Høyre-bølgens talking points: "Bare fordi man har en annen mening"

[Atib Azzad]

9 minutes ago, DjSlayer said:

som f.eks pedofili, (MAPs eller Minor Atracted Persons) som faktiskt på en eller annen måte har fått inpass i pridebevegelsen.

Har minor attracted persons fått inpass i pride-bevegelsen?

https://www.manipalthetalk.org/rights/pedophilia-the-unwanted-gate-crasher-of-the-lgbtq-community/
First, pedophiles started making themselves publicly known and attempted to set up special-interest organizations. Other groups, particularly in the LGBTQ community, strongly opposed any solidarity between the two cultures.

https://www.reuters.com/article/uk-factcheck-lgbtq-community-p-acronym-idUSKBN2352J8
The LGBTQ community does not condone “pedosexuals” and no recognized LGBTQ+ groups say that they do.

https://eu.usatoday.com/story/news/factcheck/2020/07/30/fact-check-lgbtq-community-rejects-false-association-pedophiles/5462805002/
It pains me to have to clarify that no, the LGBTQ community does not embrace pedophilia, and LGBTP is not an acronym used or supported by the LGBTQ community.

https://factcheck.afp.com/pride-flag-pedophiles-someone-created-one-no-one-waves-it
This flag is for MAPS, minor-attracted people, aka pedophiles. They are not LGBTQ and are not welcome to the community.

[FrihetensRegn]

skaftetryne32 skrev (1 time siden):

Det er fullstendig umulig å diskutere med raddiser uansett hva de er, de er raddiser å alt de sier er som regel noe bullshit de har plukka opp på nett

Venstreekstreme og andre ekstremister kan være vanskelig å diskutere med ja, spesielt når de er skråsikre på at samfunnet blir bedre bare vi innfører deres form for ideologi. Det er ikke mulig å overbevise en Maoist eller Stalinist om at deres ideologi er en farlig og ødeleggende form, og når man viser til historien får man ofte tilsvaret at "men det var ikke ekte kommunisme".

Men det finnes fortsatt venstreradikale sosialister (de som blant annet finnes i Rødt og SV, ikke AKP-ml eller Tjen Folket etc) som fortsatt tror på demokrati og fred, som er skeptisk til big tech, big pharma etc, som ikke er så opptatt av identitetspolitikk og som fortsatt tror på fornuftige debatter og ytringsfrihet.

"KEEP YOUR HATRED OFF OUR CAMPUS" -generasjonen ødelegger for seg selv. Ref.: "Trigglypuff" når Steven Crowder, Milo Yiannopoulos og Christina Hoff Sommers skulle holde taler/appeller på amerikanske universitet.

[FrihetensRegn]

Atib Azzad skrev (16 minutter siden):

Har minor attracted persons fått inpass i pride-bevegelsen?

https://www.manipalthetalk.org/rights/pedophilia-the-unwanted-gate-crasher-of-the-lgbtq-community/
First, pedophiles started making themselves publicly known and attempted to set up special-interest organizations. Other groups, particularly in the LGBTQ community, strongly opposed any solidarity between the two cultures.

https://www.reuters.com/article/uk-factcheck-lgbtq-community-p-acronym-idUSKBN2352J8
The LGBTQ community does not condone “pedosexuals” and no recognized LGBTQ+ groups say that they do.

https://eu.usatoday.com/story/news/factcheck/2020/07/30/fact-check-lgbtq-community-rejects-false-association-pedophiles/5462805002/
It pains me to have to clarify that no, the LGBTQ community does not embrace pedophilia, and LGBTP is not an acronym used or supported by the LGBTQ community.

https://factcheck.afp.com/pride-flag-pedophiles-someone-created-one-no-one-waves-it
This flag is for MAPS, minor-attracted people, aka pedophiles. They are not LGBTQ and are not welcome to the community.

De har fått sitt eget flagg nå:

 

[Atib Azzad]

1 minute ago, FrihetensRegn said:

De har fått sitt eget flagg nå:

Ja, den nederste linken min i forrige post tar for seg dette flagget og de tilhørende forsøkene på å sidestille gruppene.

There is no evidence that the flag created in June 2018 to represent MAPs is part of a wider campaign to normalize pedophilia or include it under the LGBT umbrella, as several associations told AFP.

LGBTQ is an acronym for lesbian, gay, bisexual, transgender and questioning and/or queer. The community has been wrongfully associated with pedophiles in the past. It has been widely reported that this link is untrue and offensive. 

[Fustasjeopphengsforkobling]

AtterEnBruker skrev (6 timer siden):

jeg forstår ikke logikken med at eksistensen av ikke-hetero personer automatisk er seksuelt kontra eksistensen av hetero.

Ordet hetero refererer til en persons legning. Jeg forstår ikke hvorfor barneskoleelever skal snakke om og ha opplæring i hvilke preferanser folk har og tiltrekkes av? Altså hvem og/eller hva man eventuelt blir tiltrukket av, forelsker seg i, eller har sex med. Det er både subjektivt og privat. Folk kan føle og tiltrekkes av akkurat hva de vil, hva så? Det har ingenting med objektiv faktabasert kunnskap å gjøre.

Endret 31. januar 2023 av Fustasjeopphengsforkobling

[DjSlayer]

Atib Azzad skrev (1 time siden):

This flag is for MAPS, minor-attracted people, aka pedophiles. They are not LGBTQ and are not welcome to the community.

Eh, ja. Det er ett problem med hele greia, det finnes ingen ofisiell autoritet på dette.

Atib Azzad skrev (1 time siden):

June 2018 to represent MAPs

Jepp, litt gammelt, fordi nyere signaler forteller en annen historie, og forøvrig det mangler en del bokstaver i rekka.

Enda ett poeng som burde være klart for alle som skulle delta i diskusjoner rundt pride bevegelsen, den egentlige betegnelsen er intersectional feminsm, det er derfor flagget har også fått ett par brune striper (mørk brun og lys brun). Så om noen her ønsker å overbevise meg om at pridebevegelsen i dag er på noen som helst rasjonell vil slite. 

[Atib Azzad]

3 minutes ago, DjSlayer said:

Jepp, litt gammelt, fordi nyere signaler forteller en annen historie, og forøvrig det mangler en del bokstaver i rekka.

Hvilke signaler, hva slags historie forteller disse?

[Bastu]

On 1/29/2023 at 3:09 PM, AtterEnBruker said:

Trigger warning: Ekstrem høy grad av godhetsposering.

Vi lever mildt sagt i en skummel tid. Mange deler av verden har havnet i en høyrevridd reaksjonær bølge som styrer mot en antidemokratisk retning. I mange land har statsledere karret seg til makt, og startet et korstog på å reversere egalitære seire og innskrenke folks rettigheter. I hovedsak er det kvinner og skeive som blir utpekt som målskive og samfunnsfiender av både nasjon, folk og familieverdier av disse høyreradikale kreftene. Men streite menn kan også lide konsekvenser av disse regimene, hvis de skulle befinne seg blant laverestilte arbeiderklasser, eller våge å tale regimene imot.

Merk: Jeg har valgt å omtale høyrepolitikk i denne tråden utifra denne definisjonen: Et politisk system basert på tankegangen om at et sosialt hierarki basert på ulike klasser ang. tradisjon, økonomi osv, er naturlig, uungåelig, nødvendig og ønskelig. Så hvis noen sier «jammen hva med Stalin», så går han under den kategorien. Når det gjelder Mao, så er han en hardere nøtt å knekke. Kanskje vi kan lage en annen Right Wing Talking Point-tråd om han.

Mange aspekter av denne «kjenn din plass»-ideologien som kvinnesyn, homofiles rettigheter, rasisme, nasjonalisme, kapitalisme, transdebatt osv. blir hyppig debattert i vesten i forhold til denne kulturkrigen som har oppstått som følge av denne bølgen. I mange debatter på internettforum og kommentarfelt om disse temaene, blir det bedrevet hyppige projiseringstaktikker i form av div. argumenter, der høyreautoritære karakteristikker projiseres over på grupper, individer, bevegelser eller organisasjoner som jobber for likestilling, frigjøring og egalitær progresjon. Et par eksempler på disse taktikkene er «du bedriver hersketeknikk», og «dette bidrar kun til å polarisere debatten», som begge gir en slags gjenklang til «see no evil, hear no evil, speak (of) no evil». Men det siste eksempelet trenger for øvrig også en egen Right Wing talking points-tråd. I denne tråden har jeg bestemt meg for å ta opp en setning som har vært hyppig brukt i det siste tiåret, og før der også:

«bare fordi man har en annen mening»

Ja, folkens. Jeg bestemte meg for å lage en helt egen tråd basert på dette argumentet!

