Burde jeg snakke med styreren om dette?

[Gjest c1342...9f0]

Hei! Jeg henvender meg til dere her på diskusjon.no nok en gang fordi jeg setter stor pris på muligheten av å få en tredjeparts mening om en personlig sak istedenfor å kun lene meg på venner og familie som har kanskje en viss "bias" til å holde seg på min side.. Det som hadde vært helt fantastisk er hvis dere kan gi meg en ja/nei om hvorfor det er legit at jeg tar dette opp med styreren.

Kort fortalt jobber jeg som pedagog i en barnehage. Begynte i Januar 2022 og fikk kontrakt ved jobb start. Fordi jeg fikk god kontakt med noen barn som trengte spes.ped ble jeg tilbudt å jobbe med de fra august 2022 i ett år. Dette aksepterte jeg muntlig men fikk aldri ny kontrakt etter opprinnelige kontrakts slutt i juni 2022.. Purret av og til men styreren glemte det og jeg har en tendens til å gå i hodet mitt og tenke at jeg ikke vil være "til bry" for styreren som sikkert har mye å gjøre..

 

Så dette er problem nr. 1 jeg ønsker å snakke med styreren om. 

 

Problem nr. 2 er at spes.ped timene som er betalt av kommunen jeg jobber i, ofte skeiver ut. Altså på grunn av ulike bemmaningsårsaker osv så får jeg ikke brukt spes.ped timene som ungene har krav på og som er betalt av kommunen. Dette ønsker jeg å ta opp fordi jeg får først og fremst dårlig samvittighet spesielt når dette er barn som sårt trenger det. Snakket med noen som er lærere som sier at dette skjer hele tiden, men føler ikke jeg burde akseptere det fordi..

 

Problem nr. 3 - Sjefen sier ofte en ting, og gjør noe annet. Nettopp forrige uke hadde jeg lagt plan for et oppleg til spes.ped som jeg ville veilede og instruere øvrige ansatte om. Sjefen stoppet meg og sa jeg burde ta dette opp ved et møte som kommer neste uke. Møtet kom, hva skjedde? Jeg skulle visst ikke være med på det møtet allikevel. Null oppfølging at all.

 

Problem nr. 4 - Pausen er ikke betalt, men ofte kommer sjefen innom i pausen min og andres og snakker om jobbrelaterte ting som møter o.l. Derfor tar jeg bilen min og parkerer ved nærmeste butikk og sitter i bilen min og tar pausen min. Er ikke det tragisk vet ikke jeg, men tydeligvis er jeg den eneste som ikke vil jobbe gratis 30min ofte..

 

Alt dette her skaper en ustabilitet i jobblivet mitt, og jeg sover dårlig for tiden. Oppi det hele tar jeg en master, og det siste jeg trenger er ustabilitet. Burde jeg "suck it up" eller er det lurt at jeg tar en prat med styreren? Jeg skal innrømme til styreren at jeg burde ha tatt disse tingene opp med en gang jeg merket det, men det er noe jeg må bli flinkere til.

 

Til info er dette en privateid barnehage som ikke er organisert. Har vært det før tydeligvis, men pga en tvist der styreren trengte advokathjelp og ikke fikk det så meldte styreren seg ut. Barnehagen har heller ikke en tillitsvalgt fra et fagforbund.

 

Beklager for lang tekst, men setter pris på alle som ønsker å ta stilling til dette.

Anonymous poster hash: c1342...9f0

[Nedward]

1. Du har lovfestet rett på kontrakten. Det tar styrer 5 minutter å fikse det. Hvis det er viktig for deg, så  spør du igjen. Han er ikke så opptatt at det ikke finnes tid.

2. Dette har jeg ikke noe godt svar på. Det er et ledelsesproblem, samtidig må lederen sørge for forsvarlig bemanning på andre områder. Da er det enkelt å ta av spes.ped. tiden siden "ingen merker det". Det er dog et avvik. Du må isåfall vurdere å melde fra til kommunen. 

3. Ledelsesproblem. Ikke så mye å si egentlig. Det er lite du får gjort, utover å gi tydelig beskjed om det.

4. Dette er helt vanlig på mange arbeidsplasser. Jeg har ikke forutsetning for å vite hvordan pausene dine egentlig er. Dette har jeg opplevd i større eller mindre grad alle steder jeg har arbeidet. Velger å ikke bry meg så veldig mye om det. Det er vel ikke slik at lunsjen for det meste blir et 30 minutters møte? En mulig taktikk er å si noe slikt som "jeg kan komme innom kontoret ditt etter pausen, så kan vi snakke om det". Eller enkelt og greit si at du verdsetter avkoblingen lunsjen gir deg. Men igjen: Dette er en kulturell greie. Det er rett og slett vanlig.

Avslutningsvis, du har ca. et halvt år igjen. Du har en utdanning som gjør at du kan stort sett velge deg den arbeidsgiveren du vil ha. Jeg ville kanskje enkelt og greit sett etter et annet vikariat i ditt område. Dette er ikke et blivende sted. Det er veldig lite du får gjort med en udugelig styrer, og du har svært lite igjen for å ta den kampen på en arbeidsplass du sannsynligvis er ferdig på om et halvt år. 

