Retten til å bestemme over eget liv - aktiv dødshjelp for eldre

[iMarius]

Det er noe jeg har grublet over en stund, og det er hvordan endring på retten til aktiv dødshjelp kunne endret måten man ender livet. Jeg tenker på gamle mennesker, som har alvorlig sykdom og har fått kraftig redusert livsglede.

Hvorfor skal det være slik at det er andre som skal få bestemme om du skal få lov til å dø som gammel. Hva er hensikten med å prøve å tvinge folk til å leve i flere år ekstra når man allerede har levd et langt liv og har kommet til et punkt der å leve lengre blir som tortur. Å for eksempel leve på et sykehjem, der man er avhengig av hjelp for å få i seg mat, gå på do og i det hele tatt gjøre noe som helst.

Hva om vi endret lovverket, slik at alle over en viss alder, la oss si 75 år, kan få bestemme mer selv om det er verdt å skvise ut flere år. Selvfølgelig ville det vært lurt å ha ganske strenge retningslinjer, slik som at man må ha visse tilstander for å kunne få en medbestemmelse om livet skal avsluttes eller ikke. Hvem som helst bør ikke få bestemme. Kun de som faktisk har visse alvorlige sykdommer som gjør livet betraktelig begrenset. La oss også si at man på et tidspunkt i livet kunne skrevet en erklæring på at hvis man får uhelbredelig kreft, glir inn i en viss grad av dementhet eller får andre alvorlige tilstander, så gir man tillatelse til at livet kan endes etter fylte 75, med mindre man er i stand til å ønske det motsatte når den tid kommer.

I årene som kommer, slår eldrebølgen inn for fullt. Er det da riktig å tviholde på en veldig streng tilnærming til aktiv dødshjelp? Hvilket tilbud vil de gamle få når det er begrensede midler til å skape et verdig liv for de som ikke klarer å leve uten hjelp? Er det ikke da bedre å la de som måtte ønske det, etter gitte retningslinjer, få slippe å gå igjennom årevis med uverdig liv.

Dagens lovverk er veldig strengt når det kommer til aktiv dødshjelp, men hvem er det man prøver å beskytte her? Er man redd for at hvis man lemper for mye på det, så vil det offentlige misbruke det ved å ende flere liv enn nødvendig? Eller er det noe annet? Et etisk prinsipp som er urokkelig?

Hva tenker dere? Hvorfor får ikke eldre en større medbestemmelse på hvordan man avslutter livet? Hva er det som gjør at motstanden mot aktiv dødshjelp er så stor i Norge?

PS: Jeg velger i dette innlegget kun å forholde meg til dilemmaet om aktiv dødshjelp til eldre. Det er mange unge som også har alvorlige sykdommer, som ikke ønsker å leve mer, men her har vi i mange tilfeller flere alternativer for å kunne gjøre livet til det bedre på sikt.

 

[AnnonymG]

Jeg jobber som lege på sykehjem, og kan godt problematisere aktiv dødshjelp. Kommenter gjerne på mitt innlegg. 

 

Ca 80% av eldre på sykehjem har en kognitiv svikt. Det betyr at de har redusert evne til å forstå hva aktiv dødshjelp vil innebære. Mange av disse menneskene er ikke kompetente til å trekke en konklusjon, da deres kognitive evner er så reduserte at de ikke lenger forstår hvilken situasjon de er i. Behandlingen vil i stor grad baseres på hva de selv ville ha ønsket - disse opplysningene sitter ofte pårørende med. Dersom denne informasjonen ikke finnes, vil de behandles med verdighet og respekt med sikte om god symptomlindring og best mulig livskvalitet. 

Pasienter i denne aldersgruppen mottar svært sjelden intensiv behandling, og det aller beste av behandlingen foregår på sykehjem. Utredning utover hva man kan gjøre på sykehjemmet er også svært sjeldent. Fokuset er at de skal ha det godt.

Mange av disse menneskene har i frisk tilstand gitt et klart og tydelig uttrykk for hva de selv ønsker når de blir eldre og demente. Aktiv dødshjelp er ikke mulig, men man kan fravelge seg all form for livsforlengende behandling og avstå fra alle former for undersøkelser. Det betyr at kroppen går "naturens gang". Disse menneskene vil da altså leve med god symptomlindring, og døden kommer gjerne i forbindelse med akutt oppstått sykdom som ikke behandles.

Avslutningsvis er det faktisk sjeldent at det er pasient selv som ønsker behandling, men gjerne pårørende. Det stilles store krav til behandling av eldre på sykehjem og behandlingsnivået er derfor tidvis høyt. Dette er ikke legene eller sykepleierne som legger opp til, men pårørende som ønsker at pasienten skal leve lengst mulig.

