Kvinner dominerer sexlivet?

[Gjest 0f5b3...215]

Mulig jeg tenker for høyt og egoistisk her.

men jeg får det bare på følelsen av at hvorfor skal kvinner dominere så mye av sexlivet?  
Hvis vi ser bort ifra det faktum at jada, men kan "enklere" ha sex enn kvinner og tennes fortere bla bla.

Jeg tenker mer på i de faktiske tilfellene der hvor "alt" er på stell egentlig.

Jeg og samboer og noen vennepar av oss er perfekte eksempler. ( vi har alle småbarn) 

Vennepar1 : Mannen klager over lite sexliv, han gjør lite for å sprite opp fruen sin i hverdagen og er litt mer på " Hey skal vi sex? " noen ganger slår de til, andre ikke.. For det meste er det hun som bestemmer og det kan gå fint 4-5 uker mellom hver gang.

Vennepar2: Hun er mer på, han er sliten pga jobb på ugunstige tider på døgnet. Hun gjør ikke noe for at han skal føle seg rolig e.l men oppfører seg nok mer eller mindre "normalt". Det er litt mas fra hennes side, og hun har vurdert flere ganger å gå da hun mener at sex burde ikke være noe kvinnen skal "fighte" for. 

Vennepar3 : Mer eller mindre akseptert at sexlivet kommer å går, de kan gå 1-2 mnd uten og det er greit..Sex sees på som en bonus. de gjør hverken eller for å hause hverandre opp.. Men finner de et ledig tidspunkt der de begge er gira kjører de på.. Ingen er super fornøyd, men de godtar det og antar det er normalt.

Vennepar4: Han gjør myyyye for fruen, han tjener også godt slik at hun kan jobbe 80%, så det er nok en stor faktor også. men han starter gjerne dagen med å alltid lage kaffe, frokost til seg selv og ungene, og til tider henne også.  Han tar alltid inn oppvasken på kvelden, og ut igjen på morgenen før hun våkner. Han har sørget for his and hers toaletter, så det er aldri noe mas om "det"   Han er flink til å lage middager, gjør det meste av innkjøpet og styrer vel 80% av husholdningen, hun tar seg av vask av klær riktignok.   Han tilbringer hver kveld med å se på det hun vil gjøre.  De har sex 4-5 ggr i uka.

 

Så er det meg og fruen:

Vi var som vennepar nr 1.. Noe jeg antar de fleste av oss i forhold befinner oss.
Men jeg begynte å gjøre en innsats etter å blitt kjent med vennepar4 sin metode.  Jeg begynte å sette i gang fra morgen av allerede, stå opp før henne, lage frokost til alle. Ta oppvask og rask støvsuging.  Sexlivet tok seg opp fra 1-2 ggr i mnd til 3-4 ggr og hun sa selv hun var mer tent av meg når jeg gjorde alt dette.  Selv følte jeg at det ikke var nok for at jeg selv skulle være fornøyd egentlig, men mye vil ha mer sies det og jeg skjønner at slike ting må man ha litt kompromiss på.. så jeg tenkte å se hvordan det utartet seg over tid.  Fruen min vet veldig godt hva jeg liker og ikke, og jeg vet hva hun liker ( seksuelt altså )   Og mye av det jeg liker ble egentlig satt til side etter 1-2 år sammen.  Vi er nå på det tiende året.
Og jeg har nå holdt på sånn her i 1.5 år.  Jeg føler meg jo utbrent, jeg går tur med hundene, jeg leverer/henter barna mest, leker mest med de. Alt som er "ekstra" tar jeg.  Vask av klær tar fruen, og vi fordeler matlaging 50/50 ( Mest fordi hun liker kun det hun selv liker og vi kaster ellers mye mat hvis jeg skulle laget alt)  

MEN, jeg vet jo innerst inne, at jeg gjør alt dette for å bedre sexlivet vårt, jeg er en veldig seksuell person, og det var min samboer også.. Vi klaffet virkelig på det og det var også det vi begge var enige om at det er noe av det viktigste for oss i et forhold.