Dette argumentet kommer også i forskjellige versjoner som f.eks:

«Alle som ikke er 100% enige med dem»

«De krever at alle skal være 100% enige med dem»

«De krever at alle skal ha nøyaktig samme mening som dem»

«De vil kanselkulturere/drive heksejakt på alle som ikke har samme mening som dem»

«Man har ikke lov til å mene noe annet enn dem»         

«Man kan ikke ha en annen mening uten å bli kalt/stemplet som et dårlig menneske»

«De ser på seg selv som de gode, mens alle som ikke har samme mening som dem er onde»

«Jeg er redd for å miste jobben min bare fordi jeg har en annen mening»

…og mange andre variabler.

Denne setningen og dens variabler dukker ofte opp i nettdiskusjoner om klimakamp, kvinner og skeives rettigheter, innvandring og i det siste om økonomiske forskjeller i form av kapitalisme. Hensikten er å skape et narrativ der «venstreeliten» skal jakte og ta folk som uttrykker motstand mot frigjørende og egalitære ideologier, og at de skal utestenges fra debatten (selv om man daglig ser kommentarfelt som motbeviser akkurat det). Det er en taktikk der høyresiden plasserer seg i en fiktiv offer-rolle, en karakteristikk ytre høyre elsker å projisere over på sine politiske motstandere. Jeg vet at ordet «projisering» dukker ofte opp, men det er tross alt høyrepolitiske idealer vi snakker om, «projisering» er et av de viktigste næringskildene for denne ideologien. Les mer om det her: https://www.kcrw.com/news/shows/press-play-with-madeleine-brand/portland-protests-john-lewis-fascism/fascism-jason-stanley.

 

Notis: Når jeg skriver «egalitær», mener jeg absolutt ikke det her; «Kvinner og skeive har altfor mye rettigheter i forhold til de andre. Selv er jeg egalitær, jeg mener transpersoner ikke skal få delta i kvinnesport». So fuck off with that bullshit!

«Bare fordi man har en annen mening»-argumentet brukes ofte i forsvar om personer som offentlig uttaler seg om likestilling og menneskerettigheter som noe negativt, eller som promoterer et livssyn som går på bekostning av andres grunnleggende rettigheter og individuell frihet. «Bravo, han våger å ha en annen mening», også kjent som «Oh yeah, der har vi en som snakker rett fra levra», i et forsøk på å skape en slags martyrfigur.

Dette er kanskje begrenset til min erfaring, men når det kommer til nyhetssaker/artikler om politiske motstandere og kritikere av regimer i f.eks Russland, Kina og Iran som blir fengslet, forfulgt, og i verste fall avrettet, opplever jeg at «bare fordi de har en annen mening»-argumentet er totalt fraværende. Samme fraværet ser jeg i saker om f.eks Ron DeSantissefantens kanselkulturering av personer i undervisningssektoren som mener at skeive folk faktisk eksisterer og er likeverdige mennesker. Men dropp gjerne en skjermdump som beviser det motsatte. Vi ser den samme dobbeltmoralen når folk skriker at landet er i ferd med å bli en politistat på grunn av en eller annen anti-diskrimineringslov, men har null problemer med at politi utøver makt mot klimademonstranter. Den samme dobbeltmoralen om de konstante trusselbildene om BLM og antifa, og den absolutte stillheten om høyreekstreme angrep på kraftstasjoner. See No Evil, Hear No Evil, Speak (of) No Evil.

Hvis jeg later som et øyeblikk for diskusjonens skyld at jeg faktisk kjøper den «bare fordi de har en annen mening»-greia om en venstrevridd illuminati-elite som overvåker nøye at alle mener det samme som dem, så har vi fremdeles et ubestridelig faktum som andre har påpekt tidligere; politiske meningsmotstandere kan bli angrepet for deres meninger, men kvinner og minoriteter kan bli angrepet for det de i utgangspunktet er som mennesker, uavhengig av hva de mener om hvilket som helst tema.

Og hva er en «mening» uansett?

En mening kan være så mangt. Å foretrekke oliven fremfor ananas på pizza er en mening. Å synes at et rødt slips passe bedre enn blått slips på en oransje skjorte er en mening. Menneskerettigheter er viktige er en mening. «Heteroseksuelle menn burde regjere på toppen og alle andre burde kjenne sin plass eller dø» er en mening.

Variablen «de krever at alle har nøyaktig samme mening som dem» er derfor altfor vag til å bære noe relevans fordi det teknisk sett betyr at (fyll inn frigjørings/likestillingkrefter her) ville jobbet døgnet rundt for å forsikre at alle var enige i at oliven er å foretrekke enn ananas. «Mening» er med andre ord en altfor vag eufemisme med et altfor stort spekter til å fungere som et holdbart argument spesifikt om menneskerettigheter. I praksis betyr det at alt kan reduseres til et tilsynelatende harmløst ord som «mening». Jeg liker fargen lilla, det kan reduseres til «mening». Jeg vil ha et samfunn bygd på morderisk fascisme kan også reduseres til «mening». Forskjellige temaer, men de kan teknisk reduseres til det samme ordet med de nøyaktig seks bokstavene i den samme rekkefølgen.

På samme måte som stein og vann begge kan reduseres til begrepet «en klump med molekyler». På samme måter som en hamburger og en 90 år gammal penis med ebola kan gå under begrepet «en klump med molekyler». Så det er helt greit for deg å putte en bestemt klump med molekyler i munnen din, men ikke den andre klumpen med molekyler, bare fordi de er satt sammen på en måte som du ikke liker? For en hyklersk meningstyrann!!! Hvem er du til å ha definisjonsmakt over hvilken klump med molekyler som er best å putte i munnen???

Vi kan også redusere planet jorden og en asteroide på kollisjonskurs mot jorden til begrepet «en stein som flyter i rommet». Og under en diskusjon om hva vi kan gjøre for å forhindre at asteroiden treffer jorda, som f.eks sprenge den, kan man likegjerne si; «hvem er du til å bestemme hvilken stein i verdensrommet som er mer verdt enn den andre, bare fordi den ene går i en bane som du ikke liker?»

Mange som spammer det argumentet i kommentarfelt utdyper sjeldent til aldri hva slags mening de spesifikt snakker om. Og selv om noen spesifiserer seg mer, bringer de heller ingenting konstruktivt på banen. Her er et eksempel:

«Bare fordi jeg har en annen mening om transpersoner på offentlig toalett, så skal jeg stemples som et dårlig menneske» Solbriller på profilbilde, 47 år (trenger bare litt kjærlighet).

Dette argumentet gir ingen løsninger eller forslag til hvordan man kan løse dilemmaet om transpersoner og offentlige toaletter. Alt det gjør er å fore narrativet, eller «obsession with the plot» (Umberto Eco), om den intolerante venstresiden, «the woke threat», og sporer debatten mer inn på kanselleringskultur, mens løsningen på offentlige toaletter må vente på seg.

Og blir man faktisk i så stor grad kalt et «dårlig menneske»? Igjen, jeg ser kommentarfelt som beviser det motsatte. Nemlig at du KAN FAKTISK skrive «det finnes kun to kjønn» uten at noen sier tilbake at du er et dårlig menneske. Det hender man får et motargument om vitenskapelige studier om kromosomer som motsvar, men det er noe helt annet enn å si «du er et dårlig menneske».

Og hvis man blir konfrontert på grunn av en ytring som kan tolkes rasistisk eller transfobisk, blir man som person kalt en rasist eller transfob, eller er det selve ytringen som blir kalt rasistisk/transfobisk? Husk, det er en stor forskjell.

Og til de som faktisk blir kalt et dårlig menneske; er du?

Også, denne setningen her: «Jeg kan ikke ha en annen mening om at kvinner og skeive har for mange rettigheter uten å gå rundt og være redd for å miste jobben min». Tre ting:

1.      Du skriver konstant om det, du kan da ikke være SÅ redd for det.

2.      Vi har noe i dette landet som heter fagforening og velferd, som er med på å sikre at arbeideres rettigheter ivaretas og at så mange får så åpne jobbmuligheter som mulig. Det er krefter som ønsker å svekke disse institusjonene, nemlig de samme som ernærer seg av din frykt for wokeness, cancel culture og det å miste jobben din. Omtrent det samme som når Gamergate klarte å overbevise en gruppe mennesker om at den amrikanske høyresiden hadde utviklet seg til en mer sex-positiv og pro-promiskuøs versjon av seg selv, og nå støtter de samme kreftene SCOTUS avgjørelse om Roe & Wade som effektivt kommer til å drepe sexlivet til mange menn.

