Sterilisering og skadene etter...

[Gjest d8c54...43a]

Hei trenger virkelig hjelp her. Jeg har hatt en meget traumatisk opplevelse hvor jeg tar på meg MYE skyld/selvhat, fornuften sier at det ikke er min feil, men konsekvensene er så betydelige at jeg kan ikke godta at dette er et uhell. Har klaget til fylkesmannen/sykehus/NPE/politiet og for hvert avslag setter selvhatet seg ennå bedre. Trenger hjelp, men er livredd både den offentlige og private helsetjenesten man fåri i dette landet. Blir veldig glad om du tar deg tid til å lese dette og kommer med synspunkt. 

 

Jeg steriliserte meg høsten 2019 etter anbefaling fra moren min og fastlege. "Enkel og rask (20 min) operasjon i lysken og kun risiko for forbigående betennelse og hevelse. samme seksuelle glede om så ikke større da risiko for graviditet blir borte" Var veldig teit å tok bare et rask google søk og sjekket på NHI.no at opp lysningene stemte. Så en liten video og leste at inngrepet skjedde i lysken som legen sa. Ville ikke tenke for mye på inngrepet og heller få det overstått så søkte ikke mer. Det angrer jeg sinsykt på  

 Når jeg møtte opp til et sykehuset (som fastlegen min anbefalte) så ble jeg informert om at inngrepet ble utført i selve pungen og ikke lysken som fastlegen min sa. Det var flere pleiere og leger som forberedte alt å fikk ikke noe betenkningstid så følte jeg bare måtte utføre inngrepet selv om det var på en meget ekkel plass (men andre har jo gjort det før). Jeg informerte at jeg ville se minst mulig da jeg ikke liker å se operasjoner på tv engang. Men fikk info om hvordan inngrepet utføres og at sædlederen ser ut som spagetti og at di klipper bort en ca 3cm for så å knyte igjen endene og at noen få kan oppleve "mage" smerter akkurat når legen klipper av sædlederen.

 Så starter det "raske" inngrepet. Jeg får ikke noe skjerming kun beskjed om å "se bort" og ingen advarsel for når bedøvelsen ble satt på høyre side. Sier at hun må si i fra da jeg skvatt til, får bare et grynt "hmm" tilbake. Ligger da og prøver å fokusere på andre ting hvor legen spør om forskjellige ting f.eks hobby da jeg nevner bil og bilvask. Hun nevner da en bekjent som hun mener vasker bilen alt for ofte og bruker for mye tid og penger på det. Jeg forklarer at vi menn gjerne kan vaske bil i flere timer/dager da det også er en form for terapi og refleksjon i en travel hverdag. Hun blir litt rar og starter å prate om andre ting. Etter ca 20min spør jeg hvordan det går da jeg håper hun snart er ferdig. Hun informerer meg at hun har klippet over sædledern på høyre side. Jeg blir glad for at jeg ikke fikk magesmertene og at jeg ikke kjenner noe så tenker det tar lengre tid enn forventet men det er greit så lenge jeg ikke har smerter bortsett fra bedøvelsen (som jeg ikke vil anbefale noen). Hun starter da med venstre side og får ikke beskjed da heller når bedøvelsen blir satt så nok en gang skvetter jeg til. Det som da skjer er at hun starter å lage kuttet FØR bedøvelsen fungere tilstrekkelig, noe som gjør at jeg stiver (ikke lurt å bevege seg) greier heller ikke å si noe pga smertene. Tar litt tid før pleier reagerer å sier "jeg tror han kjenner det" noe jeg så vidt greier å bekrefte med et nikk. "å da får jeg vente litt" sier hun. Verden min er da totalt ødelagt, det var en smerte og en følelse jeg ikke taklet å fikk øyeblikkelig PTSD. Jeg har da mistet all tillit til legen og ligger der med to åpne kutt i pungen og er 100% avhengig av å få sydd igjen dette snarest mulig. Har ingen gode alternativ å må bare holde kjeft og vente. så kommer vi til at hun kutter venstre sædleder. Følelsen kan kun beskrives som en elefant tramper på ballene. Det var ingen smerter i magen men en sinnsyk smerte som satt seg i ballene og varte og varte.. Hun syr sammen den mishandlede pungen og når jeg da kan reise meg å åpne øynene ser jeg rett på skåla med di avklipte "spagetti" bitene med betydelig mengde blod/ketchup. Jeg er nok i sjokk og kler på meg og kommer meg ut i gangen hvor kona venter, blikkene våre møttes og hun ser smerten jeg har. Hun spør om det tok lang tid før legen kom ? Nei legen kom nesten med engang svarer jeg. Men du var jo borte i over en time sier hun. Går det bra? Nei... blir det ærlige korte svaret. 

