Synger forliksrådet på siste verset ?

[Mentos2]

Det kan se ut til at det blir endringer med forliksrådene, og det kan man vel si er på tide. Det er sagt mye om det som skjer i forliksrådene der man ikke behøver å ha noen juridisk kompetanse for å dømme folk. Jeg har pleid å kalle det Hobbydomstolen, og det er merkelig at folk kan bli dømt uten å vite at de har en sak mot seg. Trynefaktor og  status kan avgjøre en sak.

Jeg mener det er på tide å få juridisk kompetanse inn i forliksrådene, og må det være forliksråd i hver kommune ? Der jeg bor kan det gjerne være ett  forliksråd for 3 kommuner pga. korte avstander og ca 60 000 innbyggere til sammen.

Da kan man ha en representant fra hver kommune  med juridisk kompetanse til å avgjøre sakene. Jurister kan fint sitte i forliksrådene og rettsmekling kan kanskje flyttes fra tingretten til forliksrådet ?  

https://www.nrk.no/osloogviken/dommes-uten-a-vaere-klar-over-det-_-na-kan-forliksradet-bli-endret-1.16213150

Endret 20. januar 2023 av Mentos2

[Snylter]

Dette er interessant, jeg er dog usikker på om det er et reelt problem.

Først kommer en forliksklage inn, deretter sendes dette videre til den innklagede med en svarfrist.

Det sendes også ut innkalling til rettsmøte med informasjon om møteplikt.

Selv sitter jeg i et forliksråd, jeg tror vi er ganske flinke til å få partene til å prate sammen og hittil har det ført til at alle saker jeg har vært med på å behandle har ført til forlik.

Det er selvsagt også noen fraværsdommer, gjerne folk som ikke henter posten sin, ikke har registrert flytting dit de bor eller på annet vis har gjort seg utilgjengelige. Det er selvsagt noen gjengangere som rett og slett ikke har vilje eller evne til å gjøre opp for seg også.

Interessant nok virker det som fraværsdommene i all hovedsak dreier seg om småkrav gjennom diverse inkassobyråer mens de større kravene ender med at begge parter møter og kommer til et forlik.

At forliksrådet består av helt normale borgere uten noen spesiell kompetanse på feltet mener jeg må anses som en styrke vi bør bygge videre på.

Det er helt klart rom for forbedringer men jeg tror det er lurt å ta vare på det gode vi har i dag også

[The Avatar]

Snylter skrev (2 timer siden):

Selv sitter jeg i et forliksråd, jeg tror vi er ganske flinke til å få partene til å prate sammen og hittil har det ført til at alle saker jeg har vært med på å behandle har ført til forlik.

Litt av problemet er nok at det er ulik forståing for kva forliksrådet bør og skal være.

Det at ein i stor grad oppnår forlik er også litt av det som blir problematisert. Forliksrådet har som overordna mål at det skal ende opp i eit forlik, det betyr at dei som har ei veldig sterk juridisk sak men som må gå via forliksrådet fyrst kan bli "lurt" til å gå med på eit forlik sjølv om ein mest truleg hadde vunne fram om ein tok saka vidare til retten.

Det er sjølvsagt dette som er formålet til forliksrådet, å oppnå eit minneleg forlik utan å kaste bort tida til høgt utdanna juristar, advokatar og dommarar på småting som kan løysast ved heilt vanleg prat.
Utfordringa ligg i at det er enkelte som trur forliksrådet held eit større juridisk fagleg nivå, og som tenker at dommen i forliksrådet vil være førande for resultatet ved vidare saksgang gjennom rettssystemet. Når ein trur at ein snakkar med kvalifiserte juristar medan i realiteten pratar med folkevalde politikarar så blir det fort miss-match mellom forventningane og resultatet.

Min meining er at forliksrådet i større grad burde innlede med klargjere sin rolle, og at intensjonen er å få til eit kompromiss.

 

Enkelte opplever nok at forliksrådet er mykje meir opptatt av å inngå eit forlik enn å høyre på argumentasjonen. Til dømes dersom den som klaga inn saka har kjøpt ein brukt mobiltelefon til 1000 kr og den innklaga tok imot betalinga og sendte ein murstein i posten, då er det ikkje rett at forliksrådet foreslår at ein møtes i midten slik at svindlaren betalar tilbake halve summen og har då berre tent 500 kr på svindelen sin.

[Snylter]

I kursene vi går på blir det vektlagt hvor viktig det er nettopp at vi klargjør vår rolle og at vår intensjon er å få til et forlik der det er mulig.

I sakene jeg har vært borti har det ikke vært snakk om svindel og bedrageri men saker der man har blitt uenige av ulike årsaker.

Typisk er det at man er uenige om størrelsen på en faktura for utført arbeid, hvem som skulle tatt en tilleggskost som har dukket opp osv. Dette er saker som er godt egnet for behandling i forliksrådet og som ofte fører til forlik.

I forliksrådet jeg sitter i er det helt normale mennesker fra distriktet som sitter, politkerne har bare oppnevnt oss. Vi presenterer oss som det vi er og legger helt tydelig frem at vi ikke er jurister, dette er også noe man lærer hvis man går de kursene som finnes tilgjengelig. Det kan godt hende det burde vært obligatorisk kursing for å være medlem av forliksrådet.

En sak der det er snakk om svindel og bedrageri er en sak for det ordinære rettsapparatet i form av erstatningskrav under straffesak dersom saken kommer så langt. Selv ville jeg ikke jobbet hardt for forlik i en såpass klar sak, nå er det uansett slik at slike bedragere aldri møter opp i forliksrådet så det ville fort blitt en fraværsdom.