Livslang borett og arv

[Døtrenetil mor]

Verdien vi arver, Vi er to døtre, mor og samboer bor i hennes hus som hun kjøpte og betalte da hun var gift med vår far. Han døde og hun har hatt ny samboer i over 30 år, ingen felles barn. To år før mamma døde fikk de skrevet en livslang borett for samboer i huset. Mamma døde i november og jeg og min søster arver mamma. Hun satt i uskifte bo og vi skal nå ha fars - og morsarv. Huset er det vi arver men pga borett får vi ikke arv. Vi ønsker å bestride boretten da vi ikke var klar over detaljer - jeg fikk først innsyn i avtalen etter mors død. 

Endret 22. januar 2023 av Døtrenetil mor

[Mag ne]

Døtrenetil mor skrev (19 minutter siden):

Verdien vi arver, Vi er to døtre, mor og samboer bor i hennes hus som hun kjøpte og betalte da hun var gift med vår far. Han døde og hun har hatt ny samboer i over 30 år, ingen felles barn. To år før mamma døde fikk de skrevet en livslang borett for samboer i huset. Mamma døde i november og jeg og min søster arver mamma. Hun satt i uskifte bo og vi skal nå ha fars - og morsarv. Huset er det vi arver men pga borett får vi ikke arv. Vi ønsker å bestride boretten da vi ikke var klar over detaljer - jeg gikk først innsyn i avtalen etter mors død. 

Hva er spørsmålet, hvis du har noen?

Dere vil arve, og kan også selge huset selv om noen  har borett der.

Det har trolig mye å si for verdien om det er en vederlagsfri borett eller ikke.

Litt om borett:   https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/juss/borett-sorg-for-tydelig-avtale/

 

[Nepa]

Har vært flere intervjuer som dette, som nok har bidratt til å bevisstgjøre folk om samboeravtaler. 

https://www.dagbladet.no/nyheter/liv-78-ble-kastet-ut-da-samboer-gjennom-34-ar-dode/73393801

Det er en sterk overskrift, "Liv (78) ble kastet ut da samboer gjennom 34 år døde".. 

[mobile999]

47 minutes ago, Døtrenetil mor said:

Huset er det vi arver men pga borett får vi ikke arv.

Hvorfor mener du dette?

En borett er ikke nødvendigvis vederlagsfri. Er det avtalt noe om vederlaget?

[Døtrenetil mor]

Vi kan ikke selge huset når en mann bor der - og kan bo så lenge han vil

[Døtrenetil mor]

Mag ne skrev (5 timer siden):

Hva er spørsmålet, hvis du har noen?

Dere vil arve, og kan også selge huset selv om noen  har borett der.

Det har trolig mye å si for verdien om det er en vederlagsfri borett eller ikke.

Litt om borett:   https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/juss/borett-sorg-for-tydelig-avtale/

 

Hvordan kan vi selge huset når en mann har vederlfri borett i huset

[mobile999]

1 minute ago, Døtrenetil mor said:

og kan bo så lenge han vil

Står det noe om vederlaget?

[Døtrenetil mor]

mobile999 skrev (4 timer siden):

Hvorfor mener du dette?

En borett er ikke nødvendigvis vederlagsfri. Er det avtalt noe om vederlaget?

Han skal bo vederlagfritt

[Mag ne]

Døtrenetil mor skrev (1 time siden):

Hvordan kan vi selge huset når en mann har vederlfri borett i huset

Hvis du mener juridisk og praktisk så blir det som å arve og selge en hvilken som helst eiendom, bare at denne har en heftelse.

Boretten vil påvirke verdien. Hvor mye vil avhenge av blant annet hvor gammel personen med borett er. Et sted med lave huspriser er det kanskje ikke mye igjen til dere.

Det er også mulig å prøve å kjøpe ut denne mannen med borett, han får et beløp mot at boretten slettes.

[HW1]

Døtrenetil mor skrev (8 timer siden):

Verdien vi arver, Vi er to døtre, mor og samboer bor i hennes hus som hun kjøpte og betalte da hun var gift med vår far. Han døde og hun har hatt ny samboer i over 30 år, ingen felles barn. To år før mamma døde fikk de skrevet en livslang borett for samboer i huset. Mamma døde i november og jeg og min søster arver mamma. Hun satt i uskifte bo og vi skal nå ha fars - og morsarv. Huset er det vi arver men pga borett får vi ikke arv. Vi ønsker å bestride boretten da vi ikke var klar over detaljer - jeg fikk først innsyn i avtalen etter mors død. 

