Trenger råd angående tvangsbruk uten vedtak.

[Goldwing1337]

Hei,

Jeg har en praksisperiode på 8 uker i et sykehjem som sykepleierstudent. På kvelden rundt 9 tiden en dag var det på tide å legge brukeren, brukeren har demens men forstår hva hun vil ha eller ikke av medisiner. Hun har ingen vedtak fra statsforvalteren. Jeg skygger ei helsefagarbeider som skulle inn til en bruker som ikke ønsker stell fra mannfolk, så da gikk jeg til en annen helsefagarbeider og ble med inn til en annen bruker.

Mens jeg geleidet brukeren til rommet henter helsefagarbeideren medisinen som brukeren skal ha på kvelden. Medisinen er i form av væske og taes inn med skje, brukeren sier klart ifra nei flere ganger før helsefagarbeideren tar å tvinger medisinen i munnen. Da vil brukeren på toalettet for å spytte ut medisinen men blir holdt igjen av helsefagarbeideren og fortalt at brukeren må gå i sengen. Brukeren blir da stående mellom toalettet og sengen over en stol og spytter medisinen i stolen.

Så da lurer jeg på hva skal jeg gjøre? 

Legger med en lov som gjør det lettere å finne fram.

pbrl § 4-1

Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke

 

[The Avatar]

Som du nemner så kan det fattast vedtak om bruk av tvang, så det er ganske relevant å sjekke opp om det er fatta slikt vedtak.
Vedtaket kan etter same lov fattast av helsepersonellet som er ansvarleg for helsehjelpa, og vedtaket kan berre gjelde for eit år om gangen, så finn du eit gamalt vedtak så vil ikkje det lenger være gyldig.

Det andre du bør sjekke opp (og dette passer det fint å spørre som praksisstudent) er kva rutiner og instruksar sjukeheimen har for bruk av tvangsmiddel, foreligg det f.eks. ei rutine som skil tydeleg mellom tvangsmiddel og assistanse? Kven er det heilt spesifikt som er ansvarleg for å fatte slike vedtak, osv. Det kan godt være at du finn ein del svar ved å lese gjennom internkontrollen til sjukeheimen.

Eg tenkjer også at inntil du veit noko meir om dette er vanleg å bruke tvang utan vedtak så kan det være fornuftig å undersøke dette reint generelt, som å be rettleiaren din eller andre leiarar om å gå gjennom rutinene for eventuell tvangsbruk med deg.

 

Eg vil også legge til at eg synes heile situasjonen framstår som merkeleg, fyrst bruker ein tvang til å tvinge medisin i pasienten og deretter tvang ved å fysisk holde fast pasienten, og til slutt så berre aksepterer ein at pasienten spytter ut medisinen?
Om medisinen er så viktig at det må brukast tvang så må ein vel også syte for at pasienten svelger medisinen? Om det er greitt at pasienten spytter ut så er det jo heilt unødvendig å bruke tvang i utgangspunktet.

Om eg skal spekulere så vil eg nok gjette på denne helsefagarbeidaren tenker på dei demente som barn og går inn i rollen som forelder som skal bestemme, og at det over tid har utvikla seg ein ukultur ved at grensen mellom å assistere pasienten til sengs og det å dra pasienten til sengs med tvang har blitt delvis utviska. Sjølv om denne situasjonen framstår ganske klart som tvangsbruk så er det ikkje alltid like lett å skille mellom å assistere pasienten, overtale pasienten, være bestemt med pasienten og bruke tvang ovanfor pasienten.

[Gufi]

Helsearbeideren bryter loven så det holder og beviser at h*n ikke bør jobbe med mennesker i det hele tatt. 

Tvang er siste utvei, da skal alle metoder vært prøvd først, og "spare tid" er ikke nok til å tvinge i en dement pasient medisiner. Det skal prøves tillitsskapende tiltak og om mulig forsøke senere hvis man ikke lykkes med medisinering en gang. Ofte så kan det hjelpe om en annen person tar over, noen som har mer peiling på demenssyke og bruker tid på å snakke med pasienten og avlede litt.Jeg så selv hvordan enkelte pleiere nærmest var udugelige til å ha noe med demenssyke å gjøre mens andre var veldig flinke til å komminisere og avlede.

Det kun i en nødsituasjon man kan bruke tvang, f.eks.medisinering av en diabetespasient med svært lavt blodsukker, astmaanfall, osv.Det er kun statsforvalteren som kan godkjenne bruk av tvangsmedisinering, da for max 1 år av gangen.