3.      Du vil gjerne mene offentlig at kvinner og skeive burde ha mindre rettigheter uten at du skal gå rundt og være redd for å miste jobben din. Greit nok ang. det med frykt for å miste jobben sin, det unner jeg ikke folk, for den frykten tærer skikkelig. Men… kvinner og skeive skal altså gå rundt og være redde for å miste sine rettigheter mens du skal slippe å gå rundt og være redd for å miste jobben? Ser vi bort fra dobbeltmoralen her, er det faktisk en ynkelig, patetisk og JÆVLIG bortskjemt holdning på barnehagenivå. Dette er slik mobbere opererer.

Å ha en mening om hvilken farge passer best til klær er også forskjellig til å ha en mening om en gruppe mennesker. Å ha en mening om andre mennesker innebærer at det ikke lenger kun handler om meningshaveren, men om de andre menneskene meningen handler om (og til dere som sier «ja, men det funker begge veier hvis du har en mening om at nazister er slemme mennesker», motsvaret til det har allerede blitt skrevet tidligere i teksten).

Og meningene har forskjellig slagkraft utifra omstendigheter og maktposisjon til meningsytrer. Hvis jeg, som en lavtlønnet arbeider som drikker på en ukjent pub sier «milliardærer bør tjene så mye penger de vil uansett midler, og det er bare helt naturlig at noen andre mennesker er fattige», så vil ikke den meningen bære så veldig stor kraft utifra at noen rundt meg enten nikker enig eller spør hva i all verden jeg prater om eller spør hvorfor jeg synes det. Hvis jeg som en lobbyfinansiert topp-politiker med en stor rekkevidde til publikumslyttere sier det på et TV/internett-program, derimot, så vil den ytringen bære betydelig større vekt, i form av konsekvenser som kan ramme andre mennesker enn meg selv. Ergo handler det ikke lenger bare om meg, eller om hvorvidt jeg blir urettmessig klassifisert som et dårlig menneske, dakar meg. Jeg har i det scenarioet en vanvittig maktposisjon, ergo er det naturlig at min mening defineres annerledes utifra hvis jeg er en lavtlønnet arbeidstaker.

«Så du sier at ALLE som bruker «en annen mening»-argumentet er en høyre-et eller annet?»

Det er ikke sikkert alle som bruker det identifiserer seg/plasserer seg på høyresiden. Jeg gjorde nok ikke det da jeg brukte den setningen en gang i 2010-2011 i en eller annen diskusjon om en eller annen Defense League i forkant av 22 juli. Eller når jeg tenkte i samme baner når div. Gamergate-youtubere postet skjermdumper fra Resetera o.l. Det er dog et veldig brukbart argument for antidemokratiske krefter for å flytte overton-vinduet bit for bit til man får minst mulig motstand når man trenger utsatte minoriteter som et trusselbilde som en avledningsmanøver. Eller om man vil, et slags forsøk på å guilt-trippe folk til å la være å si ifra angående samfunnsstrukturert urettferdighet. See no evil, hear no evil, speak (of) no evil.

«Du mener altså at ALLE…»

«Du antyder at ALLE…»

«Så du insinuerer altså at ALLE…»

Og så videre…

Til slutt: siden vi snakker om et biprodukt/taktikk av en global reaksjonær bevegelse, handler dette i det hele om noe større enn en enkel setning. Det handler blant annet også om hvordan en type gruppe menn også trenger kjærlighet. For en stor del av løsningen på dette mannosfære-problemet handler i bunn og grunn om hvordan disse mennene kan oppnå kjærlighet og anerkjennelse på en mer konstruktiv måte (Positiv Maskulinitet). Men det synes jeg også fortjener en egen tråd. I denne tråden vil jeg fokusere mest på «bare fordi man har en annen mening»-argumentet, så flere kan kjenne det igjen hvis de skulle havne i sosialpolitiske samtaler hvor den setningen plutselig dukker opp. Men det er nå min mening (høhø).

Er ca fire måneder til Pride-måned. Nå har dere litt ammo når gubbehøyre lader opp dette argumentet for å nuke kommentarfeltene med kulturkrig-avledning. Blir sikkert noen generalprøver under 8 mars og flaggdebatt rundt 17 mai.

Kos dere og ha det moro!

Hvis jeg har forstått teksten riktig, blir du irritert når folk med en annen politisk mening enn deg uttrykker kritikk av cancelkultur? Og at disse menneskene skal bringes til taushet da deres synspunkter vil føre til økt vold mot sårbare grupper? Noen av eksemplene dine høres veldig ekstreme ut, og som jeg aldri har møtt i en offentlig debatt. Det er noen andre ting i teksten jeg også reagerer på, men det blir, som du sier, en annen tråd for det.

Når uttrykket «annen mening» brukes, tenker jeg først og fremst på folk i akademia som har blitt mobbet, brakt til taushet eller til og med fortalt at de vil miste jobben hvis de uttaler seg. De to mest kjente eksemplene i Sverige er Sara Kristoffersson og Inga-Lill Aronsson, som begge har deltatt i det sosialt omtalte programmet Kalla Fakta.

Kristofferson, som er professor i designhistorie, argumenterte for at kunstrommet «Det hvite hav» ikke har noe med strukturell rasisme å gjøre, men viste til at rommet hadde hvite vegger. For dette ble hun utstøtt og kollegene sluttet å hilse på henne. Aronsson, universitetslektor i museums- og kulturstudier, ble spurt om hvordan man kan finne informasjon om rase i gamle arkiver. Hun sa å søke etter n-ordet. De hvite studentene forsto ikke hvilken forbindelse ordet ble brukt i og ble fornærmet. Dette førte til at hun fikk en advarsel.

Sten Widman, professor i statsvitenskap som forsker på demokrati og konflikt, hevder at dette bare er toppen av isfjellet. Han forteller i en artikkel fra Kvartal om 20 lignende saker som ikke har fått samme oppmerksomhet. Antallet lærere i høyere utdanning som driver med selvsensur er mye høyere enn man skulle tro. Heldigvis skal den nye kunnskapsministeren, Mats Persson, gjennomføre en granskning av cancel kultur.

Cancelkulturen lever, del 2 - Kvartal

Regeringen ska utreda cancelkulturen: Ett historiskt beslut - tv4.se

Når det gjelder en amerikansk kontekst, synes problemet å være enda verre. Erik Larsson, som er lege og spesialist i psykiatri, ble sendt under sitt arbeid ved et universitet i USA på mangfoldstrening. Han snakker om sin erfaring i en artikkel om Timbro. Det jeg leste minnet meg om en blanding av en vekkelsesbevegelse og en komedieketch. En av hans kolleger uttrykte misnøye med kurset, og han fikk sparken etter et par måneder.

Mångfaldstränad (timbro.se)

Johanna Möllerström er professor i økonomi og jobber ved George Mason University. Hun har i en rekke artikler om SvD skrevet om krenkekulturen som gjennomsyrer amerikanske universiteter. I en mangfoldsøvelse ville alle sitte og gjenta ordet ''Jeg ble født rasist.'' Det hele minner meg om en moderne versjon av kristen arvesynd.

I en annen artikkel snakker hun om sin tid som doktorgradsstudent ved Harvard. Etter endt utdanning fikk hun en e-post med spørsmål om hun ikke hadde blitt seksuelt trakassert av skolens tidligere lærere. Hun ristet på hodet og glemte det. På e-post nummer to skjønte hun at det ikke var en isolert feil. Ved e-post nummer tre forsto hun at en usunn tilnærming #meetoo ville ha tatt hvis den amerikanske universitetsverdenen hadde nådd henne. Alle e-postene oppfordret henne til å tenke ekstra nøye gjennom om hun ikke hadde mottatt en uønsket kommentar eller følt seg fornærmet av noens blikk.

Nej, vi är inte rasister allihop | Johanna Möllerström | SvD Ledare

Mejlen från Harvard påminner om en modern häxjakt | Johanna Möllerström | SvD Ledare

Det er disse og mange flere saker som har fått meg til å innse hvor intolerant identitetspolitikk er. Selv om det opprinnelig har vært en god hensikt bak ideologien, har den på mange måter blitt avsporet, spesielt i høyere utdanning, men også i kulturverdenen.

 

[knutinh]

Bastu skrev (19 timer siden):

Hvis jeg har forstått teksten riktig, blir du irritert når folk med en annen politisk mening enn deg uttrykker kritikk av cancelkultur? Og at disse menneskene skal bringes til taushet da deres synspunkter vil føre til økt vold mot sårbare grupper? Noen av eksemplene dine høres veldig ekstreme ut, og som jeg aldri har møtt i en offentlig debatt. Det er noen andre ting i teksten jeg også reagerer på, men det blir, som du sier, en annen tråd for det.

Flott innlegg, @Bastu!

