Jordens rotasjon rundt solen.

[PUK]

JORDENS ROTASJON RUNDT SOLEN.
Kan jorden går rundt solen på en annen måte enn det vi bygger på i dag. Jeg er ingen matematiker men har likevel forsøkt å føre matematisk bevis for ideen min.
Solen og jorden ligger omtrent 30 tusen lysår fra galaksens sentrum og har en banehastighet rundt galaksens sentrum på 900 000 kilometer i timen. Det oppgis at det tar 250 millioner år å krets rundt galaksens sentrum. Jordens middelavstand til solen oppgis til å være 150 000 000 km.
Den universelle og allesteds værene corioliseffekten er det som ligger til grunn for mine påstander om at jorden ikke går rundt solen slik vi tror. Jeg tror solen ligger i midtpunktet i vårt solsystem og at kraften fra andre solsystemer, med mer, påvirker likelydig fra alle kanter slik at vår solsystem ligger i et nøytral sone i galaksen der solen er i sentrum med påtagende motkraft der en beveger seg bort fra solen. Gravitasjon slik vi tror fins ikke og må forklares på annet vis, tyngdekraften må snus opp ned. 
Alle legemer store eller små skyver på hverandre. Jordens midtpunkt er i solen og siden den dabber rettlinjet opp og ned gir Corioliseffekten den banen vi kjenner. Mottrykket øker jo lenger jorden går bot fra solen og stopper ved 150 000 000 km. fra solen og returnerer tilsvarende til den andre siden av solen.
I virkeligheten dabber bare jorden rettlinjet opp og ned. Det er effekten av corioliseffekten som fører oss rundt solen. I jordens rettlinjede vei inn mot galaksens sentrum avtar farten mens Corioliseffekten tar mer og mer over til jorden stopper og snur ved høyden 150 000 000 over midtpunktet, solen.
Jorden har samme middelhastighet som solen i sin bane rundt galaksens sentrum, 900 000 kilometer i timen. Jordens fart blir for stor da jorden går inn mot galaksens sentrum og for liten da jorden beveger seg vekk fra sentrum i galaksen, dette er opphavet til at jorden og de andre planetene kretser rundt solen. Den som forstår det jeg her har sagt vil også nå kunne forstå hvorfor det ikke er mulig å kretse rundt solen i såkalt retrograd bane, det går heller ingen objekter der i dag.
Er mine antakelser og regnestykker noenlunde riktige blir indisiene enda sterkere. Det ville da ikke være umulig at jorden går rundt solen med konstant fart og faller ned mot solen på grunn av gravitasjon etter dagens lære. Dette da Corioliseffekten vil virke for fult i verdensrommet også, noe som ikke er med i dagens lære på området.
Det kan se ut som vitenskapen bare tror Corioliskrafften virker her på jorden, mens den i virkeligheten virker overalt der en beveger seg opp eller ned i ett system som roterer.
Vil vitenskapen holde fast på dagens lære om jordens ferd rund solen må de gå bort fra at galaksen roterer rundt sin egen akse, da vil dagens oppfatning kunne stemme.
Torstein Surdal.

Endret 24. november 2022 av PUK

[SeaLion]

Vi sender sonder til andre legemer i solsystemet, banene blir beregnet ut fra dagens forståelse av gravitasjon. Hvis dagens forståelse av gravitasjon var feil burde de vel bommet?

Hvis derimot din hypotese var riktig, og sondenes baner likevel ville bli like i ditt system, hvordan kunne man avgjøre hvilket system som var rett? Jeg foreslår at du danner ditt eget romselskap og sender ut sonder der banene er beregnet i ditt system. Hvis presisjonen øker kan det tyde på at du er inne på noe.

Vær dog oppmerksom på at det ikke er Newtons klassiske fysikk du konkurrerer mot, men Einsteins generelle relativitetsteori. Der opereres det ikke med klassisk "tyngdekraft", men med krummet romtid. Da Apolloferdene til månen, bare omtrent 385 000 km unna, ble beregnet benyttet NASA klassisk Newton-fysikk, det var bra nok da. Men for å treffe Mars eller enda verre en enkelt stein i asteriodebeltet, så kreves presisjonen i den generelle relativitetsteorien.

