Samlivsbrudd - hva gjelder i forhold til arv?

[Gjest 1044a...32d]

Ni må bare ursekte da jeg er svensk og ikke kan alle di norska fagtermene i jussen her.

Det går for samlivsbrudd her hjemme og jeg lurer på en ting.

For mange år siden kjøpte vi en leilighet sammen. Den kostet kr 600 000 og hun betalte halvparten med kr 300 000 som hun mottatt i forskudd på arv fra moren sin. Deretter delte vi på det siste i gjeld/lån slik hun eide 75% og jeg 25%.

 

Et par år senere solgte vi leiligheten å byggde hus. Her ble det sån at vi eide huset 50% per person.

Dette huset ble solgt og vi flyttet til Norge der vi køpte hus som vi også eier til 50% var.

Nå som det er samlivsbrudd og vi selger huset - kan hun hevde at hun skal kunne benytte seg av at hun en gang i tiden brukte arven sin for o kjøpe leiligheten for å kunna ta mer av det vi sitter igjen med etter salget av huset som vi eier 50% var av?

Har prøvd å lese meg in på hva som gjelder men det er ikke enkelt å skjønne for en som ikke kjenner faget.

Per nå virker det uansett ikke som hun kommer til å kreve dette men man vet ju ikke om hun kan komme å tenke om å pløtslog hevde dette...

Anonymous poster hash: 1044a...32d

[Salvesen.]

Hun kan såklart ikke få din eiendom, så nei. 

[TotalF]

Salvesen. skrev (10 minutter siden):

Hun kan såklart ikke få din eiendom, så nei. 

Hei, er dessverre ikke så sikker på at svaret er så enkelt da det gjelder arv da dette er reglert i jussen. Men hvis du kommer med noe mer utfyllende så lytter jeg gjerne

Endret 4. februar 2023 av TotalF

[Salvesen.]

TotalF skrev (11 minutter siden):

Hei, er dessverre ikke så sikker på at svaret er så enkelt da det gjelder arv da dette er reglert i jussen. Men hvis du kommer med noe mer utfyllende så lytter jeg gjerne

Pengene er jo arvet og brukt for lenge siden.

 

[TotalF]

Salvesen. skrev (11 minutter siden):

Pengene er jo arvet og brukt for lenge siden.

 

Det finnes dokk spesielle ting i jussen som tar opp akkurat dette med arv som er brukt i boliger og hvordan dette håndteres ved samlivsbrudd.

Det jeg lurer på er hvis noen har en fagmessig eller erfaringsmessig god grunn til å sie noe om akkirat det tilfellet som jeg beskrevet ovan.

[Dubious]

TotalF skrev (10 timer siden):

Hei, er dessverre ikke så sikker på at svaret er så enkelt da det gjelder arv da dette er reglert i jussen. Men hvis du kommer med noe mer utfyllende så lytter jeg gjerne

Pengene fra arven ble brukt til å kjøpe leiligheten, som de solgte, uten å fordele penger.
Så kjøpte de, og solgte hus, og har nå sin 3. bolig.

De kan jo begynne å finregne på hvem som har betalt mest, dette inkluderer alt av utgifter mens de har vært sammen. 

[Gjest 1044a...32d]

Dubious skrev (8 timer siden):

Pengene fra arven ble brukt til å kjøpe leiligheten, som de solgte, uten å fordele penger.
Så kjøpte de, og solgte hus, og har nå sin 3. bolig.

De kan jo begynne å finregne på hvem som har betalt mest, dette inkluderer alt av utgifter mens de har vært sammen. 

Usikker på hba du eg mener her.

Retten til skjevdeling ved samlivsbrudd kan enkwlt eksemplifiers slikt:

Grete mottar kr 500 000 i arv fra moren sin. Grete og Peder er gift å kjøper så en bolig for kr 2 mill der Grete bruker arven slikt lånebehovet blir kr 1,5 mill.

