Gå til innhold

Hvorfor har ikke coop de billigste matbutikkene?


Anbefalte innlegg

9 hours ago, qualbeen said:

Du tenker på bonusprogrammene? 

Konkurransen innen flytrafikken ble betraktelig bedre da kundeprogrammene ble forbudt innenlands. Ingen gratis SAS-poeng når man reiste på jobbens regning, gjorde det mer aktuelt å vurdere de ulike aktørene opp mot hverandre. Norwegians eksistens skyldes mye dette!

Poengene og fordelene du får av å være trofast Kiwi-kunde, er dog ikke av samme kaliber. Butikken har ikke egen hurtigkasse for de som har sølvkort fra NorgesGruppen. Rema har ikke unike varer som selges eksklusivt til de som har brukt Rema over 100 ganger året.

Du straffes ikke ved å handle hos konkurrenten. Ingen bonuspoeng som nullstilles etter X dager, etc.

Jeg tror ikke fjerning av lojalitetsprogram vil ha noen som helst betydning. Til informasjon har jeg i dag både Trumf, Coop-medlskap og Æ-appen. Ergo handler jeg akkurat der jeg vil, uten å bry meg om eventuelle bonuser/fordeler. 

Godt skrevet, men mente avtalene til butikkene, ikke oss sluttkunder. Det ble nevnt rett over sinnsyke innkjøpsordninger som gjør at ingen nye aktører kan konkurrere på pris.

Endret av Abigor
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
1 hour ago, knutinh said:

En utenlandsk aktør _kunne_ ha kjøpt/leid 3000 lokaler rundt om i landet, funnet kjøpmenn/hyret ansatte, og så forhandlet med prior/gilde/tine/bama.

Gitt nok kapital så kunne de ha blødd penger inntil de hadde nok omsetning til å få lignende priser inn som dagens 3 store. Og så kunne de ha skrudd ned profitten fra 3-4% til 1-2% sånn at vi kunne få 1-2% billigere mat. Ville du ha investert sparepengene dine i et slikt tiltak?

Det er mulig at distributøren Asko er konkurransehemmende men den er vel ikke heleid av Norgesgruppen?

-k

Ja!!! Enda bedre, et norsk firma gjør det.

Lenke til kommentar
Abigor skrev (Akkurat nå):

Ja!!! Enda bedre, et norsk firma gjør det.

Jeg får 2.65% rente i banken. Pengene er garantert for av staten.

Hvor mye av sparepengene dine er du villige til å putte inn i et selskap som kanskje må blø penger i 10 år, før de kanskje blir en av 4 heller enn 3 store butikk-kjeder, som så kan presse marginene ned til 1-2% heller enn 3-4%? Eller som går konkurs og alle pengene er tapt. For mine ikke-økonom-ører høres det ut som en dårlig investering.

-k

Lenke til kommentar
Baranladion skrev (1 time siden):

Syns du beskriver problematikken ganske bra her. Det er ikke noe særlig penger å spare i det siste leddet, og leverandørene har enorm makt, siden de har nærmest monopol innenfor sine produktområder. 

Jeg tror Norgesgruppen eier Asko, men klarte ikke google meg til fasit. 

generasjon Johannson fortsatt eiere og ledere i virksomheten og JOH. JOHANNSON har en eierandel i NorgesGruppen ASA på ca. 70 prosent. ASKO er et av NorgesGruppens to forretningsområder.

Asko er 100% eid av Norgesgruppen:
https://proff.no/aksjonærer/-/-/982081998

Eiere (1)

Navn Aksjetype Ant aksjer Andel
NORGESGRUPPEN ASA
Org nr 819 731 322
Ordinære aksjer 120000 100%
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Baranladion skrev (2 timer siden):

Er ikke det litt selvmotsigende? Grunnen til at 3 kjeder dominerer er pga gode innkjøpsbetingelser fordi de kjøper enorme mengder,og så skal de deles opp til små enheter som dermed vil få dårligere priser fra produsenter og leverandører? I tillegg vil vel dette føre til mindre enheter med grossister og være kostnadsdrivende. Det vil bli en mer fair konkurranse, men jeg tror det hadde gitt dyrere priser til sluttkunden? 

