Rasime i det engelske kongehuset ?

[Atib Azzad]

19 minutes ago, ITtraktor said:

Egentlig er jeg ganske fornøyd med fargen min, praktisk å slippe solkrem og å bli solbrent

Bror! Bruk solkrem, du er like utsatt for hudkreft som alle andre.

[knutinh]

Atib Azzad skrev (18 minutter siden):

Bror! Bruk solkrem, du er like utsatt for hudkreft som alle andre.

Første googletreff her i gården:

»People of color have a lower risk of developing skin cancer than people with fair skin tones, but UV exposure raises the risk for everyone.»

https://www.cuimc.columbia.edu/news/skin-cancer-people-color

[Atib Azzad]

2 minutes ago, knutinh said:

Første googletreff her i gården:

»People of color have a lower risk of developing skin cancer than people with fair skin tones, but UV exposure raises the risk for everyone.»

https://www.cuimc.columbia.edu/news/skin-cancer-people-color

Notert

[tommyb]

Ikke som de som bruker solarium. Karoten er heller ikke veien å gå. Gjør som meg, identifiser deg med en turkis ork.

Jeg hadde nesten ingen erfaringer med mennesker med flerkulturell bakgrunn da jeg vokste opp. Jeg ser på dette som en mangel i erfaringsgrunnlaget mitt, og' jeg kunne ha funnet på å spørre hvor noen opprinnelig kom fra - før jeg lærte at det er et komplisert og noen ganger sårt spørsmål.

Det er også mulig at de yngre stiller spørsmålene annerledes når de møter folk på fest eller russetreff enn vi gjorde. Kanskje 'Hvor kommer du fra?' nå er erstattet med 'hvilken skole kommer du fra?' som eventuelt kan følges opp med 'hvor er det, da?' Men jeg tror med ganske stor sikkerhet at så lenge du møter på folk fra min generasjon så bør du rasjonelt vite at høyst sannsynligvis er ikke intensjonen 'innrøm at du ikke er ordentlig norsk'. Den tolkningen munner kanskje igjen ut i en usikkerhet. Men fra den andre siden av bordet, 'ikke ordentlig norsk' er ikke en greie for vanlige folk og ikke for rasister. Enten er de interessert i å finne et referansepunkt for en samtale, nysgjerrig på din historie, eller så er de reinhekla rasister ute etter å sloss. Ingen av disse har interesse i å sette spørsmålstegn med din norskhet. Men neste gang skal jeg spørre 'hvor bor du?', lover.

Når det er sagt, så er fascinasjonen og interessen sannsynligvis fortsatt både stereotypisk og uhøflig. Spesielt dersom, som i artikkelen her, den som spør allerede har forstått på forhånd at det er et problematisk spørsmål.

[Atib Azzad]

26 minutes ago, tommyb said:

*snip*

Jeg tror et spørsmål stillt av oppriktig nysgjerrighet og interesse nesten alltid vil kommunisere en god intensjon.
Kritikken av dette hvor er du fra, er vel egentlig et forsøk på å illustrere disse små distansene som skapes gjennom ignoranse, og kanskje bare merkes av den som rammes av ignoransen.
Det er slike ting som er veldig vanskelig å forklare for de som aldri har kjent på et slikt u-utalt utenforskap, hvis man hele tiden møter på små stikk som avslører avsenders mangel på hensyn- eller aksept for deg, samtidig som man får seg fortalt at det ikke finnes rasisme i Norge, blir det liksom dobbelt opp med at du er problemet.
Utifra teksten din, virker det som du forstår, godt jobbet!

Det er ikke første gang jeg nevner det, men jeg slet selv med samme problemstilling når det kom til trans-miljøet, hvor jeg hadde sett for seg at å bomme på personens foretrukkede pronomen ville føre til kjempesterke reaksjoner, da det er en så mye gjentatt problemstilling for oss utenfor.
Men det er egentlig samme greie, det er en illustrasjon av hvordan det kan oppleves å møtes av et stor-samfunn som tilsynelatende ikke verdsetter deg nok til å sette seg inn i din problemstilling.
Det er oppriktighet og respekt som er avgjørende, ikke egentlig det å si den eller den frasen.

