Gå til innhold

La oss diskutere dagligvareprisene


Gjest Slettet-Lk8eL7iw

Anbefalte innlegg

Nepa skrev (6 minutter siden):

Norsk Fjellbrød har vært ganske billig hos Kiwi, til mellom 20 og 30 kroner. Nå mener jeg det har gått opp til 30 kroner pr brød. 

Det er ikke bare eiere av butikk-kjeder som flykter til utlandet. Bjørn Dæhlie skal ha gjort det (skatteflyktning).

https://www.finansavisen.no/nyheter/finans/2022/09/14/7929623/flukt-fra-norsk-skatt-50-sokkrike-nordmenn?zephr_sso_ott=RP1UtW

 

https://e24.no/naeringsliv/i/O8yQw3/ny-milliardaer-har-flyttet-til-sveits

«Som illustrasjon betalte Dag NOK 21,5 millioner i skatt for 2021. Dette tilsvarer 128% av nettoresultatet i aksjeselskapet Stiansen Eiendom (29% av brutto omsetning). Den eneste måten Dag S Stiansen kan få betalt denne skatten er ved å ta ut utbytte, og altså tappe selskapet for kapital. Slik ødelegges selskapet gradvis. Det kan ikke Dag sitte stille og se på. Derfor flytter han fra Norge.»

Dette er et ganske godt eksempel... altså, det er på ingen måte synd på denne karen, han er steinrik, men pga eiendomsskatten betaler han da 128% skatt.... Man ser også i listen at mange av rikingene betaler mer i skatt enn de tjener.

Så er det ikke akkurat slik at de ikke har råd til å kjøre fete biler eller bade i russisk kaviar, men de ønsker ikke at det de har bygget opp skal ødelegges, det er altså andre faktorer enn det å ha størst mulig pengebinge som er viktig. Hadde det vært målet, kunne de jo bare solgt alt og deretter flyttet ut og levd livets glade dager på en øy i Karibien. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Baranladion skrev (2 timer siden):

Syns ikke det høres særlig plausibelt ut, da vi vet at renter har økt, råvarepriser har økt, transportpriser har økt, drivstoffpriser har økt, lønninger har økt og strømprisene har tidoblet seg enkelte steder. Alt dette startet tidlig i 2022.


Og alt dette betaler vi vanlige folk for, ikke de som eier butikkene, ettersom de tar ut like mye utbytte som tidligere, og enda litt til.

Du slipper kanskje unna, siden du åpenbart eier en dagligvarekjede og bor i Sveits? Det er liksom ikke veldig mange andre forklaringer på ihuga forsvar av sveitsiske milliardærer som flår nordmenn, annen enn kanskje enorm naivitet?

  

Baranladion skrev (1 time siden):

... Kjedene er avhengig av markedsandeler for å nå målene sine, for å få markedsandeler må de enten være billigst eller ha et utvalg de andre ikke har. Skal de nå samme resultat ved å øke pris, må de samarbeide tett med det mål om å presse priser opp, noe som burde være mulig å avsløre.

De store leverandørene har monopol i store deler av butikkene, på de varetypene de leverer, og kan vel i teorien gjøre hva de vil med prisene? Jeg tror det er mer å hente på å gå de store leverandørene i sømmene, kontra butikkleddene...


Vel, når man har tre eiere av alle dagligvarebutikkene i Norge, som kjenner hverandre godt privat, så er det ikke særlig vanskelig å spekulere i hvordan markedet fungerer, og at det kanskje ikke er all verden av konkurranse.

Jeg er enig i at man bør se på de store leverandørene, men utover Orkla og et par andre, så er det de samme to familiene, Reitan og Johannson, som eier de også, og Hagen eier "resten".

Igjen, ikke all verdens konkurranse.

Dersom du og jeg eide hver vår betongfabrikk, og leverte all betong i Norge, og vi samtidig var gode venner på privaten, ville vi hatt en reell priskrig og satt ned prisene latterlig lavt for å slå hverandre, eller ville vi bare skrudd prisene såpass opp at vi tjente enorme mengder penger, gjort det umulig for andre å komme inn i markedet ved å kontrollere all sementproduksjon, og dermed hatt oss et lite lukrativt monopol?

