil, er dette veldig tiltrekkende, nesten uansett hvor støgg man måtte mene at man er. Og etter utstråling kommer en god humoristisk sans som nr. 2. Så ja, det indre teller mer enn det ytre, man må bare klare å vise det frem.

Hvilke kvaliteter man bør ha hvis man skal inngå i et forhold, er vel langt på veg de samme som gjør deg til et godt menneske ?

Tror ikke jeg er en muggost. :) Jeg er ikke noe særlig morsom, får noen ganger folk til å le. Men jeg er lett å underholde og er humoristisk av meg sånn sett. Er ikke fremmed for galgenhumor heller. 

Anonymous poster hash: 1a346...e3d

[nightowl]

Satte meg til å se på sesong 1 av Wallander (2005-2013) ganske tilfeldig, etter jeg skrev innlegget over. Begynte da å reflektere over det mer naturlige utseendet (som jeg foretrekker) til skuespillerne. Og da mener jeg ikke bare fravær av sminke og perfekt frisyre, men også de mer normale kroppene; man kan lett se usymmetriske ansikter og at nær alle har noen kilo ekstra her og der. De ser faktisk ut som vanlige folk man kanskje kunne finne på å legga an på .. 😄

At bilder og film stadig har fått høyere oppløsning, spesielt de siste 15 årene, har helt klart bidratt til økt kroppsfokus. (Det er vel nærmere eksponentiell vekst, om jeg skulle gjette.) Så terskelen er mye høyere for å prøve seg idag. Ser man ut som en fillefrans tør man kanskje ikke annet enn å prøve seg på en annen fillefrans. Men da gir man etter for frykten for å bli avvist.

Bare noen tanker. Late night ramblings.

Gjest 1a346...e3d skrev (1 time siden):

Jeg er ikke noe særlig morsom, får noen ganger folk til å le. Men jeg er lett å underholde og er humoristisk av meg sånn sett. Er ikke fremmed for galgenhumor heller. 

Anonymous poster hash: 1a346...e3d

Humoristisk sans kan trenes, men den er også avhengig av hvordan du ellers ser på livet. Sitter man f.eks. mye og depper er det vanskelig å se humoren i ting.

[Gjest 29b2c...22f]

Gjest 1a346...e3d skrev (7 timer siden):

Bør jeg for eksempel akseptere et åpent forhold der han kan ligge med andre og hygge seg, men at jeg er den som gir han det han trenger emosjonelt? 

Nei, ikke hvis det ikke er hva du vil.

Sitat

Så for å kanskje booste min egen selvtillit litt, lurer jeg på hva dere verdsetter i en kvinne som ikke handler om utseende? Kanskje jeg har noe av det. Det hadde vært fint å høre å så tilfelle. Med vennlig hilsen kvinne på 31 år. 

At hun har godt humør. Selvtillit. En svigermor jeg kan tåle.

Anonymous poster hash: 29b2c...22f

[Milhouse85]

Gjest 1a346...e3d skrev (13 timer siden):

Jeg vet jeg burde være tryggere på meg selv. I utgangspunktet føler jeg en slags ro ved hvem jeg er og hvordan jeg ser ut, det er ikke slik at jeg sliter med et intenst selvforakt slik som jeg gjorde for flere år siden, men den dårlige selvfølelsen er der likevel. Det bunner vel mest i at jeg er redd for å ikke være bra nok og jeg fokuserer mer på mine svakheter fremfor styrker. Har en følelse av at svakhetene mine overgår styrkene. Hvilken styrke topper et vakkert utseende, for eksempel? At man er lojal og omsorgsfull? Kanskje... Det er vel alt etter mannen sikkert, hva han ønsker. At jeg ikke er aktuell for de som bryr seg veldig om utseendet, er ikke noe jeg tar tungt altså. Det er forhåpentligvis noen der ute som vil like meg, iallfall litt. 