[tommyb]

Jeg forsøker, og jeg bruker hen, men foreløpig kun i betydning 1. Ref. språkrådet. Jeg skjønner ikke ennå at folk kan eie pronomen eller adjektiver i andres munn. Respekten for den litterære løsningen, at pronomen nå er noe man eier og kan diktere, den mangler jeg helt. Det framstår som absurd, og jeg påkrever meg retten til å skille mellom problemet og løsningen.

Respekt for problemet: Jeg skjønner hva jeg blir fortalt om hvordan det oppleves, og jeg mener at jeg tåler å etterleve det. Gi meg tid.

Mangel for respekt for løsningen: Selv vil jeg på forhånd reservere adjektivet 'velutstyrt', hvis adjektiver også blir noe man kan få definere for seg selv. I tillegg til 'turkis ork', altså. Men det er jo allerede lov å definere sitt eget navn fritt, så dette kan bli bra. Individualismens gullalder er tilbake. 'Selveste Harald' gikk greit så kanskje 'Velutstyrte' også slipper gjennom.

Jeg tror imidlertid at gjennom å få folk til å slutte med begrep (n-ordet) og fraser (egentlig fra?) så har man ikke vunnet noe. Man angriper deres evne til å kommunisere og mister deres vilje til å kommunisere. Er det egentlig bedre at jeg sier "med fremmedkulturell bakgrunn" for å forklare en situasjon hvor noen med den bakgrunnen aldri hadde vært der før, der Aftenposten jfr. 1962 skrev "neger"? Vi vet alle at intensjonen i kommunikasjonen er den samme, og at ethvert utrykk jeg vil bruke for å uttrykke den intensjonen vil bli like bannlyst on noen år. Det nytter ikke å stjele språket til (typisk eldre) folk for å få større aksept for mangfold. Tvert imot.

Det som nytter er å øke kunnskapen og kjennskapen til et bredere spekter. Den betydningsfulle forskjellsbehandlingen i Norge skjer hos de som velger at vi ikke leser om afrikanske kriger i nyhetene eller ser filmer om å vokse opp i Asia på TV, når vi ser så mye fra USA. Og sorry, da mener jeg ikke at man skal endre representasjonen i amerikanske western-filmer, britiske kostymedrama eller innbyggerne i Emond's Field. (Virkelig. Wheel of Time løste representasjon skandaløst dårlig og platt, gitt det rike utgangspunktet.)  Påtatt fargeblindhet er absurd. Igjen, det bare skaper motreaksjoner og ødelegger for dialogen. Jeg tror noen kommer til å pushe ut nye serier som fråtser i rasisme bare for å utnytte anti-woke bølgen. Og de to halve USAene vi ser nå er et resultat av feilet samhandling og kommunikasjon - skapt av media.

Litt aggresjon skaper oppmerksomhet rundt temaet. Så jeg lærer litt nå fordi det diskuteres av visere folk enn meg. Men jeg har sett alt for mange bli sta og sette foten ned når de blir pusha for raskt og hardt. Man skaper ikke respekt og forståelse gjennom aggresjon eller historieforfalskning. Man skaper det gjennom samhandling og kunnskap.

Hun oldtanta i artikkelen her var flere tiår utdatert, og i tillegg visste hun at hun var uhøflig. Men hva om det var hennes beste forsøk på å samhandle og øke kunnskap da? Nå er hun fratatt den muligheten, og sannsynligvis parkert for resten av livet.

Det perspektivet jeg presenterer her er ikke ment for å forsvares eller beskyttes, ikke ment for å respekteres, heller ikke ment for å provosere. Men ment for å forstås. Så kan det hende dere har hørt det hundre ganger før. Det vet ikke jeg. Men forståelse av forskjellige oppfatninger kan vel bare være bra, eller?