Endret av 0laf
Lenke til kommentar
Baranladion skrev (1 time siden):

«Som illustrasjon betalte Dag NOK 21,5 millioner i skatt for 2021. Dette tilsvarer 128% av nettoresultatet i aksjeselskapet Stiansen Eiendom (29% av brutto omsetning). Den eneste måten Dag S Stiansen kan få betalt denne skatten er ved å ta ut utbytte, og altså tappe selskapet for kapital. Slik ødelegges selskapet gradvis. Det kan ikke Dag sitte stille og se på. Derfor flytter han fra Norge.»


Problemet her, er at man enkelt kan styre utbytte og inntekt fra selskapet.

Dersom Dag samtidig kjøpte ny eiendom for noen milliarder, så har han reinvestert inntektene i selskapet, og det blir lite igjen på bunnlinja, og til utbytte, men verdien av selskapet øker betydelig.

Det er slik rike mennesker unngår inntektsskatt og høye personlige inntekter, man reinvesterer og bygger selskaper som er verdt milliarder, i stedet for å ta ut pengene.

Eksemplet er altså håpløst feil i de aller fleste tilfeller, og høy skatt er neppe årsaken til at Dag flytter til Sveits, når vi vet at Norge er et av de mest lukrative landene i verden å eie eiendom, fordi det beskattes svært fordelaktig, det er nok heller at han slipper en hel del skatt ved å bo i Sveits, og dermed tar med seg pengene sine til et skatteparadis.

Endret av 0laf
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Spisspaprika 2 stk. på Rema 1000 i dag til kr 34, eller var det kr 36?!

I forrige uke var prisen 27 kr på salg. Det er ikke lenge siden spisspaprika kostet 20 kr.

Blir det normalprisen framover, eller setter de opp prisene på paprikaen for å kunne lokke med tilbudene i Æ-appen. "21. januar vant Æ beste kundeprogram i Nettavisen", leser jeg. Den er prisbelønt. 

Nå er det ikke gøy å handle i butikken lenger, selv med en morsom app.

Endret av Subara
Lenke til kommentar

Hvorfor kan ikke kjedene bare gi lavere priser til alle i stedet for å styre og surre med en app og tullete "medlemskap"?

Eller sagt på en annen måte. Hvorfor straffer de kunder som ikke vil melde seg inn i Æ, Trump, Jalla-klubb og gudene vite hva alle heter?

Endret av sedsberg
Lenke til kommentar
Jarmo skrev (1 time siden):

Og da blir det enda mer formueskatt, og kassa er tom..


Formueskatt på 1.1% av ligningsverdi, som for eiendom, også utleieeiendom, er betydelig mer gunstig enn de fleste andre aktiva, i tillegg til at man får gjeldsfradrag.

Forøvrig har verdien av alle typer eiendom steget betydelig mer enn 1.1% pr. år de siste årene, så selv om man kanskje må hoste opp kontanter for å betale skatten, så er det ikke slik at det går i underskudd på grunn av 1.1% skatt.

Driver man derimot en produksjonsbedrift, med veldig dyrt utstyr og lokaler, samtidig som inntektene er lave, så kan kanskje formueskatten være et problem for enkelte, men for Dag, som eier eiendom for over en milliard, så er det strengt ikke noe problem.

Det er fullt forståelig at man ønsker å slippe titalls millioner i skatt, hvem ville ikke det, men la oss kalle en spade for en spade, årsaken til at de flytter til Sveits, er for å putte pengene i egen lomme, i stedet for å bidra til fellesskapet, intet annet.

Endret av 0laf
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Baranladion skrev (12 timer siden):

Det som kan være interessant å diskutere i din hypotese @Salvesen., er hvordan Orkla og andre store leverandører når sine nye mål, kontra butikkjedene. For her er det nemlig en ganske viktig forskjell... Kjedene er avhengig av markedsandeler for å nå målene sine, for å få markedsandeler må de enten være billigst eller ha et utvalg de andre ikke har. Skal de nå samme resultat ved å øke pris, må de samarbeide tett med det mål om å presse priser opp, noe som burde være mulig å avsløre.

