Gå til innhold

Snedige duppeditter og saker "alle" hadde før i tiden


Gjest Slettet-Lk8eL7iw

Anbefalte innlegg

Simen1 skrev (39 minutter siden):

walkman_26.thumb.jpg.90a498015ab6cef38ee057cdbe559c94.jpg

Hadde ei blå Walkman som guttunge, muligens en av de beste og viktigste bursdagspresangene jeg kan tenke meg. Eneste minuset var jo hodetelefonene, de putene ville bli så utslitt, at alt en satt igjen med var de hardere plastikk/gummi bitene under. Så under lange bilturer om sommeren,  ville de nærmest lime seg fast til ørene mine.

Brukte Walkman helt opp til tidlig 00-tallet. Ikke av retrogrunner, men var noe helt spesielt og moro å mekke hjemmelagde kassetter, og den sjarmen føltes en ikke kom like godt frem med brenning av CDer eller det neste store, som jo var ei meget kortvarig trend, Minidiscen.

Lite var mer deilig enn å starte fredagsmorgen, med å ankomme skolen i topp humør, gjerne med noe fengende musikk i ørene og ja, vel vitende om at helgen var rett rundt hjørnet.

 

 

Endret av Frank.N.Steen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Slettet-Lk8eL7iw skrev (1 time siden):

Super Soaker, eller vannpistoler var jo en stor greie. Jeg hadde en slik grønn gul en, med 2 vannbeholdere

s-l300.jpg.ca3fcaa0fef0b2716e2a3273cd7f0c12.jpg

Den er vel blant de tidligste utgavene, og kanskje også dermed mest nostalgiske. Hadde en slik selv, og de kom i alle slags størrelser, noen så små som nøkkelringer, andre så mer ut som ei flammekaster lignende tank, der kunne ta mange liter vann, og strålen ble stadig sterkere og kunne sprute lenger. Så det ble også satt ut advarsler, fordi unger skada seg, kanskje ikke her til lands, men i andre, sa de voksne.

Kom en del billigere kopier, der sjeldent var like moro å bruke, fordi de enten gikk kjapt i stykker, eller ja, de spruta knapt et par cm og nei, Super Soakerne var big business under sommeren.

Endret av Frank.N.Steen
Lenke til kommentar
:utakt skrev (1 time siden):

Jeg orket ikke spare de siste hundrelappene, og kjøpte en discman uten "antishock". Funksjonalitet for å hindre hakking når spilleren var i bevegelse. Typisk når man hadde den med seg i lomma. 

Det var ikke det lureste jeg har gjort. 

Gikk i den fella, jeg ogsaa.

 

Denne fyller meg med nostalgi, hadde den baade paa barne og ungdomsskolen.

Fant den paa gjenbruken.

 

IMG_20221115_214557.jpg

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Lk8eL7iw

Hadde selv en globus på barne og ungdomsskolen @Karltorbj 🙂 Du er heldig som fant en på gjenbuken

Bladet Pyton var vel noe alle unger og ungdommer hadde på et eller annet tidspunkt i løpet av 80 og 90 tallet

pyton1.jpg.45bcc77abbbc2ea5f53b1a397338ac6d.jpg

Lenke til kommentar
Slettet-Lk8eL7iw skrev (4 timer siden):

Bladet Pyton var vel noe alle unger og ungdommer hadde på et eller annet tidspunkt i løpet av 80 og 90 tallet

pyton1.jpg.45bcc77abbbc2ea5f53b1a397338ac6d.jpg

Her snakker vi herlig og meget morsom nostalgi, for gikk glipp av mye av de bladene som guttunge, mulig mamma ikke var så veldig glad i dem, men lånte nå mange av venner, og hendte pappa kjøpte et og annet til meg. Likevel, hadde nå hvert fall 2 skoledagbøker av Pyton, og disse var stor underholdning i kjedelige skoletimer.

