Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Ekle samtaleemner ved middag?


Anbefalte innlegg

Aner ikke hvilken kategori jeg skal plassere dette spørsmålet i, men prøver her.

I min oppvekst har jeg alltid lært meg at man ikke skal snakke om ekle ting når man spiser i fellesskap.

I voksen alder er jeg blitt av person som kan brekke meg bare jeg tenker på noe ekkelt jeg har opplevd med maten før(stor fettbit i en ferdigkjøpt wrap foreksempel). Og jeg mister rett og slett matlysta om ekkle ting blir nevnt under spising. Jeg ser heller ikke på tvprogrammer det er en stor sjangs for at det kommer noe nasty på skjermen(naked attraction måtte vente til etter middag, lol).

Nå har jeg nylig vært i en "diskusjon" hvor andre parten mente at det var helt normalt å snakke om bæsj, detaljrike operasjoner, snørr, sår osv når man spiser, og at det bare er meg som er ekstremt følsom på det.

Så hva mener dere? Er det OK å snakke om nasty ting når man spiser eller ikke?

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ikke innafor å snakke om nasty ting når man spiser - eller, for den saks skyld, ellers.

Den du beskriver høres ut som en sykepleier eller noe i den duren. Mange av de synes det er helt greit å snakke om ekle ting, fordi de er så vant å omgi seg med ekle ting.

Men det er de som har et sosialt problem, og som må lære å ta hensyn til andre.

Lenke til kommentar
Daisy 🌸 skrev (2 minutter siden):

Ikke innafor å snakke om nasty ting når man spiser - eller, for den saks skyld, ellers.

Den du beskriver høres ut som en sykepleier eller noe i den duren. Mange av de synes det er helt greit å snakke om ekle ting, fordi de er så vant å omgi seg med ekle ting.

Men det er de som har et sosialt problem, og som må lære å ta hensyn til andre.

Nå har jeg opplevd det ved flere anledninger at det kanskje bare er meg som er følsom på det. Hjemme hos familien til samboeren har det skjedd ett par ganger at noe ekkelt har blitt samtaleemne. I lunchen på jobben skjer det.

Så for min del virker det nesten som at dette er ett kun meg problem.

Men jeg er jo der at jeg tenker at sånne ting kan man prate om etter man er ferdig med å putte ting inn i kjeften istede og sliter så med å forstå at ikke alle tenker det samme.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Ett fett, kjør på. Bare fordi vi snakker om det betyr ikke det at vi tenker på hvordan det faktisk ser ut, smaker, lukter, føles, oppleves. Det er distansert og mer abstrakt. Dette kan kanskje være annerledes hvis man har vokst opp uten at det har vært vanlig, slik at man ikke distanserer seg fra de ekle delene av samtalen. 

Dessuten så ville jeg ha glemt samtaletemaet/fun-facten hvis jeg skulle tatt det opp 30min senere. Ikke flink til sånt.

Endret av shockorshot
Lenke til kommentar

Der er vi forskjellige, for jeg begynner å tenke på konsistens, lukt og hvordan det ser ut og hjernen drar gjerne med seg kontrastene over til maten min. Er det mannlig reproduksjonsjuice på skjermen spiser ikke jeg mer carbonara for å si det sånn... 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Dette tenker jeg handler mer om om respekt for hverandres grenser, enn bare hva som skal være tillatt eller ikke. Grenser varierer jo alt etter - egentlig det meste, og grenser er individuelle. En god diskusjon rundt hva som er greit og ikke under måltidene er kanskje greit å starte med. Ha flere, om nødvendig. Man kunne sikkert skrive flere bøker om temaet, om det ikke allerede har blitt gjort.

Det jeg tror er viktig er å fremlegge ditt syn på det på en slik måte at det blir tatt alvorlig nok til at din partner skjønner det. Sånn sett kan det også være to alternativer; 1. Du endrer din holdning til hva som blir sagt, slik at du tolererer mer, som igjen krever en del arbeid fra din side. 2. Partneren endrer holdning til å respektere dine grenser, og venter med en funksjonsbeskrivelse av anus til etter måltidet.

Hva som er greit eller ikke blir jo opp til dere å finne ut, sammen, siden dere sikkert skal dele noen flere måltider i fremtiden.

Endret av piemouri
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
54 minutes ago, Blizzair said:

Nå har jeg opplevd det ved flere anledninger at det kanskje bare er meg som er følsom på det. Hjemme hos familien til samboeren har det skjedd ett par ganger at noe ekkelt har blitt samtaleemne. I lunchen på jobben skjer det.

Så for min del virker det nesten som at dette er ett kun meg problem.

Men jeg er jo der at jeg tenker at sånne ting kan man prate om etter man er ferdig med å putte ting inn i kjeften istede og sliter så med å forstå at ikke alle tenker det samme.

Nei, dette er IKKE et ‘bare deg’-problem! :) 

Som Serpentbane skriver, så er det jo tusenvis av andre ting å snakke om. Så hvorfor ikke heller da snakke om andre ting?

