Varebeholdningsendring

[pierce007]

Bedriften hadde en vareverdi 31.12.21 på 300.000,-. Nå pr 26.11.22 viser verdien nærmere 75.000,-. Solgt mer enn det som er kjøpt inn.

På konto 4390 - varebeholdningsendring - blir dette da differansen mellom IB og UB= -225.000,-?.

Eller hvordan finner en summen som skal legges inn?

[nightowl]

Er dette skolearbeid?

Still deg selv følgende spørsmål: Hvordan vil et minusbeløp på en kostnadskonto påvirke resultatet?

Endret 26. november 2022 av nightowl

[Revie]

pierce007 skrev (På 26.11.2022 den 12.23):

Bedriften hadde en vareverdi 31.12.21 på 300.000,-. Nå pr 26.11.22 viser verdien nærmere 75.000,-. Solgt mer enn det som er kjøpt inn.

På konto 4390 - varebeholdningsendring - blir dette da differansen mellom IB og UB= -225.000,-?.

Eller hvordan finner en summen som skal legges inn?

Motsatt.

Siden balanseposten varebeholdning har minket, får du her en kreditpostering/- på 225 000. Altså -225 000. 

Motposten er debet/+ varekostnad. +225 000.

Dette skyldes regnskapsprinsippet om at kostnaden skal komme i samme periode som inntekten. Ettersom varelageret er solgt i den perioden, "periodiseres" tilhørende kostnad. Det er derfor vi ikke kostnadsfører varelageret direkte ved innkjøp, men balansefører det i stedet. 

Så du har rett, men du må snu fortegnet. I slike tilfeller er det så enkelt som å tenke at varelageret har minket (minus), derfor må varekostnaden ha økt slik at posteringen går i 0. Alle føringer gjør det. 

Motsatt når varelageret øker. Da blir det en debet/+ post på balansen og kredit/- på 4000-konto/varekostnad

Mange selskaper justerer dette i praksis kun i forbindelse med varetelling ved nyttår og bruker da 4390 som standard for beholdningsendring. Større selskaper justerer gjerne flere ganger årlig  men prinsippet blir det samme. 

Endret 27. november 2022 av Revie

[pierce007]

 

Revie skrev (15 timer siden):

Motsatt.

Siden balanseposten varebeholdning har minket, får du her en kreditpostering/- på 225 000. Altså -225 000. 

Motposten er debet/+ varekostnad. +225 000.

Dette skyldes regnskapsprinsippet om at kostnaden skal komme i samme periode som inntekten. Ettersom varelageret er solgt i den perioden, "periodiseres" tilhørende kostnad. Det er derfor vi ikke kostnadsfører varelageret direkte ved innkjøp, men balansefører det i stedet. 

Så du har rett, men du må snu fortegnet. I slike tilfeller er det så enkelt som å tenke at varelageret har minket (minus), derfor må varekostnaden ha økt slik at posteringen går i 0. Alle føringer gjør det. 

Motsatt når varelageret øker. Da blir det en debet/+ post på balansen og kredit/- på 4000-konto/varekostnad

Mange selskaper justerer dette i praksis kun i forbindelse med varetelling ved nyttår og bruker da 4390 som standard for beholdningsendring. Større selskaper justerer gjerne flere ganger årlig  men prinsippet blir det samme. 

Dvs kto 4390 skal bokføres med +225.000,-.?

Hvis det feks kjøpes inn varer for 100.000,- , blir det da +125.000,- på kto 4390?. Dette er forøvrig varer som vil gjelde 2023.

hvis jeg har skjønt riktig?

da kan det "lønne" seg å kjøpe inn varer på slutten av året for at beholdningsendringen ikke skal blir stor (for store kostnader)?

 

[Herr Brun]

Hvilke andre posteringer får du som følge av et innkjøp av varelager? 

[Revie]

pierce007 skrev (8 timer siden):

 

Dvs kto 4390 skal bokføres med +225.000,-.?

Hvis det feks kjøpes inn varer for 100.000,- , blir det da +125.000,- på kto 4390?. Dette er forøvrig varer som vil gjelde 2023.

hvis jeg har skjønt riktig?

da kan det "lønne" seg å kjøpe inn varer på slutten av året for at beholdningsendringen ikke skal blir stor (for store kostnader)?