Hei, 

Litt utenfor mitt fagfelt, men utifra hvor verdifull denne livslange boretten er gir sannsynligvis denne avtalen brudd med reglene om råderett over uskifteformuen. 

Min forståelse av arveloven § 22 tilsier at den som sitter i uskifte (og har egne barn, og ikke samlet formue over 90G (ved to barn) ( 9millioner)  normalt har rett til å fritt bestemme over 1/6 del av formuen ved testamente.

Så min forståelse er at hvis denne boretten er verdt mindre enn 1/6 del av arven så er dette en lovlig disposisjon.  

[Herr Brun]

Hvis din mor satt i uskifte så er det mulig dette er ulovlig. Jeg forstår deg slik at din mor satt i uskifte siden du skal få både farsarv og morsarv nå. Spørsmålet er etter arveloven om den vederlagsfrie boretten "står i misforhold til formuen i uskifteboet". Jeg er litt usikker på terskelen her, men en livsvarig borett er som du sier en ganske betydelig verdireduksjon og en tilsvarende verdioverføring til den som mottar gaven. I prinsippet vil jeg tro det kommer an på hvor lenge vedkommende kan forventes å ha igjen å leve. 

Edit: Som HW1 er innom, så kan dette også være gjort i testamente. Da er spørsmålet om det er innenfor testasjonsfriheten. Også da er jo spørsmålet hvor mye denne rettigheten er verdt, i praksis hvor lenge mottaker kan forvente å leve. 

Jeg ville kontaktet advokat. 

Endret 22. januar 2023 av Herr Brun

[Cascada81]

Nepa skrev (9 timer siden):

Har vært flere intervjuer som dette, som nok har bidratt til å bevisstgjøre folk om samboeravtaler. 

https://www.dagbladet.no/nyheter/liv-78-ble-kastet-ut-da-samboer-gjennom-34-ar-dode/73393801

Det er en sterk overskrift, "Liv (78) ble kastet ut da samboer gjennom 34 år døde".. 

Mors samboer har nytt godt av å kunne bo i sin samboers hus i over 30 år, og døtrene har avstått i skifte denne perioden. Det er ingen grunn til dårlig samvittighet for at man krever sine egen arv utbetalt. Trådstarter må også slippe å redegjøre for relasjon til mors samboer, med mindre det er relevant for saken.

Et par spørsmål her: Var huset felleseie da mor og far var gifte, eller er det noe hun har arvet eller hatt med seg inn i ekteskapet? Trådstarter skriver at mor og samboer ikke har felles barn. De har heller ikke hatt felles barn (spørsmålet ser kanskje dumt ut, men de har ikke hatt felles barn som har gått bort)?

Med mindre huset var særeie for mor, er det grunn til å stille spørsmål ved gyldigheten av en slik dødsdisposisjon, selv om verdien av disposisjonen utgjør mindre enn 1/6 av uskifteboet. Det er også praktiske problemer med å la ham bo i huset: Dere har i utgangspunktet ikke arverett fra mors samboer, men ender opp med vedlikeholdsutgifter og kapitalbinding, eventuelt å måtte selge huset til underpris med "heftelsen". (Jeg ville ikke under nesten hvilken som helst omstendighet kjøpt et hus med noen med borett boende  -  det er utrolig hvor lenge enkelte lever i dag.)

 

[krikkert]

Mor døde i 2022. Far har vært død siden tidlig på 90-tallet. Det er inngått en avtale om borett, antagelig en gang i 2019. 

Boretten er antagelig en dødsdisposisjon som må følge reglene om testamente. Hvis dette er gjort, og boretten har en verdi som er under fire ganger folketrygdens grunnbeløp (på dødstidspunktet, dvs. ca. 446k), så vil boretten stå seg overfor pliktdelsarven. Dette følger av at lengstlevende har rett til å rå over den delen av uskifteboet som går til hennes egne arvinger når hun dør, arvelova 1972 § 18. 