Les litt bøker. Det kan hjelpe. Folk flest er ekstremt selvsentriske og bryr seg mer om egen fasade og utstråling enn mye annet. Når de snakker med deg, så lytter de - men tar ordene og "reflekterer" gjennom sitt eget narrative perspektiv. Veldig få personer er utenfor denne "bobla". For å ta et eksempel: Går du rundt med flekk på skjorta, så vil du fokusere voldsomt mye på denne flekken selv. Men dersom du ser en tilsvarende flekk på andre.... vil du da reagert like mye som du gjør om det angikk deg selv? Neppe. 

"Problemet" med Norge er kanskje at mangfoldet i samfunnet er ganske snevert. Det skal ikke så mye til før du skiller deg ut i mengden, og alle vil aller helst se like ut. Noe som er litt typisk Norsk. Du ser det tydelig på grupperinger ute på gata... vennegjenger, særlig ungdom. Det ser ut som de har laget sin egen lille uniform. Jeg tror derfor at dette med usikkerhet er veldig vanlig her i Norge. I andre land derimot, kan du gå ut på gata og kjøpe sjokomelk på type Narvesen i slåbrok om du så vil. Uten at noen hadde reagert så mye. Og hvis du får reaksjoner, er det i positiv forstand. Type "nei så kul du er som gjør det...". 

Nordmenn er også flinke til å dømme andre. Det er min erfaring, etter å ha reist verden rundt og besøkt en mengde land og kulturer. Det er liten aksept for å "være seg selv" - så det skal dessverre ikke så mye til før man får dømmende blikk. Derfor tror jeg de fleste av oss bare gjemmer seg bak en anonym boble, i et forsøk på å skille seg minst mulig ut. For hvem klarer vel å skille en sau fra en annen, i en saueflokk der alle beiter og sier "bæææ" i kor? 

Personlig slet jeg også med dårlig selvfølelse pga mobbing og dårlig oppvekstkår. Noe som hang igjen i mange år. Inntil jeg lærte meg å gi fullstendig faen i hva folk måtte mene og tenke om meg. Det som hjalp meg var å reise rundt i verden å få et bedre perspektiv på ting. Så nå, den dag i dag, dersom jeg får et "dømmende blikk", eller tilsvarende. Så ser jeg tilbake på vedkommende og syns rett å slett bare synd på denne personen, som i mine øyne har et trangsyn blikk på verden. Kanskje litt arrogant av meg å tenke slik, men jeg smiler for meg selv og tenker at det er befriende at jeg kan være som jeg faktisk er - uten å bli sau i en saueflokk. 

Kanskje sitter du litt for mye inne i og scroller på Instagram og ser på TV. Du trenger ikke hoppe rett ut på naken-spa. Men kanskje oppsøke litt ymse og ulike miljøer. Som kan være bittelitt ukomfortabelt til å begynne med.  Eksponer deg selv for nye nytt og spennende? For hva er det VERSTE som kan skje egentlig, enten det er naken spa eller hva det måtte være? 

Still deg opp på torget - hopp på en benk..... stå på et bein, og hyl ut "kykkelikyyyyy". Så får du 17 forvirra blikk mot deg, så er det bare å hoppe ned fra benken og fortsette livet. Det gjør vondt i tre sekunder. Men så går det over. Jeg er kjent med at dette er noe de som studerer og øver på skuespill blant annet gjør. Det å tre inn og ut av ymse roller. 

For til syvende og sist.... mennesker er ganske primitive og harmløse vesener - som stort sett tenker på seg selv. Der "alle" går rundt som en sau og sier "bææææ" i en flokk. 

@nightowl Det med film er ganske artig. Særlig typiske Hollywood-produksjoner. Alle vi som har besøkt USA vet at realiteten er noe helt annet. Men det som er urovekkende for meg er alle Instagram-filtre og stømmetjenester med innebygd filter som på https://www.tango.me/live/popular - der alle har glatt hud og smalere ansiktsform. Der sitter helt vanlige jenter i timesvis og ser på seg selv og sier "thank you" og tigger etter gaver i form av blomster og kyss i "poengform". Det kan da UMULIG være sunt for selvfølelsen. Jeg er ganske fasinert slike sosiale tjenester... I går var jeg på inne på en stream som hadde vart i fire timer, der ei dame kun lå på senga og klemte puppene sammen og så på seg selv på skjermen.... så fikk hun en "gave" på 1500 poeng i form av en rose, der hun begynte å gråte.... Jeg har en teori om at slike "falske" anerkjennelser kan være avhengighetsskapende, da spesielt for kvinner. Uten at jeg har så særlig holdepunkter for å si det. 