10 år senere blir det samlivsbrudd mellom Grete og Peder. Huset blir solgt og de sitter igjen med kr 1 mill.

Etter retten til skjevdeling i forhold til arv har då Grete rett til å holde de kr 500 000 utenfor fordelingen vikket da innebærer at det de skal dele på er kr 0,5 mill. Til slut sitter da Grete med kr 750 000 og peder med 250 000.

Men, hvordan blir det i tilfellet som er beskrevet i første posten der paret var inne på sin 3e bolig? Har kona fortsatt rett til pengene hun fick i arv/gave fra din mor?

Jeg gjetter på Ja, men hade ønsket svar fra noen som faktiskt vet og kan motivere svaret sitt.

Anonymous poster hash: 1044a...32d

[Salvesen.]

Gjest 1044a...32d skrev (22 minutter siden):

Usikker på hba du eg mener her.

Retten til skjevdeling ved samlivsbrudd kan enkwlt eksemplifiers slikt:

Grete mottar kr 500 000 i arv fra moren sin. Grete og Peder er gift å kjøper så en bolig for kr 2 mill der Grete bruker arven slikt lånebehovet blir kr 1,5 mill.

10 år senere blir det samlivsbrudd mellom Grete og Peder. Huset blir solgt og de sitter igjen med kr 1 mill.

Etter retten til skjevdeling i forhold til arv har då Grete rett til å holde de kr 500 000 utenfor fordelingen vikket da innebærer at det de skal dele på er kr 0,5 mill. Til slut sitter da Grete med kr 750 000 og peder med 250 000.

Men, hvordan blir det i tilfellet som er beskrevet i første posten der paret var inne på sin 3e bolig? Har kona fortsatt rett til pengene hun fick i arv/gave fra din mor?

Jeg gjetter på Ja, men hade ønsket svar fra noen som faktiskt vet og kan motivere svaret sitt.

Anonymous poster hash: 1044a...32d

Ts sier at de eier 50% hver. Det er ingen skjevdeling. Så kan det se ut som de har tapt penger på boligen og spørsmålet er da om arvepengene er 'vernet'. Jeg mener nei.

[Gjest 1044a...32d]

Salvesen. skrev (13 minutter siden):

Ts sier at de eier 50% hver. Det er ingen skjevdeling. Så kan det se ut som de har tapt penger på boligen og spørsmålet er da om arvepengene er 'vernet'. Jeg mener nei.

Rimelig sikker på at du har feil. Sen kan det kanskje være slik at den med pengegaven ikke har rett å få ut hele det vernede beløpet, men at hun har rett til hele eller deler av det føler jeg meg sikker på.

Hade vart greit å høre fra noen som ikke synser eller gjetter uten kan saken sin.

Sitat

Hva er skjevdeling?

Reglene om skjevdeling står i ekteskapsloven.

 

Hovedregelen er at verdiene man tar med inn i ekteskapet, og det man arver eller får i gave av andre enn ektefellen underveis i ekteskapet, skal man kunne ta med ut igjen hvis ekteskapet oppløses.

 

Anonymous poster hash: 1044a...32d

[krikkert]

Som samboere er regelen ganske enkel: Hovedregelen er at man anses å eie alt 50/50 med mindre sterke grunner beviser noe annet. Hvis man ved tidligere kjøp har hatt et bevisst forhold til arv (og dermed valgt 75/25) og så senere valgt noe annet (50/50) så vil det normalt bety at man har avtalemessig bundet seg til det 50/50-valget og gitt avkall på argumenter rundt vern av arv. 

Resultatet ville nok blitt det samme for skilsmisse, pga. "klart spores tilbake til"-vilkåret i skjevdelingsregelen. 

[Gjest 1044a...32d]

krikkert skrev (28 minutter siden):

Som samboere er regelen ganske enkel: Hovedregelen er at man anses å eie alt 50/50 med mindre sterke grunner beviser noe annet. Hvis man ved tidligere kjøp har hatt et bevisst forhold til arv (og dermed valgt 75/25) og så senere valgt noe annet (50/50) så vil det normalt bety at man har avtalemessig bundet seg til det 50/50-valget og gitt avkall på argumenter rundt vern av arv. 