Cancelkulturen rammer ikke bare ytre-høyre, alt-right og gamle r*sist-nisser. Det rammer folk i det politiske sentrum, og det rammer (kanskje mest overraskende) akademikere, liberale og progressive presumptivt godt ut på venstre-sida. Det er noe med at revolusjonen spiser sine egne, og avskyen 70-tallets radikale kommunister følte for andre radikale kommunister som fulgte litt feil program er kanskje en indikator på hvordan man kan tukte "sine egne" hardere enn de som står for et helt motsatt syn.

Folk (som trådstarter) fører tilsynelatende en slags "whack-a-mole" hvor man veksler mellom å si at identitetspolitikk/woke/cancel culture/ideer om hvit arvesynd/... ikke eksisterer, ikke er noe problem, at det å kritisere det gjør deg til en ytre-høyre-person, og at det jo tross alt er flotte bevegelser.
 

Når vi ikke klarer å bli enige om dette er noe som reelt eksisterer, og det å antyde eksistensen gjør deg til en mørkemann i noens øyne så er det en vanskelig debatt å ta. At debatten skal gjøres vanskelig synes da også som noe av målet her.

-k

Endret 2. februar 2023 av knutinh

[DjSlayer]

Atib Azzad skrev (På 1.2.2023 den 1.05):

Hvilke signaler, hva slags historie forteller disse?

Historien har jeg allerede fortalt det, har jeg ikke? Det er forøvrig det logiske skrittet etter transbarn (mermaid klinikken i England som referanse).

 

[AtterEnBruker]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (På 1.2.2023 den 0.57):

Ordet hetero refererer til en persons legning. Jeg forstår ikke hvorfor barneskoleelever skal snakke om og ha opplæring i hvilke preferanser folk har og tiltrekkes av? Altså hvem og/eller hva man eventuelt blir tiltrukket av, forelsker seg i, eller har sex med. Det er både subjektivt og privat. Folk kan føle og tiltrekkes av akkurat hva de vil, hva så? Det har ingenting med objektiv faktabasert kunnskap å gjøre.

Du misforsto. Jeg snakker om hvorfor tilstedeværelsen av ikke-hetero karakterer i media i seg selv er seksuelt i noens øyne, mens tilstedeværelsen av en hetero ikke er det. En homofil karakter eksisterer i en bok, men utfører ikke noen form for seksuelle akter, eller forteller om seksuelle akter. En heterofil karakter eksisterer i en bok, men utfører/forteller heller ikke om det.

Nå kan jeg ikke vite om hvilke bøker eller ikke som beskriver detaljerte seksuelle handlinger, men med "LGBT+-content", menes ofte tilstedeværelsen av ikke-hetero karakterer.

Og begrepet/konseptet "legning" kan fint forklares uten å gå inn på sex-delen. Barn er klar over at det skjer at voksne menn og kvinner tiltrekkes av hverandre, og kan vise kjærlighet og følelser for hverandre uten at de går inn på eller er klar over det seksuelle aspektet i det hele tatt (og nei, kyssing er ikke ensbetydende med seksuelt). Det er ingen grunn til at barn fint kan ha det samme perspektivet for homofile. En gang blir de aller fleste barn klar over konseptet sex, men det skjer oftest på grunn av ting som snappes opp i deres nærmiljø hjemme, i nabolaget, og i vennekretser.

Her er også et tilfelle av et lovforslag av å forby slike bøker på biblioteker som ikke er skolebibiliotek. Ikke bare "think og the children", men "think of the population in general". Ja, også fengselsstraff på 30 dager.

https://www.nbcnews.com/nbc-out/out-politics-and-policy/north-dakota-weighs-ban-sexually-explicit-library-books-rcna66271

Putin (diktator, massemorder) gjorde jo det samme. Forbød skeiv propaganda beregnet på publikum under 18 år. Så ble det forbudt for alle.

[AtterEnBruker]

Bastu skrev (På 1.2.2023 den 16.35):

 Og at disse menneskene skal bringes til taushet

Å motsi/motbevise et argument er ikke ensbetydende med å "bringe noen til taushet".

Bastu skrev (På 1.2.2023 den 16.35):

Når uttrykket «annen mening» brukes, tenker jeg først og fremst på folk i akademia som har blitt mobbet, brakt til taushet eller til og med fortalt at de vil miste jobben hvis de uttaler seg. De to mest kjente eksemplene i Sverige er Sara Kristoffersson og Inga-Lill Aronsson, som begge har deltatt i det sosialt omtalte programmet Kalla Fakta.

Kristofferson, som er professor i designhistorie, argumenterte for at kunstrommet «Det hvite hav» ikke har noe med strukturell rasisme å gjøre, men viste til at rommet hadde hvite vegger. For dette ble hun utstøtt og kollegene sluttet å hilse på henne. Aronsson, universitetslektor i museums- og kulturstudier, ble spurt om hvordan man kan finne informasjon om rase i gamle arkiver. Hun sa å søke etter n-ordet. De hvite studentene forsto ikke hvilken forbindelse ordet ble brukt i og ble fornærmet. Dette førte til at hun fikk en advarsel.

Sten Widman, professor i statsvitenskap som forsker på demokrati og konflikt, hevder at dette bare er toppen av isfjellet. Han forteller i en artikkel fra Kvartal om 20 lignende saker som ikke har fått samme oppmerksomhet. Antallet lærere i høyere utdanning som driver med selvsensur er mye høyere enn man skulle tro. Heldigvis skal den nye kunnskapsministeren, Mats Persson, gjennomføre en granskning av cancel kultur.

Cancelkulturen lever, del 2 - Kvartal

Regeringen ska utreda cancelkulturen: Ett historiskt beslut - tv4.se

Når det gjelder en amerikansk kontekst, synes problemet å være enda verre. Erik Larsson, som er lege og spesialist i psykiatri, ble sendt under sitt arbeid ved et universitet i USA på mangfoldstrening. Han snakker om sin erfaring i en artikkel om Timbro. Det jeg leste minnet meg om en blanding av en vekkelsesbevegelse og en komedieketch. En av hans kolleger uttrykte misnøye med kurset, og han fikk sparken etter et par måneder.

Mångfaldstränad (timbro.se)

Johanna Möllerström er professor i økonomi og jobber ved George Mason University. Hun har i en rekke artikler om SvD skrevet om krenkekulturen som gjennomsyrer amerikanske universiteter. I en mangfoldsøvelse ville alle sitte og gjenta ordet ''Jeg ble født rasist.'' Det hele minner meg om en moderne versjon av kristen arvesynd.

I en annen artikkel snakker hun om sin tid som doktorgradsstudent ved Harvard. Etter endt utdanning fikk hun en e-post med spørsmål om hun ikke hadde blitt seksuelt trakassert av skolens tidligere lærere. Hun ristet på hodet og glemte det. På e-post nummer to skjønte hun at det ikke var en isolert feil. Ved e-post nummer tre forsto hun at en usunn tilnærming #meetoo ville ha tatt hvis den amerikanske universitetsverdenen hadde nådd henne. Alle e-postene oppfordret henne til å tenke ekstra nøye gjennom om hun ikke hadde mottatt en uønsket kommentar eller følt seg fornærmet av noens blikk.

Nej, vi är inte rasister allihop | Johanna Möllerström | SvD Ledare

Mejlen från Harvard påminner om en modern häxjakt | Johanna Möllerström | SvD Ledare

Det er disse og mange flere saker som har fått meg til å innse hvor intolerant identitetspolitikk er. Selv om det opprinnelig har vært en god hensikt bak ideologien, har den på mange måter blitt avsporet, spesielt i høyere utdanning, men også i kulturverdenen.

 

Mange av de artiklene hadde en betalingsmur. Men den Timbro-artikkelen fikk jeg lest. Var utvilsomt underholdene lesning, men hadde et lag av bad-faith over seg. Artikkelforfatteren spesifiserer ikke hva slags institutt for rase og likestilling det er snakk om, eller hvor instituttet er lokalisert. Ingen lenker eller referanser til instituttet, eller den eldre proffessoren som sluttet. Eksemplene han kommer med på seminaret er egentlig ikke noe "lynsjing av folk med andre meninger", men snarere folk som avbryter på en cringe måte, mens andre sliter med å komme med motsvar uten å stamme. Men det er jo ikke det samme. Det er jo ikke angrep på dem som person. Personene "Gladys" og "Helen" virker veldig selvhevdene på en flau måte, men "Andy" og "Darryll" blir jo ikke personlig "angrepet" for sine meninger, utifra teksten alene. Joda, de blir tatt på senga, og hele situasjonen virker egentlig bare pinlig... 

Det som gjør det vanskelig å svare på dette med proffessorer på universiteter som blir "kanselkulturert", er at man sjelden får vite konkret om interaksjonen mellom foreleser/professor og studentene. Mye har med taushetsplikt og personvern å gjøre. Men det er utvilsomt et viktig tema å ta opp. Ikke minst fordi ytre høyre piggybacker på dette også.

knutinh skrev (9 timer siden):

Folk (som trådstarter) fører tilsynelatende en slags "whack-a-mole" hvor man veksler mellom å si at identitetspolitikk/woke/cancel culture/ideer om hvit arvesynd/... ikke eksisterer, ikke er noe problem, at det å kritisere det gjør deg til en ytre-høyre-person

Jeg dekket den delen i det opprinnelige innlegget.