På kort sikt ville prisene sikkert økt, ja. På lang sikt, kunne man jo sett for seg at produsenter og andre mellomledd senket prisene, slik at deres inntjening og profitt ikke er stort annerledes enn i dag? 

Et annet forslag i tråden var å fjerne rabatt på innkjøp. Altså at alle butikker kan kjøpe varer til samme kost. 

Begge disse forslagene adresserer innkjøpsordningene og utfordringer vi ser der. Ingen av de er vel ekstremt gode forslag. Nettopp fordi at ekstremt gode forslag ikke foreligger. De store aktørene har over tid fått lov til å utvikle dette "triopolet". 

Tidligere hadde vi også ICA/Rimi, men de tapte kunder og penger. Egentlig ikke enkelt å tjene penger nok til overlevelse i dette markedet! 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Lk8eL7iw

ICA var ekstremt mye dyrere en de norske kjedene, de lå på Coop Mega priser å vel så det. Var vel derfor de til slutt trakk seg ut av Norge, samt flere faktorer.

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (7 minutter siden):

På kort sikt ville prisene sikkert økt, ja. På lang sikt, kunne man jo sett for seg at produsenter og andre mellomledd senket prisene, slik at deres inntjening og profitt ikke er stort annerledes enn i dag? 

Et annet forslag i tråden var å fjerne rabatt på innkjøp. Altså at alle butikker kan kjøpe varer til samme kost. 

Begge disse forslagene adresserer innkjøpsordningene og utfordringer vi ser der. Ingen av de er vel ekstremt gode forslag. Nettopp fordi at ekstremt gode forslag ikke foreligger. De store aktørene har over tid fått lov til å utvikle dette "triopolet". 

Tidligere hadde vi også ICA/Rimi, men de tapte kunder og penger. Egentlig ikke enkelt å tjene penger nok til overlevelse i dette markedet! 

Jo flere som skal handle og transportere varer, jo flere kostnader vil begynne å løpe, og det er vel også naturlig at prisene går ned når man kjøper store volum, dette er vel ganske vanlig i alle markeder? Jeg kan ikke forstå at mange små skal kunne gi lavere priser, og de vil også sitte på dårlige forhandlingskort når de skal kjøpe inn varer, og i større grad bli styr av industrien. Vedlagte link (fra en annen tråd) syns jeg beskriver hvor skoen trykker ganske godt: 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EQjEka/de-dominerer-mathyllene-du-betaler-prisen

Det er altså noen få store leverandører i Norge, som nærmest styrer hvert sitt segment i butikkene, og alle butikker som ønsker å overleve må selge disse varene, siden nordmenn er "trauste" i matveien. 

Folk ønsker Lidl velkommen, og Lidl gjør butikk på å selge egne merkevarer. Skal vi ha lavere priser, må vi invitere utenlandske leverandører inn, slik at de kan konkurrere med de norske leverandørene på pris. Dette betinger igjen at nordmenn faktisk er villig til å prøve nye gryteretter enn de som Toro leverer. 

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (42 minutter siden):

På kort sikt ville prisene sikkert økt, ja. På lang sikt, kunne man jo sett for seg at produsenter og andre mellomledd senket prisene, slik at deres inntjening og profitt ikke er stort annerledes enn i dag? 

Et annet forslag i tråden var å fjerne rabatt på innkjøp. Altså at alle butikker kan kjøpe varer til samme kost. 

Begge disse forslagene adresserer innkjøpsordningene og utfordringer vi ser der. Ingen av de er vel ekstremt gode forslag. Nettopp fordi at ekstremt gode forslag ikke foreligger. De store aktørene har over tid fått lov til å utvikle dette "triopolet". 