[Daisy 🌸]

4 hours ago, ITtraktor said:

Takk for komplimentet! Jeg kan faktisk ikke huske sist noen syntes jeg var kul, folk synes stort sett jeg er kjedelig og sær. Men føler meg egentlig ganske misforstått av de fleste, alle virker å foretrekke overdrevent positive mennesker som bare jatter med og har de riktige meningene. Finnes det virkelig noe som liker negative og grumpy mennesker? 

Hahaha, hva kan jeg si  

Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket da jeg leste at du kommer fra Østlandet. Men om jeg skal tippe, så kan det ha med saken å gjøre. Altså at det har å gjøre med hvem du omgir deg med.

Min opplevelse av østlendinger er at de er fryktelig rigide. Man skal være sånn og slik, man skal være A4, man skal ha et jovialt og lystig sinn, man skal ha politisk korrekte meninger, man skal la seg krenke i øst og vest, helst på vegne av en minoritet som man ikke tilhører selv, men som man smykker seg med å skulle verne.

Og dersom man avviker det minste, så tilter østlendingene fullstendig, for det klarer de ikke å forholde seg til. De er overbevist om at de selv har rett, at de er overlegne alle andre, så de bulldoser seg frem for å utjevne meningsforskjeller. De har aldri stoppet opp, de har aldri reflektert, de har aldri kontemplert.

Og, det mest ironiske av alt, deres Dunning/Kruger-aktige forhold til toleranse.
 

Jeg vet at dette er mine fordommer altså, og at dette ikke gjelder alle østlendinger.

Men det kan være en forklaring, hvis du føler deg malplassert i din egen kultur?

[tommyb]

Det er mange av oss som liker negative og grumpy mennesker. Halvparten av velgerne i USA, f.eks. Uten sammenlikning forøvrig.

Hei, vi er jo her for å snakke med deg.

[tommyb]

Jeg liker Dunning/Kruger også, men det er en kunst å vite når man er i dalen deres.

[Daisy 🌸]

1 minute ago, tommyb said:

Det er mange av oss som liker negative og grumpy mennesker.

Ja, det glemte jeg jo å si;

Gretne, grumpy, moraliserende og frekke mennesker er best.

Det er noe veldig avslappende å henge med mennesker som ikke er så fryktelig opphengt i å bli likt.

[ITtraktor]

Daisy 🌸 skrev (2 timer siden):

Ja, det glemte jeg jo å si;

Gretne, grumpy, moraliserende og frekke mennesker er best.

Det er noe veldig avslappende å henge med mennesker som ikke er så fryktelig opphengt i å bli likt.

Litt usikker på om du ironisk her? 

[Daisy 🌸]

6 minutes ago, ITtraktor said:

Litt usikker på om du ironisk her? 

Nei, jeg er absolutt ikke ironisk  

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive det i mitt innlegg til deg, som svar på ‘Finnes det virkelig noe som liker negative og grumpy mennesker?’, men så tok jeg sånn av på fordommer mot østlendinger, at jeg helt glemte det bort, beklager det.

Svaret er altså at ja, vi er noen stykker som liker negative og grumpy mennesker.

[Fustasjeopphengsforkobling]

tommyb skrev (6 timer siden):

Ikke som de som bruker solarium. Karoten er heller ikke veien å gå. Gjør som meg, identifiser deg med en turkis ork.

Jeg hadde nesten ingen erfaringer med mennesker med flerkulturell bakgrunn da jeg vokste opp. Jeg ser på dette som en mangel i erfaringsgrunnlaget mitt, og' jeg kunne ha funnet på å spørre hvor noen opprinnelig kom fra - før jeg lærte at det er et komplisert og noen ganger sårt spørsmål.