Resultatet ville nok blitt det samme for skilsmisse, pga. "klart spores tilbake til"-vilkåret i skjevdelingsregelen. 

Takk for et veldig godt argumentert svar 👍

Eneste spørsmålet blir ju da hva som stiller sterkest - retten til skjevdeling eller det at partneren har kjøpt og solgt to boliger med 50-50 eienderett.

På deg virker det som du mener at partneren, prinsipiellt, har avtalet bort seg i og med de senere boligkjøpen.

Anonymous poster hash: 1044a...32d

[Ståle Nordlie]

Jeg forutsetter at dette gjelder et ekteskap og at de norske reglene gjelder fullt ut.

Utgangspunktet er at ektefellenes samlede formuer skal deles likt etter fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven § 58.

Tråden gjelder skjevdeling etter ekteskapsloven  § 59:

Quote

 

§ 59. Skjevdeling.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

 

Formue som "klart kan føres tilbake" til midler ervervet ved gave kan altså holdes utenfor delingen. Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden og det "kreves mer enn alminnelig bevisovervekt", jf. Ot.prp.nr.28 (1990–1991) side 121 og rettspraksis. Høyesterett oppsummerer dette slik i HR-2020-1760-A avsnitt 39: "Det må altså stilles nokså strenge krav til bevisene – faktum må være noenlunde på det rene, og det skal ikke være tvil om at den aktuelle formuen stammer fra skjevdelingsmidler."

Man beholder retten til skjevdeling uavhengig av eventuelle "ombytninger". Her kan det likevel dukke opp problemer med å bevise at de originale midlene fortsatt er i behold.

Jeg tror kona har rett til skjevdeling. Ekteparet har, slik jeg forstår det, brukt alle midlene fra boligsalg til å kjøpe nye boliger. Dette virker som et typisk eksempel på ombytning. Jeg kan ikke se at eierforholdene endrer dette.

 

Hvor mye kan skjevdeles? Utgangspunktet er at verdiendring på grunn av markedssvingninger kan skjevdeles. For eksempel, hvis en bolig har steget i verdi med 33% ved et salg så vil skjevdelingsmidler investert ved kjøpet av boligen også øke med 33%.

(Her kan det bli komplikasjoner dersom verdistigningen skylles påkostning og restaurering. Det er også andre regler dersom en ektefelle har betalt ned på lånet for en allerede kjøpt bolig.)

Her tror jeg løsningen i utgangspunktet blir at konas opprinnelige 300 000 justeres med verdiendringen ved salg av hver bolig. Så hvis den første leiligheten steg 20% i verdi, det nybygde huset steg 30% og det siste huset i Norge selges med 10% tap så kan hun skjevdele 300 000 * 1,2 * 1,3 * 0,9.

Endret 5. februar 2023 av Ståle Nordlie

[Gjest 1044a...32d]

Ståle Nordlie skrev (31 minutter siden):

Jeg forutsetter at dette gjelder et ekteskap og at de norske reglene gjelder fullt ut.

Utgangspunktet er at ektefellenes samlede formuer skal deles likt etter fradrag for gjeld, jf. ekteskapsloven § 58.

Tråden gjelder skjevdeling etter ekteskapsloven  § 59:

Formue som "klart kan føres tilbake" til midler ervervet ved gave kan altså holdes utenfor delingen. Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden og det "kreves mer enn alminnelig bevisovervekt", jf. Ot.prp.nr.28 (1990–1991) side 121 og rettspraksis. Høyesterett oppsummerer dette slik i HR-2020-1760-A avsnitt 39: "Det må altså stilles nokså strenge krav til bevisene – faktum må være noenlunde på det rene, og det skal ikke være tvil om at den aktuelle formuen stammer fra skjevdelingsmidler."