[Rawls]

AtterEnBruker skrev (På 31.1.2023 den 18.03):

At en barnevernsaktivist forteller det argumentet til meg gjør hen ikke til en "dommer". Resten av spørsmålet avhenger litt av hva selve barnevernssaken er, og hvorfor jeg velger å forsvare barnevernet. Er jeg velinformert om saken, vil uttalelsene mine få noe som helst ringvirkninger på barnevernssaken? Er jeg faktisk en jævlig bortskjemt og patetisk person som fortjener å få passet mitt påskrevet? Og hvis det er den høyeste "straffen" jeg får, betyr ikke det at jeg har lite å bekymre over?

Et problem her er at de som reagerer mest på andre sine uttalelser er ofte folk som har de mest ekstreme meninger selv og det er ofte en følelsesmessig reaksjon, hvor de reagerer på noe som de ellers ikke ville reagert på i andre temaer. Det som for noen vil bli sett på som insiktsfulle uttalelser, vil av andre bli sett på som propagandistiske. Det blir enda verre når man skal prøve å analysere andres motiver. 

Nå er det sikkert ikke verdens undergang hvis du får "passet ditt påskrevet", men problemet med å lage et hardere debattklima er at da melder de empatiske personene seg ut av debatten og man risikerer at de de som blir igjen er folk som ikke bryr seg hva du sier til dem.

En måte å prøve å løse dette på er å lage så objektive spilleregler som gjelder normalt alle debatter slik at man kan prøver å unngå å reagerer på noe fordi man ikke liker det. Hvis man ikke liker at andre bruker anekdoter, så bør man være forsiktig med å bruke anekdoter selv. Hvis man reagerer på når folk håndplukker (cherry picking på engelsk) forskning, så bør man være ekstra streng med seg selv på hvordan man bruker forskning. Problemet oppstår når den ene siden forventer mer av den andre siden enn det de gjør av seg selv. Det er mye mer effektivt å gå frem som et godt eksempel.

 

AtterEnBruker skrev (På 31.1.2023 den 18.03):

Og hvorfor skulle jeg være redd for å miste jobben min? Jobber jeg i et yrke hvor uttalelsene mine faktisk vil ha noe å si for selskapets omdømme?

Slik jeg forstod den første posten din (jf. punkt 3) at du mente det var egoistisk å klage på at man risikerte å miste jobben hvis man hadde politiske meninger om kvinner og minoriteter som gikk over grensen. Selv ekstreme meninger bør ikke konsekvenser for jobben, med noen få unntak. Og på de få unntakene så er dette et nødvendig onde og ikke noe man ønsker å gjøre. Jeg legger til grunn her at man ikke ytrer seg på en unødvendig plagsom måte.

[knutinh]

AtterEnBruker skrev (På 31.1.2023 den 18.03):

Er jeg faktisk en jævlig bortskjemt og patetisk person som fortjener å få passet mitt påskrevet? Og hvis det er den høyeste "straffen" jeg får, betyr ikke det at jeg har lite å bekymre over?

Alle må tåle å få "passet sitt påskrevet". Det inkluderer krass kritikk som kan være krevende å motta. Jeg må tåle at du stempler ordene mine som rablende idioti.

Grensen går kanskje ved "Tore Tønne-saken", og "Finn Kalvik-nytt": selv de som har oppsøkt offentligheten fortjener neppe vedvarende mobbing eller oppmerksomhet fra medier og øvrighetspersoner over lang tid som kritiserer eller latterliggjør dem som person uten at det ligger en nøye vurdering av sakens relevans for almenheten, og vedkommedes psykiske helse.

Sitat

Og hvorfor skulle jeg være redd for å miste jobben min? Jobber jeg i et yrke hvor uttalelsene mine faktisk vil ha noe å si for selskapets omdømme?

På 50-70-tallet fantes det flere mekanismer for å frata kommunister karriere-muligheter. At man var skeptisk til å ansette folk som heiet på Sovjetunionen i sikkerhetsstjenesten all den tid Sovjet var vår største sikkerhetspolitiske trussel er egentlig ikke så veldig rart. Men i mange tilfeller fremstod det som ren undertrykking av ytringer og meninger, en undertrykking som ikke hører noe steds hjemme. En ting er om man ikke kan ha en karriere som fremstående journalist fordi man har uttrykt "feil" sympatier, og kanskje må livnære seg som fabrikkarbeider i stedet. Folk er stort sett mette og varme i Norge uansett. Men samfunnet går glipp av en sterk og (antagelig) kontrær stemme på et sted hvor hun kan bli hørt. Og alle andre som har kontrære meninger ser hvordan det går når de uttrykker dem.

Uføretrygdede og kjederøykende tante Turid fra Smøla som tilbringer dagene ensom framfor facebooken sin er kanskje "untouchable". Vi har ikke noe sosialt maktmiddel mot henne, og hun vil antagelig fortsette å kommentere mer eller mindre intelligent på alt som engasjerer henne på nett, helt til hun evt tråkker over juridiske grenser. Men alle de som har venner, familie, ambisjoner, huslån, fagbakgrunn kan tilføre debatten kontrære stemmer (eller mer konforme gråtoner, eller bare uventet empati), har også mye å tape. Alle disse står i fare for å bli ensrettet når "samfunnet" (tm) ganske uformelt etablerer mekanismer som har som utslag at det er store ulemper knyttet til å si noe annet enn det som noen mener er rett.

Min forståelse er at sensur i Kina fungerer strålende. En av grunnen er at folk selvsensurer seg veldig effektivt. Når de vet (eller frykter) at det vil komme konsekvenser så unngår de å si noe heller enn å prøve og se om det får konsekvenser.

-k

 

[Bastu]

On 2/2/2023 at 11:29 AM, knutinh said:

Flott innlegg, @Bastu!

Cancelkulturen rammer ikke bare ytre-høyre, alt-right og gamle r*sist-nisser. Det rammer folk i det politiske sentrum, og det rammer (kanskje mest overraskende) akademikere, liberale og progressive presumptivt godt ut på venstre-sida. Det er noe med at revolusjonen spiser sine egne, og avskyen 70-tallets radikale kommunister følte for andre radikale kommunister som fulgte litt feil program er kanskje en indikator på hvordan man kan tukte "sine egne" hardere enn de som står for et helt motsatt syn.

Folk (som trådstarter) fører tilsynelatende en slags "whack-a-mole" hvor man veksler mellom å si at identitetspolitikk/woke/cancel culture/ideer om hvit arvesynd/... ikke eksisterer, ikke er noe problem, at det å kritisere det gjør deg til en ytre-høyre-person, og at det jo tross alt er flotte bevegelser.
 

Når vi ikke klarer å bli enige om dette er noe som reelt eksisterer, og det å antyde eksistensen gjør deg til en mørkemann i noens øyne så er det en vanskelig debatt å ta. At debatten skal gjøres vanskelig synes da også som noe av målet her.

-k

Takk! Godt å høre!

Jeg vil nok si at på universitetene er identitetsprøvepolitikken sterkest. At mange unge er idealister og ønsker å ''gjøre en forskjell'' er ingen nyhet. Det bekymringsfulle er hvordan ledelsen og rektorene i økende grad støtter elever i stedet for læreren som har utdanning og forståelse for eget fag. Sannsynligvis har det å gjøre med å bry seg mer om ditt rykte enn dine ansatte.

Hva identitetspolitikk avhenger av har nok mange forklaringer. Jeg tror det til en viss grad har å gjøre med at for mange studenter tar kurs innen humaniora som statsvitenskap, journalistutdanning, sosiologer, økonomer, liberal arts med mer. Det er rett og slett ikke nok arbeidsplasser, noe som skaper en ''overskuddselite''. Unge som har tatt opp studielån og har brukt år på å lære kunnskap som det ikke er etterspørsel etter.

Så hvis du ikke har sosial og/eller økonomisk kapital til å få jobb, bruker du din moralske kapital. Dette har ført til en hel haug med likestillingseksperter, LHBTQ-sertifiseringer (som må oppdateres hvert tredje år), kommunikatører og HR-personell som anser sin moralisme som nødvendig for at en virksomhet skal fungere. Noen universiteter har i dag flere kontoransatte enn studenter.