Det er også mulig at de yngre stiller spørsmålene annerledes når de møter folk på fest eller russetreff enn vi gjorde. Kanskje 'Hvor kommer du fra?' nå er erstattet med 'hvilken skole kommer du fra?' som eventuelt kan følges opp med 'hvor er det, da?' Men jeg tror med ganske stor sikkerhet at så lenge du møter på folk fra min generasjon så bør du rasjonelt vite at høyst sannsynligvis er ikke intensjonen 'innrøm at du ikke er ordentlig norsk'. Den tolkningen munner kanskje igjen ut i en usikkerhet. Men fra den andre siden av bordet, 'ikke ordentlig norsk' er ikke en greie for vanlige folk og ikke for rasister. Enten er de interessert i å finne et referansepunkt for en samtale, nysgjerrig på din historie, eller så er de reinhekla rasister ute etter å sloss. Ingen av disse har interesse i å sette spørsmålstegn med din norskhet. Men neste gang skal jeg spørre 'hvor bor du?', lover.

Når det er sagt, så er fascinasjonen og interessen sannsynligvis fortsatt både stereotypisk og uhøflig. Spesielt dersom, som i artikkelen her, den som spør allerede har forstått på forhånd at det er et problematisk spørsmål.

I alle dager?? Jeg har erfaring med folk fra diverse bakgrunner og har aldri hatt problemer med spørsmål av typen "hvor kommer du fra?" Hverken stilt av meg eller stilt av andre (rettet mot meg). Hverken til folk med eller uten etnisk norsk bakgrunn. Det kommer bare av at man er høflig, nysgjerrig på den man møter, og en slags invitasjon til å bli bedre kjent. På linje med "hva heter du?" Og det spørsmålet stiller jeg gjerne til en hvit norsk person også, kanskje bare utifra dialekten, fordi jeg er nysgjerrig på hvor i Norge vedkommende er fra. Hvis noen finner det sårt så har de et problem. For de antar da å vite din intensjon med å stille et spørsmål, og da lar jeg heller vær å fortsette praten. Det kan sikkert forekomme at en eller annen gjøk jakter konflikt for at "man egentlig ikke er norsk", men det tilhører en særdeles liten minoritet. Har aldri møtt en slik person i hele mitt liv. Men projiserer man en slik antakelse på folk man møter fordi man blir spurt om hvor man kommer fra, ja da har man et problem.

[Mr.Duklain]

Daisy 🌸 skrev (4 timer siden):

Jeg vet at dette er mine fordommer altså, og at dette ikke gjelder alle østlendinger.

Men det kan være en forklaring, hvis du føler deg malplassert i din egen kultur?

Du er ikke alene som har det inntrykket, og det er en av flere grunner til at jeg ikke bor på østlandet. 

[tommyb]

34 minutes ago, Fustasjeopphengsforkobling said:

I alle dager?? (...)

Alt i ditt innlegg har jeg allerede sagt i denne tråden, tror jeg

[Fustasjeopphengsforkobling]

tommyb skrev (9 minutter siden):

Alt i ditt innlegg har jeg allerede sagt i denne tråden, tror jeg

Ok  Leste bare denne siden, så beklager reaksjonen. Burde vel lest mer av tråden da.

[Subara]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (50 minutter siden):

I alle dager?? Jeg har erfaring med folk fra diverse bakgrunner og har aldri hatt problemer med spørsmål av typen "hvor kommer du fra?" Hverken stilt av meg eller stilt av andre (rettet mot meg). Hverken til folk med eller uten etnisk norsk bakgrunn. Det kommer bare av at man er høflig, nysgjerrig på den man møter, og en slags invitasjon til å bli bedre kjent. På linje med "hva heter du?" Og det spørsmålet stiller jeg gjerne til en hvit norsk person også, kanskje bare utifra dialekten, fordi jeg er nysgjerrig på hvor i Norge vedkommende er fra. Hvis noen finner det sårt så har de et problem. For de antar da å vite din intensjon med å stille et spørsmål, og da lar jeg heller vær å fortsette praten. Det kan sikkert forekomme at en eller annen gjøk jakter konflikt for at "man egentlig ikke er norsk", men det tilhører en særdeles liten minoritet. Har aldri møtt en slik person i hele mitt liv. Men projiserer man en slik antakelse på folk man møter fordi man blir spurt om hvor man kommer fra, ja da har man et problem.

