Gå til innhold

La oss diskutere dagligvareprisene


Gjest Slettet-Lk8eL7iw

Anbefalte innlegg

Rart med det egentlig. Skulle tro det foregikk en slags crackdown på sunne matvarer. En ser jo at dette også skjer med bl.a C-vitaminer. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å få tak i god naturlig kvalitet der.

I et velregulert marked så vokser jo normalt slike produkter for å møte etterspørselen.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Slettet-Lk8eL7iw skrev (På 6.11.2023 den 11:08 PM):

Brødet jeg spiser er blitt såpass populært at det nesten er umulig å få tak i det lenger. Utrolig nok det eneste brødet som har 4 av 4 på grovhetsskalaen av de brødene butikken selger. Smått utrolig siden brødet koster nesten 50 kroner.

40-50 kroner har dessverre blitt ganske vanlig. Først stritter folk imot, men ganske raskt resignerer man og nye normalen er en 50-lapp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mr.M skrev (2 timer siden):

40-50 kroner har dessverre blitt ganske vanlig. Først stritter folk imot, men ganske raskt resignerer man og nye normalen er en 50-lapp.

Godt gammaldags Kneipp får du fremdeles for en tier. Joda, brødprisene har gått opp, men det har også kvaliteten på "butikkbrød". For noen år siden var det bare tørre, "gamle" brød å finne i butikkene. Når har de fleste butikker (til og med Rema) gode, ferske brød (selv om de koster litt mer).

  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, Neffi said:

Prisane steig med 4 prosent i oktober viser konsumprisindeksen kpi – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio

Med svakere krone vil jo prisene fortsette å stige, når vi produserer så lite av maten vår selv.

Ikke bare svak krone, men også klimaforandringer. Og betydelig verre skal det bli. Det har vært ekstremt mye flom og tørke i 2023, og India har allerede lagt begrensninger på eksport av ris (India er verdens største eksportør av ris) og vi kan forvente flere slike begrensninger etter hvert som de store matprodusentene blir rammet av flom og tørke. Foreløpig klarer det internasjonale markedet å tette nyoppståtte hull, men etter hvert som flere land blir alvorlig rammet, vil det både bli høyere priser, og tomme butikkhyller. 

De sier at 2024 vil bli betydelig verre enn 2023, så det er bare å stålsette seg. 

 

 

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Kajac skrev (16 minutter siden):

Godt gammaldags Kneipp får du fremdeles for en tier. Joda, brødprisene har gått opp, men det har også kvaliteten på "butikkbrød". For noen år siden var det bare tørre, "gamle" brød å finne i butikkene. Når har de fleste butikker (til og med Rema) gode, ferske brød (selv om de koster litt mer).

jo har sett kneip til 10,90 men tviler på det er "godt gammeldags"? :hmm:men mulig jeg prøver det en gang.

Enig i at brød-utvalget har blitt større, men har også blitt mer kaotisk, med navn/betegnelser de bare finner på. Kystbrød, Kongebrød, Fjellbrød, Vikingbrød, Fjordbrød, etc. som egentlig er intetsigende fjas.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Neffi skrev (På 10.11.2023 den 9:46 AM):

Prisane steig med 4 prosent i oktober viser konsumprisindeksen kpi – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio

Med svakere krone vil jo prisene fortsette å stige, når vi produserer så lite av maten vår selv.

Tja, vi kunne jo begynne med å spise mer av vår egen mat. I fjor omsatte dagligvarebransjen i Norge for 208 milliarder kroner. Samtidig eksporterte vi mat for over 151 milliarder kroner og importerte menneskemat for 41 milliarder.

Lenke til kommentar
Dubious skrev (21 timer siden):

Kneipp er nesten som loff, blir ikke mett av det. 

Kneipp er egentlig ganske grovt og sunt brød. Oppskriften ble i sin tid spesielt utviklet for å være optimal skolemat i et skolematprosjekt i Oslo på 50-tallet om jeg husker rett.

Mange av de brødene i butikken jukser med grovheten for å fremstå grovere enn de er. Kjøper du f.eks et brød med 3/4 grovhet på grovhets-hjulet som brødet er merket med, så risikerer du at brødet har bare 51% grovt mel og at resten er svært finmalt. Samt at det jukses med tilsetning av farge for å få det til å virke mørkere og strøs med f.eks griljermel for å gi ekstra grov overflate, uten at brødet blir grovere av den grunn.