De store leverandørene har monopol i store deler av butikkene, på de varetypene de leverer, og kan vel i teorien gjøre hva de vil med prisene? Jeg tror det er mer å hente på å gå de store leverandørene i sømmene, kontra butikkleddene. Eller, kanskje ikke gå de i sømmene, men åpne for konkurranse. 

Toro (orkla) hadde vel noe sånt som 97% av salget på supper og sauser... det er ekstremt! 

 

Det er en sannhet med modifikasjoner. Butikkjedene trenger ikke å presse opp priser og ta markedsandeler for å øke fortjenesten. De tre store i Norge har et bredt utvalg med egne merkevarer, der dem i mange tilfeller eier verdikjeden. 

Hos Rema finner du lite kylling fra Prior. De selger mer av Solvinge (Norsk kylling AS). Rema eier hele verdikjeden der. De står dermed fritt til å styre hvor overskuddet havner. Kanskje slakteriet trenger mer overskudd? Eller Rema Distribusjon AS? Eller trenger kanskje kjøpmennene høyere marginer på kylling? Dette er et av veldig mange eksempler hvor kjedene har full kontroll på verdikjeden og kan styre pengestrømmen og marginene slik det passer dem. Til slutt får uansett Reitan & Co pengene.

Når det gjelder markedsandelen på Toro, så er det dessverre vår egen skyld. Ingen tør prøve Knorr og andre produsenter av suppeposer. Kjedene har utvalg, men forbrukerne bestemmer at det er Toro som gjelder. Følgelig blir det mye mer Toro i butikken. Jeg tror nok ikke at det er slik at det skjer noe skummelt her. Det er produsenter som er bevisst på markedsposisjonen sin.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sedsberg skrev (10 timer siden):

Hvorfor kan ikke kjedene bare gi lavere priser til alle i stedet for å styre og surre med en app og tullete "medlemskap"?

Eller sagt på en annen måte. Hvorfor straffer de kunder som ikke vil melde seg inn i Æ, Trump, Jalla-klubb og gudene vite hva alle heter?

Enig. Jeg har brukt veldig mye tid på medlemskort og apper i det siste for ikke å gå glipp av gode tilbud. Og mailtrafikk med tilbudene som tikker inn.

Et spørsmål er om jeg skal ta ut pengene jeg tilfeldigvis fant ut jeg hadde inne på konto hos Coop. Pengene kan bare tas ut en gang i året? i februar måned. Tenker jeg gjør det, da det bare gjelder 2000-3000 kr og man har ingen (rente)fordeler av en så lav sum. Jeg blir nok ikke invitert til styremøtene deres selv om jeg er "medeier".

Det neste er bensinkortene. De store besparelsene har man først ved høyt forbruk og masterkort eller enda høyere kort-rangering, mens jeg har lavt forbruk. Og om skal jeg betale bensinen med Coop-kortet eller Circkle K.

På Rema 1000 hadde de tilbud på kjøttboller fra XXL i forrige øke. Kanskje et tegn på krise, når butikken du kjøper sportstøyet ditt får en fot inn i kjøttbransjen?

Endret av Subara
Lenke til kommentar

Formuesskatten er for å stjele verdier over tid og holde folk sving. Du kan ikke stå på i 20-30 år og så slå deg til ro og leve av fruktene. Du må fortsette å få da det ikke er nok penger i din besittelse til å betale både for upkeep og formuesskatt. For å gjøre det ekstra vanskelig er systemet rigget slik at når folk når en magisk tall på alder = 67 år må de stort sett greie seg på 2/3 av tidligere inntekt.

 Det er et ordtak "I livet som i Monopol, alt går tilbake i boksen."

Det er samme mekanikk som virker for penger. Penger er skapt av gjeld. Ingen gjeld = ingen penger. Det som gjør at det er samme mekanikk er at rentene på gjelden ikke er inkludert i pengemengden. Derfor må hjulene holdes i gang og økonomisk vekst må finne sted, som innebærer at stadig mer energi og ressurser (råvarer og sjeldne jordarter) må til.  Den som ikke greier å holde tempoet, mister alt. De fleste selskap går konkurs eller avvikles før de gjør det.