 

Stemmer at i dette tilfellet blir 4390 +225 000. Eller debet, som det heter på regnskapsspråket. 

Det er nok ikke helt riktig å tenke slik. Varebeholdning burde aldri være for stor, da det er bundet kapital. Samtidig bør man ha nok til å dekke ordre. Så det blir helt situasjonsavhengig. Det vil heller ikke ha umiddelbar effekt på varekostnad. Se lenger nede.

Når det gjelder denne beholdningsendringen, så kan du tenke på den som en slags sekkepost eller justeringsføring. Ofte vil selskaper få en faktura med mange 'linjer' og et totalbeløp. Noe er driftsmateriell og annet går til lager. Noe er solgt I løpet av året og noe ligger i hylla. Regnskapsfører har fått bilaget fra selskapet og bokfører denne som varekostnad (en 4000-konto), samt driftsmateriell og frakt på kontoer under linja Andre driftskostnader (6 og 7000-kontoer).

Når selskapet så teller lageret ved nyttår, får man virkelig beholdning. Derfor justeres dette mot eksempelvis 4390. Men det må likevel sees i sammenheng med øvrig varekostnad. Står den i minus/kredit, ser der ut som en inntekt og i realiteten er det ikke det. Det er mer korrekt å kalle det en reduksjon av varekostnaden, slik at denne netto er korrekt. Man kunne ført det mot eks 4000 eller 4100, men man bruker gjerne 4390 for å få det belyst. I tillegg brukes standardkontoer ofte fordi de kommer med en standardisert kobling mot skatteskjemaene i årsoppgjørssystemet.

Mulig det ble knotete her nå.

Angående det siste du skriver og som nevnt over, så vil ikke det ha effekt. Kjøper du varer, så vil du først og fremst øke/debet Varebeholdning og så minus/kredit Bankinnskudd eventuelt Leverandørgjeld. Man bytter bare en eiendel mot (mindre) penger eller økt gield. Det er først når man bruker varen (selger) at det vil bli en kostnad. Litt ulogisk kanskje, men tenk slik:

Varen kostet 100 inn på lager i år 2021. Da økte du lager med 100 og fikk -100 i penger. I 2022 solgte du varen for 150. Da vil du få inntekt på 150 og likeledes en kostnad på 100. For det er i år 2022 du "brukte" varen.

Det er derfor denne 4390 blir mer å anse som en justering av varekostnad (resultatregnskapet) mer enn justering av varelager (balanse). Om den ble ført løpende på varekostnad, vil varetellingen i prinsippet oppdage dette og vi posterer differansen mellom virkelig lager og bokført lager, mot 4390 og 'justeres' samtidig varekostnad.

[Revie]

Jeg tenkte på et litt annet eksempel.

Et regnskap består i all hovedsak av to deler. Balanseregnskapet (eiendeler på ene siden og egenkapital/gjeld på andre) og resultatregnskapet som viser oversikt over salg og kostnader, renter, skattekostnad med videre. 

La oss så si at du har et selskap med 20 kr. Nå skal balansen, som ordet indikerer, gå i null, men la oss se bort fra egenkapital & gjeld-siden i denne sammenheng. 

Før nyttår kjøper du en pølse for disse 20 kr og tar med deg hjem. Da minker 1920 Bankinnskudd og du får økt 1460 Varebeholdning. Du er verken rikere eller fattigere, du har bare bytter penger mot en eiendel. Altså har du kreditert/minus 20 kr på 1920 (og dermed 0 nå) og 1460 er motposten. 

Opprinnelig
1920 - Bankinnskudd: D/20 (altså debet eller +)
Vi ser bort fra EK & gjeld i denne sammenheng.

"Bokføring ved pølsekjøp" (innkjøp til balanse)
1920 Bankinnskudd: K/20 (altså kredit eller -)
1460 Varelager: D/20 (debet eller +)

Alle føringer går i 0/balanserer og derfor blir "summen" av denne bokføringen 0. Og du har flyttet 20 fra bank til varelager. 

