"person"erstatning ved ulykker

[Gjest 60814...df3]

Usikker om det faller innunder juss alene, men bare flytt hvis det ikke er passende.

Men jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan lovgivningen/lover/regler er rundt erstatning ved ulykker som ender i dødsfall eller lammelse osv som gjør at etterlatte står igjen uten en person i husholdningen.

 

Som feks dette i melhus som skjedde hvor en kran ble blåst over av vinden og en kvinne i 50 årene døde.
Etterlatte var barn og ektefelle. Uavhengig om de har livsforsikring ( som ofte er piss summer mtp hva man mister) eller andre private forsikringer.

Hvordan står da feks i dette tilfellet senteret, utbygger, utleier eller hvem enn som får skylda ansvarlig ?  Saken er jo tragisk uansett om det vil vise seg å være menneskelig feil eller bare været som slo til.

Må etterlatte gå så langt som å saksøke for å kunne få noe som helst erstatning? eller er det instanser som tar for seg dette for deg og sørger for at ting går som det skal ?  

Umiddelbart tenker jeg jo at noen av selskapene har en forsikring som skal dekke slike uhell, det er jo ikke bare snakk om erstatning til de etterlatte, men x antall millioner i tapt driftsinntekt for butikkene og materielle skader. Altså enten utbygger eller de som eier og setter opp krana.

 

men ja, lurte egentlig bare på om man blir ivaretatt i slike situasjoner av det offentlig eller må man oppsøke hjelp selv ( Eller står det advokatgribber på rad og rekke når de ser slike saker i media og vet at her er det penger å hente og i samme sleng gjør da etterlatte en "tjeneste" ved å kontakte de? ) 

 

Anonymous poster hash: 60814...df3

[Nedward]

Arbeidsgiver er pålagt å ha yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Ifølge yrkesskadeforsikringsloven skal denne forsikringen også gjelde dødsfall. Sånn sett er vedkommende i Melhus sannsynligvis dekket.

 

[krikkert]

"Yrkesskade" gjelder når arbeidstakere blir skadet i arbeidsgivers virksomhet, ikke når tredjepersoner/publikum blir skadet. 

[NoBo]

krikkert skrev (1 time siden):

"Yrkesskade" gjelder når arbeidstakere blir skadet i arbeidsgivers virksomhet, ikke når tredjepersoner/publikum blir skadet. 

Antar at @Nedward tenkte (yrkesskade-) forsikringen til den avdøde kvinnens arbeidsgiver, vil ikke den slå inn? Og hva er vanlig/kan man tenke seg at dekkes i forhold til etterlatte? 

[krikkert]

Hvis den avdøde kvinnen var på jobb vil hun antagelig være yrkesskadedekket (arbeidsulykke inntrådt på arbeidsstedet i arbeidstiden er yrkesskade). Yrkesskadeforsikringsloven § 12 annet ledd bestemmer at yrkesskadeforsikring skal dekke forsørgertap ved dødsfall. 

Erstatning for tapt forsørger dekker både det forsørgeren bidro til i husholdningen i form av penger (i praksis i form av erstatning for differansen i familiens netto inntektstap), men også tidstapet, altså det at man nå er én person mindre som kan føre tilsyn med mindreårige barn og bidra til arbeid i hjemmet. 

[The Avatar]

Ofte kan dette bli ein liten runddans for å få full oversikt. Det er der fordelen med privat forsikring kjem inn ettersom ein då raskare får utbetalinga.

Kvinna som var arbeidstakar på jobb for sin arbeidsgivar på arbeidsplassen sin vil nok være dekt av yrkesskadeforsikringa til sin arbeidsgivar.
Det forsikringsselskapet vil nok fort kunne kreve regress frå firmaet som dreiv med byggearbeid eller deira forsikringsselskap.
Firmaet som dreiv med byggearbeidet kan nok igjen flytte ansvaret over på dei som har ansvar for krana, enten det er eigar, operatør eller produsenten.
I tillegg kan det også være andre partar som potensielt kan ha eit ansvar alt etter kva etterforskninga viser.
I teorien kan ein til og med ende tilbake i full sirkel om det skulle vise seg at det var feil eller svakheiter i bygningskonstruksjonen til sjølve bygget (sjølv om det er nok sterkt tvilsomt at nedfall av heisekran var ei belastning bygget burde ha tålt).

Det skal ikkje store uenigheita til rundt ansvar og årsakssamanheng før det blir ein langvarig konflikt før det blir utbetalt noko til dei etterlatte.

Sjølv om dei etterlatte har krav på erstatning så kan dei risikere å måtte kjempe både hardt og lenge med å få erstatning.

[HW1]

The Avatar skrev (36 minutter siden):

Ofte kan dette bli ein liten runddans for å få full oversikt. Det er der fordelen med privat forsikring kjem inn ettersom ein då raskare får utbetalinga.

Kvinna som var arbeidstakar på jobb for sin arbeidsgivar på arbeidsplassen sin vil nok være dekt av yrkesskadeforsikringa til sin arbeidsgivar.
Det forsikringsselskapet vil nok fort kunne kreve regress frå firmaet som dreiv med byggearbeid eller deira forsikringsselskap.
Firmaet som dreiv med byggearbeidet kan nok igjen flytte ansvaret over på dei som har ansvar for krana, enten det er eigar, operatør eller produsenten.
I tillegg kan det også være andre partar som potensielt kan ha eit ansvar alt etter kva etterforskninga viser.
I teorien kan ein til og med ende tilbake i full sirkel om det skulle vise seg at det var feil eller svakheiter i bygningskonstruksjonen til sjølve bygget (sjølv om det er nok sterkt tvilsomt at nedfall av heisekran var ei belastning bygget burde ha tålt).

Det skal ikkje store uenigheita til rundt ansvar og årsakssamanheng før det blir ein langvarig konflikt før det blir utbetalt noko til dei etterlatte.

Sjølv om dei etterlatte har krav på erstatning så kan dei risikere å måtte kjempe både hardt og lenge med å få erstatning.

Du skriver som om yrkesskadeforsikringen har lov til å vente på å få bekreftet hvem som har ansvar før de utbetaler til arbeidstaker/etterlatte. 

Min forståelse for hvorfor yrkesskadeforsikring er en ting er at arbeidstaker kun skal ha forsikringsselskapet å forholde seg til, og ikke skal trenge å bry seg om hvem som har ansvaret til slutt.