Frihet og eiendom er en illusjon i vårt samfunn. Mange tror de har det, men det finnes ikke. Jeg sier ikke at folk ikke skal bidra. Det jeg sier er at mekanismene som tar verdi fra folk er for agressive. De som skaper gir allerede til felleskapet ved å skape muligheter for andre eller tilby varer og tjenester som kommer andre til gode.

Folk flest har ei absurd oppfattning av samfunnet og verden. Hvis en riking gir til vanskeligstilte eller til et formål så sier folk "Han gav tilbake til samfunnet." Som nærmest antyder at han har stjålet verdiene. Folk gir ikke fra seg penger hvis de ikke får noe de ønsker tilbake. Det ytes godt i det pengene skifter hender i utgangspunktet. Det finnes rike skurker, men alle rike er ikke skurker. Det er for mange møkkapolitikere som aldri har drevet næringsvirksomhet eller skapt noe selv som føler seg berettiget til å omfordele andres verdiskaping med å skrible litt med ei penn. Enkelte opplyste mennesker sier at det burde være et krav at at alle politikere ved ei anledning i livet skal ha drevet næringsvirksomhet og jeg sier meg enig i det. Da hadde man sluppet slike tafatte politikere vi har i Norge som synser og tar avgjørelser de ikke har forståelse av. De handler etter verdisyn, følelser og antakelser, ikke etter innsikt, logikk og fornuft.

Endret av BadCat
Lenke til kommentar
0laf skrev (14 timer siden):

Og alt dette betaler vi vanlige folk for, ikke de som eier butikkene, ettersom de tar ut like mye utbytte som tidligere, og enda litt til.

Du slipper kanskje unna, siden du åpenbart eier en dagligvarekjede og bor i Sveits? Det er liksom ikke veldig mange andre forklaringer på ihuga forsvar av sveitsiske milliardærer som flår nordmenn, annen enn kanskje enorm naivitet?

Ja, altså alle bedrifter må jo gå med overskudd, og når utgiftene øker, så må man dekke inn dette igjen, altså må prisen opp. Så er jeg enig i at det er urettferdig at noen tjener milliarder, men hvor mye hadde vi spart på prisene dersom Kiwi feks skulle budsjettere med 0 overskudd i år?  Jeg forsvarer ikke milliardærer som flytter til Sveits, men jeg syns det er dumt at de føler seg nødt til å flytte dit, og mener at det er en ulempe både for vi som skal kjøpe mat i butikken og staten, at man har innført et skatteregime som åpenbart senker terskelen for å flytte ut. 

 

0laf skrev (14 timer siden):

Vel, når man har tre eiere av alle dagligvarebutikkene i Norge, som kjenner hverandre godt privat, så er det ikke særlig vanskelig å spekulere i hvordan markedet fungerer, og at det kanskje ikke er all verden av konkurranse.

Jeg er enig i at man bør se på de store leverandørene, men utover Orkla og et par andre, så er det de samme to familiene, Reitan og Johannson, som eier de også, og Hagen eier "resten"

Rent spekulativt, så holder jo hypotesen din vann, men man kan ikke stikke under en stol at det er beinhard konkurranse om å få de fleste kundene. Ikke se bare på pris, men på hvor mange butikker vi har her i landet. Jeg finner det merkelig at disse gode vennene skal kannibalisere hverandre såpass mye, det er nok en god del penger som går tapt i kostnader. Hvis de samarbeider såpass tett, så samarbeider de fryktelig ineffektivt og går glipp av enda større overskudd. 

Tine, Nortura, Orkla, baxt og Proctor and Gamble har nesten monopol innenfor sine segmenter, det finnes ikke konkurrenter, de som skulle ønske seg inn blir stoppet av tollbarrierer. 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/EQjEka/de-dominerer-mathyllene-du-betaler-prisen

 

0laf skrev (14 timer siden):

Dersom du og jeg eide hver vår betongfabrikk, og leverte all betong i Norge, og vi samtidig var gode venner på privaten, ville vi hatt en reell priskrig og satt ned prisene latterlig lavt for å slå hverandre, eller ville vi bare skrudd prisene såpass opp at vi tjente enorme mengder penger, gjort det umulig for andre å komme inn i markedet ved å kontrollere all sementproduksjon, og dermed hatt oss et lite lukrativt monopol?

