Militær konflikt på månen mellom USA og Kina?

[ForTheImperium]

Ifølge Nasa's leder Nelson, så kan Kina erklære Månen som deres eiendom hvis de etablerer en base der først. Kan det føre til en militær konflikt i verdensrommet hvis USA ikke akseptere dette? 

[The Avatar]

Tvilsomt at det blir krig på månen. Ei slik erklæring vil skape politisk konflikt og i verste fall krig på jorda, men ikkje i verdensrommet. 

Det vil i alle tilfeller være enkelt å øydelegge ein månebase, romstasjonar, osv. Ein treng ikkje våpen ein gong, ein liten kræsj er nok. 

Ei kinesisk erklæring om at dei har kolonisert månen vil bli fordømt av FN, og det vil ikkje bety noko praktisk før kineserane også er i stand til å hindre andre nasjonar frå å lage eige månebasar.

[SilverShaded]

Ingen kan erklære eiendomsrett til Månen. Dette ble lagt ned i Outer Space Treaty i 1967, som sier at ingen kan eie territorier i rommet. Derimot er det uklart mht. utnyttelse av ressurser, som f.eks rettigheter til utnyttelse av mineralforekomster o.l. (som sikkert er Kina's mål).

[The Avatar]

SilverShaded skrev (28 minutter siden):

Ingen kan erklære eiendomsrett til Månen. Dette ble lagt ned i Outer Space Treaty i 1967, som sier at ingen kan eie territorier i rommet. Derimot er det uklart mht. utnyttelse av ressurser, som f.eks rettigheter til utnyttelse av mineralforekomster o.l. (som sikkert er Kina's mål).

Ja det formelle eigarskapen har liten betydning, utanom at det då blir fyrstemann til mølla prinsippet om kven som kan lage gruve, etablere base eller utføre eksperiment på staden.

Det sagt så står det i artikkel 1 i outer space treaty som også Kina har signert at:
"The exploration and use of outer space, including the moon and other celestial bodies, shall be carried out for the benefit and in the interest of all countries, irrespective of their degree of economic or scientific development, and shall be the province of all mankind".

Dette kan vel også tolkast slik at Kina kan starte gruvedrift på månen og på den måten "bruke" månen, men at siste del stadfester at utbyttet skal tene alle lands interesser. Det vil vel då bety at dersom Kina hentar mineralar frå månen så er dei forplikta til å dele godene med alle andre land?

Så om f.eks. Kina vil bruke av eigne ressursar for å berike jorda med sjeldne mineral ved å grave etter mineral på månen og sende dei til jorda så er ikkje avtalen til hinder for dette, men Kina vil bryte avtalen om dei ikkje ivaretek heile jorda uavhengig av økonomi.
Det er mulig Kina kan sleppe unna med gråsoneargumentasjon om at dersom kinesisk industri får tilgang til litium frå månen så kan kineserane produsere fleire og større batteri som kan motvirke utsleppet av klimagassar og dermed redde jorda, for alle land i verden har interesse av å ivareta livsgrunnlaget på jorda, også om dei ikkje sjølv har økonomi eller teknologi til å kunne gjere det same.
Kva som er "in the interest of all countries" vil nok være opent for tolkning, og det er ikkje nødvendigvis slik at denne disse interessene ikkje kan være meir fordelaktive for enkelte land enn for andre. Einaste kravet er at ingen land kan kome dårlegare ut på bakgrunn av økonomisk og vitenskapleg utvikling.

[SilverShaded]

The Avatar skrev (5 minutter siden):

Kva som er "in the interest of all countries" vil nok være opent for tolkning, og det er ikkje nødvendigvis slik at denne disse interessene ikkje kan være meir fordelaktive for enkelte land enn for andre. Einaste kravet er at ingen land kan kome dårlegare ut på bakgrunn av økonomisk og vitenskapleg utvikling.

Dette vil nok føre til konflikter relativt snart, siden det nå er tre land som har planer (og teknologi) til å anlegge baser på månen (USA, Kina og Russland). De vil nok påstå at de MÅ tjene på dette selv, siden de brukier mye ressurser på det. Og hva som er "til alle nasjoners beste" vil være stridens eple.

[Espen Hugaas Andersen]

Jeg tenker månen vil kunne bli litt som Svalbard, på sikt. Der forskjellige land kan starte opp virksomhet, men ikke må dele gevinsten med noen andre.