Har derimot siste 5-6 årene, maktet å finne igjen og handle inn oppunder 30-40 (eller mer) Pyton blader og spesialer, og stadig finner man bladene i ulike bruktsjapper og loppemarked. Men lagt merke til at prisene ofte varierer, noen er så dyre, at jeg bare lar dem bli værende igjen, andre så billige, at en går derfra med en hel bunke under armen.

Uansett, beste er jo at de stadig er underholdende å lese, og nei, de prøvde seg vel med Nye Pyton senere på 90-tallet, men det slo ikke like bra an, og så kom et par jule, påske og sommer spesialer, men mest gjenbruk av gamle historier, og til slutt kom Gorilla bladene rundt sommer 2003 til sommer 2004, der inneholdt mye av de samme seriene og karakterene fra Pytons glansdager, men denne forsvant altfor fort.

Lenke til kommentar

Når en først var inne på skoledagbøker og Pyton, så får en vel legge til førstnevnte, for ja, skoledagbøker virket å være big business før skolen var tilbake, og gjaldt å ha riktig utgave, og ikke ende opp med feil.

Pusur og Pyton var nok de som forble gjengangere hos meg, selv om det hendte jo at en plutselig fikk ei Topp skoledagbok, som ikke var like underholdende eller morsom, men som likevel hadde sine stunder, deri blant ganske så heite og lettkledde midtsidepiker i Alicia Silverstone, Pamela Anderson og Jennifer Aniston, som en jo kunne drømme seg bort om, under mattetimene.

pusur-skoledagbok1.jpg

Lenke til kommentar
kremt skrev (16 timer siden):

Discman. Mange hadde sånn på slutten av 90-tallet. 

Hadde en jeg og, men vel, den skippa og hakket så voldsomt, at måtte sitte bomstille, for å få mest utbytte av den. Kanskje derfor en foretrakk å bruke walkmanen når en var ute å gikk.

Senere kom jo Minidiscspilleren mye bedre til rette, særlig under løpeturer og utendørs trening. Sjeldent noe problem, kunne til og med miste den i bakken, uten at det hadde noe å si på lyd og musikk. Synd den så snart ble erstattet av MP3 spilleren, for synes lyden var bedre på Minidisc. Men den ankom kanskje litt for sent her på markedet, snakker vel sen 90-tidlig 00-tallet, mens i Amerikanske filmer, kunne en jo se den bli brukt helt tilbake til tidlig 90-tallet.

Et annet pluss, var jo at man kunne slette og legge til ny musikk, nærmest i det uendelige, der en CD var brent en gang, og da var det for sent å angre seg.

Lenke til kommentar

Tror jeg ikke fikk min første mobil, før i slutten av 1999, og da hadde jo "alle" på skolen fått mobil, lenge før, eller slik føltes det ut som. 

Ekstrem stor forskjell fra året i forkant, da så og si ingen hadde mobil, og plutselig ankom denne slageren:

640px-Nokia_5110.jpg

Og hvor alle spilte Snake og noen hadde rekorder som virket helt umulige, såpass at det ble nesten slosskamp grunnet prat om juks og fanteri. Men klart, mulig noen bare hadde litt mer tid og interesse av å spille, enn det andre hadde. Fikk aldri ei Nokia 5110, men den neste store ungdomsmobilen deres, ankom i våren 2000, og det var jo Nokia 3210, en utgave som fikk mye tyn, for utrolig mye rot og knot, min måtte på reparasjon bare dager etter at den var tatt ut av esken, og gikk nesten 4-5 uker før man så fikk den tilbake, og hva skjedde? Jo, fikk kun 2-3 dager med moro, så var det pån igjen, og til slutt forlangte pappa at nå får det holde, penga tilbake eller ny mobil. Og tredje forsøket så gikk alt i orden, ny mobil og ingen problem det neste året. 

Like heldig gikk det ikke for mange av klassekameratene mine, de hadde også store problemer med den utgaven, der noen måtte vente nesten 2-3 måneder før de fikk den tilbake, kun for at det ble service ørten ganger deretter.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Frank.N.Steen skrev (10 minutter siden):

Hadde en jeg og, men vel, den skippa og hakket så voldsomt, at måtte sitte bomstille, for å få mest utbytte av den. Kanskje derfor en foretrakk å bruke walkmanen når en var ute å gikk.