Når det gjelder å sette en dødsdato for seg selv; når jeg blir demens skal jeg dø, eller når jeg fyller 75år vil jeg dø. Dette er ikke mulig, man klarer ikke forutsi hvordan livvsituasjonen er flere år frem i tid. Noen oppleve alderdommen bedre enn forventet - og motsatt. Så hvis vi utelukker at man skal gi seg selv en dødsdato, så får man heller bestemme seg underveis. Så kommer problemet at de får en kognitiv svikt/demens, og ikke lenger har samtykkekompetanse til å trekke en slik beslutning. 

Aktiv dødshjelp er derfor knapt mulig å gjennomføre i denne pasientgruppen. Behandlingsbegrensning gjøres hos svært mange, og dette er for å unngå unødige undersøkelser og behandling, og sikter mot symptomlindring og best mulig livskvalitet. 

[Subara]

På sykehjemmet til moren min, anbefaler legen å avstå fra gjenoppliving ved hjertestans, en form for "indirekte" dødshjelp kan man kanskje kalle det. Når resultatet ofte er hjerneskade eller å bli liggende i en seng med slanger, har det ingen hensikt. Helsen er ikke god i fra før.

AnnonymG skrev (17 timer siden):

Avslutningsvis er det faktisk sjeldent at det er pasient selv som ønsker behandling, men gjerne pårørende. Det stilles store krav til behandling av eldre på sykehjem og behandlingsnivået er derfor tidvis høyt. Dette er ikke legene eller sykepleierne som legger opp til, men pårørende som ønsker at pasienten skal leve lengst mulig.

Hvis man ikke har erfaring med "dødsprosess", er det nok vanlig. Når den ene av foreldrene har gått bort, vet man mer til neste gang.

Når jeg tenker tilbake på faren min sin død, fikk jeg en del erfaringer. Bla. sa sykehuslegen at han ikke ville tåle påkjenningen å bli fraktet fram og tilbake til sykehuset en gang til, slik at neste gang han fikk infeksjon ville den bli behandlet på sykehjemmet. Han døde før returen. Man vet ikke dødsdatoen på forhånd.

Han fikk symptomlindrende/smertelindrende behandling på slutten. Men jeg ble skuffet over den lindrende behandlingen. Vi fikk vite at demente kan gi uttrykk for angst og forvirring på en måte som ligner på å ha smerter. Man kan heller ikke gi så høy dose smertestillende medisin at pasienten dør av den. Man er ikke (helt) død, når man er hjernedød. Dvs. noen dager ekstra å plage ham når det likevel ikke var en naturlig død (hvis det er noe som heter det).

En overdose morfin hadde vært på sin plass.

Det minner meg om serie jeg har sett på Netflix. En pleier dreper pasientene med en giftsprøyte, så det er bra vi har strenge regler på området.

iMarius skrev (21 timer siden):

Hva er det som gjør at motstanden mot aktiv dødshjelp er så stor i Norge?

5. bud. "Du skal ikke slå i hjel". Aktiv dødshjelp er å ta liv. Diskusjonen om hva som er et verdig liv.

Fra denne tråden: https://www.diskusjon.no/topic/1932590-om-eldreomsorg-skatt-og-samfunnskontrakten/page/2/#comments

lada1 skrev (14 timer siden):

Hva er det som gjør at motstanden mot aktiv dødshjelp er så stor i Norge?

 

 

 

 

[AnnonymG]

On 1/31/2023 at 10:41 PM, Subara said:

På sykehjemmet til moren min, anbefaler legen å avstå fra gjenoppliving ved hjertestans, en form for "indirekte" dødshjelp kan man kanskje kalle det.

Nei, dette er på ingen måte indirekte dødshjelp. Husk at gjenoppliving også er en behandling, og man skal ikke gi behandling som ikke gir utsikt til bedring, eller forverrer tilstanden. Dette er en del av den Hippokratiske ed som leger alltid skal forholde seg til. Å ikke gi behandling er ikke det samme som indirekte dødshjelp, mange tilstander trumfer våres behandlingsmuligheter.

[BadCat]

Alder er ikke en faktor for om man trenger dødshjelp eller ikke.

[vidor]

Slik som eldreomsorgen (temmelig spisset) har vært omtalt i media i det siste vil vel enkelte argumentere for at det er passiv dødshjelp. Det finnes f.eks gode løsninger der jeg bor for eldre, gitt at du havner i riktig etasje på "hjemmet".

Spiller liten rolle hva du har bidratt med før i livet ditt, for du blir bare satt på anbud når du ikke lengre skuffer inn penger i statskassen. Den samfunnsutviklingen man ser er temmelig betenkelig. Helt greit at økonomi ligger til grunn for ting, men man har også et ansvar med å forvalte ting godt uansett.