Absolutt mulig å få til, og det ville vel kommet frem som en fin fin post på bunnlinja. Hvis man ser på bunnlinja til Norgesgruppen så hadde de et resultat på 4milliarder, av en omsetning på over 100milliarder, er det virkelig så ille, annet enn at det høres feil ut at noen skal tjene 4 milliarder på å selge mat? 

 

0laf skrev (11 timer siden):

men for Dag, som eier eiendom for over en milliard, så er det strengt ikke noe problem.

Hvorfor er det ikke et problem, dersom eiendommene ikke genererer nok i leie til å betale formueskatten i tillegg til de andre skattene? I et slikt tenkt tilfelle, så er det jo bare å selge noen leiligheter, men hvis du driver et firma eller noe du har bygget opp, så er jo dette en grusom tanke. Et annet alternativ er jo å øke leien for å kunne betale alle skattene, men det er jo negativt det og,. 

 

Nedward skrev (3 timer siden):

Hos Rema finner du lite kylling fra Prior. De selger mer av Solvinge (Norsk kylling AS). Rema eier hele verdikjeden der. De står dermed fritt til å styre hvor overskuddet havner. Kanskje slakteriet trenger mer overskudd? Eller Rema Distribusjon AS? Eller trenger kanskje kjøpmennene høyere marginer på kylling? Dette er et av veldig mange eksempler hvor kjedene har full kontroll på verdikjeden og kan styre pengestrømmen og marginene slik det passer dem. Til slutt får uansett Reitan & Co pengene.

Hvordan gjør dette kyllingen dyrere for sluttkunden? Og hvorfor er det slik at Prior sine varer er like dyre, eller dyrere? Er kjedene mer effektive med egne merkevarer, eller bedriver de slavedrift for å få kostnadene ned og øke fortjenesten samtidig som kyllingen er billigere enn Prior sin? 

 

Nedward skrev (3 timer siden):

Når det gjelder markedsandelen på Toro, så er det dessverre vår egen skyld. Ingen tør prøve Knorr og andre produsenter av suppeposer. Kjedene har utvalg, men forbrukerne bestemmer at det er Toro som gjelder. Følgelig blir det mye mer Toro i butikken. Jeg tror nok ikke at det er slik at det skjer noe skummelt her. Det er produsenter som er bevisst på markedsposisjonen sin.

Enig, dette felte vel også Lidl i sin tid. Når prisene nå blir veldig høye, så hadde det vært bedre timing, men det blir vel vanskelig å konkurrere pga tollbarrierer og bøndenes beskyttelse her i landet. 

Endret av Baranladion
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Norgesgruppen hadde (som nevnt over) en fortjeneste før skatt på 4 mrd.
I forhold til omsetning deres er det 4%.

Det må da folk være meget fornøyde med, 4% er jo ingenting.
Meget få som har såpass lave marginer.

Banker og forsikringsselskaper har fortjenester som får overskuddet til matvaregigantene til å blekne, men dette er det ingen som lager noe drama rundt...?

DNB hadde vel omkring 50% margin i 2021 om jeg husker korrekt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
sedsberg skrev (14 timer siden):

Hvorfor kan ikke kjedene bare gi lavere priser til alle i stedet for å styre og surre med en app og tullete "medlemskap"?

Eller sagt på en annen måte. Hvorfor straffer de kunder som ikke vil melde seg inn i Æ, Trump, Jalla-klubb og gudene vite hva alle heter?

Fordi de driver butikk og ikke veldedighet?

Disse hersens appene og medlemsskapene skaper en viss lojalitet, gir kjeden en mulighet til å pumpe reklame inn i lommen din og et verktøy for å spore mer kundedata som de kan monetisere på ymse sett.

-k

Lenke til kommentar
Baranladion skrev (2 timer siden):

Hvordan gjør dette kyllingen dyrere for sluttkunden? Og hvorfor er det slik at Prior sine varer er like dyre, eller dyrere? Er kjedene mer effektive med egne merkevarer, eller bedriver de slavedrift for å få kostnadene ned og øke fortjenesten samtidig som kyllingen er billigere enn Prior sin? 

