La oss diskutere dagligvareprisene

[Imaginacíon]

23 minutes ago, Baranladion said:

Norgesgruppen, som eier blant annet Kiwi, Spar, Joker og Deli de Luca, hadde driftsinntekter på 101,5 milliarder kroner i 2020. Det er en økning på over 10 milliarder fra året før.

https://www.nrk.no/trondelag/norgesgruppen-med-milliardutbytte-og-store-bonuser-i-koronaaret-2020-1.15432999

Det samme gjelder nok også COOP. De store aktørene drar inn uhorvelig mye penger, alle sammen. 

 

Driftsinntekter må de naturligvis ha i og med at de har utgifter. Det som teller i denne sammenheng er hvor mye de tar i utbytte. Og her skiller Rema 1000 seg negativt ut for oss forbrukere.

[Baranladion]

Imaginacíon skrev (4 minutter siden):

Driftsinntekter må de naturligvis ha i og med at de har utgifter. Det som teller i denne sammenheng er hvor mye de tar i utbytte. Og her skiller Rema 1000 seg negativt ut for oss forbrukere.

Bedre om du legger ved kilder, så vi kan sammenligne. Jeg tror ikke Kiwi kun tar ut noen titalls millioner, og norgesgruppen hadde i linken jeg la ved tatt ut nær en milliard i utbytte. Sjefen for norgesgruppen er også en av Norges aller rikeste menn, så det er klart utbyttene der også er enorme. 

Endret 21. januar 2023 av Baranladion

[FrihetensRegn]

Baranladion skrev (44 minutter siden):

Jeg forstår fremdeles ikke? Maten i Norge er dyr sammenlignet med maten i Tyrkia (som er billigst i Europa) , men det er jo ikke sammenlignbart? Er du tyrker må du bruke over 20% av lønna di på mat. 

I et så dyrt land som Norge, blir også maten naturligvis dyr, men allikevel så er vi altså blant de som bruker minst av vår inntekt på nettopp mat. 

Det er ikke så vanskelig å forstå. Den mengden penger vi bruker på mat må måles opp ikke bare mot inntekt, men hvor mye penger man har til rådighet for kjøp av mat etter det totale skattetrykket.

Det hjelper ikke at prisen på matvarene vi kjøper er lave i forhold til inntekten når vi ikke tar med i beregningen inntektsskatt, formueskatt, eiendomsskatt, andre former for skatt som avgifter, moms, bompenger og gebyrer og tariffer. En amerikaner som tjener like mye som en nordmann vil feks ha råd til mer mat når bensinprisen der er 8 kr istedenfor 20 kr literen og ingen bompenger, selv om maten er like dyr (mat er generelt sett egentlig mye billigere i USA).

Det vil også være forskjellige tall innad i landet. Ta feks to nordmenn som begge tjener likt og bruker samme mengde penger på mat. Den ene bor i et hus i en kommune der det ikke er eiendomsskatt, mens den andre bor i et like stort hus der de har eiendomsskatt. Om han ene må betale skatt, vil han dermed ikke ha samme kjøpekraft til å handle mat for som han som slipper eiendomsskatt. Dermed er det ikke mulig å sammenligne kjøpekraft for mat i forhold til inntekten. Med høye strømpriser som vi har fått de siste par årene, vil jeg påstå at nordmenn har ekstra dårlig råd til mat, selv om den enkle statistikken prøver å si det motsatte.

[knutinh]

Imaginacíon skrev (50 minutter siden):

Driftsinntekter må de naturligvis ha i og med at de har utgifter. Det som teller i denne sammenheng er hvor mye de tar i utbytte. Og her skiller Rema 1000 seg negativt ut for oss forbrukere.

En dårlig drevet bedrift kan ha dyre/dårlige varer men fremdeles produsere lite utbytte.

En bedrift i kraftig vekst kan velge å pløye inntekter inn i egen drift heller enn å utbetale utbytte.

