Ensomhet og vennskap

[Malakitt]

Jeg vet det er andre der ute som føler på det samme og jeg lurer på hvordan dere takler dette (å være ensom). Siden jeg var barn har jeg kjent på en dyster følelse av å ikke passe inn noen steder. I barndommen og oppveksten slet jeg med å få venner, og de vennene jeg fikk behandlet meg ofte dårlig. Ble utsatt for en del mobbing og det involverte spesielt utestenging. Det skjedde spesielt når vi var flere barn som lekte sammen, da var jeg ofte den som ble hakket på og utestengt. Når det var bare meg og en annen kunne det gå fint med lek og samtaler. Jeg hadde også en venninne som ofte "stjal" mine venninner. Husker mange dager der jeg gråt mens jeg lekte med barbie alene fordi ingen ville leke med meg, de var heller sammen med henne. 

På ungdomsskolen ble det litt bedre, men jeg slet med opplevelsene jeg hadde i barnehagen og på barneskolen. Jeg ble ikke mobbet på ungdomsskolen heldigvis, men jeg skilte meg litt ut når det kom til både musikksmak og stil. På videregående gikk alt skeis og jeg droppa ut. Kom meg aldri tilbake på skolebenken (prøvde flere ganger). Selv om det gikk bra på ungdomsskolen følte jeg aldri at jeg fant min plass, jeg fikk ikke en ekte venn som jeg følte aksepterte meg på godt og vondt og som jeg kunne stole på. Jeg hadde en god venninne, men det kom frem i ettertid at det var mange sider ved meg som hun ikke likte. Det såret meg en del, for hun ga aldri uttrykk for at det var noe hun mislikte under vennskapet vårt. Følte meg dermed lurt, om det gir mening. Har skjedd mye annet rart som har gjort at jeg ikke har klart å få tillit til andre igjen. Det hører med at jeg også har hatt dårlige erfaringer i forhold der jeg har blitt løyet til og utsatt for diverse utroskap. 

I voksen alder har jeg ikke klart å stifte vennskap. Jeg har gode relasjoner til arbeidskollegaene mine, og jeg føler jeg kommer overens med de fleste. Jeg får gode tilbakemeldinger fra både kollegaer og sjefen, jeg opplever også at kollegaer stoler på meg. Har store problemer med selvtilliten som jeg har jobbet hardt med i terapi over flere år, for meg ville det vært rart om noen ønsker å være venn med meg. På grunn av sårbarheten og problemene jeg har hatt blir jeg et "lett bytte" for de som bare har som mål å utnytte meg for goder. Been there, done that, jeg har øye for hvilke mennesker dette er og jeg merker det ganske fort, og de siste årene har jeg prøvd å stifte nye relasjoner men etter hvert avvist de eller brutt relasjonen fordi det ble åpenbart for meg at de ikke så "meg", de så det de ville ha. 

Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal få venner. Jeg har ingen hobbyer som er sosiale. På arbeidsplassen min er de aller fleste kollegaene mine mye eldre enn meg, og de som er på min alder er ofte en del år yngre. Alder er bare et tall sånn egentlig, men jeg har bitt meg merke i at jeg ofte kommer best overens med de som er eldre enn meg selv. Jeg sliter med å ta initiativ, jeg overtenker hvordan jeg er og hvem jeg er (jeg er for kjedelig, jeg har ingenting å bidra med, jeg har ingenting interessant å snakke om, tingene jeg foreslår å gjøre er teite). Jeg skjønner at jeg må "komme meg ut", men hvordan gjør jeg egentlig det? Jeg skal innrømme at det kjennes ut som om dette er noe jeg ikke kan fikse, "traumene" er på en måte så dypt forankret at jeg kan ikke se for meg sunne og trygge relasjoner. En veldig intens frykt for at jeg kommer til å bli såret og forlatt uansett, så det er best å holde seg alene, ikke sant. Men jeg vil ikke være alene, jeg ønsker veldig sterkt å ha en god venn. Har et par gode relasjoner over nettet til andre, men det er "nettvenner" og ikke noen jeg er med i det virkelige liv. 

Huff, dette ble langt, men takk om du leste det. 

Endret 7. desember 2022 av Malakitt

[Skandinav]

Hvordan har du det / hatt det med kjærlighetslivet?

[Kul_Djevel]

Selvsagt trist å føle seg ensom og takk for at du delte. Får håpe du får deg en god venn snart.

[Malakitt]

Skandinav skrev (4 minutter siden):

Hvordan har du det / hatt det med kjærlighetslivet?

Jeg har vært singel i flere år og har ingen planer om å få kjæreste igjen. Har hatt dårlige erfaringer, og vil heller ha fokus på vennskapelige relasjoner.