Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Jobb krever erstatning for mistet nøkkelkort


Gjest e44d5...4d1

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er underforstått to spørsmål her. Det første er om arbeidsgiver har rett til å trekke for tapte nøkkelkort. Det andre er størrelsen på en eventuell erstatning. Skal arbeidsgiver ha krav på erstatning, er det en forutsetning at det foreligger forsett eller grov uaktsomhet.

Jeg har hatt flere arbeidsgivere og oppdragsgivere gjennom årene som har brukt nøkkelkort av en eller annen type. Nå har jeg aldri mistet et nøkkelkort, men har aldri hørt at det har vært snakk om å betale erstatning for et tapt nøkkelkort hos arbeidsgiver. Jeg har imidlertid hørt/lest om erstatningskrav for tapt nøkkelkort på hotell og lignende, men da har det vært snakk om inntil et par hundrelapper, men da for kunder/gjester, ikke for de som jobber der. Jeg vil anta at arbeidsgiver har bevisbyrden for at et eventuelt tap skyldes grov uaktsomhet. Tap av nøkkelkort hos ansatte er "cost of doing bussiness".

Jeg har sett en artikkel om lignende problematikk i E24, hvor jurister svarer på spørsmålet (https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/jd07K0/jobbekspertene-ansatt-mister-butikkens-noekler-hele-tiden-kan-han-eller-hun-trekkes-i-loenn). De lener seg til at det er greit å kreve erstatning for tapte nøkler dersom det er nedfelt i arbeidskontrakten, uavhengig av hvorvidt det skyldes grov uaktsomhet eller ikke. Jeg er ikke umiddelbart enig med juristene, så hadde vært greit om andre, gjerne med jussbakgrunn, uttalte seg i tillegg her. Årsaken til at jeg ikke er enig, er fordi det er at det ikke kan avtales vilkår i en arbeidskontrakt som er dårligere enn minstekrav i arbeidsmiljøloven. Det er med andre ord begrensninger i avtalefriheten i arbeidskontrakter til arbeidstakers gunst i arbeidsmiljøloven. Her forventer arbeidsgiver i dette tilfellet, gjennom arbeidskontrakten, at arbeidstaker skal ta personlig økonomisk risiko i utførelsen av jobben ut over hva som kan betegnes som grov uaktsomhet. Den ene juristen i E24-artikkelen åpner i tillegg for at beskrivelse i "klare interne rutiner" åpner opp for lønnstrekk ved tap av nøkler. Igjen, jeg er ikke jurist, men høres ikke korrekt ut for meg. Bytte av låser tilhørende en systemnøkkel kan koste titalls tusener. Har arbeidsgiver et låsesystem som er kostbart å vedlikeholde, er det urimelig å skulle dytte store kostnader over på en uheldig ansatt.

Hvis arbeidsgiver først skal kreve erstatning, bør i det minste tapet stå i forhold til hva som er mistet. Det høres ut som en Donald Duck-sum på arbeidskontrakten, kanskje tilsvarende sum som de hadde i en svunnen tid med systemlåser.

Lenke til kommentar

Å miste to kort på to år er ganske uryddig (ran, brann og ulykke unntatt). Så at sjefen kanskje ble litt irritert kan jo være berettiget. Det kan også være andre ting man ikke vet om her.

Svaret er vel gitt her, å nektes å se avtalene i arbeidskontrakten sin er helt på viddene. 

Endret av plankeby
  • Liker 1
Lenke til kommentar
5 hours ago, Cascada81 said:

Skal arbeidsgiver ha krav på erstatning, er det en forutsetning at det foreligger forsett eller grov uaktsomhet.

Tror det stemmer, sånn i utgangspunktet. Å miste nøkkelkort to ganger faller vel neppe inn under begrepet "grov uaksomhet".

Men en annen problemstilling, det er jo om det er mulig å kontraktsfeste, i arbeidskontrakten, at man har erstatningplikt i forhold til nøkkelkort som måtte komme bort. Arbeidsmiljølovens § 1-9 sier jo at man ikke kan "avtale dårligere vilkår":

Quote

Loven kan ikke fravikes ved avtale til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt.

Og så står det også å lese i Arbeidsmiljølovens § 14-15:

Quote

(3) Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:

e. når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling,

Her er det også et krav om "grov uaktsomhet".

Det kan nok se ut som at det vil være heller vanskelig for arbeidgiver å nå fram med et krav om erstatning for tapt kort, selv om det skulle finnes en slik formulering i ansettelseskontrakten.

 

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Hvorvidt arbeidsgiver kan trekke i lønn er mindre viktig. Vurderingen er ikke sammenfallende med vurderingen av om det foreligger erstatningsansvar (og eventuelt skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 3. jf. nr. 1 ).

(Hjemmelen for lønnstrekk måtte antakelig vært arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c, "når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale". Men jeg tviler på om avtalen i denne saken er tilstrekkelig "konkret", jf. HR-2021-02532-A avsnitt 45).

Det virker ikke opplagt at arbeidstaker har vært uaktsom. Det vil komme an på nøyaktig hva som har skjedd. Men gitt at man kommer til at det foreligger uaktsomhet kan ansvar potensielt lempes etter skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 3. jf. nr. 1. 