Hvis man ikke har fulgt reglene om testamente, så er boretten ikke bindende. Årsaken er at arvelova 1972 § 53 bestemmer at man må følge reglene om testamente også for "gåve som er meint å skulle oppfyllast etter at givaren er død". En borett i felles bolig er nettopp en slik gave, fordi det ikke er noe å oppfylle mens giveren lever. Hvis boretten er verdt mer enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp så er disposisjonen ugyldig. 

[tigerdyr]

12 hours ago, Nepa said:

Har vært flere intervjuer som dette, som nok har bidratt til å bevisstgjøre folk om samboeravtaler. 

https://www.dagbladet.no/nyheter/liv-78-ble-kastet-ut-da-samboer-gjennom-34-ar-dode/73393801

Det er en sterk overskrift, "Liv (78) ble kastet ut da samboer gjennom 34 år døde".. 

Ja der er lite som kan gjøre folk mer umenneskelige enn at stå til å arve noe av verdi. 

[Døtrenetil mor]

HW1 skrev (12 timer siden):

Hei, 

Litt utenfor mitt fagfelt, men utifra hvor verdifull denne livslange boretten er gir sannsynligvis denne avtalen brudd med reglene om råderett over uskifteformuen. 

Min forståelse av arveloven § 22 tilsier at den som sitter i uskifte (og har egne barn, og ikke samlet formue over 90G (ved to barn) ( 9millioner)  normalt har rett til å fritt bestemme over 1/6 del av formuen ved testamente.

Så min forståelse er at hvis denne boretten er verdt mindre enn 1/6 del av arven så er dette en lovlig disposisjon.  

Takk, det er dette vi håper på, har sagt ifra til han men han står på sitt og det blir advokat sak

[Døtrenetil mor]

krikkert skrev (10 timer siden):

Mor døde i 2022. Far har vært død siden tidlig på 90-tallet. Det er inngått en avtale om borett, antagelig en gang i 2019. 

Boretten er antagelig en dødsdisposisjon som må følge reglene om testamente. Hvis dette er gjort, og boretten har en verdi som er under fire ganger folketrygdens grunnbeløp (på dødstidspunktet, dvs. ca. 446k), så vil boretten stå seg overfor pliktdelsarven. Dette følger av at lengstlevende har rett til å rå over den delen av uskifteboet som går til hennes egne arvinger når hun dør, arvelova 1972 § 18. 

Hvis man ikke har fulgt reglene om testamente, så er boretten ikke bindende. Årsaken er at arvelova 1972 § 53 bestemmer at man må følge reglene om testamente også for "gåve som er meint å skulle oppfyllast etter at givaren er død". En borett i felles bolig er nettopp en slik gave, fordi det ikke er noe å oppfylle mens giveren lever. Hvis boretten er verdt mer enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp så er disposisjonen ugyldig. 

Takk, hadde håpet på å få han til å forstå /gå ifra avtalen, men han står på sitt og det blir advokat sak nå

[Cascada81]

tigerdyr skrev (11 timer siden):

Ja der er lite som kan gjøre folk mer umenneskelige enn at stå til å arve noe av verdi. 

Det er like lite umenneskelig å kreve sin egen arv, som å ikke gi bort tilsvarende beløp til vedkommende. I noen tilfeller kan mor eller far ha hatt en samboer som barna ikke har en relasjon til, eventuelt en dårlig relasjon, eller det kan være at arvingene faktisk har et reelt behov for å få arven realisert. Det kan være at andre finner en minnelig løsning, særlig om mors/fars samboer har trådd inn i en rolle nærmest som en forelder, men ser ikke noen grunn til å moralisere over at man på generell basis krever utbetalt sine egne penger.

[Døtrenetil mor]

Cascada81 skrev (13 timer siden):

Mors samboer har nytt godt av å kunne bo i sin samboers hus i over 30 år, og døtrene har avstått i skifte denne perioden. Det er ingen grunn til dårlig samvittighet for at man krever sine egen arv utbetalt. Trådstarter må også slippe å redegjøre for relasjon til mors samboer, med mindre det er relevant for saken.