[nightowl]

Milhouse85 skrev (1 time siden):

@nightowl Det med film er ganske artig. Særlig typiske Hollywood-produksjoner. Alle vi som har besøkt USA vet at realiteten er noe helt annet. Men det som er urovekkende for meg er alle Instagram-filtre og stømmetjenester med innebygd filter som på https://www.tango.me/live/popular - der alle har glatt hud og smalere ansiktsform.

Er ikke omtrent alle som viser seg frem på en skjerm idag ganske glattpolerte da. Og Instagram, eventuelt TikTok, er verst. Høy grad av bildemanipulering og eller filtere som lettvint forvrenger virkeligheten og skaper en ny normal.

[Milhouse85]

nightowl skrev (8 minutter siden):

Er ikke omtrent alle som viser seg frem på en skjerm idag ganske glattpolerte da. Og Instagram, eventuelt TikTok, er verst. Høy grad av bildemanipulering og eller filtere som lettvint forvrenger virkeligheten og skaper en ny normal.

Aner ikke... jeg er verken på TikTok, Instagram eller noe som helst annet. Men tilfeldigvis ser jeg ting her og der. Det kan umulig være sunt for 12-åringer å se seg selv "sminket" med filtre og diverse på egen mobilskjerm i timesvis mens man filmer seg selv i ofte tvilsomme virale trender med seksuelle undertoner. 

Ikke rart at unge i dag sliter med selvfølelsen når alt er så uekte som det kan bli.

[qualbeen]

@Milhouse85 har flere svært gode og reflekterte svar her inne. Jeg støtter opp under hans påstander. Er helt enig!

Skal vi begynne med hva jeg liker, så kan jeg ramse opp noen få ting, sånn på sparket. 

• Humor / like å spøke og le
• Ikke være selvhøytidelig
• Like å gå tur
• Liker et og annet brettspill, eller lignende tidsfordriv
• Akseptere andres feil og mangler (jeg er jo på ingen måte perfekt)
• Trøstende/støttende når det trengs
• Ikke opptatt av fasade
• Ikke opptatt av å følge rett "mote".
• Ha et politisk standpunkt, og argumentere/stå inne for det (samme hvilket)
• Vise empati, medmenneskelighet, osv..
• Være i jobb, (eller på vei mot en jobb)
• Klare å utfordre meg og mine meninger/verdier saklig

 

Riktignok gikk jeg ikke rundt med en sjekkliste da jeg vurderte potensielle partnere. Virkelig ikke. Forventer ikke at alt skal klaffe heller. 

 

 ---

Jeg vet at jeg ikke er perfekt. Allikevel er jeg den beste utgaven av meg selv som finnes på kloden p.t!

Selv om jeg sikkert kunne ha satt meg ned og angret på tusenvis av valg jeg gjorde for evig mange år siden, så gjør jeg ikke det. Se fremover! «Gjort er gjort, og spist er spist» som de sier i Hakkebakkeskogen.

[Gjest 1a346...e3d]

qualbeen skrev (26 minutter siden):

@Milhouse85 har flere svært gode og reflekterte svar her inne. Jeg støtter opp under hans påstander. Er helt enig!

Skal vi begynne med hva jeg liker, så kan jeg ramse opp noen få ting, sånn på sparket. 