Det er ikke alle som tar seg nær av spørsmålet. Men når man vet at det er en mulighet, kan man jo føle seg litt fram. Vente litt med å spørre, eller på at motparten tar opp temaet selv.

Det er en viss forskjell på å bli sett på som utlending i sitt eget land enn å få spørsmål om hvor i landet man kommer fra.

Å kunne få slippe å være en representant for etnisitet i mange sammenhenger med fordommene det innebærer. Feks. i neste tråd om rasisme her, hvor noen skriver at innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn. Eller å måtte svare for politikken som blir ført i landet feks. foreldrene kommer fra.

Man ønsker å bare være seg selv med de egenskapene, interessene og personligheten man har.

[Daisy 🌸]

1 hour ago, Mr.Duklain said:

Du er ikke alene som har det inntrykket, og det er en av flere grunner til at jeg ikke bor på østlandet. 

Ja, akkurat!  

Noen steder, blant noen mennesker, føler man seg fremmedgjort, ensom og feil.

Andre steder, blant andre mennesker, føler man seg midt i blinken og som en bra person.

Og det er dette jeg tror kan stemme for @ITtraktor, dersom han føler at ingen setter pris på den han er. At han muligens er omgitt av feil mennesker, heller enn at det ikke finnes noen som setter pris på de egenskapene som akkurat han har.

Jeg er spesielt opptatt av det jeg kaller toleranse-paradokset.

Det at det typisk er de man skulle tro var tolerante, som ikke er det. Og, vice versa, at de man tror er intolerante, gjerne er svært tolerante.

De som er sære på sitt vis, og har annerledes meninger, takler ofte at andre også er sære og annerledes. Mens de som er vant med å mene det samme som alle rundt, følge som sauer i en flokk, de blir helt fortvilt og går til angrep, når noen skiller seg ut.

Jeg kjenner for eksempel flere konservative som omgir seg med strippere og sexarbeidere, enn jeg kjenner liberale som gjør det samme. 

Bjørn Stærk nailer dette i en artikkel;

https://www.aftenposten.no/meninger/i/L0J7x/den-skjulte-minoriteten-konservative-kristne-i-norge

Det er virkelig langlesning, men også et must-read, som jeg ikke går lei av å dele  

«Du kan ikke spørre flertallet om hva toleranse er. Hva vet de om det? Det er mindretallet som lever omgitt av mennesker som ikke vet noe om deg, men tror de vet alt, og som avskyr alt de tror du står for. Det er de du skal spørre.»

[Fustasjeopphengsforkobling]

Subara skrev (1 time siden):

Det er ikke alle som tar seg nær av spørsmålet. Men når man vet at det er en mulighet, kan man jo føle seg litt fram. Vente litt med å spørre, eller på at motparten tar opp temaet selv.

Det er en viss forskjell på å bli sett på som utlending i sitt eget land enn å få spørsmål om hvor i landet man kommer fra.

Å kunne få slippe å være en representant for etnisitet i mange sammenhenger med fordommene det innebærer. Feks. i neste tråd om rasisme her, hvor noen skriver at innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn. Eller å måtte svare for politikken som blir ført i landet feks. foreldrene kommer fra.

