Samlivsbrudd - hva gjelder i forhold til arv?

[Salvesen.]

Herr Brun skrev (Akkurat nå):

De tar jo ikke din eierandel. Hvis investeringen er finansiert av deres arv så får de bare sin rettmessige del av investeringen.

Men her var vell eksemplet at de hadde 50/50 i boligen men likevel ser det ut som arvingen skal ha ut hele sin arv selv om de taper penger på boligen. Altså om det de sitter igjen med etter salg er mindre enn arvesummen får en ingenting. Eller missofrstår jeg? Det virker helt søkt

[Gjest 1044a...32d]

Det finnes andre ting som kan virke merkelig. Jeg kan f.eks dra in min studiegjeld på kr 110 000 og dra den ifra verdien vi skal dele på. Kan tykkes urettferdig for huns sin del men argumentet er den at min studiegjeld har gjitt meg en bedre jibb under alle disse år som har vart positiv også fir hun, ikke bare meg.

Men som jeg skrev tidligere så er vi overens om å dele på alt 50/50. Jeg ønsket kun å vite hva jussen sier.

Anonymous poster hash: 1044a...32d

[Herr Brun]

Salvesen. skrev (18 minutter siden):

Men her var vell eksemplet at de hadde 50/50 i boligen men likevel ser det ut som arvingen skal ha ut hele sin arv selv om de taper penger på boligen. Altså om det de sitter igjen med etter salg er mindre enn arvesummen får en ingenting. Eller missofrstår jeg? Det virker helt søkt

På samme måten som du får ta med deg avkastningen på skjevdelte midler må du naturligvis også bære tapet. 

[Salvesen.]

Herr Brun skrev (4 minutter siden):

På samme måten som du får ta med deg avkastningen på skjevdelte midler må du naturligvis også bære tapet. 

Men jeg leste det slik at det ikke var noen skjevdeling her, 5050 eneste forskjellen var at den ene personen hadde arvet noen penger back in the day og de pengene inngår i den personen sine 50%.

Men forstår det da slik at dette ikke har noe å si, slik jeg i utgangspunktet trodde.

[Salvesen.]

Gjest 1044a...32d skrev (14 minutter siden):

Det finnes andre ting som kan virke merkelig. Jeg kan f.eks dra in min studiegjeld på kr 110 000 og dra den ifra verdien vi skal dele på. Kan tykkes urettferdig for huns sin del men argumentet er den at min studiegjeld har gjitt meg en bedre jibb under alle disse år som har vart positiv også fir hun, ikke bare meg.

Men som jeg skrev tidligere så er vi overens om å dele på alt 50/50. Jeg ønsket kun å vite hva jussen sier.

Anonymous poster hash: 1044a...32d

Holder folk virkelig på slik? Jeg blir helt sjokka

[TotalF]

Salvesen. skrev (27 minutter siden):

Holder folk virkelig på slik? Jeg blir helt sjokka

Sier bare at det er sånn jussen er kring samlivsbrudd men det er selvfølgelig opp til var og en hvordan man ønsker å bruke den.

Som jeg skrev tidligere kommer vi til å dele på alt 50/50 da det er for alles vårt beste med barn med i bildet.

Med det sagt så er det såklart sånn at samlivsbrudd, for somlige, kan være svårt å håndtere og at det da blir krangel om penger, eiendom mv er lite å bli forvånet over, I suppose. Følelser er ikke allti lett å håndtere, spesielt i slike tilfellen...

[Salvesen.]

TotalF skrev (1 minutt siden):

Sier bare at det er sånn jussen er kring samlivsbrudd men det er selvfølgelig opp til var og en hvordan man ønsker å bruke den.

Som jeg skrev tidligere kommer vi til å dele på alt 50/50 da det er for alles vårt beste med barn med i bildet.

Med det sagt så er det såklart sånn at samlivsbrudd, for somlige, kan være svårt å håndtere og at det da blir krangel om penger, eiendom mv er lite å bli forvånet over, I suppose. Følelser er ikke allti lett å håndtere, spesielt i slike tilfellen...

Hvor i jussen står det at man skal skjevfordele pga studielån?😅

[Gjest 1044a...32d]

Salvesen. skrev (15 minutter siden):

Hvor i jussen står det at man skal skjevfordele pga studielån?😅

Well, fra Skilsmisse.no som jeg regner som gyldig kjælle for info:

 

Sitat

Gjeld pådratt før ekteskapet ved skilsmisseoppgjøret

Det er uten betydning at gjelden er pådratt før man gifter seg eller om gjelden er pådratt under ekteskapet. Hver av ektefellene har uansett rett til å trekke fra gjeld før det kommer noe til likedeling. Det spiller heller ingen rolle om gjelden bare har kommet den ene part til gode, slik som for eksempel ved studielån.