Tidligere hadde vi også ICA/Rimi, men de tapte kunder og penger. Egentlig ikke enkelt å tjene penger nok til overlevelse i dette markedet! 

Hvis Rema og Kiwi og Coop virkelig opererer med 3-4% margin så er jo det maksimen av hvor mye billigere en butikk-kjede kan legge seg oppå innkjøpspris. Dvs ikke stort. At det kan bli mange milliarder ut av det hvis man bare legger seg på rett side, siden volumet er så stort er tydeligvis et problem for enkelte, men ikke for meg.

Hvis vi åpnet for / oppfordret til at en større del av verdikjeden kunne foregå i utlandet (distribusjon, foredling, råvareproduksjon) så ville vi kunne få tilnærmet Svenske/Danske/Tyske/Polske/… priser med unntak av særnorske avgifter og kostnader forbundet med lønn til de som tross alt må være på Norsk jord. 
 

Det er interessant hvordan Norgesgruppen, Prior & co ville ha reagert på noe sånt. Ville de kutte prisene betydelig over natta fordi det er noen feite melkekuer fra kyllingbonden til kjøledisken, eller har de allerede en nært optimal løsning på dagens forutsetninger, og den eneste måten å konkurrere med en tenkt Lidl er å gjøre som dem, å flytte mest mulig til utlandet?

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar
knutinh skrev (48 minutter siden):

Hvis Rema og Kiwi og Coop virkelig opererer med 3-4% margin så er jo det maksimen av hvor mye billigere en butikk-kjede kan legge seg oppå innkjøpspris. Dvs ikke stort. At det kan bli mange milliarder ut av det hvis man bare legger seg på rett side, siden volumet er så stort er tydeligvis et problem for enkelte, men ikke for meg.

<.......>

Enig i dette. 3-4% margin er ikke mye. Det man i så fall har problemer med er maktkonsentrasjonen.
Men med tanke på matpriser ville det nok ikke blitt bedre om man splittet opp f.eks. Norgesgruppen i mindre enheter.

Denne lave marginen forklarer hvorfor Coop ikke er så mye billigere. 

Coop betaler vel ut kundeutbytte på et par prosent. I tillegg kan det godt tenkes de driver 1-2% "mindre effektivt". Dette forklarer i så fall hele forskjellen og hvorfor da Coop ikke er billigere..

Sjekk konsernregnskapet til Norgesgruppen:
https://proff.no/regnskap/norgesgruppen-asa/oslo/hovedkontortjenester/IDK1OQI10NZ/

 
RESULTATREGNSKAP i hele 1000 2021 2020 2019 2018 2017  
Valutakode NOK NOK NOK NOK NOK  
Sum salgsinntekter 99 880 352 98 549 985 87 499 055 84 649 792 82 308 168
 
 
 
 
 
Annen driftsinntekt 3 004 434 2 835 087 2 826 736 3 162 926 3 323 421
 
 
 
 
 
Sum driftsinntekter 102 884 786 101 385 072 90 325 791 87 812 718 85 631 589
 
 
 
 
 
             
           
 
 
 
Årsresultat 3 652 757 3 526 459 2 426 611 2 410 302 2 089 737
 

 

         
Margin i prosent:
(Min utregning)
3,55 % 3,48 % 2,69 % 2,74 % 2,44 %
Endret av KalleKanin
Lenke til kommentar
Baranladion skrev (1 time siden):

Det er altså noen få store leverandører i Norge, som nærmest styrer hvert sitt segment i butikkene, og alle butikker som ønsker å overleve må selge disse varene, siden nordmenn er "trauste" i matveien. 

Jepp, dette er neste problem: Det hjelper jo egentlig ikke hvor mange ulike kjeder man har, når alle selger det eksakt samme egget, melken og smøret. 

Noen vil sikkert påpeke at egg er egg, uansett hvilket merke som står på kartongen. Og det er jo sant. Allikevel ... av alle de ulike eggene jeg kan velge mellom på Rema, så kommer de vel alle fra Prior? 