• Humor / like å spøke og le
• Ikke være selvhøytidelig
• Like å gå tur
• Liker et og annet brettspill, eller lignende tidsfordriv
• Akseptere andres feil og mangler (jeg er jo på ingen måte perfekt)
• Trøstende/støttende når det trengs
• Ikke opptatt av fasade
• Ikke opptatt av å følge rett "mote".
• Ha et politisk standpunkt, og argumentere/stå inne for det (samme hvilket)
• Vise empati, medmenneskelighet, osv..
• Være i jobb, (eller på vei mot en jobb)
• Klare å utfordre meg og mine meninger/verdier saklig

 

Riktignok gikk jeg ikke rundt med en sjekkliste da jeg vurderte potensielle partnere. Virkelig ikke. Forventer ikke at alt skal klaffe heller. 

 

 ---

Jeg vet at jeg ikke er perfekt. Allikevel er jeg den beste utgaven av meg selv som finnes på kloden p.t!

Selv om jeg sikkert kunne ha satt meg ned og angret på tusenvis av valg jeg gjorde for evig mange år siden, så gjør jeg ikke det. Se fremover! «Gjort er gjort, og spist er spist» som de sier i Hakkebakkeskogen.

Fått veldig gode svar her og setter stor pris på det. Takk alle sammen. Jeg håper jeg møter noen som dere når jeg beveger meg ut på datingmarkedet. 

Anonymous poster hash: 1a346...e3d

[BadCat]

Over gjennomsnittlig intelligens, over gjennomsnittlig dyktighet, evne til å gjøre fremskritt og nå mål. Helst bør hun drive med Photoshop, 3D-modellering eller noe annet relevant.

Endret 21. februar 2023 av BadCat

[Gjest 001f9...4ec]

Litt upopulært å si kanskje....

Men emosjonell stabilitet og rasjonalitet. Alt for mange kvinner har et følelsesregister som mannfolk flest sliter å holde tritt med, og som i mange tilfeller ikke har mye rot i virkeligheten. Dersom ei kvinne fremstår sterk og forutsigbart - med følelser som er innenfor "normalen", kombinert med intelligens, kontroll på egen økonomi - samtidig som man ikke er for pågående. Så er det gull verd for oss mannfolk. 

Damer kan for oss menn fremstå veldig dramatiske, der vi fort ender opp med å jabbe med for å slukke brann vi ikke engang ser. Det blir i alle fall jeg ganske sliten av i lengden.... og gjør at jeg egentlig har lyst å "skru av alt" og bare springe til skogs. Dessverre er ikke det bare basert på mine egne erfaringer, men en gjenganger jeg ser hos mange menn. Mange meme's på nett illustrerer også dette. 

Anonymous poster hash: 001f9...4ec

[Gjest 1a346...e3d]

Gjest 001f9...4ec skrev (9 timer siden):

Litt upopulært å si kanskje....

Men emosjonell stabilitet og rasjonalitet. Alt for mange kvinner har et følelsesregister som mannfolk flest sliter å holde tritt med, og som i mange tilfeller ikke har mye rot i virkeligheten. Dersom ei kvinne fremstår sterk og forutsigbart - med følelser som er innenfor "normalen", kombinert med intelligens, kontroll på egen økonomi - samtidig som man ikke er for pågående. Så er det gull verd for oss mannfolk. 

Damer kan for oss menn fremstå veldig dramatiske, der vi fort ender opp med å jabbe med for å slukke brann vi ikke engang ser. Det blir i alle fall jeg ganske sliten av i lengden.... og gjør at jeg egentlig har lyst å "skru av alt" og bare springe til skogs. Dessverre er ikke det bare basert på mine egne erfaringer, men en gjenganger jeg ser hos mange menn. Mange meme's på nett illustrerer også dette. 

Anonymous poster hash: 001f9...4ec

Tja, jeg er følsom av meg. Når jeg er glad så er jeg veldig glad, når jeg er trist er jeg veldig trist. Er lettrørt og emosjonell. Om mange menn syns det er kjipt så skjønner jeg det, men da er vel ikke disse mennene for meg. :)   

Anonymous poster hash: 1a346...e3d

[Gjest f9a25...b9b]

Gjest 1a346...e3d skrev (9 timer siden):

Tja, jeg er følsom av meg. Når jeg er glad så er jeg veldig glad, når jeg er trist er jeg veldig trist. Er lettrørt og emosjonell. Om mange menn syns det er kjipt så skjønner jeg det, men da er vel ikke disse mennene for meg

Kvinne her! 