Selvfølgelig er dette en grov generalisering, men jeg tror det er noe med det. Historiker og forsker Peter Turchin har skrevet om hva som skjer med samfunn som har en stor gruppe mennesker som kan klassifiseres som en «overskuddselite» som mener de har rett til et liv i øvre middelklasse uten å få det. Den svenske journalisten Malcolm Kyeune (som skriver av og på i ukeavisen Fokus) har også skrevet om hva dette betyr i praksis både i Sverige og USA.

Can History Predict the Future? - The Atlantic

Wokeness, the Highest Stage of Managerialism | City Journal (city-journal.org)

 

17 hours ago, AtterEnBruker said:

Å motsi/motbevise et argument er ikke ensbetydende med å "bringe noen til taushet".

Absolutt ikke! Men å prøve å avlyse en foredragsholder på et seminar, be noen om å slutte å skrive om et emne eller ekskludere noen fra en gruppe kan telle som å "bringe noen til taushet". Saklige argumenter er alltid velkomne.

 

17 hours ago, AtterEnBruker said:

Mange av de artiklene hadde en betalingsmur. Men den Timbro-artikkelen fikk jeg lest. Var utvilsomt underholdene lesning, men hadde et lag av bad-faith over seg. Artikkelforfatteren spesifiserer ikke hva slags institutt for rase og likestilling det er snakk om, eller hvor instituttet er lokalisert. Ingen lenker eller referanser til instituttet, eller den eldre proffessoren som sluttet. Eksemplene han kommer med på seminaret er egentlig ikke noe "lynsjing av folk med andre meninger", men snarere folk som avbryter på en cringe måte, mens andre sliter med å komme med motsvar uten å stamme. Men det er jo ikke det samme. Det er jo ikke angrep på dem som person. Personene "Gladys" og "Helen" virker veldig selvhevdene på en flau måte, men "Andy" og "Darryll" blir jo ikke personlig "angrepet" for sine meninger, utifra teksten alene. Joda, de blir tatt på senga, og hele situasjonen virker egentlig bare pinlig... 

Det som gjør det vanskelig å svare på dette med proffessorer på universiteter som blir "kanselkulturert", er at man sjelden får vite konkret om interaksjonen mellom foreleser/professor og studentene. Mye har med taushetsplikt og personvern å gjøre. Men det er utvilsomt et viktig tema å ta opp. Ikke minst fordi ytre høyre piggybacker på dette også.

Beklager, mens jeg abonnerer på noen av disse bladene, har jeg en dårlig ide om hva som er bak en betalingsmur og hva som ikke er det. Jeg kjører dem i et oversettelsesprogram og inkluderer dem nedenfor.

Ettersom mange føler skam over at de har blitt utsatt for mobbing/utstøting, er det ikke rart at de holder kjeft. Så om det er grupper innenfor "alt-right" som utnytter dette til egne formål spiller mindre rolle i mine øyne. ''Hvem har nytte av denne informasjonen'' er et argument som kan være relevant, men som mange ganger bare har satt en stopper for den frie debatten

Quote

Spørsmålet er nå: skjer kanselleringer ved svenske universiteter? Jeg hevder at de forekommer og at de gjør det i en uakseptabel grad. For å argumentere for dette bruker jeg en del saker som oppfyller kravene tidligere oppgitt for å kalle noe en avbestilling. Av plasshensyn kan ikke alle detaljer oppgis i hvert enkelt tilfelle. Men lenker som er gitt går til mer detaljerte beskrivelser. Her bør det også sies noe om mørk tale. Sakene med Inga-Lill Aronsson og Sara Kristoffersson er kanskje de mest kjente akkurat nå etter Kalla Faktas anmeldelse. Men det var ikke slik at Kalla Fakta kun fokuserte på disse sakene fordi det mangler avlysninger. De ble oppdratt hovedsakelig fordi Aronsson og Kristoffersson var villige til å snakke åpent om det de ble utsatt for.

I løpet av de siste ti årene har jeg kommet i kontakt med kolleger som har blitt sagt opp, men som ikke har ført sakene sine for oppreisning fordi de ikke orker eller har mot til å snakke om det som har skjedd. Man kan sammenligne det med situasjonen til enkeltpersoner som har vært utsatt for annen type kriminalitet. Derfor er ikke alle tilfeller synlige. Men til tross for det er det flere kanselleringssaker enn Kristoffersson og Aronsson som har blitt offentlige.

Johan Grant, psykolog og foreleser ved Lunds universitet, holdt et kurs der en del kalt eksternskapet hadde som mål å studere gruppedynamikk og å blant annet diskutere «feminint kodede idealer» og maskulinitet. Noen studenter klaget på innholdet i kurset og måten kjønnsroller ble diskutert på. Dette førte til at Grant ble kastet ut av programmet der kurset hans var inkludert.

Erik Ringmar, lektor i statsvitenskap ved Lunds universitet underviste i et emne der emnelitteraturen av logiske grunner ikke kunne balanseres ut fra et kjønnsperspektiv. Ringmar har lenge vært kjent som en person som ikke liker å gå med strømmen i akademiske debatter. Men nå gikk han tilsynelatende for langt. Klagene mot ham fikk ham til slutt til å trekke seg.

Et lignende mønster gjentok seg for Germund Hesslow, professor i nevrofysiologi ved Lunds universitet, som foreleste ved medisinstudiet om «arv og miljø» og forskjeller mellom menn og kvinner. Hesslow ble rapportert av en student som hevdet hans handlinger krenket universitetets likebehandlingsplaner. Det ble gjennomført en diskrimineringsundersøkelse, på oppdrag fra daværende dekan ved det medisinske fakultet, Erik Renström. Etterforskningen, som i og for seg ikke kunne klandre Hesslow for diskriminering, slo fast at det fortsatt var en «risiko for diskriminering». Som Academic Rights Watch (ARW) i Lund viser med sitater fra undersøkelsen, anbefales fakultetet å ta «de forebyggende og fremmende tiltak som med rimelighet kan kreves for å redusere risikoen for diskriminering». At Hesslow ble baktalt og hengt var ikke relevant i sammenhengen.

Disse sakene har altså kun forekommet ved Lunds universitet, hvor rektor Erik Renström først og fremst er bekymret for at en gransking av avbestillingskultur kan føre til «et autoritært syn, der studentene får beskjed om å bare holde kjeft og lytte til lærerne».

Beveger vi oss bare litt sørvestover fra Lund, kan saken om Mariah Larsson, professor i filmvitenskap, nevnes. Hun underviste i et kurs i sexologi ved Malmö universitet om rasistiske seksuelle stereotypier. Studenter som hadde valgt å ta kurset ble fornærmet over bildene som ble brukt for å illustrere fenomenet. Kurset hadde allerede blitt kritisert for ikke tilstrekkelig å anvende normkritiske og postkoloniale perspektiver. Nå ble Larsson anklaget for å være rasist. Dette spesielle eksemplet er unikt fordi Larsson ble forsvart av rektorene Kerstin Tham ved Malmö universitet, og Erik Renström ved Lunds universitet (Sydsvenskan, 23/3 2021). Et og et halvt år før Mats Perssons forslag tok derfor Renström et viktig standpunkt for akademisk frihet – til tross for at for eksempel daværende prosjektleder for World Pride i Malmö truet med å bryte samarbeidet med Malmö universitet på grunn av kritikk rettet mot sexologiprogrammet .

Hele historien er ganske komplisert og har vært beskrevet i lang tid av ARW i Lund. Det handler også om elever som aksjonerte for å fjerne lærerne Aje Carlbom og Sara Johnsdotter fra kurset. Carlbom har blitt kritisert fordi hans skrifter ble sitert i "høyreorienterte publikasjoner" (ARW, 14/5 2021). Klager fra studentene på at dette skapte «minoritetsstress og usikkerhet» (Sydsvenskan 24/2 20231) førte til en etterforskning av en universitetsadvokat ved Universitetskontoret ved Malmö universitet. Å lese rapporten er skuffende.

Ikke at foreleserne kan anses å ha begått noen alvorlige feil. Det som er bekymringsfullt og dukker opp er hvordan studenter bruker institusjoner som skal beskytte mot trakassering for å trakassere enkeltlærere. Etterforskeren støtter også flere deler av kritikken og oppfordrer ledelsen til å utdanne seg, holde kurs, utarbeide nye «retningslinjer og rutiner» og sette søkelys på programmet for å avdekke risiko. I tillegg trekkes konklusjonen at «for alle nyansatte bør høyere utdanningspedagogiske kurs om inkludering og utvidelse av deltakelse samt normbevisst undervisning vektlegges».

Dette var noen tilfeller. Dessverre er det flere. Det har faktisk pågått slik i økende grad helt siden begynnelsen av 2000-tallet da statsviteren Anders Westholm måtte gå av som sjefsekretær for den integreringspolitiske maktutredningen. Forskerkolleger fant ut at Westholm var rasist og så baktalte de ham foran daværende integreringsminister Mona Sahlin. Forskere og representanter for frivillige organisasjoner fra flere deler av Sverige ble med på kjøreturen mot Westholm. Det som skjedde er kjent og godt dokumentert (Axess, 5/2004, Svar 6/2019, Kvartal 14/6 2022).