Ikke at deling av gevinst er en superaktuell problemstilling med det første. USA er et godt stykke unna en månebase, Kina er mye lengre unna, og Russland er latterlig langt unna. Og selv etter det kommer månebaser på plass, så vil det trolig være et tapsprosjekt i mange tiår, om ikke århundrer.

USA er nok helt klart nærmest en månebase. De har faktisk to super heavy lift launch vehicles på gang, SLS, som allerede har fløyet første gang, og Starship, som trolig flyr første gang i år. Starship er såpass kapabel at en månebase kan bestå av ett enkelt Starship som landes på månen.

Kinas Long March 9 skal fly en gang omkring 2030, og forsinkelser er sannsynlig.

Russland kan man nesten se bort i fra. De har tanker om å lage Yenisei raketten, men med sanksjonene sliter de med å holde selv Soyuz i drift. Nyutvikling er mye mye vanskeligere. Og det er nå, mens økonomien deres er fortsatt halvveis OK. Den blir bare verre over tid. 

Hvis jeg skulle gjette på når månebaser kan være på plass, så vil det være noe slikt:

USA: 2028

Kina: 2035

Russland: 2060

[The Avatar]

Det er også eit spørsmål om kva ein månebase må være for å bli anerkjent.
Ein kan nok hevde at amerikanerane hadde midlertidige bemanna månebasar under Apolloprogrammet.

Om det hadde vært vilje til det så er det ikkje veldig krevjande å klare å lande ein farkost med liknande fasilitetar som romstasjonen på månen. Det har ikkje har vært folk på månen sidan 1972, og den viktigaste grunnen til det er at nytteverdien var for liten i forhold til ressursbruken. Det er rett og slett ikkje så mykje å gjere på månen. I all hovudsak så er det to formål som kan være aktuelle å bedrive på månen, begge er for ressurskrevjande til at det er vits i. Ein kan drive gruvedrift på månen, og ein kan drive turistsenter. Gruvedrift vil ikkje være lønnsomt då det er for lite av verdi som er verdt å reise heilt til månen for å utvikle, unntaket er gruvedrift som har til formål å lage rakettdrivstoff slik at månen kan fungere som bensinstasjon for romreiser til andre planeter. 
Og romturismen er ikkje i nærheita til å være gjennomførbar, nokre få superrike kan i dag kjøpe seg ein billett og kome høgt nok til at det teknisk sett er verdensrommet, men det må blir mykje billegare å reise til rommet før det kan være aktuelt å sende romturistar vidare til månen.

Ein base på andre planetar som til dømes Mars vil ha meir for seg, og ein slik marsbase kan vi få til i løpet av forholdsvis få år om vi vil. Problemet er at vi har ikkje funne noko løysing som gjer at vi kan sende folk eller materialer tilbake til jorda. Så ein slik kolonisering er inntil vidare ein einvegsbillett.

 

Det vil nok ta veldig lang tid før vi eventuelt får militære konflikter i rommet. Om Kina erklærer månen for kinesisk så er det ingenting som hindrer amerikanerane frå å lage ein månebase, for å kunne eige noko så må ein også være i stand til å forsvare eigarskapet. Det vil ta lang tid før månen er såpass befolka at det blir strid om ressursane.

[lada1]

Hva med former for datasenter på Månen?

Og utplassering av sensorer?

Endret 7. januar 2023 av lada1

[Selfuniverse]

Månebaser med AI og roboter kan være på plass rundt 2045. Folk kommer ikke til å oppholde seg der før mye mye senere fordi det er en dødsfelle både på svært kort sikt hvis man har dårlig utstyr, men også lang sikt med adekvat utstyr. Gamle eksperter i USA vet dette allerede. Opphold i romstasjon og opphold på månen er to veldig forskjellige ting.

On 1/5/2023 at 3:59 PM, The Avatar said:

Det har ikkje vært folk på månen sidan 1972

Det har vært mange tilgjengelige ressurser i mange år som kan hjelpe til med å revurdere informasjon man ble tvangsforet med før i livet. Flatjord psykologiske operasjonen som primært ble flommet ut på youtube en del år tilbake lyktes i å gjøre folk veldig allergisk mot revurdering av menneskers 'triumfer' i rommet, men det betyr ikke at man må holde seg på samme informasjonsnivå som alle andre resten av livet.

I årene før den geniale flatjord internet operasjonen så var det mange eksperter på forskjellige felt vedrørende romfart, og flere nasjoner som begynte å virkelig revurdere visse trekk ved romfartshistorien som inkluderte folk til månen.