Problemet med fint mel er at det er "raske" karbohydrater. De tas kjapt opp og blodsukkeret stiger brått, før det når en topp og synker brått igjen. Siden sulthetsfølelsen er den deriverte av blodsukkeret betyr det at man blir raskt mett, også blir man brått råsulten noen få timer senere. Sultfølelsen av raske karbohydrater er kraftig, på grensen til smertefull hvis man ikke får opp blodsukkeret raskt igjen. Har man et kosthold som unngår raske karbohydrater så vil maten brytes ned over lengre tid og man vil ikke føle sterk sultfølelse. Sultfølelsen blir mye mildere og kommer først etter ca 6-18 timer. Men det tar tid å venne kroppen til et annet kosthold så dette er ikke noe man bare legger om på et øyeblikk. Da sprekker man nok raskt. Men etter et par uker skal det gå veldig fint pga den mye svakere sultfølelsen. Da blir ikke sult en smertefull abstinens, men et svakt signal som er helt overkommelig å utsette noen timer. Sult er ikke en varsellampe. Det er faktisk sunt å gå med svak sult over tid. Det finnes en rekke innfallsvinkler og strategier, men de har til felles at sult ikke er noe man skal frykte.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 time siden):

Tja, vi kunne jo begynne med å spise mer av vår egen mat. I fjor omsatte dagligvarebransjen i Norge for 208 milliarder kroner. Samtidig eksporterte vi mat for over 151 milliarder kroner og importerte menneskemat for 41 milliarder.

Ja, mener det er oppfordret til å spise mer fisk og mindre sukker i all evighet, men hjelper det? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

Tja, vi kunne jo begynne med å spise mer av vår egen mat. I fjor omsatte dagligvarebransjen i Norge for 208 milliarder kroner. Samtidig eksporterte vi mat for over 151 milliarder kroner og importerte menneskemat for 41 milliarder.

Tror det produseres laks tilsvarende noe slik som 12 millioner måltider hver eneste dag. Tror du ville blitt lei av laks til middag hver dag, og til lunsj, og til frokost.

Jeg tror vi ville hatt billigere mat og bedre utvalg om man heller hadde åpnet opp for import/eksport, samt hatt frislipp på kvoter. Nå slaktes kalver for å presse opp prisen på storfekjøtt, og i perioder knuses det egg og tømmes melk av samme årsaker. Bønder i Norge har ingen interesse av lavere matpriser. De siste som blir spurt, er kundene. Hadde jeg kunne kjøpt biff og kjøttdeig laget av kjøtt produsert i EU til halve prisen, hadde jeg ikke nølt et sekund.

Før "beredskaps"-argumentet slenges inn av noen: Inkludert sjømatproduksjonen produserer vi mer enn nok i Norge til at vi klarer oss i krisetider. Man kunne eventuelt fylt opp kornsiloer med hvete i fredstid.

Lenke til kommentar
Cascada81 skrev (5 minutter siden):

Tror det produseres laks tilsvarende noe slik som 12 millioner måltider hver eneste dag. Tror du ville blitt lei av laks til middag hver dag, og til lunsj, og til frokost.

Jeg tror jeg hadde levd sunnere om jeg spiste mer laks. Tallet 12 millioner har jeg hørt i ~10 år, men produksjonen har økt kraftig siden den gangen. Tipper det er over 20 millioner nå.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 timer siden):

Tja, vi kunne jo begynne med å spise mer av vår egen mat. I fjor omsatte dagligvarebransjen i Norge for 208 milliarder kroner. Samtidig eksporterte vi mat for over 151 milliarder kroner og importerte menneskemat for 41 milliarder.

av de 151 milliardene i eksport stod fisk for 150 milliarder (hvorav laks 105 milliarder)

så ville blitt ensformig da. Vi er vel rett og slett avhengig av mat/næringsmiddel-import med de matvanene folk har tillagt seg i løpet av årene. I tidligere tider greide man seg fint med poteter, bær og frukt, kålrabi/rotfrukter, fisk/kjøtt og meieri varer vi produserte i Norge. Det ble stor ståhei når det kom en båt med appelsiner eller bananer, så vi nordmenn var i grunn nøkterne, inntil vi senere tider kunne peke på alt vi har lyst på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg skrev over 151 fordi jeg bare sjekket sjømateksporten. Eventuell annen mateksport kommer altså i tillegg til de 151. Dumping av egg, fårekjøtt, reinkjøtt, svin osv som vi produserer mer av enn vi spiser.