Man beholder retten til skjevdeling uavhengig av eventuelle "ombytninger". Her kan det likevel dukke opp problemer med å bevise at de originale midlene fortsatt er i behold.

Jeg tror kona har rett til skjevdeling. Ekteparet har, slik jeg forstår det, brukt alle midlene fra boligsalg til å kjøpe nye boliger. Dette virker som et typisk eksempel på ombytning. Jeg kan ikke se at eierforholdene endrer dette.

 

Hvor mye kan skjevdeles? Utgangspunktet er at verdiendring på grunn av markedssvingninger kan skjevdeles. For eksempel, hvis en bolig har steget i verdi med 33% ved et salg så vil skjevdelingsmidler investert ved kjøpet av boligen også øke med 33%.

(Her kan det bli komplikasjoner dersom verdistigningen skylles påkostning og restaurering. Det er også andre regler dersom en ektefelle har betalt ned på lånet for en allerede kjøpt bolig.)

Her tror jeg løsningen i utgangspunktet blir at konas opprinnelige 300 000 justeres med verdiendringen ved salg av hver bolig. Så hvis den første leiligheten steg 20% i verdi, det nybygde huset steg 30% og det siste huset i Norge selges med 10% tap så kan hun skjevdele 300 000 * 1,2 * 1,3 * 0,9.

Takk for et godt og utfyllende svar!!

 

Tenker at dette mest trolig er så nærme fasit vi kommer her

Anonymous poster hash: 1044a...32d

[Herr Brun]

Hvis dere giftet dere mens dere fortsatt bodde i Sverige er det svenske regler som gjelder for deling av boet. Hvis dere giftet dere etter å ha flyttet til Norge eller dere er samboere er det norske regler som gjelder eierskapet til bolig i Norge. 

[Gjest 1044a...32d]

Herr Brun skrev (1 time siden):

Hvis dere giftet dere mens dere fortsatt bodde i Sverige er det svenske regler som gjelder for deling av boet. Hvis dere giftet dere etter å ha flyttet til Norge eller dere er samboere er det norske regler som gjelder eierskapet til bolig i Norge. 

Det høres rart ut at svenske regler for bodeling skulle gjelde da vi giftet oss i Sverige men skiller på oss i Norge? Du virker dokk sikker på saken din, mulighet å lese mer om dette noe stede?

Hvis det du skriver er riktig så betyr det at hun ikke kan bruke forskuddsarvet som skjevdeling nå da di svenske reglerne sier at arv inngår i det gjemensamme som det skal deles likt på da det ikke finnes noe gavebrev, eller lignende, som presiserer at det skal være enskild eiedom.

Samtidlig skal det merkes at hun har sagt at hun ønsker at vi deler likt på alt uansett, fordi det er for barnas beste. Så, dette er jeg selvfølgelig gla for da det gir oss begge en ok grunn for å "starte om på nytt" og vil gjøre hele prossessen enklere da penger veldig enkelt kan være grunn for krangel.

Men det hadde vart intressant å lese noe om mer om akkurat det med å ha ingått ekteskap i sverige å skiøle seg i norge.

Anonymous poster hash: 1044a...32d

[Ståle Nordlie]

47 minutes ago, Herr Brun said:

Hvis dere giftet dere mens dere fortsatt bodde i Sverige er det svenske regler som gjelder for deling av boet.

...

Tja?

Etter å ha kikket litt rundt virker det som om vi sannsynligvis er i Nordisk familierettslig konvensjon art. 3.

Quote

 

Art 3.
Formuesforholdet mellom ektefeller som er, og da de inngikk ekteskapet, var statsborgere i en kontraherende stat, skal bedømmes etter loven i den av statene hvor ektefellene bosatte seg da de inngikk ekteskapet.