Nå er vi riktignok på et sted der vi har det 1 gang i uken +.   Men det er veldig basic, det er misjonær/doggy  5 min også er hun sliten. Igjen så gjør jeg også alt det seksuelle, hun kommer hver gang og det gjør for så vidt jeg også.. Men jeg vil jo gjerne ha mer, vi snakker åpent om dette og hun er enig i at hun burde gjøre mer, men det blir aldri til noe mer enn snakk..  Hun teaser meg også gjerne ved å si hun skal gjøre det lille ekstra "til helgen" men så kommer vi til stykket og hun sovner i sofaen tidlig.

Alt i alt funker det dårlig for meg i lengden føler jeg selv.. Jeg føler at jeg står for 90% av alt som er samliv, jeg prøver å ha gode dype samtaler, høre hvordan jobblivet er.. Ja you name it.. Vi kommer litt over kneika, også faller vi tilbake igjen.  Jeg sitter jo igjen å føler meg litt "brukt"  men samtidig mener mange at det jeg gjør bare er min del og jeg burde ikke forvente noe "ekstra" fra fruen 

Er det for mye å be om egentlig?  Hva tenker kvinnene evt. 
Jeg lastet ned samboer appen for morroskyld og jeg hadde 8 oppgaver gjort når fruen har gjort 2.  Så jeg vet det er skjevfordelinger da jeg tar meg av alt fysisk også.. Men jeg bruker det ALDRI mot henne eller klager over det.. Det skal sies.. Det gjorde derimot fruen min når det var motsatt før.  Og skal sies at det var kanskje i underkant av 1 år jeg var ekstra slask med husoppgavene.. Men det er 6 år siden og skal ikke ha gjort store forskjeller da vi heller ikke hadde barn på denne tiden.. Men igjen.. hvem vet.

Anonymous poster hash: 0f5b3...215

[Theo343]

Kvinner dominerer vel ikke sexlivet i større grad enn man tillater? Jeg kan fin si nei fordi jeg ikke vil eller har lyst.

Er ellers sexlivet dårlig og partnere viser liten interesse for å gjøre noe med det, kombinert med at et sexliv er viktig for deg, så ville jeg sett meg etter en ny partner.

Ta kontroll over egen seksualitet. Verre er det ikke.

Quote

Det er litt mas fra hennes side, og hun har vurdert flere ganger å gå da hun mener at sex burde ikke være noe kvinnen skal "fighte" for. 

Jeg ville ikke vært med en kvinne som viser klare trekk til misandris.  Det bør være like opplagt som at man ikke underholder misogyni. Om ikke annet oppdager man de dårlige valgene man har gjort av partner.

Endret 16. februar 2023 av Theo343

[Brother Ursus]

Det vil i et forhold som regel være den partneren med lavest libido som bestemmer hvor ofte man har sex.

Når frekvensen faller ned på én gang i måneden så ville jeg vurdert å gått ut av det forholdet fordi jeg har større behov enn det.

Menn har rett til å være egoistiske akkurat som kvinner.

[Theo343]

På vennepar4 høres det ut som det er en sterk ubalanse i hvem som tar hensyn til hvem. Det er ofte slik man kaller tøffler når mannen ikke har egne meninger ovenfor kona eller aldri tør foreslå at de skal se på noe han har lyst til å se på.  Men hvis sex er så viktig at det er prisen han er villig til å betale så håper jeg det vil fungere i lengden - for hans del.

Endret 16. februar 2023 av Theo343

[itgrevelin]

Eg tror ikke det har så mye med sterk ubalanse, eg gjør ofte langt mer husarbeid enn fruen, simpelt fordi eg har god helse og et overskudd til det, men samtidig også fordi min terskel til husarbeid er langt lavere enn hennes. Hun gjør mye om eg lar det flyte over. Eg har også mindre fysisk krevende arbeid enn henne, hun er i helsevesenet, eg kontor. 

Eg foretrekker å styre innkjøp av mat, da eg er mye flinkere å ikke kjøpe godteri og annet drit kroppen egentlig ikke har så godt av. Med henne er det nesten alltid et eller annet møl i handlevognen. 