2089386004_Skjermbilde2023-02-06kl_10_31_33.thumb.png.99a4d7e2e6253443eb6fe4398e69f964.png

Ved første øyekast kan man jo tro at det er masse å velge mellom. Men ser man nøyere etter, så kommer nesten alle fra Prior. Nettsiden jeg kopierte fra hadde noe lokalt, som forhåpentligvis ikke er prior. Men merk deg gjerne Rema sin egen merkevare nederst i bildet; «Prima egg». Disse produseres og leveres også fra Prior 😉 

1541767795_Skjermbilde2023-02-06kl_10_31_15.thumb.png.620261693bed0a09d0f3df74a3854963.png

 

For maaaange år siden jobbet jeg med å transportere ut brød- og bakevarer fra et større bakeri til lokale matbutikker. Fra samme bakeri kom alle typer brød; fra de mest eksklusive småbrødene, til treningsbrød, billige brød, og ikke minst First-Price og andre typiske billig-butikk-brød. Samme fabrikk – samme folka som lagde. Bare litt ulike oppskrifter.

Nortura (bl.a. Prior + Gilde) har ekstremt mye makt, da de jo både kontrollerer bøndene og hva butikkene skal selge.

Hele matvarebransjen er dysfunksjonell. Dessverre har jeg ikke noen god løsning. Vi forbrukere må sikkert bruke forbrukermakten vår ved å handle annerledes. Men hvordan da? 🤔

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (2 minutter siden):

Jepp, dette er neste problem: Det hjelper jo egentlig ikke hvor mange ulike kjeder man har, når alle selger det eksakt samme egget, melken og smøret. 

Noen vil sikkert påpeke at egg er egg, uansett hvilket merke som står på kartongen. Og det er jo sant. Allikevel ... av alle de ulike eggene jeg kan velge mellom på Rema, så kommer de vel alle fra Prior? 

<.........>

 

Her peker du etter mitt syn på et mye større problem enn at vi har så få og så store matkjeder.
Dette er vel også noe av årsaken til at det er vanskelig for nye aktører å komme inn på markedet. 

Man er helt avhengig av noen store enerådende leverandører. I tillegg har vi høye tollbarrierer o.l. som gjør at man ikke kan bruke utenlandske alternativer. 

Dette ble nettopp beskrevet i en vg-sak:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EQjEka/de-dominerer-mathyllene-du-betaler-prisen

"Tine er eid av nesten 9000 bønder som er organisert som et landbrukssamvirke. Det er også Nortura, som har 19.000 bønder som eiere.

– De er skjermet av et importvern, som gjør at utmerkede produkter fra Arla i Sverige og Tulips i Danmark blir stanset på grunn av skyhøy toll. Tine og Nortura er eid av bøndene og får operere total beskyttet, med små marginer, sier Gisholt."

"– Det er stor politisk enighet om at vi skal ha bønder og at tollvernet er nødvendig for å sikre norsk landbruksproduksjon?

– Ja, det er visst det, men innenfor tollvernet vi har i dag, er det veldig vanskelig å få til noe annet enn symbol-konkurranse."

  • Liker 1
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (44 minutter siden):

Hele matvarebransjen er dysfunksjonell. Dessverre har jeg ikke noen god løsning. Vi forbrukere må sikkert bruke forbrukermakten vår ved å handle annerledes. Men hvordan da? 🤔

 

KalleKanin skrev (37 minutter siden):

Her peker du etter mitt syn på et mye større problem enn at vi har så få og så store matkjeder.
Dette er vel også noe av årsaken til at det er vanskelig for nye aktører å komme inn på markedet. 

Ja, vi har noen ekstremt store og få leverandører som er enerådende, unntakene er noen små norske leverandører, men disse varene er dyrere og kjedenes egne merkevarer som ofte er mye billigere. 