 Så kommer dagene etter hvor smerten skal avta og man skal kunne dra på jobb, begynne med aktivteter. Men det er ikke tilfellet mitt. Jeg har stadig smerter som ikke avtar og prøver å ta mest mulig paracet/ibux uten hjelp. Føles som elefanten fortsatt står på ballene mine. Dagene går og jeg blir ikke bedre. Prøver med smertestillende krem, fortsatt ikke hell. Må dra på jobb. men greier ikke å gjøre noe pga smertene. Skamfull trekker jeg meg unna kollegaene. Ringer fastlegen og får time neste dag. 

 

Laaaaaaaaaang historie videre i stikkord.  (Kan skrive mer detaljert om det er ønskelig)

- Første utløsning etter sterilisering gir så store smerter at jeg detter i fosterstilling. ( og har kun betydelig smertefulle utløsninger etter)

- Får diagnosen post steriliserings syndrom (googlet men forsto ikke noe)

- Oppsøkte privat klinikk for å gå hjelp fortere. uten resultat. "Prøv å vent noen måneder til..."

- Tar en refertilisering hos det offentlige på venstre side der smertene er verst. (hadde gitt beskjed flere ganger, om at jeg ville ha reversert begge sidene. Men den beskjeden hadde ikke kommet helt fram) smertene blir litt bedre, men fortsatt steril og ikke i nærheten av det jeg greier å leve med av smerter. Selvmordstanker frister stadig mer. Har verdens beste datter, sønn og kone så tillater meg ikke å være så egoistisk dessverre.  

- Klager til sykehuset flere ganger uten svar så klager til fylkesmannen noe media plukker opp. Tar da kontakt med journalist men krever at jeg skal være anonym. 

- blant di som skriver om meg er tv2.no di får en "ekspert" til å utale seg (samme legen som jeg var til privat!) Da får jeg min fulle diagnose Post Steriliserings SMERTE syndrom. oversatt til engelsk Post Vasectomy Pain Syndrom. (PVPS) "noe veldig veldig få skal kunne få, så ingen grunn til andre menn å bekymre seg" BULLSHIT DET ER 5-15% av di som blir sterilisert som får det ! 

- Finner et forum med MANGE menn som har samme problem da også en som er norsk. Får betydelig gode råd og hjelp av han som er norsk og tar en refertilisering i USA

Nå er smertene bedre men er der over 3 år etter steriliseringen, og har ubehagelige utløsninger. 0,000 dopamine etter sex. Jeg sliter med PTSD og er livredd for norske sykehus og spagetti, har ingen "egoistisk/selv" glede i livet. Lever kun for ungene og kona, savner glede og lykke. Hater at jeg tok et valg der jeg ble en dårligere far (kan ikke leke aktivt med barna lenger pga smerter) så tenker av og til på om di kunne hatt det bedre uten meg å heller fått en (frisk) stefar. 

 

Er dette min feil? Vær ærlig ! 

Anonymous poster hash: d8c54...43a

[Anonym idiot]

Og om det er noen menn som kjenner seg igjen vær så snill å send ei melding anonymt eller ikke jeg skal holde det skjult. 

[ITtraktor]

Skjønner ikke hvorfor du skulle mene at dette er din egen feil. Det synes jeg absolutt ikke. 