For noen, kan eg virke litt "bossy" siden eg liker å styre og ha ting på stell, mens for andre en tøffel. 

[Theo343]

Ingen av de faktorene kom frem i "Vennepar4", så det blir jo da en helt annen sak. Vennepar 8?
Forøvrig kan en krevende kontorjobb være vesentlig mer utmattende enn en gjennomsnittlig fysisk jobb.  Men jeg er klar over at det er mange latsabber i kontorstoler, såvel som på sykehus.

Endret 16. februar 2023 av Theo343

[Chienne de base]

Dersom en ser litt stort på det, altså fra et fugleperspektiv; er det ikke også samfunnsstrukturen som dikterer mye av overskuddet i hverdagen hos par og familier? Med dette mener jeg at begge partene må prestere på en jobb, begge oppdrar barn, begge tar husarbeid, innkjøp etc. 

Den balansen og det samarbeidet som skal skapes, betinges av et likhets-tyranni. Og holder man score på partneren og til en viss grad skaper konkurranse om hvem som gjør hva for hvem, så kan det ta vekk mye lek og lyst.

Men for å svare på spørsmålet; dersom sex fungerer som "lønn" for hverdagsslitet, vil en av partene avgjøre hvem som har fortjent hva og dermed også bestemme.

[qualbeen]

Chienne de base skrev (14 minutter siden):

Men for å svare på spørsmålet; dersom sex fungerer som "lønn" for hverdagsslitet, vil en av partene avgjøre hvem som har fortjent hva og dermed også bestemme.

Forventes det lønn (i form av sex) for at man har utført dagligdagse oppgaver?

Om jeg tømmer oppvaskmaskina, leverer og henter i bhg, etc., så kan jeg kreve sex fra den andre (siden han/hen/hun ikke gjorde like mye som meg akkurat i dag)?

---

Det hadde vært hyggelig med sex som belønning for hver minste ting man gjorde. Men samtidig veldig rart! Og sex skal være noe begge parter nyter, og ergo må vel begge to "bjuda på med belønning" hver gang partner har satt på klesvask eller laget middag?

Eller er det kun fruen som skal belønnene den hardtarbeidende mannen? 🤔

[Chienne de base]

qualbeen skrev (6 minutter siden):

Forventes det lønn (i form av sex) for at man har utført dagligdagse oppgaver?

Om jeg tømmer oppvaskmaskina, leverer og henter i bhg, etc., så kan jeg kreve sex fra den andre (siden han/hen/hun ikke gjorde like mye som meg akkurat i dag)?

---

Det hadde vært hyggelig med sex som belønning for hver minste ting man gjorde. Men samtidig veldig rart! Og sex skal være noe begge parter nyter, og ergo må vel begge to "bjuda på med belønning" hver gang partner har satt på klesvask eller laget middag?

Eller er det kun fruen som skal belønnene den hardtarbeidende mannen? 🤔

Her kan en risikere å gå inn i en diskusjon om prostitusjon, og det får være en annen tråd 😅

Det opprinnelige spørsmålet er om kvinner dominerer sexlivet.

Og som du også skriver selv; "eller er det kun fruen som skal belønne den hardtarbeidende mannen?"

Dersom en ser på det å holde score på partneren som en maktutøvelse, så blir jo svaret at, ja det er en skjevfordeling, en part bestemmer over den andre. Dette behøver ikke å bety at kvinner utøver dominans. Det kan også tenkes at mannen kan dominere kvinnen, gjennom å fristille henne fra eksempelvis husarbeid, innkjøp etc. i håp om at hun får mer overskudd. Uansett foregår det manipulasjon fra begge parter.

 

[Vimsan]

Etter å ha gått igjennom det å ha et fremmedlegeme eller fler i kroppen (svangerskap) er det mye ved kvinner som forandrer seg. Selv om barnet er ute og formen er fin igjen, så har det vært hormonforandringer og ubalanse, og det påvirket seksualiteten. Med en partner man kjenner godt og har tillit til, så klarer man det å si nei fordi man vet at det et en forståelse der. Kvinners seksualitet er også forbundet med følelser. Derfor har kvinner sex oftere bår de blir satt pris på, verdsatt og har en partner de kan skryte av. De kan ha et ønske om å glede mannen litt ekstra, men så er man litt sliten og orket ikke likevel.