Einsteins idé om krummet romtid som erstatning for klassisk tyngdekraft har blitt sjekket og bekreftet utallige ganger de siste hundre årene. Bl.a er presisjonen i GPS-systemet helt avhengig av å se på tid som noe defomerbart/bremsbart. De første GPS-satelittene var beregnet innen klassisk Newton-fysikk og ga en feilvisning på ca 12 km/døgn. Heldigvis hadde sjefsingeniøren for systemet satt inn en fjernstyrbar bryter som kunne bremse atomurene i disse satelittene, slik han hadde blitt rådet til av NASA. Resten av GPS-satelittene fikk bremsingen lagt inn før oppskyting. Tidsbremsingen er nødvendig fordi jordas tyngdefelt krummer romtiden mer nede på bakken enn i normalhøyden for GPS-satelittene, tiden går altså saktere nede på jorda enn ute i verdensrommet. Det er ikke mye, bare noen få titalls mikrosekunder per døgn, men fordi GPS-satelittene beveger seg ganske raskt, så gir dette en så stor forskjell at GPS-systemet ville vært ubrukelig uten tidsbremsingsfunksjonen.

Din corioliseffekthypotese må også kunne forklare disse tidbremsingseffektene, ellers er hypotsen din akterutseilt allerede før noen gidder å gå inn i matematikken som du påstår å ha utført.

[Hårek]

PUK skrev (På 18.11.2022 den 21.56):

Det kan se ut som vitenskapen bare tror Corioliskrafften virker her på jorden

Nei, hvordan kommer du fram til det?  Hva vitenskapen sier er lett tilgjengelig (Wikipedia):
"In physics, the Coriolis force is an inertial or fictitious force[1] that acts on objects in motion within a frame of reference that rotates with respect to an inertial frame."

Men, videre: "In popular (non-technical) usage of the term "Coriolis effect", the rotating reference frame implied is almost always the Earth" 
 

[FrihetensRegn]

Flere forskere har nok vært inne på samme tanken som deg og vitenskapen har nok et svar på dette også. De eneste nyskapende ideene innenfor kosmologien kommer nok bare fra de med de forskerne som sitter med den aller mest teknologisk avanserte og dyre teknologien. Med andre, de som sitter med store romteleskop og superdatamaskiner som kan kjøre svære analyser og simuleringer.

[PUK]

SeaLion skrev (14 timer siden):

Hvis derimot din hypotese var riktig,

Det er vel ikke noe tvil om at Coriolisefekten også gjør seg gjeldene i verdensrommet. At denne enkle og forståelige virkelighet ikke er med i dagens forståelse av bevegelse i verdensrommet diskvalifiserer gjeldene teori.  

Endret 23. november 2022 av PUK

[PUK]

FrihetensRegn skrev (2 timer siden):

Flere forskere har nok vært inne på samme tanken som deg og vitenskapen har nok et svar på dette også.

Ja, det burde de ha. Men hvor finner vi vitenskapens omtale av coriolisefekten i verdensrommet? 

[PUK]

Hårek skrev (3 timer siden):

Hva vitenskapen sier er lett tilgjengelig (Wikipedia):

Hvor omtales planetene i dine linker som går i bane rundt solen? 

[SeaLion]

PUK skrev (3 timer siden):

Det er vel ikke noe tvil om at Coriolisefekten også gjør seg gjeldene i verdensrommet. At denne enkle og forståelige virkelighet ikke er med i dagens forståelse av bevegelse i verdensrommet diskvalifiserer gjeldene teori.  

Det at gjeldende teori gir beregnbare forutsigelser tyder på teorien er noenlunde riktig. Dette er én av måtene å teste en teori. Det at man kan bruke teorien til å beregne planetbevegelser og sondebaner bidrar til å underbygge teorien.

Derfor bør du teste teorien din ved å beregne hvordan planetene skal bevege seg seg rundt sola i følge din teori og deretter sammenligne med hvordan de faktisk beveger seg. Hvis du får sammenfall uten å endre måledata kan du være inne på noe.

[Hårek]

PUK skrev (7 timer siden):

Hvor omtales planetene i dine linker som går i bane rundt solen? 

Hva er dette for måte å diskutere på? Jeg kommenterer bare hva du sier om Corioliskrafften, og gir en link til det. Selvsagt sier ikke det noe om planeter og baner.