 

De første Minidiscene, eller bærbare CD-spillerne(Minidisc er jo bare Sony), hakket, men de som kom litt senere hakket ikke. De spant CDen mye kjappere og hadde en cache slik at hakkingen ikke var tilstede med mindre du ristet den voldsomt eller lignende. 

Lenke til kommentar

En annen viktig grunn til at man hoppet raskt over fra discman til minidisc, skyldes nok batteribruk/levetid. Min Discman slukte batterier, nesten en hel eske på null komma niks, alt mens minidiscen kom jo med spesial batterier du kunne lade opp, igjen og igjen. Sikkert mulig at Discman spillere hadde slike løsninger, men så meg aldri tilbake, etter at minidiscen ankom heimen.

De ble også forsøkt solgt minidisc album, med ferdigspilt musikk ala Absolute Music, ulike populære artister osv, i platebutikkene. Men det virket å aldri slå helt an, folk foretrakk nok heller å mekke egne spillelister, fremfor å la andre gjøre jobben for dem.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-9JVihvHL
Frank.N.Steen skrev (På 13.11.2022 den 16.05):

41CvoLQCZ+S._AC_.jpg

Denne gikk vel også som ei farsott i sensommeren/høsten 1997, og hvor digitale kjæredyr ble så populære at Aqua klonen Daze fikk jo ei slager med:

  Vis skjult innhold

 

Selv hadde man en billigversjon, og ja, den holdt vel i et par minutter og så var det helt dødt, og nei, ikke særlig lysten til å fortsette leken. Noen i klassen greide å beholde sin i nesten 3 år, og virket som en sjeldenhet at produktet holdt mer enn et par måneder, så måtte en kjøpe ny. Men ikke så lett, når hypen gikk over, og alle var enten lei, eller ønsket seg noe nytt. Furby (den hårete Gremlinsnakkende eller blinkende dukka) kom vel som en slags mer kostbar og søt oppgradering, men også den ble ikke for langvarig. 

Deretter den syngende fisken, som ofte hang på do veggen. Artig første gangene, deretter meget irriterende, og til slutt ble enten batteriet fjerna, eller hele fisken bare slengt i kottet og døra igjen.

Da jeg så denne på god morgen norge før skoledag lurte jeg på hva det var og sendte et brev til leverandøren i norden. Jeg fikk brev tilbake med en lilla tamagotchi som sikkert en av de første i landet. Tok den med på skolen. Ingen la merke til noe før vi gikk en klassetur igjennom skauen og jeg plutselig begynte å trykke på dingsen og alle jentene gikk bananas og skjønte tydeligvis allerede hva det var.

Lenke til kommentar
28 minutes ago, Simen1 said:

Hva er det? Jeg drar ikke kjensel på hverken bil, spiller eller kassettformatet.

Vi hadde en Tape8/Stereo8/8-Track spiller i en Ford Cortina når jeg var forholdsvis liten. Det var litt artig. Vi hadde også en 8-track spiller hjemme i stua. Bilen er bare i et tilfeldig bilde :)

Det var ganske soilde saker. Husker vi fikk mer problemer med vinterkulda når vi gikk over til vanlige ny type kassetter. Disse nyhe måtte de tøyes og bøyes litt hvis de spilte falskt, noe vi slapp med 8-track.

image.png.acceb239592105955687a416c5dbbc63.png
image.png.f939036ab17e52a153cb4e3d0b9e1f27.png
 

 

Endret av Theo343 (takk for meg)
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7QKwQIfm

Kinaputter husker jeg var en greie på 90-tallet. Måtte kjøpes når man var I Sverige.

Tiger skott eller noe slikt. M16, og de litt mindre røde.

Festet kinaputter til actionfigurer og sprengte de.

Det ble litt svinn av postkasser også.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...