[Anonym idiot]

Takk er en liten promille i hodet mitt som inser det, men det er ingen andre som tar ansvar..  😔 jeg hadde et sterkt hat til moren min som anbefalte dette også. Men det merket hun og ble veldig trist.. så det letteste var å ta all skyld selv..  Hjelper henne kanskje litt men når vi møttes, så hater jeg jo meg selv for å ha hørt på henne.

 

 jeg er jo virkelig ikke alene i å ha det vondt. Kona har det veldig tungt, ungene mistet den blide lekne pappaen, resten av familien merker jo at jeg er annerledes  😔

[Gjest ae645...6eb]

Jeg var 25 da jeg klippet strengen. Under operasjonen med lokalbedøvelse, kjente jeg kraftige smerter når strengene ble kuttet.

Det slo så kraftige inn at jeg følte alle nervetråder kyttet seg.

Dagene etter kjentes det ut som om noen hadde hoppet på ballene mine i dagesvis. Det var et mareritt, og jeg fikk ikke sykemelding. Smertestillende hjalp heller ikke.

Fysisk var det jævlig, intenst og uholdbart. Smerte ved sitting, bøying, gåing, etc.

I flere måneder var jeg oppmerksom på hvordan jeg beveget meg, for å unngå å få tilbake disse smertene - men det  ar psykisk.

Når jeg innså dette, forsto jeg at inngrepet var langt mildere enn hva jeg innbilte meg - smerter, lyst, etc.

Om du tenker etter; alt fysisk fungerer som det skal, det er bare psykisk utfordringer ligger.

Jeg har hatt masse god sex etter inngrepet, og enda bedre ved ONS, for da er jeg sikker på at jeg ikke har gjort noen gravid. HELT NYDELIG! Angrer ikke! 

Anonymous poster hash: ae645...6eb

[Gjest ae645...6eb]

Med andre ord: Slutt å fokusere på de vonde opplevelsene ved inngrepet, og heller fokusere på fordelene.

Ellers, om du har vansker med det, har du fantomesmerter?

Anonymous poster hash: ae645...6eb

[Anonym idiot]

🥺 Skulle ønske jeg greide det.. jeg trodde at det var jeg som ble mentalt gal av inngrepet. Men forklar meg gjerne hvordan:  Jeg fikk så vondt etter den første utløsningen at jeg datt.. og alle symptomene jeg hadde/har var jeg alene om i over et år... før jeg fikk min fulle diagnose å ser at det stemmer veldig med PVPS.. 

 

Og hva er fordelen? Jeg har reversert så graviditet er er risiko.. er det en fordel å ha mindre sex lyst, livsvilje? Det eneste jeg ser på som positivt er at jeg er så dum at jeg lurer meg selv til å tro at neste utløsning ikke kommer til å bli så ille.. men jeg tar feil etter feil.. 

 

Men setter VELDIG pris på at du er ærlig. 

[Anonym idiot]

Og gjorde du det før du fikk unger? Eller fikk du unge(r) tidlig?? 

[Gjest c9b28...9ee]

Eg opplevde slike smerter ved utløsning som du beskriver, og mener det tok et år eg ca, før eg ble helt friskmeldt. Men eg tenkte ikke så altfor mye over det, gikk ikke i kjelleren, leste heller ingenting online om det. Eg presset no bare på, kåt som eg er.

Nå er alt helt perfekt, og faen så digg det er å være sterilisert uten faren for å gjøre noen gravid. Er nok mye bedre enn å sette partnere din på hormoner eller ka de putter i seg.

Anonymous poster hash: c9b28...9ee

[Skandinav]

Gjest d8c54...43a skrev (19 timer siden):

Er dette min feil?

Svar: Nei.

Det er heller ikke din mors feil. Med mindre hun sitter på gode medisinske kunnskaper og på en forsettlig måte har lurt til å gjennomføre noe hun visste ville påføre deg lidelse

Fikk du bare informasjon om hvordan operasjonen gjennomføres, men ingen informasjon mulige bivirkninger?