Westholm måtte trekke seg fra etterforskningsoppdraget på grunn av løgner fra akademikere som skruppelløst utnyttet viktige spørsmålsområder som omhandler diskriminering for å ramme helt uskyldige forskere. Flere saker? Fredrik Svenaeus, professor i filosofi ved Södertörns universitet, ble utsatt for ting som skjer i en avbryterkultur da han skrev om metoo og kjønnsidentitet. Blant annet handlet en kollega, professor i kjønnsvitenskap, for at invitasjonen hans til en forelesning i Berlin skulle trekkes tilbake.

Det er mulig å hevde at idéhistorikeren Tony Gustavsson, som ble intervjuet i fredagens intervju for ett år siden, ble avlyst da han skulle skrive Sverigedemokraternas hvitbok. Da Per Brinkemo og Johan Lundberg som redaktører ga ut antologien Klanen og Brinkemo skrev Mellom klan og stat, ble de utsatt for kritikk med sikte på å få dem kansellert. Arbeidene deres ble beskrevet som rasistiske og fremmedfiendtlige. Brinkemos monografi ble hevdet å ha blitt skrevet med koloniale øyne.

Avbestillingsforsøkene har også omfattet Ivar Arpi og Anna-Karin Wyndhamn etter utgivelsen av boken Genusdoktrinen. Kjønnsforskere ved Stockholms universitet ble oppfordret til å tie publikasjonen for å undergrave deres plattform – utstøting med andre ord. Denne handlingen er beskrevet av Ivar Arpi, som tar opp denne og flere saker som kan betegnes som kanselleringer. Og det har som sagt fortsatt på den veien. Det dreier seg ofte om anklager om rasisme eller at noen anses for å ha kvinnefiendtlige synspunkter. Men ikke alltid.

Magnus Ranstorp, dosent ved Forsvarshøgskolen, og hans kolleger blir kontinuerlig utsatt for falske anklager om islamofobi. Anklagene er kommet til ledere og i sosiale medier og har inkludert anklager om at Ranstorp er spion (Expressen 12/11 2021). Det er blant annet representanter for organisasjonen Socialdemokraterna for tro og solidaritet og den sosialdemokratiske foreningen Hjärta som har stått bak kampanjene. Ranstorp og flere av hans kolleger har også blitt kritisert for islamofobi i andre sammenhenger. Høsten 2022 ble «European Islamophobia Report 2022» publisert. Forfattere engasjert av Center for Interdisciplinary Research on Racism (CEMFOR) ved Uppsala universitet bidro til det. Hele myndigheter, politikere og forskere i Sverige pekes ut som opererer i et islamofobisk nettverk – et tydelig og godt dokumentert uttrykk for en avbryterkultur. Rapporten ble utgitt av den Erdoğan-vennlige tyrkiske tenketanken Seta (Sandelin, Doku, 25/10-22).

Her er det snakk om saker som har fått mye oppmerksomhet i media, som neppe kan ha gått upåaktet hen av de som hevder i debatten at avlysninger mot akademikere ikke forekommer. Avbestillingskampanjer der forskere trekkes ut som spioner har forøvrig blitt mer vanlig. I tillegg til Ranstorp er det kommet lignende anklager mot forskerne Sameh Egyptson (i sosiale medier), Martin Kragh (Aftonbladet, 21/2 2019) og Rouzbeh Parsi (blant annet i sosiale medier) da de ga uttrykk for standpunkter som ble underkjent. En ting er at noen sier noe som støter, eller for eksempel avstår fra å kritisere et regime. Men hvis det blir til anklager om spionasje, så kreves det rett og slett bevis.

I denne sammenhengen er det også verdt å nevne at covid-pandemien akselererte voldelige utfall i debatter som ga uttrykk for en avbryterkultur. For eksempel jobbet Media Watchdogs of Sweden (Mewas) i Sverige nettopp med strategien om å kansellere meningsmotstandere. Gjennom samarbeid i en lukket Facebook-gruppe ble det gjennomført kampanjer mot forskere og tjenestemenn i forvaltningen som blant annet førte til at barnelegen og professor Jonas Ludvigsson sluttet å forske på covid.

Det kan her nevnes at under covid-pandemien, og etter at angrepene på Ludvigsson ble et problem som vekket oppmerksomhet, skrev Demker «Regjeringen mener at akademisk frihet som prinsipp skrevet inn i UH-loven haster, og det er trolig mange av oss som kan skrive under på den vurderingen. Debatten om covid-19 og politiske tiltak i medisinske spørsmål har blitt så voldsom at forskere nå sier at de vil slutte å forske på et bestemt område.» (26/2 2021, Dean's Blog) To år og et regjeringsskifte senere har Demker endret posisjon. Den som nå sier at det er en kansellerkultur er «høyrepopulist».

Dessverre er det flere eksempler på kanselleringer innen akademiet. Men av plasshensyn må det være nok foreløpig. Jeg kan ikke bedømme hvor utbredt fenomenet er. Men hvis vi tar utgangspunkt i definisjonen av avbestilling og avbryterkultur som har vært angitt her, eksisterer fenomenet i Sverige. Og debatten om fenomenet dekker atskillig mer enn bare Aronsson- og Kristoffersson-sakene. Eksemplene som er nevnt her er tilstrekkelig mange og alvorlige til å rettferdiggjøre at Persson bør foreta en undersøkelse. Det skal egentlig bare noen få isolerte tilfeller av kanselleringer innen akademia til for å utgjøre et alvorlig problem.

At enkeltpersoner blir kansellert, og når kolleger og ledere deretter refleksivt går på aktor, kan slukke akademisk frihet for alle. Det er nok med kun én sak som Kristoffersson eller Aronsson for at alle i organisasjonen skal nås av beskjeden: alle som ikke vil rette seg etter normvaktene er rettsløse, lovlig bytte for mobberne og siktede får en streng straff . Dette er også en form for standardkontroll i forvaltningen. Uavhengig av hva for eksempel Åsa Arping sier, klarer ikke universiteter og høyskoler å reformere seg for å stoppe slike fenomener.

Så hvem skal løse problemet?

Men hva med motivene da? Akkurat nå kan vi se at kanselleringer blant annet presses frem av aktører med tydelige venstreorienterte sympatier, de som representerer identitetspolitiske bevegelser, «avkolonisering» og kritiske studier – det New Discourses beskriver som «Critical Social Justice». bevegelse. Deres grunnleggende felles teoretiske grunnlag inneholder klare arv fra marxismen. Og det er fra slike hold at protestene mot Perssons planlagte etterforskning er sterkest. Ikke overraskende er fenomenet beskrevet i Social Justice Encyclopedia som å ha maoistiske overtoner. Løgn, de offentlige hengingene, utstøtingen og de verbale overgrepene spiller en viktig rolle. Men her skal det legges til at fenomenene i seg selv ikke skal kategoriseres som kun venstrefenomener.

Antisemittisme har historisk vært drevet via kanselleringskampanjer i en sterk kanselleringskultur. Ytre høyre har vedtatt strategien mot spesielt feminister, innvandrere og muslimer. Miljøbevegelsen trekker i samme retning med sine «navn og skam»-kampanjer. Religiøse ekstremister angriper de som forsvarer sekularisme og pressefrihet med falske anklager om fobier og rasisme. Grunnen til at venstresiden og identitetspolitiske aktører (hvis disse forenklede termene kan tillates) reagerer sterkt akkurat nå, er at deres hegemoniske posisjon (for å snakke med Antonio Gramsci) i akademia og administrasjonen blir utfordret. Det er ikke fordi avbryterkultur ikke eksisterer.

Men i akademia har vi en felles interesse av å bekjempe fenomenet. Det fungerer som kjemisk krigføring og dreper alle til slutt. Skal vi bekjempe kansellerkulturen, må vi alle, helst samtidig, være forberedt på å legge ned det våpenet så fort som mulig. Alle vinner på det. Det må erstattes av en kontrakt om å føre dialoger på et rasjonelt grunnlag der de saklige argumentene kan stå i fokus. Dette er ingen enkel sak. Jeg tror at i akademia vil fenomenet forbli i lang tid. Og det vil da føre til at universitetene og høyskolene mister mye av sin legitimitet.

Regjeringen har nå gitt Universitetskanslerkontoret (UKÄ) i oppdrag å gjennomføre «casestudier om akademisk frihet». Det kan være begynnelsen på endring i riktig retning mot større åpenhet og som kan redusere forekomsten av kanselleringer.

