1 av 5 studenter går rund med selvmordstanker.

[Skribenten_]

Hørte på dagsnytt 18 at 1 av 5 studenter går rund med selvmordstanker. Så vis jeg går rundt på universitetet i Oslo, så vil hver femte student jeg møter gå rundt å tenke på å ta sitt eget liv?? Det var da voldsomt. Hva har skjedd med Norge, er noe jeg ikke har fått med meg?

Endret 28. november 2022 av Skribenten_

[Milhouse85]

Nei, 1 av 5 studenter "går ikke rundt" med selvmordstanker. 
Det riktige er at 1 av 5 studenter har hatt selvmordstanker.
I følge VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/9zmWLl/shot-undersoekelsen-2022-1-av-5-studenter-har-hatt-selvmordstanker

Men når jeg leser denne rapporten, står det noe annet der:

Kilde: https://studenthelse.no/SHoT_2022_Rapport.pdf

[Gjest 828a3...4b9]

Tanker er ikke noe mer enn tanker. Det høres bagatelliserende ut, men det er sannheten. Det er nok flere enn du tror som har hatt, og har selvmordstanker. 

Hva har skjedd i Norge? Hva skal en si. Sannsynligvis verdens tryggeste land sammenlignet med andre land i verden. Ingen krig. Lav fattigdom. Som en som sliter av depresjon og har lidd under samfunnets uoppnåelige ideal siden jeg var barn, er jeg absolutt en av de som har hatt selvmordstanker svært ofte i mitt unge og voksne liv. Har ett selvmordsforsøk bak meg. De siste årene har jeg prøvd å sette ting i perspektiv, samt være takknemlig over godene jeg har, som noen ganger kan tas for gitt. Dette ble jeg spesielt bevisst på når jeg en lang periode trodde at 3. verdenskrig var rett rundt hjørnet. Faen så godt jeg egentlig har det. Deprimert? Joda. Ensom? Selvsagt. Ingen livsglede? Jaja. Intet håp for fremtiden? Absolutt. Men er livet mitt så fullstendig kjørt og ødelagt som jeg skal ha det til? Nei??? 

Selvmordstanker er ikke synonymt med det å faktisk ønske å dø. Det er flyktige tanker om at man ikke ønsker å leve livet man har. Man ser ikke for seg et bedre liv, så døden er det man tenker er det beste. Hadde alle som har hatt selvmordstanker en gang i løpet av livet, faktisk utført det, så hadde statistikken over selvmord vært ekstremt dyster og skyhøy. Hadde alle handlet ut ifra tankene de har helt impulsivt, hadde verden vært umulig å leve i, tror jeg. 

Det har ikke skjedd noe mer i Norge enn det har skjedd i alle andre land. Uavhengig av hvor du bor eller hvem du er så vil urettferdighet og vanskeligheter ramme deg. Livet, den største lidelsen vi blir påført, er for mange vanskelig å mestre. Noen finner kanskje trøst i at de kan avslutte det når de ønsker - men de fleste vil jo gjerne ikke det, de vil bare ha et bedre liv enn de har nå. 

Vi lever i en tid hvor det er normalt å ha psykiske problemer. Det er unormalt å være fullstendig psykisk frisk. Jeg har vage tanker om at internett og globalisering er en del av problemet. Vi får for mange inntrykk, vi sliter med å prosessere dem, det fører til fullstendig tankekjør og rot i verdier og holdninger. Et annet problem er teknologien og oppfinnelser som tar over menneskelige oppgaver. Vi er mindre aktive og vi får alt servert. 

Jeg vet ikke, her kom en god del av mine tanker, jeg sliter med å få de ned, har hodeverk, så det gir kanskje ikke mening. Alt dette bare tror jeg, jeg vet ingenting. Jeg er ikke begeistret for livet eller verdenen, ei mennesker, og kan helt og holdent forstå at mange sliter med selvmordstanker. 