Selvfølgelig må man ha litt følere ute i ulike situasjoner som gjør at man kanskje tilnærmer seg ett menneske litt annerledes enn et annet. Hvis noen virker ukomfortabel så blir det naturlig å være litt mer forsiktig, men jeg kommer aldri til å slutte å spørre hvor folk kommer fra hvis det er naturlig i situasjonen. Kanskje vedkommende føler seg litt utenfor av en eller annen grunn. Da kan jeg forsøke å få denne til å føle seg litt mer vel og inkludert, eller ihvertfall ønske det, og slik tror jeg det er for de fleste (ja, jeg vet at noen er introverte og kanskje trenger litt mer tid til å bli varm i trøyen før noen "kaster seg over dem" med et "HALLAISEN DU!!!". Jeg er introvert selv). Men om man skal oppfatte en slik tilnærming som automatisk invaderende og negativ hver gang man blir spurt hvor man kommer ifra, da er det jo bare trist. Alt man oppnår da er egentlig bare å ødelegge for seg selv.

Det kan være en forskjell på å bli sett på som utlending i eget land (hvis man automatisk ser på det på en negativ måte), kontra å få spørsmål om hvor i landet man kommer fra. Dog kan man automatisk se negativt på sistnevnte også (om det er slik man vil leve). For det finnes også dem som ser negativt på folk som kommer fra et annet sted i landet enn dem selv (søringer vs nordlendinger f.eks, bergensere, trøndere..mange rare stereotyper og fordommer som finnes), men det er veldig sjeldent å møte på. Jeg har møtt på drittsekker fra både nord og sør, for å si det sånn, men de fleste er hyggelige, samme hvor de kommer fra. Så å anta noe sånt når man treffer noen er et problem. Egentlig er det vel mest trist for den personen som går rundt å antar slikt om sine medmennesker.

Å være "utlending i eget land" trenger dog ikke innebære noe negativt. Selv synes jeg det er spennende å høre hvor folk kommer fra, hvordan kulturen er der, kanskje hvordan man havnet i Norge, om man bare er på ferie, ja.. i det hele tatt bare hvordan det går eller står til. Det handler bare om å få til en prat og bli litt bedre kjent. Å være for opphengt i fordommer er ikke sunt. Folk flest går ikke rundt å automatisk tror vondt om andre.

Hvis invandrere er mer kriminelle enn etniske nordmenn, så betyr ikke det at hver eneste innvandrer er kriminell. Hvis trøndere er mer kriminelle enn bergensere, så betyr ikke det at hver eneste trønder er kriminell. Hvis rødhårede er mer kriminelle enn blonde, så betyr ikke det at hver eneste rødhåret er kriminell. Korrelasjon er ikke kausalitet. 

Sitat

Man ønsker å bare være seg selv med de egenskapene, interessene og personligheten man har.

Det er klart. Det ønsker alle.

[Subara]

Fustasjeopphengsforkobling skrev (9 timer siden):

Selvfølgelig må man ha litt følere ute i ulike situasjoner som gjør at man kanskje tilnærmer seg ett menneske litt annerledes enn et annet. Hvis noen virker ukomfortabel så blir det naturlig å være litt mer forsiktig, men jeg kommer aldri til å slutte å spørre hvor folk kommer fra hvis det er naturlig i situasjonen. Kanskje vedkommende føler seg litt utenfor av en eller annen grunn. Da kan jeg forsøke å få denne til å føle seg litt mer vel og inkludert, eller ihvertfall ønske det, og slik tror jeg det er for de fleste (ja, jeg vet at noen er introverte og kanskje trenger litt mer tid til å bli varm i trøyen før noen "kaster seg over dem" med et "HALLAISEN DU!!!". Jeg er introvert selv). Men om man skal oppfatte en slik tilnærming som automatisk invaderende og negativ hver gang man blir spurt hvor man kommer ifra, da er det jo bare trist. Alt man oppnår da er egentlig bare å ødelegge for seg selv.