Et par spørsmål her: Var huset felleseie da mor og far var gifte, eller er det noe hun har arvet eller hatt med seg inn i ekteskapet? Trådstarter skriver at mor og samboer ikke har felles barn. De har heller ikke hatt felles barn (spørsmålet ser kanskje dumt ut, men de har ikke hatt felles barn som har gått bort)?

Med mindre huset var særeie for mor, er det grunn til å stille spørsmål ved gyldigheten av en slik dødsdisposisjon, selv om verdien av disposisjonen utgjør mindre enn 1/6 av uskifteboet. Det er også praktiske problemer med å la ham bo i huset: Dere har i utgangspunktet ikke arverett fra mors samboer, men ender opp med vedlikeholdsutgifter og kapitalbinding, eventuelt å måtte selge huset til underpris med "heftelsen". (Jeg ville ikke under nesten hvilken som helst omstendighet kjøpt et hus med noen med borett boende  -  det er utrolig hvor lenge enkelte lever i dag.)

 

Huset var felleseie mellom mor og far, mamma har kun fått to barn, jeg og min søster. Huset er verdt ca 2,3 millioner og foruten huset etterlot hun seg 200 000,-.innbo har ingen større verdi, noe også hans. 

Samboer har egne voksne barn som oppmuntrer han til å bli boende. 

Synes det er synd at han vil bruke alderdommen på bitterhet og krangel. Uansett utfall vil forholdet vårt bli preget. Han er velkommen til å kjøpe huset til takstpris, men han ønsker ikke å låne penger (vil heller ikke bruke oppsparte penger, har ca 1 mill på konto) 

[Døtrenetil mor]

Cascada81 skrev (34 minutter siden):

Det er like lite umenneskelig å kreve sin egen arv, som å ikke gi bort tilsvarende beløp til vedkommende. I noen tilfeller kan mor eller far ha hatt en samboer som barna ikke har en relasjon til, eventuelt en dårlig relasjon, eller det kan være at arvingene faktisk har et reelt behov for å få arven realisert. Det kan være at andre finner en minnelig løsning, særlig om mors/fars samboer har trådd inn i en rolle nærmest som en forelder, men ser ikke noen grunn til å moralisere over at man på generell basis krever utbetalt sine egne penger.

Jeg og min søster har naturlig nok lån, tilsammen 8 barn som er i etableringsfasen. Jeg er ufør etter nakkeskade for noen år tilbake og arven vil ha betraktelig betydning for meg og min søster. At han som har bodd gratis over 40 år, har penger oppspart fremdeles skal bo gratis - fordi han ikke ønsker lån.. er egoistisk i våre øyne, han viser ingen sympati for oss, men da jeg spurte om han trodde mamma ville skrevet under om hun viste konsekvenser for oss døtre svarte han nei.. Han innrømmer at vi døtre og konsekvensene for oss ble ikke tatt opp, hverken dem imellom eller i samtale med advokat. Det som skremmer meg mest er at advokaten ikke belyste konsekvenser. Jeg ble først kjent med innholdet i avtalen etter mors død. 

[Døtrenetil mor]

Cascada81 skrev (41 minutter siden):

Det er like lite umenneskelig å kreve sin egen arv, som å ikke gi bort tilsvarende beløp til vedkommende. I noen tilfeller kan mor eller far ha hatt en samboer som barna ikke har en relasjon til, eventuelt en dårlig relasjon, eller det kan være at arvingene faktisk har et reelt behov for å få arven realisert. Det kan være at andre finner en minnelig løsning, særlig om mors/fars samboer har trådd inn i en rolle nærmest som en forelder, men ser ikke noen grunn til å moralisere over at man på generell basis krever utbetalt sine egne penger.

Mors samboer hadde aldri noen fars rolle ovenfor oss, han hadde egne barn på alder med oss, han sørget for sine, mamma for oss. Dette feks når det kom til gaver osv. Mamma var tydelig på hva som var sitt, han hadde ikke innsyn i hennes økonomi, når hun trengte hjelp med nettbank og andre økonomiske spørsmål var det jeg som gjorde dette, han måtte da ut av rommet. De hadde ikke felles økonomi, hun betalte alt som angikk huset, han betalte artikler som tv, reiser og personlige eiendeler.