Quote

 

§ 2-3.(lemping av arbeidstakers ansvar.)
1. Den som er blitt ansvarlig for arbeidstaker etter § 2-1, kan kreve dekning av ham for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig.
2. Arbeidstakers ansvar overfor skadelidte kan lempes når forhold som nevnt i nr. 1 gjør det rimelig, og det finnes forsvarlig også under hensyn til skadelidte. Arbeidstaker som selv erstatter skaden, kan kreve tilbake det arbeidsgiveren bør bære etter nr. 1.
3. Regelen i nr. 1 gjelder tilsvarende dersom arbeidsgiver gjør krav gjeldende mot arbeidstaker som i hans tjeneste har påført ham skade.

https://lovdata.no/lov/1969-06-13-26/§2-3

 

Så arbeidsgiver kan bare gjøre "krav gjeldende mot arbeidstaker som i hans tjeneste har påført ham skade" (nr. 3) "for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist adferd, økonomisk evne, arbeidstakerens stilling og forholdene for øvrig" (nr. 1).

Forarbeidene sier blant annet dette:

Quote

 

De omstendigheter som er av betydning for regress-spørsmålet, er for det første utvist atferd. Denne vil normalt gi en indikasjon på den skyld arbeidstakeren har utvist. Jo grovere skyld, jo rimeligere vil det være å la arbeidsgiveren få kreve regress, ikke minst av preventive grunner. I ett tilfelle kan skaden være voldt ved en uaktsomhet som grenser til forsett, i et annet tilfelle er uaktsomheten kanskje bare så vidt erstatningsbetingende. I det sistnevnte tilfelle vil vanligvis verken rimelighetshensyn eller andre grunner tale særlig sterkt for at arbeidsgiveren bør kunne søke regress hos arbeidstakeren. Det bør dog ikke være noe kategorisk vilkår om at regress bare skal kunne gjøres gjeldende når skaden er voldt ved forsett eller grov uaktsomhet, jf. de alminnelige merknader foran s. 51 flg., særlig s. 52 sp. 2.

Et annet forhold av betydning for regressansvaret er økonomisk evne. Med dette menes arbeidstakerens økonomiske evne. Denne vil avhenge av hans formueforhold, inntekt og inntektsmuligheter o.l. Jo større økonomisk evne arbeidstakeren har, jo mindre hardt vil regressansvaret ramme ham.

Det skal dessuten tas hensyn til arbeidstakerens stilling. Med dette tenkes bl.a. på om stillingen er over- eller underordnet, og om den er høyt eller lavt gasjert. Utfører arbeidstakeren et selvstendig arbeid som krever høye kvalifikasjoner, vil arbeidsgiverens mulighet for å føre tilsyn med dette normalt være begrenset, noe som kan tale for at han mer enn ellers bør ha adgang til regress. Dersom arbeidstakeren på grunn av arbeidets vanskelighet løper i større risiko enn vanlig for å komme i ansvar, bør dette på den annen side komme ham til gode i regressomgangen.

Med forholdene for øvrig tenkes bl.a. på om arbeidsgiveren har eller burde ha tegnet forsikring for ansvaret, om han har vært slapp med å gi arbeidstakeren veiledning eller med å føre tilsyn med ham o.l.

-- Ot.prp.nr.48 (1965-1966) s. 81  https://lovdata.no/pro/#document/PROP/forarbeid/otprp-48-196566?from=NL/lov/1969-06-13-26/§2-3 (Lovdata Pro)

 

Så det er altså mulig at arbeidstaker må betale erstatning selv om det gjelder vanlig uaktsomhet. Men hvis det ikke er grov uaktsomhet eller forsett vil nok det vanligvis trekke mot lemping (helt eller delvis) i rimelighetsvurderingen.

 

Det vanskeligste spørsmålet her er hvordan kontrakten endrer situasjonen. Det er det vanskelig å synse mye om uten å kjenne begrunnelsen for beløpet og den nøyaktige ordlyden. Men i prinsippet er det ikke forbudt å avtale standardiserte erstatninger. Jeg antar også at en klar avtale kan ha betydning for skadeserstatningsloven § 2-3, om ikke annet som del av rimelighetsvurderingen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest a9b9a...abb
Bytex skrev (8 timer siden):

De reprogrammerer ikke "alle de andre kortene", de bare deaktiverer det mista kortet i systemet. Helt ubegripelig å ta 1300 kr i gebyr for å miste et plastkort.

Kommer litt ann på systemet, men det er fullt mulig at de har satt det opp så idiotisk at ingen kort er unike, og at alle kort må deaktiveres, som i seg selv ikke er en stor kostnad, men det betyr at alle med gyldige kort plutselig er deaktivert og må få nye aktiverte kort (som igjen kan koste tid og penger). Det blir uansett bare synsing. Vi vet ikke hvilken bedrift det er snakk om eller hvilket system de benytter, og det eneste vi kan i praksis anbefale er å ta kampen, eller melde seg inn i en fagforening og betale 10 000 kr i året for at de tar opp kampen.

Anonymous poster hash: a9b9a...abb

Lenke til kommentar

Man skal være forsiktig med å stemple noen som grovt uaktsom bare fordi en uheldig hendelse skjer to-tre ganger på relativt kort tid. Hundretusener av nordmenn bruker sannsynligvis nøkkelkort eller nøkkelbrikker av noe slag. Hvis man uforskyldt mister (brann, tyveri, feil med kortholder osv) et nøkkelkort gjennomsnittlig en gang per tiende år, vil det være hundrevis, om ikke tusenvis, som mister nøkkelkortet uforskyldt før det har gått to år. Omstendighetene for hver enkelt gang må avgjøre om det er snakk om uaktsomhet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Ståle Nordlie said:

Hvorvidt arbeidsgiver kan trekke i lønn er mindre viktig. Vurderingen er ikke sammenfallende med vurderingen av om det foreligger erstatningsansvar (og eventuelt skadeserstatningsloven § 2-3 nr. 3. jf. nr. 1 ).

Ut i fra en bokstavtolkning så er nok det korrekt. Men vanligvis så vil jo de forskjellige rettsprinsippene henge sammen på en rimelig fornuftig måte, slik at sluttkonklusjonen blir til den samme.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...