Så har vi i tillegg problemet med at Ola Nordmann ikke vil spise noe annet enn Norvegia eller meksikansk gryte fra Toro som feks tildels førte til at Lidl gikk på en smell.  Skal man ha ned prisene må det være mulig å få inn utenlandske leverandører samtidig som man senker tollbarrierene, og det nærmer seg tiden for en slik gjennomføring nå som matprisene spiser mer og mer av folks lønn. Jeg tror folk nå er villige til å prøve andre merkevarer. 

Lenke til kommentar

@knutinh

Nøkkelordet er effektivisering.

Butikker må erstattes av app og hentebod. Arbeidere må i størst mulig grad erstattes av automatiserte anlegg. Transport bør bli autonom snarest råd. Arbeidstimer er for kostbart.

En arbeider koster  lønn, 12% feriepenger, 14,1% arbeidsgiveravgift, 2% pensjonskostnad, 14,1% arbeidsgiveravgift av pensjonskostnader, yrkesskadeforsikring. I tillegg kommer velferdskostnader knyttet til arbeideren og det er vanlig å beregne 20-30% ekstra kostnader knyttet til sykefravær.

Lenke til kommentar
Baranladion skrev (12 minutter siden):

Så har vi i tillegg problemet med at Ola Nordmann ikke vil spise noe annet enn Norvegia eller meksikansk gryte fra Toro som feks tildels førte til at Lidl gikk på en smell.  Skal man ha ned prisene må det være mulig å få inn utenlandske leverandører samtidig som man senker tollbarrierene, og det nærmer seg tiden for en slik gjennomføring nå som matprisene spiser mer og mer av folks lønn. Jeg tror folk nå er villige til å prøve andre merkevarer. 

Når jeg var et barn så handlet vi på Coop, blå-hvite varer og hele pakka. Når jeg ble litt større så handlet familien min på Rema. Aldri fiskehandler og aldri en butikk med ferskvaredisk. Appelsinjuice var type Mils eller Nen (?). Sur som fy. Kneipbrød. Norvegia. Epler. Stort sett billigste og mest smakløse vare i hver kategori. Så i løpet av tenårene endret det seg. Om det var familien som fikk bedre råd, tidene som endret seg eller fatters fascinasjon for dama som jobbet i innvandrerbutikken vet jeg ikke, men etterhvert fikk vi kinamat, thaimat og lignende med tilhørende råvarer og smaker inn i hyller og skap.

Så kommer poenget mitt:

Mange Nordmenn reiser til Sverige og handler hvis de kan. Mange av disse kjøper også merker og smaker som ikke finnes i Norge. Folk går ut på restaurant og spiser mat som er veldig ulik den fordedrene våre spiste. Vi spiser chipotle og kimchi og det ene og det andre. Selv om evt halvparten av Norges befolkning holder seg til et tradisjonelt og selektivt kosthold så er det fryktelig mange nå som er åpen for nye smaker.

-k

  • Liker 1
Lenke til kommentar
BadCat skrev (1 minutt siden):

@knutinh

Nøkkelordet er effektivisering.

Butikker må erstattes av app og hentebod. Arbeidere må i størst mulig grad erstattes av automatiserte anlegg. Transport bør bli autonom snarest råd. Arbeidstimer er for kostbart.

En arbeider koster  lønn, 12% feriepenger, 14,1% arbeidsgiveravgift, 2% pensjonskostnad, 14,1% arbeidsgiveravgift av pensjonskostnader, yrkesskadeforsikring. I tillegg kommer velferdskostnader knyttet til arbeideren og det er vanlig å beregne 20-30% ekstra kostnader knyttet til sykefravær.

Hvor mye billigere kunne maten ha vært om Kiwi og Rema hadde eksakt null kost utover innkjøp?

Hvis kostnadene deres er ubetydelige, så er potensialet ved effektivisering tilsvarende lite.