Jeg vil ikke kalle det dominerende, men å ha tillit til partner. Jeg kan live at etter å ha født 3 barn, så føler jeg meg ikke attraktiv, jeg er konstant sliten, ikke av at det et så mye å gjøre, men hodet kverner konstant med alt som må gjøres, burde ha vært gjort og som jeg skulle ha orket, og jeg har null tid til sex i livet mitt. 

[Theo343]

Hvorfor må man ha en partner man kan skryte av? Hvorfor er det et viktig moment?

[Vimsan]

Theo343 skrev (1 time siden):

Hvorfor må man ha en partner man kan skryte av? Hvorfor er det et viktig moment?

Fordi man ønsker å skryte av familien sin. Det samme gjelder med barna sine. Man forteller ikke «verden» om det bår de gjør noe galt, men når de gjør noe bra, så sier man det til «alle».

Dessuten er det digg når venninnegjengen syter og klager på alt som er galt med mannen og man selv kan si «jeg har ikke noe å klage på»

[itgrevelin]

3 hours ago, Vimsan said:

Fordi man ønsker å skryte av familien sin. Det samme gjelder med barna sine. Man forteller ikke «verden» om det bår de gjør noe galt, men når de gjør noe bra, så sier man det til «alle».

Dessuten er det digg når venninnegjengen syter og klager på alt som er galt med mannen og man selv kan si «jeg har ikke noe å klage på»

eg skal gjøre det eg kan for å motstå den "fristelsen" der, for den lukter det drit lang vei av. 

[Vimsan]

itgrevelin skrev (10 timer siden):

eg skal gjøre det eg kan for å motstå den "fristelsen" der, for den lukter det drit lang vei av. 

Det må du gjerne mene. Men kvinner, som menn, klager på partneren sin til venner. Og de aller fleste mennesker liker å kunne skryte av sine nærmeste. Ikke fordi de har utrettet noe stort, men fordi de gleder deg i hverdagen

[Baranladion]

Vimsan skrev (16 minutter siden):

Det må du gjerne mene. Men kvinner, som menn, klager på partneren sin til venner. Og de aller fleste mennesker liker å kunne skryte av sine nærmeste. Ikke fordi de har utrettet noe stort, men fordi de gleder deg i hverdagen

Brannfakkel, og ikke nødvendigvis min oppriktige mening, men: 

Folk flest, klager over sine nærmeste til venner og kjente i hverdagen, og så tar de igjen èn til to ganger i året (bursdag og nyttår) ved å overøse de samme personene med skryt og alt som er positivt med de på facebook. 

Tenker det er en grei løsning, ingen som liker å høre på hvor bra andre har det hele tiden, så sant de ikke selv kan toppe det med enda bedre historier om sitt eget liv, da er det bedre å prate mest om det negative, ispedd noen få positive elementer.

Hvis en venn av meg hadde sittet i hele samtalen og bare snakket om hvor flott hans kone og barn var, hadde jeg kjent på kvalme og blitt fort lei av samtalen. 

[Vimsan]

Baranladion skrev (14 minutter siden):

Brannfakkel, og ikke nødvendigvis min oppriktige mening, men: 

Folk flest, klager over sine nærmeste til venner og kjente i hverdagen, og så tar de igjen èn til to ganger i året (bursdag og nyttår) ved å overøse de samme personene med skryt og alt som er positivt med de på facebook. 

Tenker det er en grei løsning, ingen som liker å høre på hvor bra andre har det hele tiden, så sant de ikke selv kan toppe det med enda bedre historier om sitt eget liv, da er det bedre å prate mest om det negative, ispedd noen få positive elementer.

Hvis en venn av meg hadde sittet i hele samtalen og bare snakket om hvor flott hans kone og barn var, hadde jeg kjent på kvalme og blitt fort lei av samtalen. 