Er det ikke mer fornuftig å sammenligne utpris på de varene du vil ha? Hvis Rema1000 er billigere enn Kiwi og fremdeles har de varene du trenger og fornuftig reisevei, gjør det deg noe om Reitan greier det og samtidig tjene gode penger?

-k

[knutinh]

Baranladion skrev (1 time siden):

Jeg forstår fremdeles ikke? Maten i Norge er dyr sammenlignet med maten i Tyrkia (som er billigst i Europa) , men det er jo ikke sammenlignbart? Er du tyrker må du bruke over 20% av lønna di på mat. 

I et så dyrt land som Norge, blir også maten naturligvis dyr, men allikevel så er vi altså blant de som bruker minst av vår inntekt på nettopp mat. 

For Nordmenn som reiser over grensen for å kjøpe mat i Sverige så er det naturlig å spørre seg hvorfor maten skal være så dyr her når det tydelig er mulig å selge den billigere i Sverige.

Hvis man sammenligner tv-er og PC-er så mener jeg at Norge har gode priser sammenlignet med Tyrkia.

Hvorfor skal vi godta at kjøpekraften som gjør at vi er et mer velstående land enn Tyrkia skal gjelde for flatskjermer men i mindre grad for ost?

-k

[PosteMonopolet]

17 hours ago, Dubious said:

Nå har vi vel bare en beløpsgrense, men den er det svært få som bryr seg om, og jeg tror ikke tollerne bryr seg heller.
Bare butikkene nær grensen som vil merke noe til konkurransen.

De er stort sett etter å ta smuglere av alkohol og tobakk. 

Jeg tenker at det kunne ført til at grensehandel ble enda mer attraktivt og tilgjengelig. For eksempel kunne det ha ført til tilbud for å bestille hjemlevering av matvarer til hele Norge fra Sverige til svenske priser.

Endret 21. januar 2023 av PosteMonopolet

[Ekspertkommentator]

6 hours ago, FrihetensRegn said:

Det jeg ønsker, er et sosialdemokratisk samfunn der man har et fornuftig, og nøkternt skattetrykk, en slank men effektiv offentlig sektor, et lavt skatte og avgiftstrykk på folk flest, og en inntektsskatt og formueskatt som gjør at milliardærene betaler sin del, men som samtidig ikke er så høy at den skremmer dem bort fra landet.

Sveits vil passe deg greit!

Endret 21. januar 2023 av Ekspertkommentator

[Mannen med ljåen]

Frakt og toll. De som bor i Oslo og bestemmer dette har selv kort vei til Sverige. Folk i resten av landet burde få støtte til å kjøpe norske varer, da de bor så langt unna grensen.

Endret 21. januar 2023 av Mannen med ljåen

[FrihetensRegn]

Ekspertkommentator skrev (25 minutter siden):

Sveits vil passe deg greit!

Eller Finland, der de har flere innbyggere men omtrent halvparten så mange ansatte i offentlig sektor. Norge vil nok etter hvert bli introdusert til den virkelige verden, så fort olje og gassinntektene faller.

Mannen med ljåen skrev (25 minutter siden):

Frakt og toll. De som bor i Oslo og bestemmer dette har selv kort vei til Sverige. Folk i resten av landet burde få støtte til å kjøpe norske varer, da de bor så langt unna grensen.

Vi på Vestlandet hadde en grensehandel til utlandet da det gikk en Englandsbåt. Nå går det båt til Danmark og Tyskland. Da Englandsbåten gikk, var det ikke uvanlig å ta en helgetur til Newcastle og kjøpe seg noe der og ta det med hjem. Det samme kan man jo egentlig også gjøre via fly, men det er vel andre regler om man reiser over grensen med bil?