Har du fått diagnosen PTSD?

Har du andre diagnoser?

[Anonym idiot]

Skandinav skrev (2 timer siden):

Svar: Nei.

Det er heller ikke din mors feil. Med mindre hun sitter på gode medisinske kunnskaper og på en forsettlig måte har lurt til å gjennomføre noe hun visste ville påføre deg lidelse

Fikk du bare informasjon om hvordan operasjonen gjennomføres, men ingen informasjon mulige bivirkninger?

Har du fått diagnosen PTSD?

Har du andre diagnoser?

Skjønner at det ikke er hennes feil, men skuffet over at man kan anbefale noe man ikke kan nok om. Og som kan ødelegge noe så viktig (for meg) 

Ble advart om betennelse og hevelse, men at det er forbigående. Ingen ting om kroniske smerter eller sædgranulasjoner etc som også er vanlig. 

Ja har fått diagnosen PTSD av flere psykologer  og PVPS (post steriliserings syndrom står det. Men er jo post sterilisering smerte syndrom som blir mest rett)

Hvem sin feil er dette? Jeg føler legen som utførte inngrepet. Men hun har byttet jobb plass så usikker på om hun vet hva hun har gjort.. 😔 Og greier ikke å ta kontakt med henne direkte selv 😔

[Anonym idiot]

Gjest c9b28...9ee skrev (7 timer siden):

Eg opplevde slike smerter ved utløsning som du beskriver, og mener det tok et år eg ca, før eg ble helt friskmeldt. Men eg tenkte ikke så altfor mye over det, gikk ikke i kjelleren, leste heller ingenting online om det. Eg presset no bare på, kåt som eg er.

Nå er alt helt perfekt, og faen så digg det er å være sterilisert uten faren for å gjøre noen gravid. Er nok mye bedre enn å sette partnere din på hormoner eller ka de putter i seg.

Anonymous poster hash: c9b28...9ee

Heldig du er som ikke traff kjelleren. Jeg var vist høyt oppe når jeg falt ned for her sitter jeg forslått og fast 3år etter... smertene er mindre (pga refertilisering), men savnet etter en god utløsning vokser og vokser.. Hadde jeg kunnet velge på nytt ville jeg brukt kondom i stede for sterilisering. Vi må uanstt bruke kondom nå etter refertiliseringen. Men heller det en sterilisert og ballspark utløsning. 

[Skandinav]

Anonym idiot skrev (10 timer siden):

Hvem sin feil er dette?

Ingens feil. Medisin er ingen eksakt vitenskap. Hver gang vi frivillig legger oss under kniven kan alt mulig oppstå. Shit happens. Så lenge operatøren utførte operasjonen på en forsvarlig måte etter litteraturens instruksjoner, kan denne ikke lastes.

Men jeg er enig i at det er operatørens feil at du ikke fikk nok informasjon om mulige bivirkninger.

Retorisk spørsmål: Hadde du valgt å ikke gjennomføre inngrepet dersom du i forkant fikk bivirkningsstatistikken? 
Kan for så vidt virke som et dumt spørsmål ettersom du med fasit på hånda vil svare nei. Men jeg ber ikke om at du skal poste svaret her, men svare deg selv.
 

[Theo343]

Hvorfor ble man anbefalt dette?

[Anonym idiot]

Skandinav skrev (53 minutter siden):

Ingens feil. Medisin er ingen eksakt vitenskap. Hver gang vi frivillig legger oss under kniven kan alt mulig oppstå. Shit happens. Så lenge operatøren utførte operasjonen på en forsvarlig måte etter litteraturens instruksjoner, kan denne ikke lastes.

Men jeg er enig i at det er operatørens feil at du ikke fikk nok informasjon om mulige bivirkninger.

Retorisk spørsmål: Hadde du valgt å ikke gjennomføre inngrepet dersom du i forkant fikk bivirkningsstatistikken? 
Kan for så vidt virke som et dumt spørsmål ettersom du med fasit på hånda vil svare nei. Men jeg ber ikke om at du skal poste svaret her, men svare deg selv.
 