Var selv nærmeste pårørende og verge for demenspasient og måtte gjennom noen runder med ledelsen i helse-og omsorg i kommunen + klager til fylkesmannen(som det het da) for å få slutt ulovlig tvangsmedisinering, bruk av fysisk tvang/makt, osv.

Du plikter faktisk å varsle om ulovlige forhold, det kan du gjøre anonymt til statsforvalteren eller sende en henvendelse til kommeoverlegen eller helse-og omsorgsledelsen i kommunen og skrive hva saken gjelder, når hendelsen fant sted og på hvilket sykehjem og avdeling det skjedde. 

Jeg hadde mulighet og vilje til å følge opp ulovlige forhold, det kom ikke bare vårt familiemedlem til gode, men også de andre beboera til gode fordi  fylkesmannen (statsforvalteren) kom inn i bildet flere ganger og refsa sykehjemsavdelinga og kom med pålegg om forbedringer som de måtte etterkomme.

Jeg håper aktiv dødshjelp er lov hvis jeg noen gang kommer under kommunal "omsorg", hvis ikke får vi ordne det så jeg slipper å være til bry.

 

 

 

 

Endret 14. februar 2023 av Gufi

[Skandinav]

Goldwing1337 skrev (18 timer siden):

Så da lurer jeg på hva skal jeg gjøre?

Ta en anonymisiert samtale med avdelingsleder om dine observasjoner.

[Milhouse85]

Goldwing1337 skrev (19 timer siden):

Hei,

Jeg har en praksisperiode på 8 uker i et sykehjem som sykepleierstudent. På kvelden rundt 9 tiden en dag var det på tide å legge brukeren, brukeren har demens men forstår hva hun vil ha eller ikke av medisiner. Hun har ingen vedtak fra statsforvalteren. Jeg skygger ei helsefagarbeider som skulle inn til en bruker som ikke ønsker stell fra mannfolk, så da gikk jeg til en annen helsefagarbeider og ble med inn til en annen bruker.

Mens jeg geleidet brukeren til rommet henter helsefagarbeideren medisinen som brukeren skal ha på kvelden. Medisinen er i form av væske og taes inn med skje, brukeren sier klart ifra nei flere ganger før helsefagarbeideren tar å tvinger medisinen i munnen. Da vil brukeren på toalettet for å spytte ut medisinen men blir holdt igjen av helsefagarbeideren og fortalt at brukeren må gå i sengen. Brukeren blir da stående mellom toalettet og sengen over en stol og spytter medisinen i stolen.

Så da lurer jeg på hva skal jeg gjøre? 

Legger med en lov som gjør det lettere å finne fram.

pbrl § 4-1

Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke

 

Jeg er selv helsefagarbeider. Dette skjer dessverre oftere enn vi liker å tro, og er ofte "normen" på sykehjem, og særlig mot PUH og demente. Personlig hadde jeg skrevet Synergimelding på dette. Det er et ekstra alvorlig avvik (som du sikkert vet), da skal både avdelingsleder, virksomhetsleder og helsesjefen i kommunen få et push-varsel på mobilen. De må undersøke konkret hva som har skjedd, samt gjøre endringer i rutinen for å unngå at dette gjentar seg.

Siden du er student, ville jeg først rådført med meg en kontaktperson på din skole. Da dette kan få innvirkninger i form av dårlig stemning resten av din praksisperiode. (Det kan slå begge veier). Men; brukerens beste skal stå i øverst - uansett. Så av respekt for beboeren, hadde jeg gått rett på synargimelding. Uten å "surre rundt" med samtaler og potensielle bortforklaringer fra ansatte.

Tvangsmedisinering er alvorlig! Veldig alvorlig. Det er utrolig strengt i forhold til tvangsmedisinering.

I mine år som helsefagarbeider hadde vi kun en pasient som fikk vedtak om tvangsmedisinering. H*n klagde til Fylkesmannen (Nå Statsforvalteren) - som fjernet vedtaket etter under en uke etter at klagen ble sendt. Det sier litt om hvor strengt det er med tvang og medisiner. 

Lykke til. 

[Milhouse85]

@Gufi har et godt innlegg. Og har helt rett i det h*n skriver - du har plikt å melde i fra. 

Er også fullstendig enig i at aktiv dødshjelp bør komme på plass. Jeg har selv hatt demente eldre pasienter, som bare ønsker å dø. Det å se disse menneskene inn i øynene, samtidig som de helt oppriktig føler og ser ting som at hjernen deres smelter (!). Der pårørende kommer to ganger i året på besøk, i 12 minutter. Det er ikke et liv. Det er tortur slik jeg ser det. Kunne skrevet mye om dette.

Når det er sagt finnes det også mange som er demente og puh-brukere m.f. som lever veldig flotte liv.