Anonymous poster hash: 828a3...4b9

[Regenburg]

Skribenten_ skrev (1 time siden):

Hørte på dagsnytt 18 at 1 av 5 studenter går rund med selvmordstanker. Så vis jeg går rundt på universitetet i Oslo, så vil hver femte student jeg møter gå rundt å tenke på å ta sitt eget liv?? Det var da voldsomt. Hva har skjedd med Norge, er noe jeg ikke har fått med meg?

At 4 av 20 har hatt selvmordstanker siste tiden er vel ganske lett å forstå.

Studenter er i tillegg en veldig utsatt gruppe. Dårlig økonomi. Lever på stipend og lån. Trangbodd. Høyt arbeidspress på både studie og jobb ved siden av. Mye ensomhet på campus om du faller utenfor etter debutuka. Panikktanker om hva som skjer dersom du stryker på eksamen og havner bakpå hos lånekassen. Studier som ikke alltid leder ut i yrker. Mange bor hjemmefra og har små nettverk i studiebyen. 

I tillegg har det at 'alle' skal studere i Norge, ironisk nok gjort det mer ensomt på mange studier, siden det er så mange folk på studier som egentlig ikke interesserer seg så særlig for faget. De er ikke historie eller pedagogikkstudenter først og fremst, men ski, fotball, gamete eller pen pike som også tilfeldigvis studerer nevnte studier. De studentene som behøver det mest finner ikke felles identitet med medstudentene, slik de gjorde frem til kanskje ca år 2000 eller 2005.

Mange bachelorlinjer og årsstudier fylles opp av halvseriøse studenter som 'vanner ut' studiemiljøet, ikke tar det seriøst, undergraver arbeidet på seminarer og kollokviegrupper osv med dårlige holdninger eller lav arbeidsinnsats, samt mye festing. Mange mellomstudenter som ellers ville blitt 'forbedret' av medstudentene, blir i stedet 'revet ned' av disse studentene, som jo egentlig bare ville vekk fra hjemplassen et år eller to.

Er gjerne de samme studentene som insisterer på å kalle universitetet for 'skolen' og forelesere/professorer for 'lærerne'. Mange studier starter nå opp med å understreke at man ikke skal gjøre dette første dag på studiet. Kjenner flere unge mennesker som er blitt 'provosert' av denne beskjeden. True story.

Akkurat denne utvanning av utdannelsen/studiers seriøsitet tror jeg går veldig utover en viss type studenter, som sagt. Men selvmordstanker er så klart et sammensatt bilde. Bare en tangent jeg ønsket slå.

[Deechon]

Gjest 828a3...4b9 skrev (8 timer siden):

Tanker er ikke noe mer enn tanker. Det høres bagatelliserende ut, men det er sannheten. Det er nok flere enn du tror som har hatt, og har selvmordstanker. 

Hva har skjedd i Norge? Hva skal en si. Sannsynligvis verdens tryggeste land sammenlignet med andre land i verden. Ingen krig. Lav fattigdom. Som en som sliter av depresjon og har lidd under samfunnets uoppnåelige ideal siden jeg var barn, er jeg absolutt en av de som har hatt selvmordstanker svært ofte i mitt unge og voksne liv. Har ett selvmordsforsøk bak meg. De siste årene har jeg prøvd å sette ting i perspektiv, samt være takknemlig over godene jeg har, som noen ganger kan tas for gitt. Dette ble jeg spesielt bevisst på når jeg en lang periode trodde at 3. verdenskrig var rett rundt hjørnet. Faen så godt jeg egentlig har det. Deprimert? Joda. Ensom? Selvsagt. Ingen livsglede? Jaja. Intet håp for fremtiden? Absolutt. Men er livet mitt så fullstendig kjørt og ødelagt som jeg skal ha det til? Nei??? 