Endret 21. januar 2023 av FrihetensRegn

[Mannen med ljåen]

Båten fra Stavanger tar så lang tid at du må overnatte. Da er det raskere å kjøre bil til Kristiansand, og ta danskebåten derfra. Det kan ikke sammenliknes med at folk i Oslo tar en dagstur til Svinesund.
Men sikkert et fint cruise hvis det å tilbringe natten på båten appellerer til deg. 🍻

Om du skal fly får du ikke med deg mye pga. bagasjerestriksjoner.

Stasjonsvogn til Sverige gir Oslofolk en kjempefordel.

Endret 21. januar 2023 av Mannen med ljåen

[0laf]

Baranladion skrev (6 timer siden):

Jeg forstår fremdeles ikke....

I et så dyrt land som Norge, blir også maten naturligvis dyr, men allikevel så er vi altså blant de som bruker minst av vår inntekt på nettopp mat. 

Det er vel ganske enkelt.

Dersom du bor i en hytte bygget av yak-møkk i ytre Kazakhstan, uten strøm, vann og annet som koster penger, og heller ikke har bil, og har gått i de samme klærne siden åttitallet, så bruker du trolig over 90% av det du tjener på mat.

Det betyr ikke at maten er ekstremt dyr i Kazakhstan, det betyr bare at for mange i Kazakhstan er mat den største utgiften, fordi de ikke har noe særlig annet å betale på.

I Norge tjener folk millioner, og har bil, båt, hus, enorme strømregninger og kommunale ugifter, diverse lån, og høyt forbruk forøvrig, slik at selv om maten er svinedyr, så bruker vi mindre av den totale inntekten på mat, enn Borat fra Kazakhstan.

Så er det selvfølgelig mellomting av dette. I Sverige er lønns- og pensjonsnivået lavere, biler og boliger er billigere, slik at selv om mat er mye billigere i Sverige, så bruker medelsvensson mer på mat, prosentmessig av inntekt, enn Ola Nordmann.

I Tyrkia er det sikkert enda lavere lønn, folk har færre utgifter, og bruker mer av lønna på mat.

Kan ikke helt se at hvor stor andel man bruker av lønnen på mat, er relevant, når man i Norge også må bruke store summer på svært mye annet for å være del av samfunnet, ha et sted å bo osv.

Endret 21. januar 2023 av 0laf

[Gjest Slettet-Lk8eL7iw]

Butikkansatte krever svar: – Skjønner ikke hvor pengene blir av

https://www.nrk.no/norge/butikkansatte-krever-svar_-_-skjonner-ikke-hvor-pengene-blir-av-1.16259238

[0laf]

Slettet-Lk8eL7iw skrev (41 minutter siden):

Butikkansatte krever svar: – Skjønner ikke hvor pengene blir av...

Det er kanskje derfor de jobber i matbutikk, da det er temmelig opplagt for oss andre hvor pengene blir av !

Endret 21. januar 2023 av 0laf

[Dubious]

Coops årsresultat for 2021 var 499 millioner, Rema 1000 Norge hadde 1,2 milliarder kroner.

Coop har 1250 butikker, Rema har 649 i Norge.

[0laf]

Dubious skrev (33 minutter siden):

Coops årsresultat for 2021 var 499 millioner,

 

https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/rekordomsetning-og-marginpress-for-coop?publisherId=89490&releaseId=17935880

[Gjest Baardsen]

Er det ingen som fatter at dette emnet dreier seg om priser på matvarer, ikke alt det andre som hvor mye X og Y grossist og eiere tjener og gud vet hva. De får tjene akkurat så mye penger de bare gidder, det legger jeg med ikke oppi da blir det fort mye grå hår oppå toppen.

Altså, en tomat koster 5 kroner på Kiwi. Hva koster den på Rema 1000?

Grandiosa koster 30 kroner på Bunnpris men kun 20 på Obs...og så videre. Det er jo dette det er snakk om her, ikke noe annet.

[0laf]

Gjest Baardsen skrev (49 minutter siden):

Er det ingen som fatter at dette emnet dreier seg om priser på matvarer...

Jeg trodde det dreide seg om økende matvarepriser, hvorfor de øker, og hva problemet er.