Har begge ektefellene senere bosatt seg i en annen kontraherende stat og vært bosatt der i minst to år, skal denne statens lov komme til anvendelse i stedet. Har begge ektefellene tidligere under ekteskapet hatt bopel der, eller er begge ektefellene statsborgere i den staten, skal denne statens lov komme til anvendelse så snart de har tatt bopel der.

https://lovdata.no/lov/1931-02-06/a3

 

 

Har de bodd 2 år i Norge, eller begge har bodd i Norge tidligere under ekteskapet, eller begge er norske statsborgere, er det norsk lov som gjelder for "formuesforholdet" mellom ektefellene. I tillegg kan man avtale lovvalg, jf. art. 3 a.

Vi har også art. 3 c (1), som sier at et "bytte av den lov som anvendes på ektefellenes formuesforhold, er uten betydning for rettsvirkningene av rettshandler foretatt før byttet." Jeg er usikker på hva det egentlig innebærer for skjevdeling.

[Herr Brun]

Gjest 1044a...32d skrev (11 minutter siden):

Det høres rart ut at svenske regler for bodeling skulle gjelde da vi giftet oss i Sverige men skiller på oss i Norge? Du virker dokk sikker på saken din, mulighet å lese mer om dette noe stede?

Hvis det du skriver er riktig så betyr det at hun ikke kan bruke forskuddsarvet som skjevdeling nå da di svenske reglerne sier at arv inngår i det gjemensamme som det skal deles likt på da det ikke finnes noe gavebrev, eller lignende, som presiserer at det skal være enskild eiedom.

Samtidlig skal det merkes at hun har sagt at hun ønsker at vi deler likt på alt uansett, fordi det er for barnas beste. Så, dette er jeg selvfølgelig gla for da det gir oss begge en ok grunn for å "starte om på nytt" og vil gjøre hele prossessen enklere da penger veldig enkelt kan være grunn for krangel.

Men det hadde vart intressant å lese noe om mer om akkurat det med å ha ingått ekteskap i sverige å skiøle seg i norge.

Anonymous poster hash: 1044a...32d

Denne konvensjonen artikkel 3, som stemmer overens med den internasjonale hovedregelen, eller i alle fall hovedregelen etter norsk internasjonal privatrett.

Edit: Men som Ståle Nordlie poengterer, det hjelper å lese mer enn hovedregelen. Her i Norden blir ekteskapet norsk om du blir værende i Norge, osv. Det kan altså virke som det likevel er norske regler som gjelder. 

Endret 5. februar 2023 av Herr Brun

[Gjest 1044a...32d]

Ståle Nordlie skrev (11 minutter siden):

Tja?

Etter å ha kikket litt rundt virker det som om vi sannsynligvis er i Nordisk familierettslig konvensjon art. 3.

 

Har de bodd 2 år i Norge, eller begge har bodd i Norge tidligere under ekteskapet, eller begge er norske statsborgere, er det norsk lov som gjelder for "formuesforholdet" mellom ektefellene. I tillegg kan man avtale lovvalg, jf. art. 3 a.

Vi har også art. 3 c (1), som sier at et "bytte av den lov som anvendes på ektefellenes formuesforhold, er uten betydning for rettsvirkningene av rettshandler foretatt før byttet." Jeg er usikker på hva det egentlig innebærer for skjevdeling.

Da vi giftet oss i sverige men 2 år senere flyttet til nroge og nå har bodd her i 12 år, da virker det tydelig utifra sitat ovan at det er norsk lov som gjelder vid formuefordeling. Uansett, godt å vite

Anonymous poster hash: 1044a...32d

[Salvesen.]

Så med andre ord, det er risikosport å investere med folk som har kapital fra arv? I worst case kan de ende opp med å ta din eierandel pga det var arvede penger?

[Herr Brun]

Salvesen. skrev (12 minutter siden):

Så med andre ord, det er risikosport å investere med folk som har kapital fra arv? I worst case kan de ende opp med å ta din eierandel pga det var arvede penger?

De tar jo ikke din eierandel. Hvis investeringen er finansiert av deres arv så får de bare sin rettmessige del av investeringen.