 

Anonymous poster hash: 1044a...32d

[knutinh]

Ståle Nordlie skrev (4 timer siden):

Her tror jeg løsningen i utgangspunktet blir at konas opprinnelige 300 000 justeres med verdiendringen ved salg av hver bolig. Så hvis den første leiligheten steg 20% i verdi, det nybygde huset steg 30% og det siste huset i Norge selges med 10% tap så kan hun skjevdele 300 000 * 1,2 * 1,3 * 0,9.

Dette samsvarer vel med det mange av oss vil tenke på som «rimelig». Hvis fruen betalte 75% av den opprinnelige leiligheten og ts 25% og man har tradet oppover hele veien uten å spytte inn ekstra kapital og uten å legge inn ekstra-ordinær egeninnsats i oppussing så er det rimelig at hun får 75% av salgssummen av huset dere har nå.

Med mindre dere har hatt en spesiell avtale hvor du betaler alle løpende utgifter eller bruker 40 timer per uke på oppussing.

-k

[Ståle Nordlie]

1 hour ago, knutinh said:

Dette samsvarer vel med det mange av oss vil tenke på som «rimelig». Hvis fruen betalte 75% av den opprinnelige leiligheten og ts 25% og man har tradet oppover hele veien uten å spytte inn ekstra kapital og uten å legge inn ekstra-ordinær egeninnsats i oppussing så er det rimelig at hun får 75% av salgssummen av huset dere har nå.

Med mindre dere har hatt en spesiell avtale hvor du betaler alle løpende utgifter eller bruker 40 timer per uke på oppussing.

-k

Her tror jeg du har misforstått. Fruen betalte riktig nok 75% av den første leiligheten. Men forskuddet på arv - 300 000 - dekket bare 50%. Resten var lån. Det er bare 300 000 som i utgangspunktet (fra mottakelsen) kunne skjevdeles. Og videre verdiendringer skal også baseres på originalbeløpet. 

Høyesterett hadde en liknende sak i 2022 (Rt-2002-1596). Saken gjaldt skjevdeling av verdier som stammet fra før inngåelsen av ekteskapet, men prinsippet må bli det samme for verdier fra arv og gave. Høyesterett siterer, og slutter seg i hovedsak til, følgende (fra mindretallet i en tidligere sak):

Quote

Etter min mening taler de beste grunner for å ta utgangspunkt i den del av verdistigningen som kan tilbakføres til den forholdsmessige verdi ved ekteskapets inngåelse. Dette støttes for det første av skjevdelingsregelens formål: At en ektefelle skal kunne holde utenfor delingen verdier som kan tilbakeføres til verdier vedkommende brakte inn i ekteskapet. Dersom ektefellen godskrives hele verdistigningen, vil vedkommende oppnå avkastning av en høyere verdi enn den som ble brakt inn i ekteskapet. Dette vil gi en uheldig prioritering av ektefeller som bringer belånte gjenstander inn i ekteskapet. Og urimeligheten ville normalt øke proporsjonalt med belåningsgraden og ekteskapets varighet.

I mange ekteskap blir dessuten gjelden betjent og nedbetalt ved felles innsats selv om den ene ektefellen har brakt eiendommen inn i ekteskapet. Dersom det da utelukkende ble gjort fradrag for opprinnelig gjeld med tillegg av eventuelle påkostninger, ville den ektefellen som brakte gjenstanden inn i formuesfellesskapet, i realiteten høste fordeler av verdier som kan tilbakeføres til den annens innsats.

Eller som forklart med et eksempel i kommentaren på Lovdata av Asbjørn Strandbakken:

Quote

I Rt-2002-1596 ble det lagt til grunn at kravet etter § 59 skal beregnes forholdsmessig. Hadde man ved inngåelse av ekteskapet en bolig til 600 000 kroner som var belånt med 200 000 kroner, vil 2/3 av den aktuelle verdien være skjevdelingsformue. Stiger boligen i verdi til 900 000 kroner under ekteskapet, vil 600 000 kroner være skjedelingsformue.

 

Personlig synes jeg dette virker fornuftig. Hvis man ønsker å holde hele sin del av boligen utenfor deling ved brudd må man ordne med særeie (el. § 42).

[krikkert]

Jeg mener det ikke er såpass klart. Eierforholdene er nemlig relevante.

For at skjevdelingskravet skal være i behold må midlene fortsatt være i behold på skjevdelerens hånd (dvs. at du må være eier av de verdiene du ønsker å skjevdele). Hvis du har gitt dem bort til ektefellen er de ikke i behold, du kan ikke skjevdele midler som tilhører den andre, se Rt. 2001 s. 1434 hvor førstvoterende uttalte: "Skjevdeling skal utøves i egen rådighetsdel ... [d]et spørsmål saken deretter reiser, er om A har sannsynliggjort at den formuesverdi hun utvilsomt hadde da ekteskapet ble inngått, klart kan gjenfinnes på skjæringstidspunktet i hennes rådighetsdel". "Rådighetsdelen" er den formuen man er eier av i ekteskapet. 

Et skjevdelingskrav vil derfor e.m.m. ikke kunne utgjøre mer enn den delen som er i behold, dvs. maksimalt ektefellens eierandel av boligen.