Selge støl / hytte, som ligger i Statsallmenningen?

[Gjest ea0ed...3df]

Hvis man skal selge en støl / hytte som ligger i en Statsallmenning. 

Er kjøperen (eller selgeren?) nødt til å gjøre noen ekstra tiltak, eller følge et annet regelverk, enn hvis det hadde vært snakk om noen helt "vanlige" eiendommer utenfor Statsallmenningen? 

Anonymous poster hash: ea0ed...3df

[3l33t3]

5.3.2  RETTEN TIL SETER OG TILLEGGSJORD

Fjelloven kap. X, §§ 18 til 22, gir regler om utvisning av seter og tilleggsjord i statsallmenning. Nærmere regler er gitt i «Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning» (seterforskriften) (FOR-1984-06-22-1302) som er hjemlet i fjelloven § 38. Forskriften ble sist endret 22.09.2014. Det er utarbeidet et rundskriv til seterforskriften; Rundskriv M-1/2016. Rundskrivet beskriver nærmere regler for praktiseringen av en del av bestemmelsene i seterforskriften. Rundskrivet legger også opp til viktige endringer i praksis, bl.a. i forbindelse med utvisning av seter. Ved utvisning av tilleggsjord som skal dyrkes, reguleres dette i tillegg gjennom «Forskrift om nydyrking» (FOR-1997-05-02-423), gitt med hjemmel i jordloven § 11. 

Seterforskriften ble endret i 2007, 2009 og 2014. Endringene i `07 hadde bl.a. som formål å legge til rette for en kombinasjon av jordbruksmessig- og småskala turistmessig utnytting av setereiendommene i statsallmenningene. Endringene i `09 var et resultat av en gjennomgang av begrepet «tida og tilhøva». Endringen i 2014 gjaldt § 9 og vilkår for når seteren kan regnes for å være i bruk. 

Til seter og seterdrift er det ofte knyttet viktige kulturhistoriske verdier (driftsform, landskap og materielle verdier). Hensynet til kulturverdier, og behovet for høring av kulturminnemyndighetene før gjennomføring av tiltak har blitt skjerpet i forskriften (§ 31). 

Utvising av tilleggsjord ble ved endring i seterforskriften i 2009 overført fra Statskog SF til fjellstyrene. LMD aksepterer likevel ikke at tilleggsjord er en bruksrett, og mener det må til en lovendring. 

I § 25 ble det åpnet opp for å bygge installasjoner eller bygninger for produksjon av elektrisk kraft. Dette i tilknytting til seter for utnytting av vasskraft til husbehov.  

Departementet legger til grunn at dette ikke er bruksretter, men departementet meiner at fjellstyrene og Statskog SF skal ha klare retningslinjer for behandlingen av søknader fra jordbruker med allmenningsrett som har behov for tilleggsjord og egenprodusert strøm på seter.  

For mindre anlegg som skal forsyne setre med strøm skal Statskog SF ikke kreve vederlag for leie av fall.  

For vassdrag i en statsallmenning som ligg slik til at de kan bli nyttet til eget behov for strøm på eiendom med bruksrett, skal Statskog SF òg kunne vurdere å gi tillatelse til en småskala utnytting. Dette vil ikke være en del av bruksretten. 

NFS er ikke enig med departementet og mener at utnytting av vasskraft til husbehov er en del av bruksretten, i tråd med tida og tilhøva.