Men det gjenstår mye mer for Persson om han skal klare å gjenopprette den akademiske friheten i Sverige.

 

Endret 3. februar 2023 av Bastu
Formatering, også lagt til et avsnitt

[Snikpellik]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (På 1.2.2023 den 0.57):

Jeg forstår ikke hvorfor barneskoleelever skal snakke om og ha opplæring i hvilke preferanser folk har og tiltrekkes av? Altså hvem og/eller hva man eventuelt blir tiltrukket av, forelsker seg i, eller har sex med. Det er både subjektivt og privat. Folk kan føle og tiltrekkes av akkurat hva de vil, hva så? Det har ingenting med objektiv faktabasert kunnskap å gjøre.

Hvorfor ikke? Da jeg gikk på barneskolen, som begynner å bli en god stund siden nå, hadde vi undervisning om og snakket om dette. Både kjærlighet, seksualitet, legning og hele den tematikken. Dette var på 90-tallet. Jeg ser ingen ulemper med det. Tvert imot mener jeg det bør være mye mer undervisning på dette enn vi hadde den gangen, noe jeg håper det er nå. Du trenger ikke svare, men er du tilfeldigvis kristen/religiøs? Jeg kan bare huske å ha sett motstand til slik undervisning fra kristne tidligere. Spør bare av nysgjerrighet, da jeg ikke kan tenke meg så mange andre årsaker til å være imot seksualundervisning enn religion.

Endret 3. februar 2023 av Snikpellik

[AtterEnBruker]

Rawls skrev (På 2.2.2023 den 20.38):

Slik jeg forstod den første posten din (jf. punkt 3) at du mente det var egoistisk å klage på at man risikerte å miste jobben hvis man hadde politiske meninger om kvinner og minoriteter som gikk over grensen.

Det i seg selv er ikke nødvendigvis egoistisk, men hvis man samtidig utviser ignoranse og likegyldighet for at kvinner og minoriteter kan miste grunnleggende rettigheter for å være de menneskene de er, på grunn av slike holdninger, så vil jeg kalle det egoisme. Og det betyr ikke at jeg mener at de fortjener å miste jobben.

Og som nevnt tidligere, det handler også om hvorvidt de er grunnleggende redde for å miste jobben, eller om det er et bad faith-argument for å rekruttere flere individer til denne reaksjonære bølgen

 

FrihetensRegn skrev (På 31.1.2023 den 23.28):

Men det finnes fortsatt venstreradikale sosialister (de som blant annet finnes i Rødt og SV, ikke AKP-ml eller Tjen Folket etc) som fortsatt tror på demokrati og fred, som er skeptisk til big tech, big pharma

Venstresiden burde absolutt engasjere seg mer i debatten om big tech og big pharma. Er enig i den.

Bastu skrev (På 3.2.2023 den 14.16):

Ettersom mange føler skam over at de har blitt utsatt for mobbing/utstøting, er det ikke rart at de holder kjeft. Så om det er grupper innenfor "alt-right" som utnytter dette til egne formål spiller mindre rolle i mine øyne.

Det spiller en stor rolle for gruppene de våpenfiserer det mot. Noe som til syvende og sist betyr alle, men i første rekka sårbare grupper. Det betyr ikke at man skal la være å snakke om det, men jeg tror det er en dårlig ide å behandle dette problemet som om det eksisterer i et vakum. Som et slags alternativt univers hvor diskriminering og forskjellsbehandling ikke lenger finnes, eller hvor Trump, DeSantis eller en eller annen republikaner ikke selv prøver å kvele akademia og ytringsfriheten.

Det er mitt problem med kritikken av såkalt kanselleringskultur. At det kun kan komme fra egalitære/venstreidealistiske/frigjørende/anti-diskrimineringsbevegelser. Det blir aldri kalt kanselleringskultur når det kommer fra diskriminerende/høyrepolitiske/antifeministiske/anti-likestilling/autoritære bevegelser. Og som nevnt blir det meste av tolkningen av kanselleringskultur behandlet som om den kun eksisterer i et vakum. "Det er ingen diskriminering eller innskrenking av menneskerettigheter. Det er bare kvinner, minoriteter, likestilling og risikoen for å bli kansellert".

Et forslag kan rett og slett være å ha et seminar/forelesning med temaet "Kansellering av professorer på universiteter og hvordan ytre høyre bruker det som ammunisjon. Hvordan løser vi dette og hvordan forhindrer vi at ytre høyre våpenfiserer dette."

Å lage en bok/dokumentar om denne problemstillingen kan også være en god ide.

Da kartlegges selvsagt hvordan interaksjonen mellom foreleser/professor forekommer, noe som kan bli utfordrende pga evt. taushetsplikt, varsomplakater o.l. For det kan bli mye "han sa og hun sa" uten noe konkret å referere til. Intervjuer og sitater fra studenter og kollegaer av disse professorene hadde hjulpet.

For det er et viktig tema å ta opp. Av flere grunner.

[knutinh]

Jeg beklager hvis denne allerede har blitt delt her, men i debatten om den Svenske professoren som skulle holde foredrag på en konferanse i Alta som gjorde at instituttlederen i Tromsø så seg nødt til å prøve å få ham kansellert så synes jeg at svaret fra konferanse-ledelsen var knakende bra:

https://khrono.no/da-onsket-om-scenenekt-kom-til-sapmi/753179

Det er interessant at professorer og instituttledere, når alt kommer til alt, og bak de fine ordene, ikke er så veldig forskjellig fra oss andre. «Han skal ikke få leke med oss». «Hvis du gjør det så skal jeg sørge for at du ikke får noen venner». «Mine tanker er bedre enn dine. Hold munn».

 

Jeg har stundom lekt med tanken: hva om et fagfelt ble kuppet (eller mer sannsynlig: etablert fra scratch) av noen som ikke har forstått ex.phil, eller som har mer ideologi enn nysgjerrighet? Hva om en fyr får seg en doktorgrad, får litt midler og begynner å bygge opp et fagfelt ved et lite Universitet. Tar opp alle de «rette» perspektivene som utløser midler fra myndighetene og gjør det politisk umulig å frata ham støtte. Veileder PhD-er som igjen blir sterke akademiske stemmer i faget, i offentligheten, som igjen blir professorer eller ansatt i forskningsrådet? Hvilke mekanismer har vi for å unngå at vi oppretter rene tullefag, eller (enda verre) mekanismer som forer politikerene med akkurat den akademiske ammunisjonen de trenger for å føre den politikken de uansett ønsker seg, mot at de trygger forskningen og professoratene? Hvis alle professorene som peker på keiserens nye klær kan avskrives med at «de har jo ikke publisert noe innen akkurat dette feltet», og alle de som fagfellevurderer nye publikasjoner abbonnerer på samme ideologi så har man skapt en sterk «maskin». 

Løsningen synes å være at forskning ikke bør være «støtte til politiske talking points» men forsøk på innhøsting av data, bearbeidelse av data til koherente teorier, og utforming av falsifiserbare hypoteser. Et fagfelt som ikke klarer noe av dette vil jeg stille store spørsmål ved berettigelsen av.

 

»Samisk forskning» bør ikke være motivert av å finne argumenter for flest mulig rettigheter for samer, å bevise at «samene var her først», eller å tvinge andre Nordmenn til å føle skam for det våre tipptipptipp-oldeforeldre evt kan ha gjort. Den bør formulere interessante og relevante spørsmål, og besvare disse etter beste evne, uansett hvilken retning virkeligheten leder forskerene. Dvs teste tentative hypoteser ved hjelp av data.

-k

Endret 5. februar 2023 av knutinh

[Rawls]

AtterEnBruker skrev (22 timer siden):

Det i seg selv er ikke nødvendigvis egoistisk, men hvis man samtidig utviser ignoranse og likegyldighet for at kvinner og minoriteter kan miste grunnleggende rettigheter for å være de menneskene de er, på grunn av slike holdninger, så vil jeg kalle det egoisme. Og det betyr ikke at jeg mener at de fortjener å miste jobben.

Og som nevnt tidligere, det handler også om hvorvidt de er grunnleggende redde for å miste jobben, eller om det er et bad faith-argument for å rekruttere flere individer til denne reaksjonære bølgen

Okei, da tror jeg skjønner hva du mener. Jeg har forståelse for at du dømmer folk som har ekstreme meninger om kvinner og minoriteter og som støtter politikk som er veldig skadelig for den gruppen. Det som er vanskelig er å vite er om den skadelige politikken stammer fra en ekstrem virkelighetsoppfatning som gjør at man rettferdiggjør slike meninger eller om det er mangel på empati for gruppen.

[Crooked Cracker]

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/er-det-greit-a-fa-n-million-kroner-i-bot-nar-man-er-uenig-med-noen/o/5-95-896136

Folk som vil kansellere andres meninger er usle feiginger.