Jeg er motsatt. Jeg spyr av at venner klager på partneren sin. Hvis alt er så negativt, hvorfor er du da sammen med personen? Jeg synes det er mye hyggeligere å snakke om de positive tingene, for et eller annet er det jo som holder deg der?

[Baranladion]

Vimsan skrev (36 minutter siden):

Jeg er motsatt. Jeg spyr av at venner klager på partneren sin. Hvis alt er så negativt, hvorfor er du da sammen med personen? Jeg synes det er mye hyggeligere å snakke om de positive tingene, for et eller annet er det jo som holder deg der?

Misforstå meg riktig, jeg er enig, eller rettere sagt, det bør selvfølgelig snakkes positivt og negativt om sine partnere. Hvis man utelukkende snakker positivt så tviler jeg på at folk tror du er ærlig, og det kan være kvalmende å høre på. Hvis noen utelukkende snakker negativt så er jeg enig med deg, da er det betimelig å spørre om hvorfor de er i forholdet. 

Enkelt fortalt, det er ingen som har utelukkende positive ting å si om sin partner, da er det noe galt. 

 

[Vimsan]

Baranladion skrev (56 minutter siden):

Misforstå meg riktig, jeg er enig, eller rettere sagt, det bør selvfølgelig snakkes positivt og negativt om sine partnere. Hvis man utelukkende snakker positivt så tviler jeg på at folk tror du er ærlig, og det kan være kvalmende å høre på. Hvis noen utelukkende snakker negativt så er jeg enig med deg, da er det betimelig å spørre om hvorfor de er i forholdet. 

Enkelt fortalt, det er ingen som har utelukkende positive ting å si om sin partner, da er det noe galt. 

 

Jeg er for så vidt enig i det, men det man klager på er ofte disse småtingene; legge sokker på gulvet, hentet ikke barn, kjører ikke på treninger, går ikke på foreldremøter, vasker ikke klær, tar ikke oppvask…… bla bla bla. Hvis partneren gjør alle disse tingene, så har man ikke noe å klage på.

[Baranladion]

Vimsan skrev (1 time siden):

Jeg er for så vidt enig i det, men det man klager på er ofte disse småtingene; legge sokker på gulvet, hentet ikke barn, kjører ikke på treninger, går ikke på foreldremøter, vasker ikke klær, tar ikke oppvask…… bla bla bla. Hvis partneren gjør alle disse tingene, så har man ikke noe å klage på.

Man kan også si at dersom man prater i syklubben om disse tingene, så klager og syter man ikke over partneren, men man snakker over de små ting som irriterer i  hverdagen. Tenker det er helt normalt å prate med venner om, når det gjelder partneren, og anser det ikke er så innmari alvorlig. 

Hvis du derimot sitter i syklubben og noen klager over de tingene, og du selv forteller hvor flink partneren din er til å gjøre akkurat disse tingene, og at partneren bare er fantastisk på alle måter, så blir det kvalmende for de andre, selvom det er reelt. Jeg tror balansen er viktig, og da er det innafor å klage på småting, men balansere det med de viktige og gode tingene ved partneren i tillegg. 

[Vimsan]

Baranladion skrev (4 timer siden):

Man kan også si at dersom man prater i syklubben om disse tingene, så klager og syter man ikke over partneren, men man snakker over de små ting som irriterer i  hverdagen. Tenker det er helt normalt å prate med venner om, når det gjelder partneren, og anser det ikke er så innmari alvorlig. 

Hvis du derimot sitter i syklubben og noen klager over de tingene, og du selv forteller hvor flink partneren din er til å gjøre akkurat disse tingene, og at partneren bare er fantastisk på alle måter, så blir det kvalmende for de andre, selvom det er reelt. Jeg tror balansen er viktig, og da er det innafor å klage på småting, men balansere det med de viktige og gode tingene ved partneren i tillegg. 

Det er derfor jeg skriver at man da kan si «jeg har ikke noe å klage på».

Men det er også fint å kunne si «da jeg kom hjem fra jobb i går hadde Kjell laget middag til oss. Det var så godt å slippe det, for jeg hadde en dårlig dag i går». Det er ikke veldig skryt, men Gud bedre som jeg savner å slippe å lage middag en gang i blant