Ensformig-argumentet bommer på hva jeg egentlig svarte på. Jeg svarte på påstanden om at vi produserer så lite av det vi spiser med å påpeke at det kanskje ikke er produksjonen, men kostholdet som er problemet i den påstanden. @Neffi spurte om det hjelper. Jeg lurte litt på hva det skulle hjelpe mot eller for, og valgte å svare som om det det gjaldt sunnhet. Men det er klart det hjelper også på økonomien når vi eksporterer (råvare) mat for over ~75% av hele dagligvarebransjens samlede omsetning (stort sett foredlede varer ut til sluttkunder). Så ja, det hjelper økonomisk også.

Til slutt kan jeg atter en gang debunke bøndenes gjentagende påstander om egenforsyning i kriser. Dersom grensene plutselig ble 100% stengt så produserer vi mer enn nok til å holde oss både fete og mette. Men en sånn total grenseblokkade er selvsagt et sykt usannsynlig scenarie. Det er også temmelig lett å bytte mat mot mat, selv om det hadde vært en gigantisk global matkrise. Så fisk mot korn ville fortsatt vært aktuelt og vi kunne i praksis spist omtrent som før - midt i en gigantisk global matkrise. Krisemaksimeringen til bøndene handler kun om propaganda for egen vinning.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

@Simen1 er inne på et problem, og det problemet er at vi ikke klarer å dyrke korn i Norge uten for høye verdier av muggsopp. Med andre ord blir norsk korn giftig å konsumere i høye doser. Idag vannes norsk korn ut med korn fra utlandet, for å få ned verdiene til akseptable nivå. 

Spørsmålet er om vi ville klart å produsere en kornart som ikke er så utsatt for mugg, og bare nøden ville satt igang en slik omstilling. Så lenge vi kan kjøpe og fikse på andre måter, blir det ikke gjort. Eksempelvis viser de eldre kornsortene å tåle norsk klima bedre, og eksempelvis bygg gjør det bedre enn hvete. Samme kan det være. Jeg syns det hadde vært fint om vi spiste mer norsk mat. Det hadde vært bedre for helsen vår om vi spiste honning i stede for rør-sukker osv. Norske bær er sunnere enn banan og appelsin. Så lenge vi kan få tak i store mengder billig frukt, blir norske bær stående på plantene urørt, og ingen ser helt verdien i de. Så ja, vi snakker om kostholdsendring som løsning hvis vi skal få spist mer norsk mat.Det ville kommet oss til gode på mange vis. Syns ikke dette handler om bønders propaganda, men sunn fornuft og god helse.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Nepa skrev (På 6.11.2023 den 11:01 PM):

Enig i den, men har noen den rette shopping-personligheten må de kanskje ha en liste å forholde seg til. De kan ikke se seg for mye rundt i butikken. 

Og Zeph, er det innafor å lage en rå fiskerett av en laks som snart går ut på dato? Kanskje datoen er såpass romslig at det går fint. 

Når dei skriv “Sushi” på pakken og ein dato så går eg ut frå at det er heilt uproblematisk.

—————————

Om ein har anledning så får du i mange butikkar gårsdagens brød til 50%. Det kan fort gå tomt så du må kanskje vere tidleg ute, men om du då tar med nokre brød så har du ei stund.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

folkens, nå er jeg usikker her, handlet et svært glass med Smörgåsgurka (Sverige)

Fcyg59N.png

omrh3za.png

dette er altså sylteagurk, vel hjemme kikker jeg på etiketten og blir forfjamset over at den angivelig må fortæres innen en uke etter åpnet glass. (selv om man altså oppbevarer i kjøleskap)

Aldri vært borte i før, og har hatt ymse, Nora, Felix, First Price, etc.

Man dør selvsagt ikke på dag 8. men synes det er merkelig. Hørt om lignende? Jeg trodde at selve syltingen var konserverende i seg, men er mulig jeg har trodd feil.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...