Selvmordstanker er ikke synonymt med det å faktisk ønske å dø. Det er flyktige tanker om at man ikke ønsker å leve livet man har. Man ser ikke for seg et bedre liv, så døden er det man tenker er det beste. Hadde alle som har hatt selvmordstanker en gang i løpet av livet, faktisk utført det, så hadde statistikken over selvmord vært ekstremt dyster og skyhøy. Hadde alle handlet ut ifra tankene de har helt impulsivt, hadde verden vært umulig å leve i, tror jeg. 

Det har ikke skjedd noe mer i Norge enn det har skjedd i alle andre land. Uavhengig av hvor du bor eller hvem du er så vil urettferdighet og vanskeligheter ramme deg. Livet, den største lidelsen vi blir påført, er for mange vanskelig å mestre. Noen finner kanskje trøst i at de kan avslutte det når de ønsker - men de fleste vil jo gjerne ikke det, de vil bare ha et bedre liv enn de har nå. 

Vi lever i en tid hvor det er normalt å ha psykiske problemer. Det er unormalt å være fullstendig psykisk frisk. Jeg har vage tanker om at internett og globalisering er en del av problemet. Vi får for mange inntrykk, vi sliter med å prosessere dem, det fører til fullstendig tankekjør og rot i verdier og holdninger. Et annet problem er teknologien og oppfinnelser som tar over menneskelige oppgaver. Vi er mindre aktive og vi får alt servert. 

Jeg vet ikke, her kom en god del av mine tanker, jeg sliter med å få de ned, har hodeverk, så det gir kanskje ikke mening. Alt dette bare tror jeg, jeg vet ingenting. Jeg er ikke begeistret for livet eller verdenen, ei mennesker, og kan helt og holdent forstå at mange sliter med selvmordstanker. 

Anonymous poster hash: 828a3...4b9

Veldig godt innlegg. Støtter denne. 

[Gjest f4021...a5a]

Selvmordstanker i ulike perioder i livet er vel ikke unormalt? Planlegging og iverksettelse av selvmord er noe annet.

Har selv i voksen alder sett at jeg egentlig ikke er noen nytte for samfunnet, stygg er jeg også (har en hudsykdom), men har barn og kan ikke utsette de for at far tar livet sitt.

Det er trist å lese hvordan det går for barn av forelder som har tatt livet sitt. 

Idealet om å være vellykket og suksessfull er det ødeleggende for mange. 

Mulig vi i velferdssamfunnet topp bruker for mye bekymring på selvrealisering?

Anonymous poster hash: f4021...a5a

[Kul_Djevel]

Gjest 828a3...4b9 skrev (På 28.11.2022 den 23.07):

Tanker er ikke noe mer enn tanker. Det høres bagatelliserende ut, men det er sannheten.

Så sant som det er skrevet. Mange rare tanker der ute, men det er fortsatt kun tanker. Synes ikke dette er noen alvorlige tall. Det burde kanskje kommet frem at de fleste som tenker denne selvmordstanken ALDRI kommer til å gjøre noe reellt forsøk på selvmord uansett. Men det er selvsagt ikke like dramatisk. At folk tenker negative tanker når ikke alt går på skinner er bare sånn det er. 

[Gjest bf736...d9b]

On 12/5/2022 at 2:41 PM, Kul_Djevel said:

Så sant som det er skrevet. Mange rare tanker der ute, men det er fortsatt kun tanker. Synes ikke dette er noen alvorlige tall. Det burde kanskje kommet frem at de fleste som tenker denne selvmordstanken ALDRI kommer til å gjøre noe reellt forsøk på selvmord uansett. Men det er selvsagt ikke like dramatisk. At folk tenker negative tanker når ikke alt går på skinner er bare sånn det er. 

Enig med deg. Selv om selvmordstanker selvsagt tyder på at man har det illle. Så komer selvmordstanker i veldig mange former. Det kan ikke sammenlignes å ha en dag hvor man tenker "nå skulle jeg ønske jeg var død, men jeg har ingen planer om å ende livet mitt" og å stå med pistolen i kjeften klar til å trekke av. I begge tilfeller har man selvmordstanker.

Anonymous poster hash: bf736...d9b