Jeg la en gang merke til to som virkelig fant tonen, og reflekterte litt over hva i all verden de to hadde til felles. Det slo meg at de begge var småbarnsforeldre. De var begge to av det stille og beskjedne slaget, som sjelden sa noe. Men som småbarnsforeldre sammen med likesinnede, var det visst ikke måte på hvor mye de hadde å komme med.

Og småbarnsforeldre er enda en sånn gruppe som har en tendens til å dele altfor mye og altfor ekle ting. For enkelte er det nok slik at de endelig har noe å snakke om, og den gleden vil ikke jeg ta fra de. Likevel, de kan jo helst snakke med hverandre, hvis det blir for detaljert.

Selv melder jeg meg helt ut når noen snakker om politikk. Det er ikke det at jeg ikke interesserer meg for politikk, det er mer det at jeg blir skuffet når noen åpner munnen, og viser hva slags sørgelige verdier de er utstyrt med. Så det er noe jeg rømmer fra. Langt mer safe å snakke om musikk og litteratur, selv de gangene jeg synes at noen har dårlig smak.

Poenget mitt er at det nok i stor grad er slik at mennesker deler av de tingene de mestrer og føler de vet noe om. Treffer de da noen likesinnede, så tar det hele gjerne litt av.

Er samboeren din slik også, eller er det bare familien hans eller hennes? Dersom samboeren er enig med deg, så kunne dere kanskje sammen planlagt noen temaer å slå over på. Når noen da begynner å snakke om ting som kan lede mot ekle ting, så forter dere dere å avbryte og snakke om de andre temaene, gjerne noe positivt om den personen dere avbryter.

På jobb er det kanskje ikke så lett, men dersom dere har en del ikke-ekle ting å snakke om, kan du kanskje foreslå at dere holder dere til de temaene i lunsjen?

Klarer du finne noe som alle liker å snakke om, og få med deg noen på hyggelige temaer, så er nok det det mest effektive.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Har ikke problemer med å fortsette å spise, men stusser litt hvis noen tar opp observasjoner fra toalettet. Er det ikke på grensa til fornærmende... Det ser likevel ikke ut til at de andre som er tilstede, løfter på et øyenbryn når dette blir sagt. Så da prøver jeg å overse det. Men ja, det er enda verre for dem som har vansker med å få i seg maten. Om de ellers også spiser lite.

Lenke til kommentar
Gjest c7005...650

Jeg jobber innen helse og i lunsjen på jobb snakker vi ofte om såkalte ekle ting. Det er uproblematisk da alle av oss er vandt til det og vi tenker ikke over det mens vi spiser. Jeg ville da aldri tatt opp slike samtaleemner rundt middagsbordet med venner eller familie, da jeg vet de fleste ville syntes det er ukomfortabelt. Har ikke erfart at det har for å vane å skje heller, da det selvsagt ikke passer seg å snakke om oppkast, avføring, kroppsvæsker og hva det enn måtte være mens man inntar mat. Personlig er jeg åpen for å snakke om alt mulig mens jeg spiser da jeg ikke mister matlysten av noe som helst, og jeg hadde ikke reagert om slike temaer kom opp - men igjen, har ikke erfart det utenfor jobben. 

Anonymous poster hash: c7005...650

Lenke til kommentar
Blizzair skrev (21 timer siden):

Aner ikke hvilken kategori jeg skal plassere dette spørsmålet i, men prøver her.

I min oppvekst har jeg alltid lært meg at man ikke skal snakke om ekle ting når man spiser i fellesskap.

I voksen alder er jeg blitt av person som kan brekke meg bare jeg tenker på noe ekkelt jeg har opplevd med maten før(stor fettbit i en ferdigkjøpt wrap foreksempel). Og jeg mister rett og slett matlysta om ekkle ting blir nevnt under spising. Jeg ser heller ikke på tvprogrammer det er en stor sjangs for at det kommer noe nasty på skjermen(naked attraction måtte vente til etter middag, lol).

Nå har jeg nylig vært i en "diskusjon" hvor andre parten mente at det var helt normalt å snakke om bæsj, detaljrike operasjoner, snørr, sår osv når man spiser, og at det bare er meg som er ekstremt følsom på det.

Så hva mener dere? Er det OK å snakke om nasty ting når man spiser eller ikke?

Normal folkeskikk er vel å holde seg til "normale" samtaleemner rundt ett spisebord ja.

Når det er sagt så hørest det ut som om du er unormalt sensitiv ja. Å tenke seg kvalm hørest litt spesielt ut.

Lenke til kommentar

Lurer litt på om du har barn? For barn ikke bare snakker om bæsj, men de bæsjer faktisk av og til mens man spiser. Det er etter man får barn man tåler det meste.

Men det finnes så klart grenser. Etter en viss alder bør man lære seg at det kan være ubehagelig for andre at man snakker om alt mulig. Men det krever jo at den som opplever det ekkelt sier fra da

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...