Sammenligning av priser mellom kjedene finnes det vel egne nettsider for?

Mulig trådstarten var noe uklar :  

Slettet-Lk8eL7iw skrev (På 19.1.2023 den 21.15):

.... prisveksten har ikke vært høyere siden 1980 tallet....

...så hvor vil dette føre hen? Finnes det noen god løsning på problemet eller må vi bare innrette oss med økte priser i årene framover?

Men okay, appelsiner koster 14.90,- pr kilo på Rema

[knutinh]

I et velfungerende marked så burde aktørene ta så mye påslag de må ha for å få en god avkastning. Noe de må for å holde på investorene.

Hvis strøm- og dieselpriser går opp så burde det påvirke hele bransjen ganske likt og gi tilsvarende prisoppgang.

Hvis matpriser nå øker mer enn de underliggende kostnadene så er det vel bare en (?) mulig forklaring: at bransjen vil benytte krisen til å få bedre marginer, og kundene gidder ikke å gå til konkurrenten - eller konkurrenten gjør det samme?

Amazon endret bokmarkedet. Netflix endret tvmarkedet. Jeg tror at varer levert på døra kan endre matmarkedet. Med ny teknologi og ny infrastruktur så fjernes noe av den iboende fordelen til de som har 1000 butikker og 10.000 ansatte og distribusjon. Kanskje blir det bare en klamp om foten.

Hvis noen kan «ta hull på» monopolet i distribusjon (varelager i Sverige?) og kjøre varene til kunden effektivt (en varebil med varer for 1 million eller mer har mye å fordele diesel og lønnsutgifter på. Hvis de får nok moment til at den kan dele ut alt innenfor et lite område så kan det bli effektivt).

-k

Endret 22. januar 2023 av knutinh

[Gjest Slettet-Lk8eL7iw]

2 hours ago, Gjest Baardsen said:

Altså, en tomat koster 5 kroner på Kiwi. Hva koster den på Rema 1000?

Grandiosa koster 30 kroner på Bunnpris men kun 20 på Obs...og så videre. Det er jo dette det er snakk om her, ikke noe annet.

Lenge siden en grandiosa kostet 30 kroner her i strøket hvertfall. Mener å huske sist jeg sjekket ( i november 2022) at den kostet 59,90 hos Extra. Da snakker vi den standard dølle grandiosaen som uansett smaker papp

[knutinh]

Baranladion skrev (21 timer siden):

I et så dyrt land som Norge, blir også maten naturligvis dyr, men allikevel så er vi altså blant de som bruker minst av vår inntekt på nettopp mat. 

Men tv-er blir ikke naturligvis dyr. De blir derimot omtrent like dyr som i resten av verden.

Nå kan man mene at salg av tv-er er vesensforskjellig fra salg av leverpostei. Det vet jeg ikke. Eller at Elkjøp er et mindre griskt monopol enn Norgesgruppen (det tviler jeg på). 
 

Den opplagte forskjellen er at vi lager mat i Norge, men ikke tv-er. Og vi bruker mye penger på å beskytte denne matproduksjonen. Ett eller annet sted i dette systemet blir varen ut til kunden dyr for mat og ikke tver. Og typisk ikke ved at bøndene i Norge kjører Porsche.

Vi har altså et selvpålagt regime som er ment å skulle beskytte matproduksjonen men som har som bieffekt at Hagen og Reitan & co har blitt søkkrik.

Samtidig har vel de blitt rik på stort volum og stor sentralisering av velstandsuttaket. Hvis man har dobbelt så mange butikker så blir det dobbelt så stor gevinst (eller tap). Hvis Lidl og andre etablerer seg i Norge så blir ikke maten 50% billigere (med mindre vi gjør andre grep med matvarepolitikken). Men kanskje den kan bli 5% billigere. Og vi kan få større variasjon i utvalg?

-k

Endret 22. januar 2023 av knutinh