Når du så spiser opp denne pølsa, vil du få et forbruk. Dermed vil dette så komme på resultatregnskapet som en varekostnad. Igjen, forbehold om at dette på en eller annen måte kan kategoriseres som varelager og -kostnad. Varekosten skal også høre sammen med en inntekt (grovt sett), men det er ikke så viktig her, kun for å vise et eksempel.

"Bokføring ved pølsespising" (forbruk til resultat)
1460 Varebeholdning K/20
4000 Varekostnad D/20

Nå har du ikke lenger noe i balansen (20 - 20 = 0) og du har fått 20 i varekostnad. 

La oss derimot si at du eller din regnskapsfører har glemt å bokføre forbruket når det skjedde. Så se bort fra siste bokføring, som at denne ikke har skjedd. Så skal du ha varetelling ved nyttår. Du har ei lagerliste med 1stk pølse i brød og du har et (balanse-)regnskap som viser at 1460 Varebeholdning står med d/20. Så går du på lageret og merker at det ikke er noe det. Du har jo spist opp denne pølsa. 

Da vil du ha en differanse mellom bokført og virkelig lagerbeholdning på 20. Denne kan du da bokføre når du ferdigstiller regnskapet:
1460 Varebeholdning K/20
4390 Beholdningsendring D/20

Her har du altså "justert" varekostnaden, fordi du ikke direkte knytter den til en varekostnad. La oss kalle det "du husker ikke akkurat når du spise/brukte den". Nå er dette et meget simplifisert eksempel, men det er for å vise at det egentlig ikke er noen spesiell forskjell på 40xx Varekostnad og 4390 Beholdningsendring. Den siste brukes i stor grad mer som en sekkepost og kan eksempelvis indikere at varelageret ikke er løpende oppdatert. Det er veldig vanlig praksis i de fleste selskaper hvor lageret telles en gang eller to i året. I butikker eller større grossister vil man gjerne ha automatikk i lagerstyringen som automatisk går til regnskapet og tar du pølsa ut av hylla vil denne umiddelbart bokføres varekostnad. 

I tilfeller hvor man fanger opp forbruket (lagervare tas ut og selges), så får man gjerne bokført kostnaden direkte. Der vil med andre ord 4390 gjerne være ubrukt eller lav. 

Vi bruker ordene veldig om hverandre i dagligtale, men tenk på det som to separate handlinger. Man har et salg og man har en betaling. "Pølse-i-handa" er et typisk eksempel for å vise at de to skjer på samme tid. I vanlig liv er det gjerne en kredittid og man kan begynne å argumentere for når risiko og kontroll er overført (salgstidspunkt) osv. Det kan være veldig komplisert når man begynner med nettkjøp og påfølgende fraktperiode, forsikret eller ikke etc. 

For å forenkle dette kan du tenke deg at et kjøp av en vare er kun bytte av penger (eller øking av gjeld) mot denne varen. Du er ikke rikere eller fattigere, du har bare byttet eiendel fra likvider (eller økt gjeld) til en vare. Balansen er lik. Det er når du bruker denne varen, inkludert ved at du selger den, at kostnaden på varen oppstår. Samme prinsippet når du fyller drivstoff på bilen. Å fylle drivstoff koster ikke penger (å, det føles utvilsomt sånn!)I. Du bytter i praksis penger mot full tank. Når du kjører og bruker opp drivstoffet, det er det som er kostnaden når vi snakker regnskapsspråk. I dagligtale sier vi at bensinen koster eks 1 000 kr, men det er ikke det samme som kostnad i regnskapet. Kostnaden oppstår etter hvert som du bruker den opp. 

Fylte du tanken rett før jul, har du et varelager bestående av bensin på 1 000. Har du brukt halv tank når du fyrer opp rakettene, vil du ha et varelager på 500 og en varekostnad på 500 for det er året. Resten av kostnaden for bensinen kommer da i nytt år. 

Igjen, et forbehold om at man kan bruke de eksemplene i et selskap. Det er visse krav til det, men her er det ikke et tema. 

Jeg vet rett og slett ikke om dette ble klarere eller bare mer diffust. 😁
 

Endret 29. november 2022 av Revie