Det gjør ikke kyllingen dyrere isolert sett. Sannsynligvis blir den tvertimot billigere. Poenget er at jo mer av verdikjeden som er underlagt butikkenes eierskap, dess større muligheter har dem til å styre hvor overskuddet havner. Kanskje er det mer gunstig å ha lav margin i siste ledd og høy margin i første ledd, slik at man kan fortelle media at "marginene våre er så  lave at vi kan ikke sette ned prisen mer"? Det vil være lettere å  forsvare 20% margin på Toro-produkter når du har 2% på kyllingen (som du selv lager og tjener på i 1. og 2. ledd). Den samlende marginen til butikken (siste ledd) blir jo da vesentlig lavere enn 20%.

Så, isolert sett fører EMV til prispress mot etablerte produkter. Men i det store bildet gir det kjedene større spillerom. Jeg har ingen tro på at REMA, Norgesgruppen og COOP har investert i produksjonskapasitet for å utelukkende tilby kundene alternativer de kan spare penger på. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Nedward skrev (1 time siden):

Det gjør ikke kyllingen dyrere isolert sett. Sannsynligvis blir den tvertimot billigere. Poenget er at jo mer av verdikjeden som er underlagt butikkenes eierskap, dess større muligheter har dem til å styre hvor overskuddet havner. Kanskje er det mer gunstig å ha lav margin i siste ledd og høy margin i første ledd, slik at man kan fortelle media at "marginene våre er så  lave at vi kan ikke sette ned prisen mer"? Det vil være lettere å  forsvare 20% margin på Toro-produkter når du har 2% på kyllingen (som du selv lager og tjener på i 1. og 2. ledd). Den samlende marginen til butikken (siste ledd) blir jo da vesentlig lavere enn 20%.

Så, isolert sett fører EMV til prispress mot etablerte produkter. Men i det store bildet gir det kjedene større spillerom. Jeg har ingen tro på at REMA, Norgesgruppen og COOP har investert i produksjonskapasitet for å utelukkende tilby kundene alternativer de kan spare penger på. 

Allikevel så er resultatet til baronene på rundt 4%. Norgesgruppen styrer vel hele verdikjeden under sin egen paraply inkludert transport osv. Jeg synes beskrivelsen din høres veldig bra ut, jeg bare forstår ikke at de kan dra inn feks 20% når resultatet viser 4%, ved å ta ut profitt i flere av leddene de eier? 

 

Lenke til kommentar

Marginer er jo ikke noe magisk målestokk, som kan sammenlignes likt over alle bransjer, det må tas høyde for produksjonmuligheter, volum, altså forventet salg, kostpris per enhet og den slags.

Dersom Elon Musk starter produksjon av norges første sportsbil, SuperTroll, på en fabrikk i Hamar, og forventer å selge 3 biler i året til 4 mill. samtidig som det koster 2 mill. å produsere hver bil, så er marginene 100%, men såpass må det være for at det skal være verdt å drive med noe så spesielt, og totalt sett blir ikke inntektene særlig store.

Hadde Elon Musk i stedet laget øreplugger av resikulert tang, som kostet 4 kroner pr. stk. å produsere, men forventet volum var en milliard salg i året, så er det åpenbart at marginene er lavere, mye lavere, og man klarer seg med 1-2% og kan fremdeles tjene gode penger.

Å sammenligne marginene til Rema med ymse andre selskaper, som operer i helt andre sektorer, blir i de fleste tilfeller helt irrelevant.

Hovedpoenget er vel at markedskonkurranse fungerer slik at når noen ser at en bransje er usedvanlig lukrativ, så starter flere opp i den bransjen, og konkurransen øker, og dermed får man lavere priser.

Dagligvarebransjen er en volumbransje, hvor det selges produkter alle trenger, i svært store kvantum.
Det er helt naturlig at marginene er lave, og 1% fra eller til utgjør milliarder på bunnlinjen.

Når andre investorer og pengesterke personer ser at de som driver i dagligvarebransjen alle er blant topp ti av Norges rikeste, så skulle det normalt sett ført til at flere kjeder starter opp, at utenlandske kjeder etablerer seg, og at det blir økt konkurranse, og at fortjenesten dermed går ned.

Det er sikker mange som tenker som så at de fint kunne klart seg med 3 milliarder i utbytte, i stedet for 4 milliarder, slik Rema har, og dermed kunne de konkurrert med Rema på pris.

