Fordelen med å betale ned lån:

[Mag ne]

De fleste som låner til bolig avtaler en løpetid på 20-30 år. Fordelen med å faktisk betale ned lån er økonomisk sikkerhet, du kan etter hvert klare deg selv om utgifter går opp eller inntekten ned.

Denne personen eide bolig i 21 år et sted boligprisene er moderate nå, for ikke å snakke om for 21 år siden. Hvis renten er 4,8% tilsvarer det at det gjenstår 1,8 mill på lånet etter 21 år. Avisartikkelen gir ingen detaljer selvsagt.

Sitat

 

1. desember, da julemåneden ble ringt inn, ble dagen for tilbakegang til leiemarkedet. Etter 21 år som huseier var det vanskelig å se noen annen utvei. Avtalen med banken om å kun betale renter for en periode var ikke lenger nok.– Fra i fjor høst til i år har bare rentene økt med 4000,-. Fra 3182 til 7213, forteller hun.

 

Betalingsmur Bamble, Bolig | Etter 21 år som huseier måtte «Ida» selge huset for å klare utgiftene (ta.no)

[MrL]

Vel tar man et lån på 3 millioner og betaler 4000 kr ekstra i mnd, kan man redusere lånetid fra 30 til 20 år. Men hvis man allerede har har lite til overs er det jo fortsatt 20 jævla år man skal "pine seg igjennom" og leve sparsomt.. så hvorfor gidde å redusere livskvaliteten hvis man har allerede lite til overs?

Gitt det andre scenario, du har penger til overs. 4000 ekstra i et globalt indeksfond har over tid alltid gitt bedre avkastning enn å betale ned boliglån, selv med nedgangstider. Boliglån er klart noe sikrere, men så lenge man ikke tar pengene ut av fondet i dag er det jo fortsatt 90% sannsynlighet at de har økt betraktelig i verdi om 10 år og gitt bedre avkastning enn å nedbetale boliglån. 

 

Endret 9. desember 2022 av MrL

[Gufi]

Siden hun har vært enslig forsørger de 10 siste årene, så har hun nok kjøpt ut en x-samboer/x-mann, og det kan hende de har hatt høyt lån på huset fordi de var to (og han, muligens middels til høy inntekt).
Hvis hun bare har jobba 60% hele tiden, så blir det jo trangt økonomisk (og hun får svi for det resten av livet med tanke på trygd/pensjoner). Da har hun kanskje valgt å ha det trangt fordi barna har vært små (det står ingenting om hvor gamle barna er, bortsett fra at den eldste er myndig). 
Så har hun barnetrygd for ett barn mer enn hun har siden hun er eneforsørger, og barnebidrag (avhenger av barnefarens inntekt, eller statens forskutterer minstebidraget, etter hva jeg har hørt).

Lurer litt på hvordan hun klarte seg for 8-10 år siden og ikke nå , da strømregningene riktig nok var lavere, men lånerenta var vel noe høyere for 10 år siden (da hun kjøpte ut x-samboer/x-mann).
Hadde hun høyere stillingsprosent tidligere og kunne betalt ned mer på lånet? 
Hva slags lån har hun utenom boliglån (billån, henger etter med kredittgjeld) ? 

Jeg synes ofte det er vanskelig å svare på de "nyfattiges" situasjon i media når vi ikke får hele bildet, men det er merkelig om ikke hun i artikkelen har betalt ned såpass mye på boliglånet at hun ikke kan få lavere rente på boliglånet,og har hun prøvd å sette ned skatteprosenten pga. høyere rente på lån (jeg har gjort det, uten at jeg måtte gjøre det). 
Jeg synes heller ikke at det er urimelig at myndige som har kommet i jobb betaler litt for seg hjemme (mat og litt boutgifter), det er ingen menneskerett å bo hjemme gratis for å spare til bolig fra man er 18 år, og i såfall skal ikke staten betale for det (kutt i bostøtta er naturlig når husstandsinntekten øker).

Fordelen med at foreldrene har kjøpt huset er at   hun senere kan kjøpe tilbake boligen rimelig hvis den øk. situasjonen bedrer seg eller hun kan få den som forskudd på arv (eller hun vil arve hele/deler av boligen når foreldrene går bort). På sett og vis betaler hun leie til sin egen fremtid, det er ikke like bortkasta som hvis hun hadde leid bolig på det vanlige leiemarkedet. 

[Mag ne]

Gufi skrev (12 timer siden):

Fordelen med at foreldrene har kjøpt huset er at   hun senere kan kjøpe tilbake boligen rimelig hvis den øk. situasjonen bedrer seg eller hun kan få den som forskudd på arv (eller hun vil arve hele/deler av boligen når foreldrene går bort). På sett og vis betaler hun leie til sin egen fremtid, det er ikke like bortkasta som hvis hun hadde leid bolig på det vanlige leiemarkedet. 

Ja, og siden de setter salgspris og husleie selv er det også mulig å få 21 års verdistigning/egenkapital til å bli borte og eventuellt få mer av nav. Null egenkapital og høy husleie gir mer støtte, eget hus må gjerne selges først og egne midler brukes opp. Jeg aner ikke om det er tanken her.

Som du også sier så har vi bare noen få utvalgte biter av bildet.

[PanserJohan]

Sannhet med moderasjoner etter mitt syn. Man kan være smart (dersom en har råd til det). 

Pt er inflasjonstallet såpass høyt, at dersom en betaler kun renter, spiser inflasjonen opp en del av lånet. Inflasjonen (og ETTERHVERT boligprisene stiger, lånet er konstant). "the other end of the stick" er at du må evne å betale avdrag når tidene er gode. 

F.eks for min del, betaler jeg nå kun renter et par år, og skal betale avdrag når renten etterhvert avtar. Har gjort dette et par sykluser, og kommet greit utav det på papiret. Men ja, du må ha råd til lånet i utgangspunktet for at dette skal fungere. Det er alltid dyrt å være fattig. Vurderer sterkt å kvitte meg med eneboligen ved neste høykonjunktur for boligpriser.