-k

Lenke til kommentar
knutinh skrev (31 minutter siden):

Når jeg var et barn så handlet vi på Coop, blå-hvite varer og hele pakka. Når jeg ble litt større så handlet familien min på Rema. Aldri fiskehandler og aldri en butikk med ferskvaredisk. Appelsinjuice var type Mils eller Nen (?). Sur som fy. Kneipbrød. Norvegia. Epler. Stort sett billigste og mest smakløse vare i hver kategori. Så i løpet av tenårene endret det seg. Om det var familien som fikk bedre råd, tidene som endret seg eller fatters fascinasjon for dama som jobbet i innvandrerbutikken vet jeg ikke, men etterhvert fikk vi kinamat, thaimat og lignende med tilhørende råvarer og smaker inn i hyller og skap.

Så kommer poenget mitt:

Mange Nordmenn reiser til Sverige og handler hvis de kan. Mange av disse kjøper også merker og smaker som ikke finnes i Norge. Folk går ut på restaurant og spiser mat som er veldig ulik den fordedrene våre spiste. Vi spiser chipotle og kimchi og det ene og det andre. Selv om evt halvparten av Norges befolkning holder seg til et tradisjonelt og selektivt kosthold så er det fryktelig mange nå som er åpen for nye smaker.

-k

Absolutt, jeg tror folk er mer modne for nye smaker og nye varer, men usikker på om folk er der at de bytter ut Norvegian med Deutchewegian eller Mexikansk gryte med Sombrerogryte 5 dager i uken, dersom ikke prisen er vesentlig lavere.  Du har enkelte kjeder i Norge som leverer et veldig bredt utvalg, der mange handler når de skal unne seg litt ekstra, men når det gjelder det å handle dagligvarer for menigman, så er det pris som gjelder og da driter de om man får tak i Kimchi eller "billig" kobe kjøtt på Kiwi`n. 

I dette segmentet er det altså ingen konkurranse på leverandørsiden, det er enten Orkla, Tine, Q eller prior. Det hadde vært spennende å se om markedsandelene hadde svingt veldig dersom Lidl kunne selge sine kopiprodukter uten enorme tollavgifter. 

 

Lenke til kommentar
knutinh skrev (1 time siden):

Hvor mye billigere kunne maten ha vært om Kiwi og Rema hadde eksakt null kost utover innkjøp?

Hvis kostnadene deres er ubetydelige, så er potensialet ved effektivisering tilsvarende lite.

-k

Tenker nå på hele verdikjeden eller i siste ledd? En del av EMV-produktene til Rema produseres i heleide fabrikker, det transporteres av egne selskaper og står på lager som de selv eier. En stor del av butikkene er i lokaler som er direkte eller indirekte eid av morselskapet. Det er i alle fall vesentlig når man ser på hvordan et brød som koster 3 kroner å lage må selges til 7 kroner i butikken for at det skal bli penger igjen til butikken. Dette gjelder forsåvidt også om det er varer fra Orkla eller andre leverandører også. 

Hvis jeg ser på regnskapet til en lokal Rema-butukk, så kjøper de varer for 85 millioner og selger for 101. Så ca. 15-16% billigere ville det vært. Men da er det ikke penger igjen til lønn, husleie, strøm og annet. Tipper det er ganske likt for alle butikker i den kjeden.

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (39 minutter siden):

Er det ikke også slik at vi har unormalt mange butikker her til lands?

Færre butikker (men større), gir bedre fordeling av faste utgifter (leie av lokaler, strøm, ansatte, ++)

Det stemmer. I Sverige er det litt er enn dobbelt så mange innbyggere pr. butikk (median) enn i Norge. 

Konkurransen i Sverige er dog som i Norge. Faktisk verre. ICA har ca. 50% markedsandel der (2018). 

Klart vil større enheter gi lavere utgifter. Sånn sett er det greit. I Norge har aktørene lagt seg på et nivå som gir lønnsomhet ved halve kundegrunnlaget iforhold til Sverige. Hva som gjør det mulig, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...