Problemet er at i virkeligheten har 3-4 store aktører nærmest låst markedet, inkludert Orkla som har spesielle avtaler med de store daglivarekjedene i Norge.
Det faktum at det er samme eiere som eier både butikkene og produsentene, gjør det omtrent umulig for utenforstående å få samme priser osv. og man har de fakto en slags monopolsituasjon, som alltid er uheldig.

Man kan kanskje si at prisene ikke ville blitt billigere med en kjøpmann på hver tue, tvert i mot, men den monopolsituasjonen som finnes i norsk dagligvarebransje har ført til at noen ytterst få tjener uhorvelig mye penger, mens ingen andre kan komme inn i markedet og konkurrere, slik at fortjenesten til disse ytterst få går ned, uavhengig av om marginene er 3% eller 20%.

 

Baranladion skrev (15 minutter siden):

...jeg bare forstår ikke at de kan dra inn feks 20% når resultatet viser 4%, ved å ta ut profitt i flere av leddene de eier? 


Ta for eksempel Rema sin kylling. Jeg aner ikke hva marginene er, men si de tjener 4% på salget i butikkene.
Så tjener de kanskje 10% på distribusjon gjennom eget system.
Deretter har trolig Norsk Kylling og/eller Solvinge en fortjeneste på 10%, og vipps så har Reitan totalt sett en fortjeneste på sin kylling på 24%, ikke bare de 4% i siste ledd, som står i regnskapene til Rema 1000.

Dersom Reitan nå ønsker å reklamere med at han selger kylling til kostpris, så setter han opp prisen litt for distribusjon og produksjon, og så går de selskapene med litt mer overskudd, mens Rema selger kylling til samme pris som de kjøper den for ... helt uten at Reitan har tapt en krone. Fortjenesten kan flyttes med et pennestrøk, når man eier hele verdikjeden.

Endret av 0laf
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
0laf skrev (13 minutter siden):

Marginer.snipp..

Ja, jeg er enig i mye av det du skriver, og jeg mener også at måten det drives på i Norge ikke er bra for å få ned prisene. Nå har denne diskusjonen blitt så stor og bred, og innviklet for min del, egentlig så mener jeg bare at det å se utelukkende på kjedene og bli sint på deres eiere fordi de er så rike er en litt for billig argumentasjon, og jeg er usikker på om det er der vi skal trykke hardest for å få prisene ned. For regjeringens del, så er det jo brød og cirkus til folket, å skylde på milliardærene, og da slipper de kanskje ta tak i noen av de tingene jeg mener er de største bidragsyterne til høye priser, som er tollbarrierer og beskyttelse av bønder. Dette fører til at store produsenter blir større, ikke får noen konkurranse og dermed sitter med monopol. 

 

0laf skrev (17 minutter siden):

Ta for eksempel Rema sin kylling. Jeg aner ikke hva marginene er, men si de tjener 4% på salget i butikkene.
Så tjener de kanskje 10% på distribusjon gjennom eget system.
Deretter har trolig Norsk Kylling og/eller Solvinge en fortjeneste på 10%, og vipps så har Reitan totalt sett en fortjeneste på sin kylling på 24%, ikke bare de 4% i siste ledd, som står i regnskapene til Rema 1000.

Dersom Reitan nå ønsker å reklamere med at han selger kylling til kostpris, så setter han opp prisen litt for distribusjon og produksjon, og så går de selskapene med litt mer overskudd, mens Rema selger kylling til samme pris som de kjøper den for ... helt uten at Reitan har tapt en krone. Fortjenesten kan flyttes med et pennestrøk, når man eier hele verdikjeden.

Prior sin kylling er dyrere, her kan ikke Reitan flytte noe profitt, hvor god margin har da Prior? Er det ikke rimelig å også granske de, siden de åpenbart enten har enda større profitt (dyrere kylling) eller enormt mye større kostnader? 

Nå vet ikke jeg hvordan Rema fungerer, men ta Norgesgruppen da, de eier jo produsent, transport og butikken og totalregnskapet viser 4% gevinst, hvordan flytter de fortjenesten, når det da tydeligvis ikke gjør noe forskjell på bunnlinjen? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...