Disclaimer: Kona jobber i barnehage og mye av dette virker veldig kjent. Forskjellen der er at pausene er betalt. Men det er en like dysfunksjonell leder. 

[The Avatar]

1. Du har rett på skriftleg kontrakt. Det sagt så skal det i praksis ikkje være eit stor utfordring å hevde at din opprinnelege arbeidsavtale fortsatt er den som regulerer arbeidsforholdet ditt, men no som ein ordinær arbeidsavtale utan sluttdato etter at den opprinnelege avtalen gjekk ut. Du kan bevise at du fortsatt har eit arbeidsforhold som leiaren din anerkjenner ved å rett og slett vise til at du har mottatt lønn for arbeidet ditt etter juni 2022. Om det skulle oppstå konflikt rundt forhold som ikkje er regulert i den fyrste arbeidsavtalen du fekk så vil det være arbeidsmiljølova som gjeld. Til dømes så kan det være at den tidsbestemte arbeidsavtalen din ikkje regulerer oppseiingstid, då skal du forholde deg til arbeidsmiljølova, altså 1 månads oppseiingstid. Om dei andre tilsette har anna oppseiingstid så vil du også kunne argumentere at du ved bytte av stilling utan ny skriftleg avtale starta å følgje det som er vanleg på arbeidsplassen din.
Den største praktiske utfordringa gjeld nok lønna. Både fordi du har grunn til å forvente å få ei lønnsjustering etter eit år og fordi jobben som spesialpedagog skal vel betale betre enn jobben som vanleg pedagog? Om du fekk lønna justert i samband med byttet av stilling så kan det være like greit å berre la dette gå ettersom det då berre er ein formalitet at ikkje du har ei ny arbeidsavtale. I verste fall kan du også ende opp i ein situasjon der leiaren vil ha deg til å signere ny arbeidsavtale med dårlege vilkår enn den ordninga du i dag følgjer.

2. Her har eg ikkje eit godt svar, då må nok berre vurdere sjølv kor stort avviket er og kor villig du er til å kjempe for denne saka. På generelt grunnlag så vil eg i alle fall anbefale at du dokumenterer avviket gjennom å skrive ned kor mange spes.ped timar du utfører og kor mange timar du brukar på andre oppgåver. Då vil du i det minste ha eit skikkeleg grunnlag om du velger å melde frå til kommunen at dei ikkje får den tenesta dei betalar for. 

3. Dårlige sjefar finner du nok alle plassar. Ettersom du etterspør synspunktet frå framande så vil eg også nemne at du også har eit vist ansvar for å hjelpe sjefen. Kan det være at du rett og slett vart avgløymt? Etterspurte du møteinnkalling? Har du spurt om å få eit nytt møtetidspunkt? Og ikkje minst, er dette eit fast mønster som sjefen har for å hindre deg i å instruere dei tilsette, eller kan det være andre grunnar til at det akkurat denne gongen var behov for å omprioritere?

4. Dette med matpauser og arbeid er nok eit relativt vanleg problem. Det positive her er at det virker som at det full einigheit i at den ubetalte matpausa er fritid ettersom du får lov til å reise frå barnehagen og at dykk har eit pauserom. Det er nok også mange stadar at matpausen er definert som ubetalt fritid men der ein i praksis ikkje kan ta fri fordi det ikkje er nokon til å passe ungane i den tida du skal ha pause. At sjefen eller ein kollega kjem innom i pausa og snakkar jobb burde være ein enkel sak å ta opp når alle er enige i at pausa er ubetalt fritid. Kva som er greit og ikkje greit blir også vurdert ulikt frå person til person. Enkelte synes det er heilt greit å ofre 2 min av pausa for å avklart noko jobbreleatert, særleg når alternativet er å bruke 5 minutt på å skrive møteinnkalling og gjennomføre eit halvtimes møte. Når det er sjefen som kjem inn med jobbrelaterte ting så kan det være så enkelt som at du berre spør om du kan ta det igjen etter pausa, og dersom svaret er nei så er du ikkje fri til å forlate arbeidsplassen og skal derfor ha betalt matpause.
Her vil det også være fornuftig å ta dette opp på ein tilsettmøte eller i matpausa slik at alle har eit likt syn på kva som er akseptabelt å snakke om i matpausa. Eg reknar med at det også på din arbeidsplass vil være folk som helst snakkar om jobbrelaterte ting også i pausene, så om pauserommet skal være fritt for jobbsnakk så må alle være med å bidra til at det blir slik.
Dersom sjefen ofte har behov for å snakke med deg i matpausa så tenker eg også at det burde være mulig å lage ei lokal avtale. Det er bedrifter som f.eks. har eigne avtalar om at matpausa er delvis betalt og delvis ubetalt i ein eller anna brøk for å kompansere for at det innimellom oppstår behov for å gjere jobbting i matpausa. Kor mykje av matpausa som bør være betalt kjem då ann på kor ofte det oppstår forstyrringar, skjer det ofte så skal matpausa være betalt, er det innimellom så bør kanskje halve matpausa være betalt, og er det berre av og til så kanskje det er meir passande med at berre litt av matpausa er betalt.