Hadde garantert ikke tatt det valget om jeg viste at 5-15% får problemer. Jeg var livredd å spurte flere ganger om dette var trygt. Har snakket med flere som har det værre enn meg. Jeg har heldigvis ikke ereksjonssvikt. Å kjenner om jeg har hatt utløsning eller ikke.. 

 

+ jeg mener inngrepet ble utført på en meget uforsvarlig måte. 

 

Men når jeg ikke får kontakt/unnskyldning fra hun som gjorde det så tar jeg skylden selv 😔

[Anonym idiot]

Theo343 (takk for meg) skrev (54 minutter siden):

Hvorfor ble man anbefalt dette?

Har to perfekte unger så vil ikke ha flere å man skulle liksom ikke risikere noe 😔

[Regenburg]

Det er FAEN ikke din skyld.

Oppsøk advokat og få hjelp til å skrive klage til statsforvalteren, pasientklagenemda eller hva faen.

[panzerwolf]

Skandinav skrev (1 time siden):

Ingens feil. Medisin er ingen eksakt vitenskap. Hver gang vi frivillig legger oss under kniven kan alt mulig oppstå. Shit happens. Så lenge operatøren utførte operasjonen på en forsvarlig måte etter litteraturens instruksjoner, kan denne ikke lastes.

Men jeg er enig i at det er operatørens feil at du ikke fikk nok informasjon om mulige bivirkninger.
 

Bare for ikke å skremme vekk andre, så vil jeg si meg enig i at det alltid er liten risiko. Da jeg gjorde dette, tok jeg det privat og leste meg opp på forhånd. Fikk tydelig info også underveis. Etter et par hovne og ømme uker, kunne ting begynne å fungere igjen. Brukte stram bokser og gav beskjed på jobben om at jeg måtte unngå tunge løft, belastninger og slikt.

Men høres ut som noe har skjedd under inngrepet også, ja. Og jeg forstår ikke hvorfor refertilisering skulle være løsningen? Kjenner til et annet tilfelle der det oppsto liknende komplikasjoner etterpå, men der har de gått inn og faktisk fiksa det. Du har tydeligvis såpass med plager nå at man bør kanskje gå inn igjen å fikse opp ting endelig. Men hvis mulig, et annet sykehus kanskje? 

[Anonym idiot]

Regenburg skrev (1 time siden):

Det er FAEN ikke din skyld.

Oppsøk advokat og få hjelp til å skrive klage til statsforvalteren, pasientklagenemda eller hva faen.

Har gjort det, statsforvalteren mente saken var ferdig da jeg fikk et møte med ledelsen (hjelper lite at to papirflyttere sier beklager dette skulle egentlig ikke skje. )

Paientklagenemda/ Norsk pasientskadeerstatning har gitt avslag selv om sakkyndig lege virkelig støttet meg 😔 Så har advokat på saken. Men blir sikkert bare nok en utgift. Har brukt ca 250 000,- til nå. Blir fort mer hos advokaten også 🤮

 

Og bare så det er sagt jeg savner å kunne hoppe på trampolina/leke sisten/boksen går etc med ungene det er ikke "bare" sex gleden som er ødelagt.. 

Endret 2. desember 2022 av Anonym idiot

[Anonym idiot]

Før steriliseringa må man skrive under på et ark hvor det står at man har mottatt info om risiko/komplikasjoner men jeg trodde på legene at det kun var hevelse og betennelse. 

Hadde det blitt endret så det måtte stå skriftlig "hevelse, betennelse, sædgranulasjon, kroniske smerter, ereksjonssvikt etc" så hadde jeg taklet dette bedre. Jeg føler jeg må advare alle kjente (og ukjente) om at leger lyger. Har 0 tillit til helsevesenet 😔 bruker kun Dr.Drop in for jeg vil unngå å gå inn i et sykehus da det er en sterk mental belastning.