Det kan være en forskjell på å bli sett på som utlending i eget land (hvis man automatisk ser på det på en negativ måte), kontra å få spørsmål om hvor i landet man kommer fra. Dog kan man automatisk se negativt på sistnevnte også (om det er slik man vil leve). For det finnes også dem som ser negativt på folk som kommer fra et annet sted i landet enn dem selv (søringer vs nordlendinger f.eks, bergensere, trøndere..mange rare stereotyper og fordommer som finnes), men det er veldig sjeldent å møte på. Jeg har møtt på drittsekker fra både nord og sør, for å si det sånn, men de fleste er hyggelige, samme hvor de kommer fra. Så å anta noe sånt når man treffer noen er et problem. Egentlig er det vel mest trist for den personen som går rundt å antar slikt om sine medmennesker.

Å være "utlending i eget land" trenger dog ikke innebære noe negativt. Selv synes jeg det er spennende å høre hvor folk kommer fra, hvordan kulturen er der, kanskje hvordan man havnet i Norge, om man bare er på ferie, ja.. i det hele tatt bare hvordan det går eller står til. Det handler bare om å få til en prat og bli litt bedre kjent. Å være for opphengt i fordommer er ikke sunt. Folk flest går ikke rundt å automatisk tror vondt om andre.

Hvis invandrere er mer kriminelle enn etniske nordmenn, så betyr ikke det at hver eneste innvandrer er kriminell. Hvis trøndere er mer kriminelle enn bergensere, så betyr ikke det at hver eneste trønder er kriminell. Hvis rødhårede er mer kriminelle enn blonde, så betyr ikke det at hver eneste rødhåret er kriminell. Korrelasjon er ikke kausalitet. 

Det handler om antall spørsmål av typen "hvor kommer du fra", når man ser ut som man ikke kommer herfra, samtidig som man ønsker å komme herfra fordi man nettopp gjør det, for eksempel født i Norge og snakker flytende norsk. Men foreldrene eller den ene av foreldrene har mørk hudfarge, man arvet hudfargen og havner dermed i kategorien innvandrer/utlending. Vel vitende om at noen er i mot innvandring.

Spørsmålet er ofte en påminnelse om aldri å kunne bli norsk nok eller god nok.

Man trenger ikke bekymre seg over i nevneverdig grad om "hvor man kommer fra" når man ser ut som majoriteten. Selv om nordlendinger og østlendinger kan ha meninger om hverandre.

 

Sitat

Tenk deg om før du stiller unødvendige spørsmål

Når folk spør meg kvar eg kjem frå, misforstår eg med vilje. Eg svarer Sandefjord. Og når dei spør kvar eg eientleg kjem frå, så svarer eg Bodø.

Å, du lurer på kvifor eg er brun?
Og ubehaget er til å kjenne på.

Folk vil gjerne ha ein interessant samtale med ho om å vere brun, men dei gløymer at ho har hatt denne samtalen 100 gonger før og er dritlei.

Dette kjenner eg igjen frå venene mine som har brun hud. Dei er også leie av å ha den same samtalen hundrevis av gonger.

Redd for å bli redusert til hudfarge

Brun først, så dotter.
Brun først, så venn.
Brun først, så kunstnar.

https://framtida.no/2018/06/28/eg-snakkar-om-det-heile-tida

Jeg er enig i at de fleste stiller dette spørsmålet både for å være hyggelige og av interesse, og da kan det føles urettferdig å bli beskyldt for å ha dårlige hensikter. Men det er kjent stoff nå at spørsmålet kan være plagsomt, så da hadde jeg latt være. Men det blir opp til den enkelte.

Jobben til en hoffdame består av mottagelse, diplomati og å få andre til å føle seg vel, behandle gjester med respekt.

Sitat

 

"All members of the household are being reminded of the diversity and inclusivity policies which they are required to uphold at all times."

https://www.bbc.com/news/uk-63810468

 

Rasisme er på dagordenen i det britiske kongehuset og man kunne forventet bedre.

Hun som ble plaget av hoffdamen bærer ikke noe personlig nag.

Spoiler