Emosjonell stabilitet og rasjonalitet (?) mmm, jeg tror jeg ville fokusert på god emosjonell kjennskap om deg selv. 

Jeg er super-emosjonell, og lettsint. Men i løpet av mine år så har jeg lært meg å ikke reagere på min umiddelbare reaksjon, og jeg er voksen nok til å skjønne når jeg er sur på mannen min, men jeg er egentlig ikke sur på han jeg er irritert pga a b c. og så lar jeg det ikke gå utover andre. Jeg griner også hele tiden, og jo eldre jeg blir jo verre blir det. Jeg blir så rørt, tv-reklamer. kattunger, forestillinger, hver gang stebarnet mitt er flink etc, helt håpløst xD 99% av alle menneskene rundt meg synes det bare er koselig da, jeg griner jo ikke fordi jeg er lei meg, jeg blir bare rørt. 

Når det kommer til å utvikle selvtillit og trygghet i egen kropp, så droppa jeg all sosial media når jeg var sånn, 25. Jeg faller ut av moter og trender men synes heller ikke det er et minus.

Jeg snakker opp andre rundt meg, og prøver hardt å være en person andre får energi av å være sammen med. Det både får meg til å sette mer pris på andre, bli rause med komplimenter til andre, og når du gir masse komplimenter, så får du masse også, Folk liker positiv energi. 

Jeg forteller meg selv at alle mennesker jeg møter er mer opptatt av seg selv en av meg. Jeg kan gå forbi 30 mennesker  og ikke en av de vil huske hvilken jakke jeg hadde på meg. For meg er det en trygghet at de aller aller fleste legger ikke merke til meg som en person. 

Kroppsmessig så er min erfaring at menn ikke legger så merke til om det er noe cellulitter, kviser, eller litt store lår. De er ikke sååå kritisk når det kommer til stykket, som regel er de bare glade for å få være med å leke. 

 

Og, så kan jeg si at selvtillit og trygghet på seg selv, kommer man så uendelig langt med. Jeg er trist å høre at du selv ikke finner deg attraktiv, men som en god venn av meg sa: "så lenge jeg er frisk og rask, så spiller det ingen rolle om jeg synes jeg selv er attraktiv, det er ikke jeg som skal ligge med meg." Jeg er helt sikker på at når du finner komforen med deg selv, så finner du noen som ønsker å bli bedre kjent med deg. Etter at jeg har lest dine svar her så virker du som sympatisk og et fint menneske, så jeg tror nok du har sabotert litt for deg selv i fortiden med å overtenke. 

Anonymous poster hash: f9a25...b9b

[Gjest fa48b...920]

Ting jeg setter pris på: At hun er varm/snill/omsorgsfull, det kan faktisk være utrolig sexy. At hun er ærlig, selvstendig, har humor og selvironi. Kommer også langt med et (ekte) smil og positiv utstråling. At hun ikke er overfladisk. At hun liker meg for meg, og har evne til å kommunisere godt sammen med meg.

Anonymous poster hash: fa48b...920

[BadCat]

Hvis hun liker deg for deg, så gjør hun ikke det tre år senere hvis du ikke har kommet videre.

Alt i livet handler om å komme til neste nivå. Jim Rohn sa det godt. "The reason we make those first grade desks so small, so they won’t fit at age 25."

[Gjest 574ab...661]

Jeg vil påstå at der finnes alltid en mann som er interessert. Alle har forskjellig smak og syn på hva som er viktig. Og mange har liten sjanse på å finne en kvinne så de har ikke muligheten til å være kresen på utseende.

Anonymous poster hash: 574ab...661

[BadCat]

Litt satt på spissen har ikke kvinner utseende. De bruker timevis på å fikse håret og påføring av sminke. I beste fall kan du måle høyden og vekta. Utseendet er et skall de tar på seg før de går ut.