Norsk rettspraksisstandard

[LukasFraPolen]

Hei,

For noen uker siden var selvprossederende i retten i en sak mot et stort meglerfirma (og dets forsikringsselskap-AIG). Pga tidligere advokatutgiftene jeg blitt økonomisk-vrakk. Jeg forberedt meg som godt som mulig-men måtte bruke ca år på forliksklage/stevningmeg. Jeg har grundig presentert mine skriftlige bevis gjennom prosesskriv. Under mitt innledningsforedrag/prosedyre dommeren stanset meg og nektet at det som jeg vil anføre "er ikke viktig"... Mens AIGs advokat ikke ble forstyrret. Generelt hadde jeg fra begynnelsen av møtet inntrykk av at dommen allerede var avsagt for lenge siden og dommerne hadde en negativ holdning til meg-(noe som bekreftes av min norske kollega i publikumsrommet). Selvfølgelig tapte jeg. I "retten vurdering" dommeren tok ikke stilling til alle av mine kravbegrunnelsedet som er sterkeste, ignorert dokumnetbevis).  Generelt bygde  dommen kun på det megleren sa, etter prinsippet: "megleren sa at det var slik og slik, så retten legger til grunn at det var slik". (prosesskriver var rettet av norskspråkende-så de er ikke på dette skrivet nivå :-)

 

Er det slik man vanligvis behandler selvprossedernede  i Norge?

[krikkert]

Generelt sett, ja. 

Det er ofte slik at selvprosederende har fokus på andre områder av saken enn det som er rettslig mest relevant, og har noen ganger lettere for å overse relevante sider av saken. Man kan lett havne i den situasjonen at man gjorde en kjempejobb på to av tre vilkår, og overså den siste. Saken er da like fullt tapt, fordi saksøker må vinne frem på alle obligatoriske vilkår for å vinne, mens saksøkte bare må vinne på ett. Dette vil gjerne se ut som det du beskriver, at dommeren bare ignorerer det du hadde å komme med. Fordi dommere hopper over gjerdet der det er lavest, og hvis ett vilkår ikke er oppfylt er det som oftest nok å beskrive hvorfor man mente det ikke var det. På samme måte vil selvprosederende oftere oppleve at deres muntlige fremføringer blir skåret ned av retten. 

Så sier du noe om at "dommen bygde kun på det megler sa". Når to parter er uenige om hva som har skjedd, og forteller hver sin historie, så må retten vurdere hvilken fremstilling som er sannsynlig. "Dommeren trodde mer på motparten enn på meg" er et helt vanlig fenomen i norske domstoler. 

[Gjest 0b108...ded]

On 2/2/2023 at 12:43 PM, LukasFraPolen said:

Under mitt innledningsforedrag/prosedyre dommeren stanset meg og nektet at det som jeg vil anføre "er ikke viktig"... Mens AIGs advokat ikke ble forstyrret.

Har du sjekket om det du forsøkte å anføre faktisk var relevant da? Jeg tipper det ikke var det, og det var grunnen til at du ble stanset. 

Anonymous poster hash: 0b108...ded