Gå til innhold

Hvorfor stacke så mange bilder når man tar astrofoto?


Anbefalte innlegg

Jeg har begynt å lese meg litt opp på astrofoto i tillegg til å se en del videoer på YouTube. I denne videoen stackes over 1000 bilder "for å slippe til mer lys og se flere detaljer i det ferdige bildet", Det i aanførselstegn er min forståelse. Men hvordan kan egentlig stacking av det samme bilde gi mer lys og mer detaljer? Hadde det vært HDR stacking så hadde jeg skjønt det men akkurat denne har jeg vannskjelig med å forstå. 

Endret av ilpostino
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Se for deg at du holder et glass ute når det er regnvær. Alle dråpene som havner oppi glasset ditt er omtrent som lysfotonene som treffer sensoren din når du eksponerer. Jo lengre du holder glasset under regnet, jo mer vann samles, og jo fler bilder du tar jo mer fotoner treffer sensoren.

I tillegg så er dette signalet såpass lyssvakt at når du stacker så lages det et gjennomsnitt av alt signalet du har fått samla. Er veldig vanlig å ha typ 3-4 timer eller 10-15 timer med samla integrasjon. Hvis du kun tar ett bilde og stacker det 1000 ganger så vil du få samme støy og samme signal overalt og bildet blir ikke bedre i det hele tatt. 1000 forskjellige eksponeringer av samme mål vil ha bittelitt forskjell i signal, som da igjen fører til at en lang integrasjon blir bedre.

Kan også anbefale Facebook Gruppa "Astrofoto Norden" og/eller den tilhørende Discorden. En gjeng med aktive amatør-astrofotografer fra hele landet.

Lenke til kommentar
ilpostino skrev (10 timer siden):

Jeg har begynt å lese meg litt opp på astrofoto i tillegg til å se en del videoer på YouTube. I denne videoen stackes over 1000 bilder "for å slippe til mer lys og se flere detaljer i det ferdige bildet", Det i aanførselstegn er min forståelse. Men hvordan kan egentlig stacking av det samme bilde gi mer lys og mer detaljer? Hadde det vært HDR stacking så hadde jeg skjønt det men akkurat denne har jeg vannskjelig med å forstå. 

Min forståelse:

«Exposure synthesis» er å sette sammen flere (forskjellige) eksponeringer for å få større dynamisk område enn hva sensoren klarer med en enkelt eksponering. Den lengste eksponeringen vil dominere i skyggene, mens den korteste dominerer i høylys.

»Exposure stacking» er å ta en lang serie av like eksponeringer. Da kan man unngå bevegelses-uskarphet i hver enkelt eksponering, man kan gjøre bevegelses-kompensering når man kombinerer dem, og/eller man kan bruke median eller «cherry-picke» den beste hvis det f.eks. er atmosfæriske forstyrrelser.

Hvis du ønsker å ha en kontinuerlig «hale» fra stjerner eller billys eller lignende så vil du antagelig bruke en lang eksponering, heller enn å få diskontinuiteter mellom eksponeringer (kamera greier normalt ikke å eksponere perfekt back-to-back).

Kamera-sensorer har flere støykilder. Noen av disse øker med lang eksponeringstid. «Black frame subtraction» aka long exposure noise reduction motvirker dette men dobbler tiden det tar å ta et bilde. En annen måte å motvirke slik støy er å heller ta mange kortere eksponeringer.

Moderne mobiltelefoner later til å ha gått for exposure stacking. Kanskje fordi de har en integrert ISP som fint kan behandle et stort antall bilder uten at brukeren må foreta seg noe. Jeg har ikke så veldig lyst til å ra 1000 eksponeringer med systemkameraet og begynne å dille i Lightroom…

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...